23. Beskriv muskel-venepumpas funksjon.
24. Beskriv lymfeårenes oppbygning og funksjon.
25. Forklar hvordan en blødning stoppes.
føtter, fungerer som varmekabler og kan avgi varme. Venene er også viktig for mannens ereksjon og dermed i forplantningen. Muskel-vene-pumpa bidrar til pumpingen av blod mot hjertet ved fysisk aktivitet. Vener ligger mellom muskler, og mellom muskler og skjelettet. Når muskulaturen kontraheres, vil venene i området klemmes sammen, og blodet presses eller pumpes mot hjertet. Veneklaffene gjør at blodet ikke strømmer tilbake mot foten. Lymfeårene fører væske som siver ut fra blodårene til vevsvæsken, tilbake til blodet. Alle lymfeårer unntatt lymfekapillærene har glatte muskelceller i veggen, og de har klaffer som bare tillater væskestrøm i retning fra kapillærene mot større lymfeårer. Lymfekapillærene starter blindt ute i vevet. De tømmer seg i små lymfeårer, som igjen tømmer seg i større, og så videre, inntil det er dannet noen få store lymfeårer som munner ut i store vener på halsen. Lymfeårer med glatte muskelceller i veggen virker som små sugepumper. Når de trekker seg sammen, sender de væske i retning av større lymfeårer, og når de slapper av, suges væske inn. Lymfesystemet har viktige oppgaver i immunsystemet, i transporten av enkelte molekyler (fett) som er tatt opp gjennom tarmslimhinnen, og i opprettholdelsen av kroppens væskebalanse. Ved en skade frigjøres det stoffer i vevet som stimulerer glatte muskelceller i blodåreveggene til å trekke seg sammen (vasokonstriksjon). Når blodplatene ved en skade kommer i direkte kontakt med bindevevet under endotelet i blodårene, endrer de struktur fra å være glatte, diskosaktige fragmenter til å få en irregulær kuleform med mange «armer» som stikker ut. Overflaten blir samtidig mer «klebrig», slik at blodplatene klistrer seg til hverandre og til både den skadde blodåreveggen og bindevevet under. De aktiverte blodplatene vil videre aktivere flere blodplater i blodet, og det bygges raskt opp en plugg av blodplater i hullet. I blodplatepluggen dannes det en forsterkende gel av proteiner (fibrin), som legger seg som et nett i og over pluggen, et koagel. En rekke koagulasjonsfaktorer er involvert i prosessen. Koagelet består i tillegg til fibrinnettverket av plasma, røde blodceller som er fanget i nettverket, og blodplatepluggen. Når koagelet er etablert, starter helingen av åreveggen. Fibringelen brytes ned i en prosess som kalles fibrinolyse, der fibrin blir brutt ned av enzymet plasmin. Plasmin dannes fra proteinet plasminogen, som fins naturlig i blodet. Samtidig med at fibrinolysen finner sted, nydannes både endotelceller og glatte muskelceller i den skadde delen av åreveggen.
5