v. cava inferior eller superior.
8.
Forklar begrepene puls, slagvolum, minuttvolum og total perifer motstand.
9.
Beskriv hvilke oppgaver systemkretsløpet og lungekretsløpet har.
10. Forklar hvilken funksjon hjerteklaffene har. 11. Forklar gangen i en hjertesyklus. 12. Forklar hva som skjer i hjertets diastole og systole.
13. Forklar hvordan aksjonspotensialer i sinusknuten oppstår, og hvordan aksjonspotensialene overføres til hjertemuskelfibrene.
• v. pulmonalis • venstre atrium • venstre ventrikkel • aorta • arterier • kapillærer • vener Puls = hvor mange slag hjertet slår per tidsenhet; oftest brukes uttrykket slag per minutt. «Puls» er derfor det samme som hjertefrekvensen. Hos yngre voksne er hvilepulsen (pulsen når vi er i ro) omkring 60–70 slag per minutt. Slagvolum = mengden blod som pumpes ut fra hvert hjertekammer ved hvert hjerteslag. I hvile er slagvolumet 70–100 mL hos voksne. Minuttvolum = mengden blod hjertet pumper ut i aorta (og like mye ut i a. pulmonalis) hvert minutt. Minuttvolumet er dermed slagvolum x hjertefrekvens. Hos voksne er minuttvolumet i hvile omtrent 5 liter. Total perifer motstand er trykket i aorta (gjennomsnittet) delt på hjertets minuttvolum. Systemkretsløpet skal • forsyne celler med O2 og næringsstoffer • transportere hormoner og andre signalstoffer, elektrolytter og proteiner • transportere blodceller og antistoffer • transportere og avgi varme fra kroppen • transportere avfallsstoffer fra cellene • ta opp og transportere næringsstoffer fra tarmen • skille ut vann og avfallsstoffer i nyrene • bidra i forplantningen Lungekretsløpet skal • forsyne blodet med O2 og fjerne CO2 fra blodet Klaffer mellom atriene og ventriklene, og mellom ventriklene og henholdsvis lungearterien og hovedpulsåren, sørger for at blodet pumpes effektivt i riktig retning (hindrer tilbakestrømning). En hjertesyklus består av en diastole (hvilefase), der atriene og ventriklene fylles med blod, og en systole (arbeidsfase), der først atriene og deretter ventriklene trekker seg sammen og presser blod ut i henholdsvis ventriklene og aorta og lungearterien. I hjertets hvilefase, diastolen, fylles hjertets atrier og ventrikler med blod fra venesystemet. Aortaklaffen og pulmonalklaffen lukkes så snart hjertet slapper av, fordi trykkene i henholdsvis venstre og høyre ventrikkel faller til under trykkene i henholdsvis aorta og a. pulmonalis. Dermed strømmer ikke blodet tilbake inn i ventriklene fra disse årene. Hjertets arbeidsfase (pumpefase), systolen, starter med at atriene trekker seg sammen og presser blod inn i ventriklene. Så trekker ventriklene seg sammen, og blod strømmer ut i aorta og i a. pulmonalis. Signalet (aksjonspotensialet) til at hjertet skal trekke seg sammen, oppstår i sinusknuten, uten påvirkning utenfra. Aksjonspotensialer kan oppstå fordi det er en spenningsforskjell mellom innsiden og utsiden av hjertemuskelceller. Spenningsforskjellen skyldes ulik fordeling av de ulike positive og negative ionene på inn- og utsiden av cellen, og at det er ionekanaler, spesifikke for det ene eller det andre ionet, i cellemembranen. Spontant økende permeabilitet for Na+ gjør at cellen depolariseres og aksjonspotensial dannes. Aksjonspotensialene brer seg så fra muskelcelle til muskelcelle i atriene gjennom gap junctions mellom cellene. En bindevevsring som skiller atriene og ventriklene, hindrer aksjonspotensialene i atriemuskulaturen i å spre seg ukontrollert til ventrikkelmuskulaturen. I en åpning bak i bindevevsringen ligger atrioventrikulærknuten (AV-knuten). Her kobles atrie- og ventrikkelmuskelfibre sammen. Muskelfibrene i atrioventrikulærknuten får signaler av
2