Kapittel 6 Sirkulasjon og hemostase
Røde blodcellers vandring i sirkulasjonssystemet En erytrocytt kan være i blodstrømmen gjennom kroppen på denne måten: 1. v. cava inferior eller superior, som samler opp blod fra vener 2. høyre atrium 3. høyre ventrikkel 4. a. pulmonalis – til lungene, arterier, kapillærer 5. v. pulmonalis – fra lungene 6. venstre atrium 7. venstre ventrikkel 8. aorta, videre i ut i kroppens arterier, arterioler, kapillærer 9. tilbake til hjertet gjennom venoler, vener og v. cava inferior eller superior
Arteriene fordeler blodstrømmen mot arteriolene og jevner ut den støtvise utpumpingen fra hjertet Store arterier fordeler blodstrømmen ut i kroppen og jevner den ut mellom hjerteslagene, mens små arterier og arterioler tilpasser blodstrømmen til behovet i vevene. Figur 6.8 viser skjematisk deler av arterienettverket. Arterie- og arterioleveggen har tre lag, det innerste med plateepitel (endotel), det midterste med glatte muskelceller og elastiske fibre hovedsakelig ordnet sirkulært rundt åren, og det ytterste med løst bindevev som fester åren til vevet omkring ( figur 6.6). Større arterier har hovedsakelig elastiske fibre i veggen og ikke mye glatt muskulatur. De utvides og trekker seg sammen avhengig av trykket i blodet. Det er en viktig egenskap! Hjertet pumper blodet støtvis ut i hovedpulsåren (aorta) og ved hvert støt utvides arteriene. Dermed tar de imot hele pumpestøtet fra hjertet, samtidig som en mindre mengde blod presses videre inn i små arterier, arterioler og kapillærene. I hjertets hvilefase, når hjertet ikke lenger presser blod ut i aorta, vil det elastiske vevet i aorta og de andre store arteriene trekke seg sammen fordi trykket faller, og dermed strømmer det fortsatt blod ut i små arterier, arterioler og kapillærene. Arterienes elastisitet gjør at blodstrømmen i kapillærene blir noenlunde jevn gjennom hele hjertesyklusen ( rammen «Hjertets syklus», s. 000), det vil si både i hvilefasen, når hjertet fylles opp med blod (diastolen ( )), og i arbeidsfasen, når blodet pumpes ut i aorta og lungepulsåren (a. pulmonalis) (systolen ( )). Ved hvert hjerteslag dannes en trykkbølge som forplanter seg til små arterier. Trykkbølgen forplantes gjennom blodsøylen uavhengig av om arterienes elastisitet utjevner blodstrømmen. Noen arterier er plassert slik at vi kjenner pulsslagene godt og diastole: av dia-stellein (gr.) = utvidelse systole: av systole (gr.) = sammentrekning
39
tinningarterien (a. temporalis) indre hodearterie (a. carotis interna) ansiktsarterien (a. facialis) ytre hodearterie (a. carotis externa) høyre halsarterie (a. carotis communis dextra)
virvelarterien (a. vertebralis) venstre halsarterie (a. carotis communis sinistra)
høyre kragebeinsarterie (a. subelavia dextra) akselarterien (a. axillaris) overarmsarterien (a. brachialis)
aortabuen (arcus aorta) lungearterien (a. pulmonalis) hjertet (cor) interkostalarterier (aa. intercostales) nedadstigende hovedpulsåre (aorta descendens) arterier til lever, nyrer, milt, mage-tarm og genitalia
radialisarterien (a. radialis) ulnarisarterien (a. ulnaris)
Blå punkter angir steder for pulstelling
tarmbeinsarterien (a. iliaca communis)
lårarterien (a. femoralis)
knehasearterien (a. poplitea)
fremre skinnebeinsarterie (a. tibialis anterior) bakre skinnebeinsarterie (a. tibialis posterior)
fotryggarterien (a. dorsalis pedis)
Figur 6.8 Skjematisk oversikt over deler av arteriesystemet. For oversiktens skyld er ikke arterier for andre indre organer enn hjernen tatt med. De blå punktene på figuren viser steder der det er vanlig å kjenne etter (palpere) og telle pulsen (radialisarterien, halspulsåren og lårpulsåren).
kan telle «pulsen», det vil si antall slag hjertet slår per tidsenhet. Arterien på tommelfingersiden av håndleddet (a. radialis) brukes ofte til å telle pulsslag ( figur 6.8).