«Den beste krimromanen jeg har lest på mange år … Klanen-trilogien vil bli en skandinavisk krimklassiker.»
Aslak Nore
KLANEN
Oppmerksommeleserevilseatjeghartattmegendelfriheter.Blantannetnår detgjelderMalmparken,harjeggåttutfradagensutseende,selvomdenikke alltidharsettsånnut.AtTysklandsfergeneleggertilvedStadsgårdskajen,er hellerikkesant.Nårdetgjelderkarakterenei Klanen,ersamtligeoppdiktet.
Deterenheltfiktivhistorie,likhetermedvirkeligepersoner erenrentilfeldighet.
Originaltittel: Klanen ©PascalEngman,2025 FirstpublishedbyBookmarkFörlag,Stockholm2025 PublishedbyarrangementwithNordinAgencyAB,Sweden Norskutgave©GyldendalNorskForlagAS,Oslo2026
Trykk/innbinding:LivoniaPrint,Latvia2026
Sats:Type-itAS,Trondheim2025
Papir:60gCreamy2,0 Bokenersattmed10,5/12pkt.Sabon
Omslag:MichaelCeken Forfatterportrett:RickardL.Eriksson
ISBN978-82-05-61987-6
OversetterIngeUlrikGundersenermedlemavNorskOversetterforening.
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Utenuttrykkelig samtykkeereksemplarfremstillingbaretillattnårdeterhjemletiloveller avtalemedKopinor(www.kopinor.no).Brukavheleellerdeleravutgivelsen sominputellersomtreningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst, bilderellerannetinnhold,erikketillattutensærskiltavtale.
Gyldendalvektleggerbærekraftnårvivelgertrykketjenesterogpapir.Tagodt varepåboken,ogomduikkelengerskalhaden,gjenvinndenpåriktigmåte.
Sewww.gyldendal.no
PASCALENGMAN KLANEN
Oversattfrasvenskav IngeUlrikGundersen
Tilfamilienmin. Linnea,BenjaminogSienna.
Danderydsykehus,1.september1997
guttenliggerpå brystettilFatima.Hunstrykerhånden forsiktigoverdetsvartehåret,lukkerøyneneogsnuserinn duften.Tiltrossforathanersålitenogskjør,erdeten livsomveltendekraftidenlillekroppen.
Hanveierbare3341gram,likevelerhandentyngste byrdenhunharhattisitttjueårgamleliv.
«Josef,»hviskerhun.«MinJosef.»
Detlyderskrittfrakorridorenutenfor.Dethardetgjortav ogtil,oghvergangharFatimahåpetatdeterham,farentil Josef.Menstemmene,skrittenegårforbi.Videre.Bort.Inn iandreromogandresammenhengerderdehørerhjemme. Hunvetathanerupålitelig,enpersonhunikkeburderegne medåkunnestøttesegtil.Menforguttensskyldkanhan kanskjeforandreseg,slikdettenyelivetharforandrethenne. Hunerikkedensammelenger.Hunvetikkehvasomer annerledes,mennoeerdet.
«Detskalnokgå,»hviskerhun.«Uansetthvasomskjer, skaldualdrimanglenoe.Jegskalgidegetfintliv,gutten min.»
Hunfårtåreriøyneneoglukkerdem,snuserinnduften hanspånytt.
Etterenstundakerhunsegforsiktigtilsiden,løfterham oppoggårutavrommet.Hunblunkermotdetskarpelyset, skjermermedhåndenforøynenetilJosef,tiltrossforat hansover.Hunfinnerbesøksrommet.TV-ensomhengerfra taket,flimrerlydløst.Kjøleskapenesummer.Hungårborttil oppvaskbenkenoglarvannetrennesådetskalbliordentligkaldtførhunfylleretglassogsettersegisofaen.Smer-
tenfårhennetilåskjæreengrimase.Hunleteretterenmer behageligstilling,menfinneringen.
Josefklynker.
Huntarframbrystetogammerham.Hengirsegtilnuet. Rykkertildahunoppdageretparidøråpningen.Desmiler. Kvinnenbærerpåenbylt,etlitebarn.Hunslårsegnedved sidenavFatima,lenersegframogserpåJosef.
«Gutt?»
«Ja.»
«Hanerveldigsøt.Hvaheterhan?» «Josef.»
Babyenikvinnensfavnerlys,hårløs.
«DetteerAntonia,»sierkvinnen.
«Hunharikkeenganggråttsidenhunblefødt.Viharkanskjefåttverdensblidestebarn?»siermannen,somkommer bort,girkonaetglassjuiceogdrarenstolforansofaen.
«Erdetdittførste?»spørhan.
Fatimanikker.
«Michaelaogjegharalleredetojenterhjemme,»sierhan. «Detkommertilåblitøftåværeomgittavfirekvinner.»
Hanogkonaserpåhverandre.Smileneerkjærlige,bærer påenhistorie,menogsåenframtid.Deharbygdoppenverdensammen.Deborsikkertienfinenebolig,medhage,en plensomhanklipperogregningersomblirbetaltitide.
Omnoentimererdetilbakeidenverdenen.
Hvagjørhunselvda?
Kanskjehanharkommethitda,tenkerFatima,kanskje visitterpåsammemåtesomdissetoogsmilertilhverandre medJosefmellomoss,ogleggerplanerforhvordanaltskal blinå.
Tiltrossforpåkjenningenhunharværtigjennom,smerten somstrålerfraryggenogutmellombeinahennes,trøtthetensomharstrupetakpåhenne,følerhunsegsterk.Fullav livskraft.
Detspilleringenrolleomhankommertilbake,tenker hun.
Hvishanikkegjørdet,skalhunklareseglikevel.
ForJosef. MedJosef.
Hunskalbyggeoppogværehelehansverden,samtidig væreenmursomforsvarerderesverdenmotaltutenfor.
DELI
Antalldødesomfølgeavvoldmedskytevåpen
ikrimineltmiljø:10
August
alimansourkan ikkelaværeåtenkepåslummeniBeirut.Kanskjeerdetdufteneframatenkvinneneharlagd,som kasterhamtilbake.Hvishanlukkerøynene,pusterinnluktene,skjelververden.Hankunnelikegjerneværtguttensom samletskrotpågataforåselgedetvideretilskraphandlerne iBeirutssørligeforsteder.
Hanfyllerførtisjuåridag.Hansitterpåenvaklevoren hvitplaststolpådenstorepleneniMalmvägeniSollentuna. Jegharlevdsåmangelivatjegikkevethvilketsomermitt, tenkerhan.
Denstoreslektenhans,ihvertfalldesomerherdenne kvelden,beståravførtipersoner.IkkealleboriSollentuna. NoenavdemharreistfraMalmö,Berlin,Essen,Göteborg, ÖrebroogVästerås.
FellesfordemalleeratforfedrenedereskomfraMardinregionenidagensTyrkia,blefordrevetetterførsteverdenskrigoghavnetiLibanon.UnderdenlibanesiskeborgerkrigenreisteflereavdemtilEuropa.AliMansourkomtil Sverigei1989medkonaAza.
Hanjobbetsomoppvaskerogdørvakt,hunvarhjemmeværendeogtoksegavhusholdningen.Dahansyngrebror –Karim–ogsåbosattesegiSverige,begyntereisensom gjordefamilienmektig.Brødrenehartresøstresomerigjen iLibanon,menAlihørersjeldennoefradem.
Malmvägenerslektensbase.SelvomAliMansourikke harboddherpåetparår,utgjørdetihøyblokkene,oppførti1972,fortsattblodomløpetifamiliensøkonomi.Karim borfortsattiMalmvägenmedfamiliensin.Menneskenesom
boriområdet,måaldriglemmehvemdetersombestemmer.
OffisieltdriverfamilienMansourengrønnsakhandeli Årstaengroslager,ogKarimharetbilverksted.Denhvite inntektenerlitensammenlignetmeddensvarte.NæringsdrivendeiSollentuna-områdetblirpressetforbeskyttelsespenger,restauranteierebetalerforikkeåfåstedenesinebrent ned.Yngrefamiliemedlemmerselgerdopiområdet,fordet mestemarihuana.
NittenårgamleMuhammed,eldstesønnentilAli,stårlitt bortenforogsnakkermedfetterensin,Fadi.
Ingenavdemharbehøvdåslåsegfram,somAliog Karimgjorde.Dehargjortgrovarbeidetforsønnenesine, somnåhøsterfruktene.Mendetervelsånndetskalvære, tenkerAli.Hvergenerasjonharsinkamp.Muhammed ogFadi,våreeldstesønner,skalforvaltedetviharbygd opp.
«Muhammed,komhit.»
Sønnenfrigjørsegumiddelbartfrafetteren.
Desistemånedeneharhanuttryktønskeomåfååpneen nattklubb.Aliharnektethamdet.Hanhuskerhvordandet varåjobbepånattklubber.
Slitet,fylla,narkotikaen,slagsmålene.Hanhaddehåpetat hanhaddelagtdetbakseg.Menhanharrevurdertdet.Han avskyrfortsattnattklubberogrestauranter,menharmotvilliginnsettatdeterstorefordelervedåkontrollereen.Utestedererfordetførsteblantdefåstedenehvordetfortsatt blirhåndtertkontanter.Menogså:Stederderdetblirbrukt dopogsolgtbrennevin,eretøkosystemdermenneskehetensverstetilbøyeligheterblirfødt.Desidenesomvanlige svenskervilskjule,blirblottlagt.Oghvismankjennerfolks svakheter,eiermandem.
FamilienMansoureiergatene,menstårfortsattutenfor denvirkeligemakteniSollentuna.
HanbetrakterMuhammedsnedbittenegler,menkommentererdemikke,tiltrossforathanavskyrdem.Åbite neglereretutslagavnervøsitet,somisintureretsvakhets-
tegn.Muhammedskalendagblifamiliensoverhode,dakan hanikkebitenegler.
«Dufårnattklubbendin,»sierhanogsmilerdahanserat Muhammedprøveråtøylesinbegeistring.«Mendeteren delreglerdumåforholdedegtil.»
Muhammeddrarstolennærmeredaenlattersalvedruknerfarensord.
«Klubbeneretredskap.Denerikketilfordinskyld,men forfamiliens.Deneretverktøy.»
Såfortellerhanhvordanklubbenskalbrukes.
Muhammedlytterkonsentrert.
«Jegloveratjegikkeskalskuffedeg.»
Aliklapperhampåskulderenogsenderhamavgårde.
Enjenteirosaprinsessekjoleløperoverplenen.Hanklarerikkelaværeåledahanserhenneløperundtbarbeint. Hunerenurkraft.Etvilldyr.Zara,hansenestedatterogøyesten.Hunerni,egentliggammelnoktilåhjelpemorensin ogdeandrekvinnenemedåforberedematen.Menhunkom tiåretterbrorensin,ogblirbehandletderetter.
Hanskjemmerhennebort.
«Zara,»roperhanogvinker.
Hunkommerløpendeogkastersegifangethansmeddet samme.Endagkommerhuntilåtilhøreenannenmann, menennsålengeogenstundtil,erhunfortsattbarehans.
JosefMehrabikasterballen.Denflyrienbue,menbommer påkurvenoglanderienvanndamidensprukneasfalten. HantørkeravgummienmedT-skjorta.Sensommerkvelden eruvanligvarmogluktergrilletkjøtt.Tidligerepåkvelden stohanpåbalkongenogsåbiletterbilankomme.Devar forlangtunnatilathankunneskjelnehvemmenneskene var.Dedrassetmedseggriller,pledd,stolerogbordbortpå gressplenen.Bileneparkertedelittherogder.
Daskjøntehanhvemdetvarsomsamletseg. FamilienMansour.
AlleiSollentunavethvemdeer.
Hanmisuntedem,atdevarsåmange,samholdet.
IparallellklassentilJosefgårdetenguttsomheterMehmet,hanerenMansour.Ingenavlærernetøråirettesette ham.Ingenavelevenetøråkranglemedham.Ivinterbegynteennyguttisjuende,oghantabbetsegutmedåbegynneåkrangleetteratMehmethaddekastetensnøballi hodetpåham.HanløpetterMehmet,feltehamogkrynte hamisnøentilhanbegynteåbløneseblod.
Totimersenerelåguttenpåakuttenmedbrukketarm. SlektningenetilMehmet–MuhammedogFadi–hadde kommetibilogbankethammidtiskolegården.
Josefmisuntedemdentryggheten.Fellesskapet.Styrken. Hanharbaremorensin.
Hanelskerhenne.Mentiltrossforathuneryngreenn foreldrenetildeandrebarna,virkerhunalltidsliten.Huner liten.Josef,somblirtiårometparuker,ernestenlikehøy.
Josefsiktermotkurvendatosmågutterslentrerinnpå basketbanen.Deersju–åtteårgamle.EnavdemheterAzim. JosefvetatbeggetilhørerMansour-familien.Deharallerede denselvsikkerheten,vanttilåfådetsomdevil.
Josefsenkerarmene,blirståendemedballenpressetmot magen.
«Ey.Hit’a,»sierAzim.
Josefadlyder.Småguttenebegynneråspillemedhverandre.Josefblirståendeenstundforåseomdevilinvolvere ham,mensettersegetterhvertmedryggenmotgjerdet.
Detgårtiminutter.
Tjue.
Hanbegynneråblireddforatdeikkeskalgitilbakeballen.Hanfikkdenalleredeijuni,tiltrossforathanikkehar bursdagførførsteseptember.Morenhansvarstoltavham fordirektorharsagtathanskalfåhoppeoverenklasse.Han skalbegynneifemteistedetforfjerde.Dessutengirballen hamnoeågjøremensmammajobberskiftihjemmehjelpen.
Hanhartattvarepåden,tørketdenmedenfilleetterhver ganghanharbruktden.Denserfortsattnyut,tiltrossfor
athanharspilthverdag.Hanlurerpåhvaklokkaer,burde antageligværthjemmeallerede,menhankanikkegånå.
Ikkeutenballen.
Etparungdommerkommerutfrakjellerlokalettilbokseklubben.Degårbortovermeddestorebagenesinesom svarteskallpåryggen.EnstundetterkommerLuisFonseca. Deterhansklubb.Hanlåseroppsykkelensinogtråkker forbibasketbanen.Josefønskermestavaltåbegynnemed boksing,menhanfårikkelovavmamma.
Duskallæredegåbrukehodet,duskallæredegålese ogskrivegodsvensk,ikkeslåss.Detkommerdutilålære uansett,sierhunnårhanprøveråsnakkeomdet.
«Hei,Josef,»roperLuisogvinker.
Hanvinkertilbake,gladforåhablittsett.
Luisharhellerikkestorslekt,baretodøtre.Likevelerdet ingensomtøråkøddemedLuis,forhankanslåss.
Småguttenefortsetteråspille.Bommerpåkurven.Ballen blirvåt,mendetørkerikkeavden.Tilsluttbegynnerdeå brukedensomfotballistedet.DetstikkertiliJosefhver gangdesparkertilbasketballen.
Hanvetatdenblirbukleteogødelagtavdet.
Tregutterkommergåendefrapendeltogstasjonen.Deer eldre.Fjorten,kanskjefemten?Harvidejeansogcapsenbak fram.Desettersegpådenandresidenavbanen.Enavdem tennerensigarett,somdesenderrundt.DeerikkefraMalmvägen,Josefdrarikkekjenselpånoenavdem.Kanskjede erfraRotebro?Ballenspretterborttilenavnykommerne, somplukkerdenopp.Hanspretterballenibakken.Taret parskrittogsenderdentilkompisen.
«Gitilbakeballen,dinhorunge,»sierAzim.
Hansomnettopphartattimotballen,glippermedøynene motAzim,somomhanprøveråforståhvahansa.
«Kasthitballen,dinmorrapuler.»
Azimprøverårivetilsegballen,mentenåringenstrekker denoppiluften.AzimspytterpåT-skjortahans.Hanslipper ballenoggirAzimenørefik.DenersåhardatAzimmister balansen,detterpårumpa.
Josefholderpusten.
«Barevent,jegskalknulledeg.»
Småguttenegåravgårde,ogJosefvethvasomkommertil åskje.Ungdommeneplukkeroppballenogfortsetteråspille mensderøykerogler.Josefreiserseg.Morenhanssierat manfårtinghvismanberpent.Josefvetatdetikkestemmer, ikkeheriMalmvägenihvertfall.
Menhangjøretforsøklikevel.
«Kanjegfåballen,denerminogjegmåhjem,»sierhan.
Ungdommenehørerhamikke,ellerlatersomomdeikke hører.
Josefsettersegoglenerryggenmotgjerdetigjen.
Førstsynteshansyndpådem,fordevetikkehvasom kommertilåskje,mennåbryrhansegikke.
Hanhørerbildørersomblirsmeltigjen,ogsådukkerdet oppfemmenn.HankjennerigjenMuhammedogFadi,de andrevethanikkehvaheter.Bakdemgårdetosmåguttene.Mansour-mennenekasterikkeborttiden.Muhammed stormerborttilguttensomslo.Hanprøverårygge,men blirhindretavgjerdet.Muhammedslåretslagmotansiktet hans.Guttenskriker,Muhammedgårnærmere,fortsetterå slå.Guttenfaller.Muhammedsparkerham.Fadiogdeandre slektningenetarsegavdetoandre.Deliggerpåbakken, skjermerhodetmensdebliroverøstavspark.
TilsluttgårMansour-guttalei.
«Vistikker,»sierMuhammed.
Hansnurseg.SerpåJosef.Detersomomhanoppdager hamførstnå.
Josefblirredd.
«Hvaerdetduglorpå?»sierMuhammed. «Ingenting.»
«Bra.»BlikkettilMuhammedblirmuntert,såsmilerhan. «Hvisnoenspør,harduikkesettnoe.»
Josefnikker.
«Ikkesettnoe,»mumlerhan.
MuhammedleggerarmenrundtAzim,ogslektningenegår sinvei,rolig.
Enavguttenesomharfåttjuling,prøveråreiseseg,men fallersammen.
Josefunngåråsepådemdahanplukkeroppballen.
Deterblodpågummien.Hantørkerdetbortmedhånden, spretterballeniasfaltenogbegynnerågåhjemover.
MuhammedMansourtarendrinkderhanstårvedbardiskeninnepånattklubbenOasen.SidendeterdenenestenattklubbeniSollentuna,erdetfulltder,tiltrossforatklokka bareerlittoverni.Hanernittenårgammel,menhargått hitnestenhverhelgsidenhanvarseksten.Eierentørikke annetennåslippehaminn.IkveldharfetterneMuhammedogFaditoselgereinnepåklubben,destårihvertsitt hjørneavdansegulvetogforsynerdesomvilhamedkokain ogamfetamin.EngjengiSödertäljetardopetinntilSverige, Muhammedkjøperstørrepartiersomfolkenehanspusheri Sollentuna.
Muhammedserutoverbordene.Hanfårsnartsitteget sted.Hanharstoreplaner,vetometrestaurantlokalei nærhetensompasserperfekt.
Fadi,fetterenhans,somharværtrundtblantgjestenefor åsepåjenter,kommertilbake.
«Hei,seder,»sierfetterenogpekermellombordene. Muhammedskjønnerathanmenertojentersomsitter sammenmedenensliggutt.
«Jentenemåværemodellerellernoe.Oggutten…haner homse.Altsåordentlighomse.Ensånnsomerstoltavåvære homse.»
Fadihaterhomser,akkuratsomfarenhans,Karim.
«Viskalikkeslippeinnrævpulerepånattklubbenvår. Ingenzingisheller,»sierFadiognikkermottosvartegutter somsittervedetbordogdrikkerøl.
EnblondjenteitjueårsalderenvinkertilMuhammed.De låmedhverandreiforrigeuke,menhanhuskerikkehvahun heter.
«Jegskalbevaktenekasteutdeneklehomsen.»
MuhammedholderFadiigjenioverarmen.
«Nei,lahamvære.»
«Hvorfordet?»
«Fordijegikkevilhanoetrøbbel.»
«Trøbbel?Detblirikkenoetrøbbel.Vaktenegjørsomvi sier,detvetdu.»
«Bareladetvære.»
Fadilikeråslåss.Detharhangjortsidendevarsmå.En stund,tidligitenårene,solgtedehasjtilsvenskeungdommeriTäbyogDanderyd.Dedroditforåselge,mendet endteoftemedatderanetetparavdemogså.MuhammedmåttestadighindreFadiiåskadedem.Hanerlojal, adlyderalltidMuhammed.Sånnhardetværtsidendevar små.Muhammedkjenneratmobilenvibrerilomma.Deter Tareq,lillebrorentilFadi.
«Detertrøbbel,»sierTareq.
Muhammedholderfordetandreøretforåhørebedre.
«Kompisenminsåatenavdefyrenederebanketpåbasketbanen,sattesegienpolitibil.Dekjørteavgårdemed ham.»
Muhammedserpåknokenesine,deerrødeoghovneetter bearbeidingenavtrynetpåfyren.
«Hvemavdemvardet?»
«Vent.»
MenshanhøreratTareqsnakkermednoen,gårhanfra bardiskenmotutgangen.Hannikkertilvakteneogstillerseg påuteserveringen,derrøykerneharsamletseg.
«HanhaddehvitT-skjorte.»
«Vifikserdet.»
Muhamedleggerpå.HenterFadi.Fetterentoklommebøkenetilguttenemensdelånede.
«Dutoksakenederes,ikkesant?Guttafrabasketbanen?»
«Ja,hvordandet?»
«Kom.»
Degårlittunna.MuhammedgjenfortellerdetTareqhar sagt.
«Vimåfinneuthvahanheter.»
DegårmotbilentilFadi,somstårparkertientverrgate. Fadiharikkeførerkort,menharkjørtrundtidenrøde BMW-enhanharfåttavfarensinsidenhanvarseksten.Han åpnerpassasjerdøra,finnerframtrelommebøkeroggirdem tilMuhammed.ToavgutteneharID-kort,menMuhammedersikkerpåatingenavdemhaddehvitT-skjorte.Det erikkenoeID-kortidentredjelommeboka,menetmedlemskortfraenfotballklubbiBro.GuttenheterRingdahltil etternavn.
Hantarframmobilen,åpnerEniroogfårettreffiBro. Detvisersegatadressenliggerietrekkehusområde.
JosefogmorenFatimasitterpåbalkongenogserutover gårdsplassen.Fraleiligheteneunderlyderdetmusikkog samtalerpådiversespråk.Etparkrangler.Pendeltogetsuser forbi.Dedrikkerjordbærsaftmedklirrendeisbiter.Hanser påmorensinogtenkerathanelskerhenne.Samtidigfårhan dårligsamvittighetfordihanskulleønskeatdetikkebare vardeto.
Hunjobberihjemmehjelpen.Syklermellomboligenetil degamleoghandlerfordem,hjelperdemådusje,holder demmedselskap.AvogtilerJosefmed.Holdersegfastpå bagasjebrettetmensdesusermellomleilighetene.Deandrei klassenpleieråertehamogsiatmorenhanstørkergamlingerirumpa.Daskammerhanseg.Hanlikerdegamle,rynketemenneskenesomalltidersnillemothamogbyrpåkaffe ogkaker.HerforledenfikkhanenVHS-spillerogenhel kassemedVHS-kassetteravendame.Hanharalleredesett allefilmene.Hanliktebest Rasmuspåloffen,selvom BrødreneLøvehjerte ogsåvarbra.Hanvetikkehvorforhanlikte Rasmuspåloffen sågodt,menkanskjedeterfordiRasmus ogsåerensomogikkeharnoenpappa.
«Detblebråkpåbasketbanenidag,»sierhan. «Varduinvolvert?»
Hanristerpåhodet.
«Nei,noenandre.FraMansour-familien.»
Hanfortellerhvasomskjedde,menutelateratdetokballenhansførst.Hanvetikkehvorfor,mendetfølessomom morenhansogsåblirleisegnårnoenerslemmemotham. Oghunkanuansettikkegjørenoemeddet.
Hunerforlitenogforsvak,akkuratsomhan.
«Atingensetterenstopperfordegangsterne.Deeierikke skam.»
«Jegskullebareønske…»
Josefblirstille,tarenslurkavjordbærsaften.
«Hvaskulleduønske,Josef?»
«Detvaringenting.»
Hanhaddetenktåsiathangjerneskullehattnoensom kunnebeskyttehamderute.Somdetosmåungenehadde. Noenåhente,gjemmesegbak.Hunstrekkerframhånden, tarhans.Hendeneernestenlikestore.
«Jegelskerdeg,»sierhun.
Hunserpåhåndenhans,risterpåhodet. «Duhardesammehendenesomhan.Somfarendin.»
Fatimatarkaraffelenmedjordbærsaftogskjenkertildem. «Hvorfordrohan?»
Noenlernedenfordem,enhundbjefferetellerannetsted. «Fordihanikketakletådelekjærlighetenminmeddeg. Hanvillegjørenoeannet.Hanvarikkelagdforåvære forelder.»
Josefsugertilseghvertord. «Hvordanerdet?»
«Åværeforelder?»
«Ja.»
Hunsmiler.Hanelskerathunsmiler.Såglirsmiletbort. Hunbliralvorlig.
«Jegvetikkehelthvordanjegskalforklaredet.»
Hunholderinnelitt.
«Jegtenkeroftepåatjegkommertilådøførdeg.Ogda blirjegtrist.»
Josefblirforvirret.
«Skulleduønskeatjegdødeførdeg?»
Hunristerpåhodet.
«Nei,deterikkedetjegmener.Deterfordi…fordijeg ikkeorkertankenpåatduskaldøendag,ogatjegikkeer derforåtrøstedegnårdugjørdet.Atduskalværealenei døden,utenmeg.Utenmammaendin.»
Desittertause.Hanbegynneråplystrepå«Loffervisen». Detgjørhanstadigetterhanså Rasmuspåloffen. Noenungerkasterkinaputternedepågårdsplassen.
«JegvilbegynneåtrenehosLuisFonseca,»sierhan. Hunsukker.
«Hvorforvildulæreåslåss?»
«Fordimanmåkunnedet.»
«Jegkanikkebokse,ogjegharklartmegganskebra.»
Hanhimlermedøynene.
«Duerjente.Jentertrengerikkeåslåss.»
Hunsmiler.Mendeterikkedetvanlige,åpnesmilet.Nei, deteretsmilsombærerpånoeannet:sorg.
«Duskullebarevisst.Vikvinnerslåssmerenndere,vigjør detbarepåenannenmåte.»
Josefplukkeroppenisbitfraglassetogputterdeni munnen.Detiseritennene,menhanlikerdet.
«Jegvil…»
Hanblirstille.Deterpinligåsidet.Latterlig. «Hvavildu?»
Hanserbortidethansierdet,forhanvilikketakledet hvishunleravham.
«Jegvilkunneslåssfordeg.Foråkunne…forsvaredeg. Oss.»
Dahankikkerpåhenne,oppdagerhantilsinlettelseat hunikkeserutsomomhanharsagtnoemorsomt.
«Mothvem,Josef?Hvemvilduforsvareossmot?»
«Mot…alle.»
«Du…»
Noenhosternedenunder.Fatimakikkernedisprekken mellomrekkverketoggulvet.Såreiserhunseg,løfterhånden ogvinker.
«Hei.»
Josefhørerathunfåretmumlendesvar.Hanreiserseg ogpresserbrystetmotrekkverket.Mannennedenfordemer isekstiårene,hanheterNinoMoltasantiogdriverenliten restaurantlittbortenfor.
«StakkarsNino,»sierFatimadadesettersegigjen.
«Hvorforerdetsyndpåham?»
«Fordiklokkaerhalvnipåenfredagoghanharalleredestengtrestauranten.Detbetyrathanikkehaddenoen gjester.Hangjørjoaltselv.Lagermaten,serverer,vasker opp.»
JosefføleringensympatimedNino.Gubbenersurog korthugd,tiltrossforatFatimaalltiderhyggeligmot ham.Josefavskyrfolksomikkebehandlermorenhansbra. Dessverreerdetenganskelangliste.
«VetduhvemsomvasketopppåNinosfør?AliMansour. DahankomtilSollentuna,vardetNinosomgahamjobb.»
JosefharvanskelighetermedåseforsegAliMansour –Mansour-familiensoverhode–slitemedskitnetallerkener oggryternedepåNinos.
«Vetduhvasomersåtrist?»
Ennyhetssendingpåarabiskstrømmerutfraetåpent vindu.Volumeterhøyt.Noenhysjerpåetbarnsombegynnerågråte.
«AtNinoserenveldiggodrestaurant.Folkkomfrahele Stockholmforåspiseder.Avisenehylletham.Hanvartilog medpåTVoglagdemat.Mennå…nåerdetalltidtomt, tidenharløptfraham.»
«Erdetderforhanalltidersåsint?» Hunnikker.
«Ja,deternokdet.»
Enkortordvekslingblusseropppåenavbalkongeneover dem.Dørablirsmeltigjen.Noentennerensigarett.Josef lukkerøyneneogsnuserinnrøyklukten.
«Detdusaistad,»sierFatima. Josefharfortsattøynenelukket.
«Hvada?»
«Omåforsvaremeg.Slåssfoross.»Josefåpnerøynene, snursegmothenne.«Determinjobb.Jegermorendinog jegslåssfordeg.Motalle.OgsåmotAliMansour,hvisdet skulletrengs.Forstårdudet?»
Klokkaernoenminutterovermidnattogdetermørktute. MuhammedMansour,fetterenFadiogtoyngreslektningersitteriBMW-enirekkehusområdetiBro.Gardineneer trukketforirekkehusettilfamilienRingdahl.Ioppkjørselen stårdetenrødVolkswagenPassat.Fadiharenbutterflykniv, detoandreibaksetetharhvertsittballtre.Muhammeder utstyrtmedenslåsshanske.
Deventerpåathanskaltaavgjørelsen,sånnhardetalltid vært.TiltrossforatFadieretåreldreennlederenMuhammed.HanserfraPassatentilytterdøra,ogbestemmerseg, forklarerdeandrehvadeskalgjøre,førhangårutavbilen.
Muhammedsnikerseginnioppkjørselen.Stillersegbak hushjørnet.HansynshanhørerbrusfraenTV.Senderen tekstmeldingtilFadi.
Nå, skriverhan.
DørenepåBMW-bliråpnet.Tjuesekundersenereblir alarmenpåPassatenutløst.
Handrarpåsegslåsshanskenoghøreratytterdørablir åpnet.Noengårioppkjørselen.Muhammedkikkerfram rundthjørnet,ytterdøraeråpen.
Hangårinnigangen.EnTVflimreristua.Hangårinnpå kjøkkenet,oppvaskbenkenertørketren.Hanåpnerforsiktigenskuffogtarframenstorkjøkkenkniv.Samtidighører hanatytterdørablirlukket.Densomgikkutforåsjekke bilen,gårtilbaketilTV-en.Muhammedsnikersegborttil ytterdøraoglåseropp.Detreandrestormerinnigangen. Mannenfårøyepådem.Hanreisersegidetdestrømmerinn istua.Fadikastersegoverhamogpresserhamnedisofaen. «Hvemerdere?»gisperhan.
Muhammedgårsaktemothammeddenstorekjøkken-
knivenforanseg.Hanvifterlangsomtmeddenforanansiktetpåmannen.
«Sønnendinharsnakketmedpolitiet.»
«Nei,hansaingenting.Despurte,menhansvarteikke.»
«Viskalsnakkemedham.»
Etskrikskjærergjennomluften.
Muhammedsnursegogoppdagerenkvinneiblåpysjamasvedtrappeavsatsenopptilandreetasje.Enavguttene løperbort,slengerhenneigulvetogholderhennenede.Han presserhåndenovermunnenhennesforåfåhennetilåvære stille.
«Vismegrommettilsønnendin.»
Muhammedrøskermannenoppavsofaen.Faditartaki armenhansogdrarhammed.
«Værsåsnill,»tryglerhan.
«Vismeg,»roperMuhammed.Morenliggerpågulvetog serpåmedstoreøynemensdegårmotoveretasjen.Itrappa hengerdetinnrammedebilderavfamilien.Trebarn.Gutten, somMuhammedknustenesenpåtidligere,ereldst.Dade åpnerdøratilsoverommetogtennerlampa,ersengatom. Muhammedoppdagerhammeddetsamme.Hansitteri hjørnet,vendtbortmedhendeneforandetblåslåtteansiktet oghulker.
Fadiler.
«Ikkeværredd,»sierfaren.«Devilbaresnakke.Deskal ikkeskadeoss.»
Muhammeddrarsønnenopppåbeina,dytterhaminni veggenogfakkerhamførhanfallerigulvet.
«Værsåsnill,ikkeslåham,ikkeskadham,»tryglerfaren. Guttengråter,vilikkemøteblikkettilMuhammed.
«Sepåmeg,»sierhan.
Menhanklarerikkeåfåtakiblikket,klarerikkeåtrenge inn.HansnursegmotFadi,somstårvedsidenavfaren.
«Dratilham.»
Muhammedtrengerikkeåbefetterentoganger.Fadi begynnerumiddelbartpåoppgaven.Handrartilfarenpå nesen,settersegoverskrevspåhamisengaogdengerløs.
«Detholder,»sierMuhammed. Fadislåretsisteslag.Mannenliggerhalvtbevisstløspå senga.
Muhammedsnursegmotgutten.
«Hvisdusnakkermedpolitietigjen,kommervitilbake. Vikommerossinnnårvivil.Hvisderebytterlås,ventervi pådereutenfor,påjobbenderes,påskolen.»
Hangirsønnenenørefik.
«Sepåansiktetmitt.Jegerikkereddforåvisedet.Jeg erikkereddforpolitietellernoenandre.JegerMuhammed Mansour.»
DefiregutteneharsattigjenbileniSollentunaogkjørerframogtilbakepåE4idenrødePassatentilfamilien Ringdahl.Fadikjører.Hanpresserkombienoppihundre ogfemti.Klokkaerhalvtrepånatta.Derøykersigaretter, drikkerbrennevinoghørerpåmusikk.
«Detbegynneråblitomtforbensin,»sierFadi.
Muhammedlenersegfram.Denrødelampalyser. «KjørtilTegelhagen.»
FadisvingeravmotEdsviken.
Hodetsnurrer,hanerberuset. Lykkelig.
Hanskalfånattklubbensin,farenstolerpåham.
Degårutavbilenvedbadeplassen,menlarbildørenestå åpne.Muhammedåpnerbuksesmekkenogpisserpåsetene. Dahanhartømtblæra,drarhanoppbuksaogsnurseg motvannet.
«Jegskalovertadennebyen,helefuckingslandet,»roper han.«Barevent,såskalderefåse.»
Danderyds sykehus, 1. september 1997. To barn blir født: en gutt og en jente som kommer til å vokse opp på hver sin side av Sollentuna. Josef, med en enslig, innvandret mor. Antonia, i en kjernefamilie i øvre middelklasse.
Josef vokser opp i Malmvägen og ser hvordan Klanen tar kontroll over gaten. Her finnes ingen lov – bare familien Mansour. Han ønsker ikke å bli en del av dem, men alternativene er få for en ung gutt som vil beskytte moren og vennene sine. Politimannen Hjalmar ser hvordan hjembyen hans sakte, men sikkert faller i Klanens vold – har han i det hele tatt en sjanse til å stoppe Klanen?
Familiens overhode, Ali Mansour, leder Klanen med presisjon. Sønnen Muhammed blir oppdratt til en dag å ta over virksomheten, mens datteren Zara går fra å være Alis øyensten til en kvinne som må kontrolleres. Samtidig begynner Antonias verden – den hun alltid har tatt for gitt –å slå sprekker, og hun drømmer om å komme seg langt bort fra villaområdet i Sollentuna.
« Klanen er en av de beste krimhistoriene jeg har lest de siste årene. Pascal Engman er en utrolig historieforteller, og han overgår stadig seg selv med hver ny roman.»
Camilla Läckberg