Naturfag 8–10 Naturfag 8–10
Merethe Frøyland, Andreas Hannisdal, Merete Hannisdal, John Haugan, Morten Munkvik, Jørn Nyberg og Kari Synnes
EUREKA! 8–10
– lett å lære og forstå naturfag Eureka! har en ryddig struktur og instruktive tegninger og foto. Hvert kapittel inneholder spennende fagstoff og avsluttes med oppgaver og aktiviteter. Læreverket stiller tankevekkende spørsmål, og oppgavene gir god begrepsstruktur og strategier for å tenke kritisk. Aktivitetene gir elevene praktisk erfaring, og fører til resonnering og erkjennelse. I Lærerens bok finnes kapittelprøver og kapittelsammendrag, fagartikler, konkrete innspill til oppslagene i grunnboka, veiledning til aktivitetene og løsningsforslag til oppgavene. Arbeidsheftet inneholder engasjer ende oppgaver som trener elev enes grunnleggende ferdigheter og letter begrepsinnlæringen.
k 10, Grunnbo Fra Eureka! Kapittel 6
118
Fossilt brensel
og miljø
o/eureka
www.gyldendal.n
! En økning av å leve på jorda ikke vært mulig i vår tid. ekten hadde det utfordringene Uten drivhuseff av de største miljø er derimot én drivhuseffekten
gjør det mulig
å leve på jorda
ekten. Drivhus‑ uten drivhuseff us‑ den ville ha vært °C. Uten drivh er varmere enn jorda er ca. +15 Jordas overflate mperaturen på gjennomsnittste effekten gjør at på hvorfor ha vært –18 °C. kort forklaring en gir effekten ville den nfor på figuren nede på jorda. Punktene 1–5 til drivhuseffekten i luft kan bidra CO ‑molekyler
Drivhuseffekten
2
Drivhusgasser Drivhus gass CO2 H2O CH4
1 4 2
5
atmosfæren
N2O
og kilder
Blir dannet ved
…
kull, olje forbrenning av vann fra fordamping av
og gass, og råtning
og forbrenning
r døde dyr og plante nedbryting av ker) myrer og rismar
lfyllinger,
s (som i søppe
uten oksygengas
prosesser i jord
engass av 21 % oksyg tørr luft består engass (N2). (O2) og 78 % nitrog , der 1 % andre gasser i tillegg er det svært inngår med en drivhusgassene altså luft er det liten andel. i tørr vi gassene som av svært lite av de r. Likevel er de sgasse drivhu kaller jorda. for klimaet på stor betydning
jorda
Den naturlige
på jorda. drivhuseffekten
s overflate. n og treffer jorda om atmosfære åling går gjenn Kortbølget solstr blir varmet opp. solstråling og varmestråling. Jorda absorberer r ut langbølget verflaten sende ling fra jorda. bere varmestrå Den varme jordo absor kan e energien (tegnet rødt) ien. Noe av denn CO2‑molekyler absorberte energ ved sender ut den temperaturen CO2‑molekyler estråling. Da kan til jorda som varm sendes tilbake øke. jordoverflaten varmebalanse. er det og fra sola, i som den får inn s varmebalanse like mye energ føre til at jorda Jorda sender ut ser øker, vil det av drivhusgas jorda øker. Hvis mengden mperaturen på at gjennomsnittste endrer seg, og
1 2 3 4 5
r mellom på månen svinge °C. temperaturen drivhuseffekt. på månen er –18 stemperaturen Månen har ingen °C. gjennomsnitt –150 °C og +130
drivhus sørger Som taket i et for at gjennom drivhusgasser på jorda er snittstemperaturen ha vært uten ville høyere enn den i atmosfæren. disse gassene kalt drivhus gassene blir derfor asser. klimag gasser eller
r og dyr av døde plante
jordoverflaten
3
? ÅL
nØKKELSPØrSM
ha vært aturen på jorda omsnittstemper omtrentlige gjenn 1 Hva ville den ekten? uten drivhuseff lte drivhusgassen? omta mest er den opp? 2 Hvilken gass drivhusgass fange stråling kan en 3 Hva slags type i atmosfæren? r er det mest av 4 Hvilke tre gasse
UtForDring
ten sler drivhuseffek Mange forvek Det er av ozonlaget. med effekten to dreier som om uheldig fordi det effekter. vidt forskjellige og hvilken get, ozonla er Hva effekt har det?
Eureka 8–10 finnes også som Smartbok.
www.smartbok.no www.gyldendal.no/eureka
102884 GRMAR Katalog 2013 Ungdomstrinnet.indd 13
ssen
usga t omtalte drivh sene. Også vann‑ av drivhusgas mest omtalte jorda. Alle disse eneste, men den ker klimaet på til CO2 er ikke den ss (N2O) påvir kan du se kilder n (CH4) og lystga tabellen nedenfor Av damp (H2O), meta n. sfære s naturlig i atmo gassene finne ste og er den viktig disse gassene. av drivhuseffekten % ate. 60 lag overfl s om r til vann fra jorda Vanndamp bidra ke fordamping av ikke kan påvir Den dannes ved vi mennesker drivhusgassen. et problem siden og kommer en blir til skyer ikke omtalt som Vanndamp blir sfæren. Vanndamp e gassen i atmo mengden av denn som regn. omtalte ate mest overfl s den l tilbake til jorda ste, men likeve av de siste 200 er den nest viktig gden i luft i løpet Karbondioksid har økt CO2‑men en forsterket Vi mennesker antar at det gir side. drivhusgassen. olje og gass. Man mer om på neste nning av kull, Det kan du lese årene ved forbre bel» på jorda. og «klimatrøb t effek us drivh
CO2 er den mes
Drivhuseffekten
119
13 5/15/13 12:03 PM