ORDRE: 25910 (s . 10 av 449) Generert av Type-it AS, Trondheim - tirsdag 24. april 2012 - 9:03 NOT PRINT READY!
ganger. Og så prøvde jeg å overtale conciergen til å stenge toalettet og få rørene under alle vaskene sjekket, men han nektet. Han sa at det ville ha stilt seg annerledes hvis jeg visste sikkert at den var mistet der, og han var overbevist om at politiet ville si seg enig med ham, og kunne jeg vennligst gå bort fra disken og slippe andre til? Politiet. Pøh. Jeg hadde trodd de ville komme durende i utrykningsbilene sine straks jeg ringte, ikke at de bare skulle be meg komme bort til politistasjonen og rapportere den savnet. Jeg har ikke tid til å rapportere noe! Jeg må finne ringen min! Jeg skynder meg tilbake til det runde bordet vi satt ved i ettermiddag, og krabber under det og stryker nok en gang over teppet. Hvordan kunne jeg la dette skje? Hvordan kunne jeg være så dum? Det var min gamle skolevenninne Natashas idé å kjøpe billetter til champagneselskapet til inntekt for Marie Curie-stiftelsen. Hun kunne ikke komme på det offisielle utdrikningslaget mitt, en helg på spa, så dette var en slags kompensasjon. Vi var åtte stykker rundt bordet, som lystig tyllet i oss champagne og proppet oss med cupcakes, og like før utlodningen begynte, var det en som sa: «Kom igjen, Poppy, la oss få prøve ringen din». Jeg husker ikke engang hvem det var. Kanskje Annalise? Annalise og jeg gikk på universitetet sammen, og nå jobber vi sammen på First Fit Physio, sammen med Ruby, som også tok fysioterapi med oss. Ruby var også med på champagneselskapet, men jeg er ikke sikker på om hun prøvde ringen. Eller gjorde hun det? Det er helt utrolig hvor dårlig jeg er til dette. Hvordan skal jeg kunne være en Poirot hvis jeg ikke engang husker det helt grunnleggende? Når sant skal sies, prøvde visst alle ringen: Natasha og Clare og Emily (gamle skole10