HELSE OG SYKDOM |
ut av subjektet selv på en helt spesiell måte – ut av personens selvstendige, rasjonelle og kritiske vurderingsprosess. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at en person kan overta mål og verdier som opprinnelig er formulert av andre, men det er en forutsetning at overtakelsen eller aksepten ikke bygger på tvang. Wacherhausen krever at personens mål ikke bare skal være ekte, men også etisk akseptable. Et mål må ikke invadere andre subjekters rett til å leve i overensstemmelse med sine mål og verdier. Så sant et mål fyller minimumskravet om respekt for andres autonomi, kan det være etisk akseptabelt selv om det er i disharmoni med andre subjekters, for eksempel behandleres og pårørendes, verdier. Den siste betingelsen som må være til stede for at subjektets mål skal kunne konkretisere det åpne helsebegrepet, er at målene – eller i hvert fall en vesentlig del av dem – må være realistiske. Mål og verdier er dynamiske størrelser, som kontinuerlig endres underveis i livsløpet, og med økende alder og eventuell redusert handlingskapasitet er det vesentlig at subjektet tilpasser målene sine til nye vilkår og livsbetingelser. Realistiske mål er avpasset til personens livsbetingelser og handlingskapasitet.
Subjektets handlingskapasitet. Et menneske har god helse når vedkommendes handlingskapasitet står i samsvar med vedkommendes mål og verdier, sier Wacherhausen. Med handlingskapasitet menes personens psykiske og fysiske funksjonsnivå. Det sentrale er imidlertid at handlingskapasiteten ikke må vurderes isolert, men ut fra personens verdier og mål.
Dersom handlingskapasiteten er tilstrekkelig til at personen kan realisere sine egne mål og verdier med de livsbetingelser vedkommende lever under, har personen god helse, mener Wacherhausen.
0000 Grunnleggende sykepleie 1 100101.indb 55
55
Ifølge Wacherhausen kan velvære, lykke og andre subjektive opplevelser være resultater av helse, nemlig i kraft av personens evne til å nå sine mål. Helsevesenets virke kan ses som en innsats med sikte på å øke menneskers mulighet til å oppnå bedre helse, det vil si til å realisere sine egne mål og verdier.
Subjektets livsbetingelser. Den tredje komponenten i Wacherhausens definisjon av helse er menneskets livsbetingelser, det vil si den situasjonen et menneske lever i. Kultur, familiesituasjon, boforhold, arbeidssituasjon, fysiske forhold og så videre setter rammer for og kan begrense personens utfoldelse. Under ekstreme livsbetingelser, for eksempel under fengselsopphold, vil det åpenbart være vanskelig for et menneske å nå sine mål, uten at vedkommende dermed kan sies å ha dårlig helse. Derimot vil ekstreme livsbetingelser over tid kunne bidra til å svekke en persons handlingskapasitet og dermed gi svekket helse. I tillegg vil dårlige livsbetingelser kunne disponere for sykdom. Helsemessig er det nær forbindelse mellom livsbetingelser og handlingskapasitet. En persons handlingskapasitet kan være utilstrekkelig til at personen kan realisere sentrale verdier og mål under et bestemt sett av livsbetingelser, men tilstrekkelig under et annet sett av livsbetingelser. I den første situasjonen vil det være uriktig å si at det er personens helse som er nedsatt – det vil være riktigere å si at personens livssituasjon er «syk» eller «behandlingstrengende».
Nedsatt bevegelighet kan for eksempel gjøre det umulig for en person å fungere i hjemmeeller arbeidssituasjonen under et bestemt sett av betingelser, mens tilpasninger i hjemmet eller på arbeidsplassen kan gjøre det mulig for vedkommende å realisere sine mål og dermed å ha god helse.
14.02.11 12.44