min. Hun har grønne øyne, skittenblondt hår og ligger noen få kilo over yppig. Jeg er en gråøyd brunette med en diger, krøllete manke som ingenting biter på. Og jeg består nesten utelukkende av ben, omtrent som en barkrakk. Men en usynlig tråd binder oss sammen, og vi er begge overbevist om at den tråden fantes der før vi ble født. Begge sverger vi på at den kommer til å vare livet ut. Treneren kikket utover klassen. «Jeg vedder faktisk på at dere alle kjenner den dere deler pult med, ganske så godt. Det var en grunn til at dere valgte de plassene, ikke sant? Nærhet. Bare synd at gode detektiver alltid unngår nærhet. Det virker sløvende og gjør deg mindre nysgjerrig. Det er derfor vi skal lage nytt klassekart i dag.» Jeg åpnet munnen for å protestere, men Vee kom meg i forkjøpet. «Hva fankern? Det er april. Skoleåret er nesten slutt. Du kan ikke komme drassende med sånt nå.» Treneren trakk på smilebåndet. «Sånt som dette kan jeg komme drassende med helt til siste skoledag før ferien. Og hvis du stryker i dette faget, blir du pent nødt til å komme tilbake igjen til neste år, og da kommer jeg drassende med det igjen.» Vee skulte på ham. Hun er berømt for det olme blikket sitt. Det mangler bare at hun hveser. Treneren var tydeligvis immun mot blikket. Han bare løftet fløy16 Fallen engel.indd 16
22.06.11 16.25