Page 1

Dette sier norsk presse om ÅSA LARSSONS bøker:

«Åsa Larsson skriver langt i overkant av genrens tradisjonelle kvalitetskrav.» Terje Stemland, Aftenposten

«Jeg har stor sans for Åsa Larsson. Hun skriver godt, og av og til kliner hun til med karakteristikker og uttrykk som er så ramsalte at de for eksempel ikke gjør seg her i VG.»

En stor bjørn blir skutt i nærheten av Kiruna, og i bjørnens mage finner man knokler fra et menneske. Noen måneder senere blir en kvinne myrdet med en høygaffel, mens hennes barnebarn Marcus overlever ved å gjemme seg i et lekehus. Da Rebecka begynner å se på den myrdede kvinnens bak­grunn, viser det seg at usedvanlig mange av hennes nærmeste slektninger er døde. Den eneste overlevende er lille Marcus.

Ingvar Ambjørnsen, VG

«… en pageturner … anbefales lest på dagtid, i alle fall om man har den svakeste tendens til mørkredsel.»

Dette er den femte boken med Rebecka Martinsson.

«… forfatteren bygger mesterlig spenningen opp mot et drepende klimaks.» Monika N. Yndestad, Bergensavisen

«Hun har gjort det igjen, Åsa Larsson. Skrevet en handlingsmettet kriminalroman med kraft og en språklig følsomhet som får det meste i denne genren til å blekne.» Skånska Dagbladet

Et offer til Molok

Torunn Borge, Dagsavisen

Åsa Larssons kriminalromaner er spennende lesning. Hun har en dyp innsikt i menneskers psyke og skriver vakkert om medmenneskelige relasjoner.

k o l o M l i Et offer t Åsa Larsson (f. 1966) debuterte i Sverige med Solstorm i 2003. Bøkene hennes har solgt i over en million eksemplarer bare i Sverige og er oversatt til 23 språk. Åsa Larsson ble tildelt Svenska Deckarakademins pris for beste krimdebut i 2003, og hennes andre roman ble kåret til «Årets bästa svenska deckare» i 2004. Alle bøkene hennes er oversatt til norsk. Etter Solstorm (2004) kom Spilt blod (2005), Svart sti (2006), Til din vrede går over (2010) og sist Et offer til Molok (2013).

9

788205 407855


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 4 av 404) NOT PRINT READY!

Originaltittel: Till offer åt Molok Copyright © Åsa Larsson 2012 Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 www.gyldendal.no First published by Albert Bonniers Förlag, Stockholm, Sweden Published in the Norwegian language by arrangement with Bonnier Group Agency, Stockholm, Sweden Utdragene fra Antoine de Saint-Exupéry: Den lille prinsen, Aschehoug 1962, er oversatt av Inger Hagerup Printed in Germany Trykk/innbinding: GGP GmbH Sats: Type-it AS, Trondheim 2012 Papir: 70 g Holmen 1,8 Boken er satt med Sabon 11/13,5 pkt. Omslagsdesign Koitz animation & graphics: Oversetter Kari Bolstad er medlem av Norsk Oversetterforening ISBN 978-82-05-40785-5 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 3 av 404) NOT PRINT READY!

Ă…sa Larsson

Et offer til Molok Oversatt fra svensk av Kari Bolstad


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 5 av 404) NOT PRINT READY!

Jeg leser i Tredje Mosebok. Gud er rasende og ramser opp lovene sine og hvilken straff man blir rammet av hvis man ikke følger dem. Han spruter av trusler og vrede. I tjuende kapittel, under overskriften Dere skal være hellige, sier Herren at den som gir et av sine barn til Molok, skal straffes med døden, folket i landet skal steine ham. Gud skal vende seg mot ham og støte ham ut fra sitt folk. Hvordan det nå skal gå til når han allerede er steinet, tenker jeg. Og hvis folket lukker øynene for at en mann ofrer et barn til Molok, ja, da kommer hele hans slekt til å bli rammet av Guds vrede. Jeg leser litt om Molok. Det virker som om han er en gud som kan gi rikdom, gode avlinger og krigslykke. Hvilken gud lovte ikke nettopp den slags? Det forekom ofring av barn. Man hadde hule kobberstatuer av Molok. Han hadde en stor favn. Man tente bål inne i statuen sånn at den ble glødende varm. Deretter la man det levende barnet i Moloks favn. Jeg tenkte på det da jeg skrev denne boken. Å ofre barn for suksess, for denne verdens ære.


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 6 av 404) NOT PRINT READY!

at en hund kan skrike sånn. Samuel Johansson hadde aldri hørt en hund låte på denne måten før. Der står han på kjøkkenet og smører seg ei brødskive. Elghunden hans står i en løpestreng ute på gårdsplassen. Alt ånder fred og ro. Så begynner hunden å gjø. Til å begynne med skarpt og hissig. Hva gjør den på? Ikke ekorn iallfall. Gjøing på ekorn kjenner han igjen. Ikke elg? Nei, elggjøing er dumpere og stødigere. Så skjer det noe. Hunden skriker. Hyler som om helvetes porter har åpnet seg. Det er en lyd som vekker kald skrekk i Samuel Johansson. Så blir det brått stille. Ut løper Samuel. Uten jakke. Uten sko. Uten klare tanker. Han snubler av sted i høstmørket, bort mot garasjen og hundehuset. Og der, i lyset fra utelampen på garasjeveggen, står bjørnen. Den river og sliter i hundekroppen for å få den med seg, men den livløse hunden henger fast i løpestrengen. Bjørnen snur den blodige kjeften mot Samuel og brøler. 6


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 7 av 404) NOT PRINT READY!

Samuel tar et ustøtt skritt bakover. Så får han nesten overjordiske krefter og løper fortere enn han noensinne har gjort, tilbake til huset for å hente geværet. Bjørnen blir stående. Likevel føler han dyrets hete åndedrett i nakken. Han lader børsa med våte hender før han forsiktig åpner døra. Han må være rolig og treffe ordentlig. Det kan gå fort ellers. En skadeskutt bjørn har han over seg på ett sekund. Sniker seg fram i mørket. Ett skritt om gangen. Nakkehårene stritter som nåler. Bjørnen står der fortsatt. Slafser i seg det som er igjen av hunden. Da Samuel løsner sikringen, ser den opp. Aldri har Samuel vært så skjelven. Det haster nå. Han forsøker å være stille, men det går ikke. Bjørnen svinger truende på hodet. Gurgler. Pesepuster som en blåsebelg. Så tar den et makelig skritt framover. Da skyter Samuel. Skuddet drønner. Bjørnen går over ende. Men reiser seg fort igjen. Og forsvinner i mørket. Nå er den borte i den nattsvarte skogen. Lyset fra garasjelampen når ingen steder. Samuel rygger tilbake til huset. Retter geværet til venstre og høyre. Lytter hele tiden mot skogen. Når som helst kan bjørnejævelen komme farende. Han ser jo bare en snau meter framfor seg. Tjue skritt igjen til døra. Hjertet dunker. Fem. Tre. Inne. Han skjelver nå. Hele kroppen rister. Han må legge mobilen på kjøkkenbordet, holde venstre hånd rundt 7


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 8 av 404) NOT PRINT READY!

høyre for å treffe tallene. Jaktlederen svarer på første ring. De bestemmer at de skal møtes så snart det lysner. I mørket er det ikke mulig å gjøre noe. Ved daggry samler karene i bygda seg på Samuels gård. Det er to minusgrader. Rim i trærne. Løvet har falt. Rognebærene lyser rustrødt mot grått. Det flyr noe glissent i luften. Sånn snø som ikke legger seg. De beskuer bedrøveligheten ved hundehuset. Faktisk er det bare skallen som henger igjen i løpestrengen. Resten er en jævla grøt. Det er en tøff flokk med menn. De har rutete skjorter, bukser med mange lommer, belter med kniv og grønne jakker. De unge har skjegg i ansiktet og kaps på hodet. De eldste er omhyggelig barbert og har skinnluer med øreklaffer. Dette er menn som bygger sine egne elghengere. Dette er menn som foretrekker biler med forgasser, så de kan mekke selv og ikke gjøre seg avhengige av serviceverksteder, der de nå for tiden bare kobler datakabler til bilene. – Det foregikk sånn, slår jaktlederen fast mens karene legger inn ny snus og skotter bort på Samuel, som har problemer med å holde styr på rykningene i ansiktet. – Samuel hørte hunden hyle. Han tok børsa og gikk ut. Vi har jo hatt bjørn her en tid nå, så han skjønte at det kunne være slik fatt. Samuel nikker. – Altså. Du går ut med børsa. Bjørnen står og tygger i seg hunden og går til angrep. Du skyter i selvforsvar. Den kom mot deg. Du gikk ikke inn og hentet geværet. Du hadde det med deg fra begynnelsen. Det var ikke noe muffens. Her skal ingen bli tiltalt for ulovlig jakt, ikke 8


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 9 av 404) NOT PRINT READY!

sant? Jeg ringte politiet i går kveld. De tok beslutning om felling med en gang. – Hvem skal ta den? lurer en. – Patrik Mäkitalo. Etter denne beskjeden tier alle en stund for å tenke. Patrik Mäkitalo kommer fra Luleå. Det hadde nok vært best om en fra deres eget jaktlag hadde jaktet på bjørnen. Men ingen av dem har en så skarp hund som Patrik. Og innerst inne lurer de på om de ville vært tilstrekkelig skarpe selv. Bjørnen er såret. Livsfarlig såret. Det gjelder å ha en hund som våger å ta standlos og ikke feiger ut og kommer løpende tilbake til herren sin med bjørnen i hælene. Og det gjelder at heller ikke jegeren får den store skjelven. Når brummelibrum-hvem-kommer-der kommer stormende i krattskogen. Da har en kanskje et par sekunder på seg. Den dødelige trefflaten på en bjørn er ikke større enn bunnen i ei gryte. En sikter stående uten støtte. Det er som å skyte en tennisball i fart. Bommer en, er det ikke sikkert en har tid til å fyre av et skudd til. Bjørnejakt er ingen øvelse for skjelvhendte. – Når en snakker om sola, sier jaktlederen og speider bortover veien. Patrik Mäkitalo går ut av bilen og hilser med et nikk. Han er rundt trettifem. Øynene myser, hakeskjegget er langt og smalt som på en geit. En norrbotnisk mongolkriger. Patrik sier ingenting, hører på jaktlederen, spør Samuel om skuddet. Hvor sto han? Hvor sto bjørnen? Hva slags ammunisjon brukte Samuel? 9


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 10 av 404) NOT PRINT READY!

– Oryx. – Fint, sier Patrik Mäkitalo. – Høy restvekt. Med litt flaks har den gått tvers igjennom. Da blør den mer. Blir lettere å spore. – Hva bruker du selv? Det er en av gamlingene som våger seg frampå med et spørsmål. – Vulkan. Stanser som regel rett innenfor skinnet. Det er klart, tenker karene. For han skadeskyter ikke. Behøver ikke å spore. Vil skåne bjørnepelsen. Patrik Mäkitalo løsner sikringen på geværet og forsvinner inn i skogbrynet. Er tilbake etter et par minutter med blod på fingrene. Han åpner bakdøra. I burene der inne står jakthundene hans med tungene hengende utenfor glade hundesmil. De gidder ikke engang å se på andre enn herren sin. Patrik Mäkitalo ber om å få se på kartet. Jaktlederen henter vegetasjonskartet fra bilen. De bretter det ut på panseret. – Det viser seg vel hvilken vei den tok, sier Patrik Mäkitalo. – Men går den mot vinden og tar seg gjennom ungskogen, er det jo fare for at den går over her et sted. Han peker med fingeren langs bekken som renner ned mot Lainioälven. – Særlig hvis det er en eldre rakker som har lært hvordan den skal lure hunder. Dere får ordne med en båt og være forberedt på å møte opp hvis det skulle bli nødvendig. Hundene mine er ikke redde for å bli våte på labbene, men eieren er ikke like tøff. Alle trekker litt på smilebåndet, en anelse forbrødret foran en felles oppgave. Jaktlederen skjerper seg og spør: 10


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 11 av 404) NOT PRINT READY!

– Vil du ha noen med deg? – Nei. Vi sporer vel et stykke, så får vi se. Går den i den retningen og ut på myrmarkene, så får dere være forberedt på å gå rundt og stille dere på post. Vi får se hvor den har tatt veien. – Han burde jo være lett å finne hvis han blør iallfall, sier en av karene. Patrik Mäkitalo verdiger ham ikke et blikk da han svarer: – Tja, ofte slutter de jo å blø etter en stund. Og så søker de seg inn i krattskogen og har en tendens til å gå i ring og snike seg innpå forfølgeren sin. Så har jeg uflaks, er det han som finner meg. – Ja, fy faen, sier jaktlederen og sender kameraten som bablet, et lynende blikk. Patrik Mäkitalo slipper hundene av gårde. De forsvinner som to brune streker med snutene i bakken. Han følger etter med gps-en i hånden. Bare å lange ut. Han ser opp mot himmelen og håper at det ikke skal begynne å snø for alvor. Det går unna gjennom terrenget. Tankene streifer jegerne han nettopp har møtt. Sånne som sitter på post og drikker og sovner. De hadde aldri klart å gå i hans tempo. Langt mindre klart selve jakten. Han passerer grusveien. På den andre siden er det et sandete brattheng. Bjørnen har tatt seg rett oppover skrenten. Bredbeint og tung. Han legger hånden i de tydelige bjørnesporene. Folk i Lainio lider allerede av bjørnefrykt. De har visst at den har vært i nærheten av og til. Avføring ved en veltet søppeldunk, rykende i morgenkulden, rød som trollgrøt 11


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 12 av 404) NOT PRINT READY!

av blåbær og tyttebær. Det er mye bjørneprat. Gamle historier det blir tørket støv av. Patrik betrakter kloremerkene i bakken der den har tatt spenntak for å komme opp bratthenget. Det er som om den har en kniv på hver tå. I bygda har de målt avtrykkene. Lagt fyrstikkesker ved siden av sporene og fotografert med mobilene. Kvinner og barn har holdt seg innendørs. Ingen har våget seg ut i bærskogen. Foreldre henter barna med bil fra skolebussen. Det er helt klart en diger rugg, tenker Patrik og betrakter sporene. En gammel kjøtteter. Det var vel derfor den tok hunden. Nå kommer han inn i en høyvokst furuskog. Det er lettgått og flatt. Furuene står spredt, en søylegang, ranke stammer, ingen greiner, bare en krone som suser der oppe. Mosen som om sommeren pleier å knase under føttene, er våtmyk og stille. Bra, tenker han. Stille og bra. Han krysser ei gammel slåttemyr. Ei løe har ramlet sammen på midten. Taket ligger i morkne rester rundt omkring. Kulden har ikke vart så lenge at bakken har frosset til. Han tråkker dypt i torva og blir ordentlig svett. Det lukter mudder og jernholdig vann. Snart svinger sporet. Går mot krattskogen nedover mot Vaikkojoki. Noen ravner skurrer og roper i den grå morgenen lenger borte. Vegetasjonen tetner. Trærne krymper. Kjemper om plassen. Spinkle furuer. Vissent grått granbar. Magert bjørkeris der løvet som ikke har blåst av, lyser gult mot mattgrønt og grått. Mer enn fem meters sikt har han ikke. Knapt nok det. 12


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 13 av 404) NOT PRINT READY!

Han er nede ved bekken nå. Må av og til feie unna kratt med armen. Han ser bare noen meter framfor seg. Så hører han hundene, det kommer tre skarpe bjeff. Så blir det stille. Han forstår hva det betyr. De har støkt opp bjørnen. Jaget den opp fra sårleiet. Når de kjenner den skarpe lukten i et leie, pleier de å gjø litt. Etter tjue minutter hører han hundene gjø igjen. Iherdig denne gangen. De har tatt igjen bjørnen. Han ser på gps-en. Halvannen kilometer unna. Ganglos. De gir hals og følger etter. Det er bare å gå på. Ingen vits å gire seg opp riktig ennå. Han håper ungtispa ikke går for nær. Hun er litt hissig. Den andre hunden arbeider roligere. Kan ta standlos og jobber på trygg avstand. Sjelden går hun nærmere enn tre meter. Nå holder hun sikkert fire, fem meter. En skadeskutt bjørn er ikke tålmodig. Etter en halvtime går det over til standlos. Nå står bjørn og hunder stille. Så klart. I verste krattskogen. Bare buskas og elendighet og ingen sikt i det hele tatt. Han langer ut, og nå er han bare to hundre meter unna. Han har vinden fra siden. Det gjør ingenting. Bjørnen burde ikke få teften av ham. Han løsner sikringen på geværet. Går framover. Hjertet slår. Det er okei, tenker han. Han tørker hånden på buksebeinet. Litt adrenalin hører med. Femti meter unna. Han prøver å myse, speide inn i krattet mot losen. Begge hundene har vester som er lysende grønne på den ene siden og lysende oransje på den andre. For å skille dem fra bjørnen når det gjelder. Og for å se hvilken retning hunden står i. Nå skimter han noe oransje der framme. Hvilken av 13


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 14 av 404) NOT PRINT READY!

hundene er det? Det kan han ikke se. Bjørnen pleier å stå mellom hundene. Han speider, myser, går så stille han kan til siden. Klar til å skyte, lade, skyte igjen. Vinden snur. I samme øyeblikk får han øye på den andre hunden. De står med ti meters mellomrom. Der et sted må bjørnen stå. Skjønt han ser den ikke. Må nærmere. Men nå har han vinden skrått i nakken. Det er ikke noe særlig. Han løfter børsa. På ti meters hold ser han bjørnen. Går ikke å skyte. For mye trær og kratt imellom. Plutselig reiser den seg. Har kjent lukten av ham. Og så kommer den farende. Det går så fort. Han rekker knapt nok å trekke pusten før den har tilbakelagt halve strekningen. Det bare knaker og braker da greinene knekker der den farer fram. Han skyter. Det første skuddet får bjørnen til å skrense litt til siden. Men den fortsetter å løpe. Det andre skuddet sitter perfekt. Tre meter fra ham går bjørnen i bakken. Hundene er på den med én gang. Biter den i ørene. Tygger på pelsen. Han lar dem holde på. Det er belønningen deres. Hjertet slår som en åpen dør i storm. Han trekker pusten mellom de rosende ordene til hundene. Bra. Flink jente. Fine hunden min. Han tar opp telefonen. Ringer etter jaktlaget. Det var nære på. Litt for nære på. Han tenker fort på sønnen og samboeren sin. Så slår han det vekk. Ser på bjørnen. Den er stor. Veldig stor. Nesten svart. Jaktlaget kommer. Luften er kald høst, stikkende bjørn og tung respekt. De binder opp bjørnekroppen med lastestropper og legger remmene slik at de går over nakkene 14


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 15 av 404) NOT PRINT READY!

og under armene, og drar den gjennom skogen til ei glenne nærmere veien, dit firehjulingen kan komme seg. De strever som okser, det er en tung rakker, konstaterer de. Oppsynsmannen fra viltnemnda ankommer. Han inspiserer skuddplassen for å forsikre seg om at ingen har forbrutt seg mot forbudet mot å legge ut åte. Deretter tar han alle nødvendige prøver mens karene puster ut. Han klipper av en hårtust, han skjærer ut en hudprøve, skjærer av ballene, bender løs en tann med tollekniven for aldersbestemming. Så snitter han opp buken på den. – Skal vi sjekke hva bamse har spist? sier han. Patrik Mäkitalo har bundet hundene til et tre. De utstøter små kvink og rykker i linene. Det er jo deres bjørn. Det ryker av mageinnholdet. Og stinker noe for jævlig. Noen av karene tar ufrivillig et skritt bakover. De vet hva som er inni der. Restene av Samuel Johanssons elghund. Det vet oppsynsmannen også. – Jaha, sier han. – Bær og kjøtt. Skinn og hud. Han pirker i smørja med en pinne. Munnvikene farer ned i en mistroisk mine. – Men dette er da faen ikke … Han tier. Tar opp noen beinbiter med høyre hånd, som han har trukket en plasthanske på. – Hva i helvete er det den har hatt i seg? mumler han og roter rundt litt til med pinnen. Karene kommer nærmere. Klør seg i bakhodet så skjermene på kapsene glir ned i pannene. Noen får fram brillene. Oppsynsmannen reiser seg. Fort. Rygger bakover. Han holder en beinbit mellom fingrene. 15


Mal: B3, 130x205 mm, Sabon, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 27760) Generert av Type-it AS, Trondheim - mandag 29. oktober 2012 - 8:04 (side 16 av 404) NOT PRINT READY!

– Vet dere hva dette er? spør han. Han er blitt helt grå. Uttrykket i øynene hans får det til å grøsse i de andre. Skogen er blitt taus. Ingen vind. Ingen fugler. Det er som om den tier om en hemmelighet. – Det er ikke hund iallfall. Såpass kan jeg si.


Dette sier norsk presse om ÅSA LARSSONS bøker:

«Åsa Larsson skriver langt i overkant av genrens tradisjonelle kvalitetskrav.» Terje Stemland, Aftenposten

«Jeg har stor sans for Åsa Larsson. Hun skriver godt, og av og til kliner hun til med karakteristikker og uttrykk som er så ramsalte at de for eksempel ikke gjør seg her i VG.»

En stor bjørn blir skutt i nærheten av Kiruna, og i bjørnens mage finner man knokler fra et menneske. Noen måneder senere blir en kvinne myrdet med en høygaffel, mens hennes barnebarn Marcus overlever ved å gjemme seg i et lekehus. Da Rebecka begynner å se på den myrdede kvinnens bak­grunn, viser det seg at usedvanlig mange av hennes nærmeste slektninger er døde. Den eneste overlevende er lille Marcus.

Ingvar Ambjørnsen, VG

«… en pageturner … anbefales lest på dagtid, i alle fall om man har den svakeste tendens til mørkredsel.»

Dette er den femte boken med Rebecka Martinsson.

«… forfatteren bygger mesterlig spenningen opp mot et drepende klimaks.» Monika N. Yndestad, Bergensavisen

«Hun har gjort det igjen, Åsa Larsson. Skrevet en handlingsmettet kriminalroman med kraft og en språklig følsomhet som får det meste i denne genren til å blekne.» Skånska Dagbladet

Et offer til Molok

Torunn Borge, Dagsavisen

Åsa Larssons kriminalromaner er spennende lesning. Hun har en dyp innsikt i menneskers psyke og skriver vakkert om medmenneskelige relasjoner.

k o l o M l i Et offer t Åsa Larsson (f. 1966) debuterte i Sverige med Solstorm i 2003. Bøkene hennes har solgt i over en million eksemplarer bare i Sverige og er oversatt til 23 språk. Åsa Larsson ble tildelt Svenska Deckarakademins pris for beste krimdebut i 2003, og hennes andre roman ble kåret til «Årets bästa svenska deckare» i 2004. Alle bøkene hennes er oversatt til norsk. Etter Solstorm (2004) kom Spilt blod (2005), Svart sti (2006), Til din vrede går over (2010) og sist Et offer til Molok (2013).

9

788205 407855


Et offer til Molok  

Ny bok fra Åsa Larsson! Dette er den femte boken med Rebecka Martinsson. Et brutalt kvinnemord i nåtidens Kiruna og et

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you