Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 32020) Generert av Type-it AS, Trondheim - onsdag 12. februar 2014 - 9:24 (side 21 av 534) NOT PRINT READY!
eller servere en kortere versjon. Hun valgte en korrekt gjengivelse, litt journalist var hun vel ennå: – Hun har møtt opp i tide, men kommer ikke inn på institusjonens område av sikkerhetsmessige hensyn. Mie så uforstående på henne. – Kamphunden, tilføyde Eva. – Å ja! Greit. Den igjen. Du bør nok si fra til Anna. Bli med meg. Eva fulgte etter Mie gjennom bygningen, forbi små garderobeskap med tidens navn. Karla og Esther, Storm og Linus. – Og du hadde ingen problemer med å finne veien hit? – Absolutt ikke. – Det er ellers noe vi ofte får høre når folk kommer hit for første gang. De overser gangstien nede i krysset og ender helt ute ved rundkjøringen. – Javel, sa Eva og nikket uten å ane hva Mie snakket om. Døren i enden av gangen gikk opp, og faren fra tidligere kom inn. Han var sint, håret hans var flatt og fett nå da han hadde tatt av seg sykkelhjelmen. Kanskje det bare var sånn Danmark så ut tidlig om morgenen? tenkte Eva. Inne i avisen, før hun fikk sparken, så folk aldri sånn ut når de møtte opp. Men kanskje hadde de også vært i barnehagen først, med morgensveis og dårlig ånde og joggebukser. Hun visste jo ikke, hadde aldri vært i en barnehage før. Det eneste hun visste, var det hun hadde lest i avisen den gangen – og det hadde hun bare skumlest med overfladisk interesse. Hun kunne huske et eller annet om plassgaranti. Var det noe med at foreldrene skulle få tilbudt barnehageplass når barnet var tolv måneder? Og at de selv måtte betale noe av regningen, men at staten betalte det meste? Faren hadde sønnen på armen. – Jeg har nettopp snakket med Kamilla. Dette holder ikke. Den er et beist! – Du kan bare gå opp til Anna, sa Mie og så på Eva. Faren hevet stemmen og så på Mie. – Skjønner du hva jeg sier? 21