2
Forskaling
Til plasstøpt betong benyttes hovedsakelig en eller annen form for systemforskaling i modulstørrelser. Den vanligste overflaten er kryssfiner på et rammeverk av vertikale og horisontale stålprofiler. Overflaten av kryssfiner kan suppleres med andre typer overflatematerialer der man ønsker et overflatemønster eller en struktur på overflaten. Der det foreligger spesielle estetiske krav, må prinsippene for forskalingen fastlegges i beskrivelsen. Om ikke annet er avtalt, er det entreprenøren som avgjør type forskalingssystem, med utgangspunkt i byggets konstruksjon og krav til overflaten. Systemenes innvirkning på betongoverflaten er omtalt nedenfor.
059
060
2.1 Forskaling for plasstøpte konstruksjoner For plasstøpte vegger benyttes med få unntak forskjellige varianter av systemforskaling (foto 059). Det kan være nyttig å være klar over at plasseringen av formstagene kan variere fra ett system til et annet. Dersom plasseringen av formstaghullene er viktig, bør dette fremgå av beskrivelsen eller tegningene, hvoretter endelig plassering bestemmes i samarbeid med utførende betongentreprenør. For firkantsøyler benyttes systemforskaling i sprang på 50 mm. Trinnløse variasjoner oppnås ved å legge fôringer i formen. Hjørnene kan være skarpe eller forsynes med faslist. Det er viktig at skarpe hjørner beskyttes i byggeperioden. Former for runde søyler leveres i forskjellige dimensjoner, ofte også i sprang på 50 mm. Som en variant av kvadratiske søyler kan man også få åttekantede søyler. For toppflaten til en skrånende konstruksjon kreves det en overforskaling hvis helningen overstiger rundt 1:4 for vibrert betong og omtrent 1:3 hvis den ikke vibreres. Med overkantarmering kan tynne lag støpes i større helning uten overform. Støping uten forskaling stiller store krav til utførelsen. Betongen bør ha relativt stiv konsistens. Moderat vibrering, som gir et godt resultat med hensyn til jevn flate, medfører på den andre siden risiko for at massen ikke blir tilstrekkelig bearbeidet, eller at armeringen blir dårlig innstøpt. Ved vibrering stiger luftporer og overskuddsvann opp til overflaten og fester seg på formens underside, og det resulterer som regel i til dels mange og store porer. Dette kan medføre problemer for flater som skal være eksponerte. Problemet reduseres med overform av porøst, absorberende materiale. For overflater uten overflatekrav kan overforskaling erstattes med bruk av sprøytebetong. Forskaling for krumme flater utføres enklest med bordforskaling. Kurvaturen skapes ved saging av bueskiver. Spantematerialet legges på en jevn flate, og kurvaturen tegnes etter en mal. Deretter sages profilene med båndsag. Forskalingen utføres med bord og lekter. Ved små radier anvendes kileformat. Om man ønsker en slett overflate, kan treformen kles med plater, gulvbelegg eller harde trefiberplater. For sirkulære konstruksjoner brukes vanligvis systemforskaling. En annen måte å forskale for krumme flater på er å benytte en oppblåsbar konstruksjon. Metoden egner seg best for sprøytebetong. Forskaling for skallkonstruksjoner har vanligvis store spennvidder med to- eller tredimensjonale overflater. Innvendig betongflate etterbehandles sjelden. 2.2
061
0101 Part 1-45.indd 45
Formdetaljer
2.2.1 Skjøter Et av de viktigste kravene til en forskaling er at alle skjøtene i formen er tette. Ved utette former oppstår det forstyrrende forskjeller i gråtonen ved
44 45 Kapittel 2 Betongens delmaterialer og forskaling
050–058 Rekkefølge fra øverst til venstre: Støpesand 0–8 mm, Larvikitt 0–8 mm, Husnesmarmor 8–16 mm, Røykengranitt 8–16 mm, Larvikitt 16–22 mm, Natursingel 16–22 mm, Farget glass (Streetmix) 0–8 mm, Kragerøkvarts 0–8 mm, Klart glass 0–8 mm
059 Tradisjonell veggforskaling
060 Poredannelse ved bruk av overforskaling
061 Overforskaling av skrå flate kan gi en overflate med mange porer om det ikke legges spesielt til rette for at luft kan evakuere fra den skrå overflaten under støp.
23.05.11 14.25