stanser bortenfor huset, i den andre enden av den gruskledde oppkjørselen, hvor en mosekledd trapp fører ned til en mer beskjeden dør. «Du skal bruke denne døren og ingen andre,» formaner fru Bell tvert mens de går inn. «Selvfølgelig,» svarer Cat fornærmet. Tror kvinnfolket at hun aldri har arbeidet for noen før? «Følg godt med mens jeg viser deg rundt, nå. Jeg har ikke tid til å gjenta meg selv, og jeg må komme i gang med teen. Fru Canning ønsker å se deg så snart du har rukket å stelle deg og skifte –» «Skifte?» «Ja, skifte! Eller hadde du tenkt å presentere deg i det fillete skjørtet med skitne mansjetter på blusen og ødelagte lisser i støvlettene?» Fru Bell har sannelig et skarpt blikk. «Jeg har en bluse til, søndagsblusen. Den kan jeg ta på meg, men dette skjørtet er det eneste jeg har,» sier Cat. «Jeg nekter å tro at de lot deg vandre omkring i det antrekket i London!» «Jeg hadde uniform. Jeg … jeg måtte levere den tilbake da jeg reiste.» Fru Bell plasserer hendene der hoftene skulle ha vært. Cat møter blikket hennes og nekter å la seg kue. Den eldre kvinnen har sprukne, røde knoker. De siger ned i kjødet og kiler seg fast. Føttene bikker innover, fotsålene har for lengst gitt etter under byrden av den enorme kroppen. Anklene ligger som fordypninger under strømpene og minner om talgdeig. Cat låser hendene sammen foran seg og føler seg betrygget av hardheten i knoklene. «Vel,» sier fru Bell til sist, «det blir opp til fruen å avgjøre hvorvidt hun vil kle deg. Hvis ikke, blir du nødt til å ordne deg på egen hånd. Du trenger en grå eller brun kjole til for22
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.