166 • Kapittel 5
Sjekkpunkter: Nye ord og faguttrykk: monohybrid arvegang, krysningsskjema, testkryssing, stamtavle Hva er en monohybrid arvegang? Hva ser vi på i et krysningsskjema? Hva er vi ute etter når vi testkrysser? Hva er presentert i en stamtavle?
5.3 Dihybrid arvegang To egenskaper som bestemmes av hvert sitt genpar
di – to
I en dihybrid arvegang følger vi nedarvingen av to egenskaper hvor hver av egenskapene bestemmes av ett genpar. Vi skal først se på dihybrid arvegang når genparene ligger på forskjellige kromosompar. I slike tilfeller blir genene nedarvet uavhengig av hverandre (se Mendels andre lov, side 160). For å illustrere en dihybrid arvegang gjør vi igjen et forsøk med erteplanter. Denne gangen skal vi studere nedarvingen av både farge og form på ertene. Ertene kan være gule eller grønne og ha rund eller skrukkete form. Genvarianten som styrer gul farge (symbolisert med G), er dominant over genvarianten som gir grønn farge (symbolisert med g). På et annet kromosom ligger genparet som styrer formen på ertene. Genvarianten som gir rund form (symbolisert med R), er dominant over genvarianten som gir skrukkete form (symbolisert med r). Vi har ett drivhus hvor alle ertene er gule og runde, mens vi i et annet drivhus bare har erteplanter med grønne og skrukkete erter. P-generasjonen er homozygote med enten genotypene GGRR eller ggrr, og kjønnscellene fra P-generasjonen har enten genotypen GR eller gr. Krysser vi erteplantene i P-generasjonen med hverandre, ser du av figuren på neste side at alle i F1-generasjonen har erter som er gule og runde. Ut fra krysningsskjemaet kan vi lese at alle plantene i F1-generasjonen blir heterozygote med genotypen GgRr. Vi krysser deretter de heterozygote plantene fra F1-generasjonen med hverandre, se figuren på neste side. Kjønnscellene fra F1 kan være av fire typer, her symbolisert med GR, Gr, gR og gr. Vi trenger derfor et krysningsskjema på 4 x 4 ruter for å se på mulige genkombinasjoner i F2-generasjonen. Krysnings skjemaet viser også det typiske dihybride forholdet mellom fenotyper når nedarvingen er dominant. I vårt tilfelle er genene for gul farge og rund form dominante. Forholdet mellom fenotypene er 9 : 3 : 3 : 1 (gul og rund : gul og skrukkete : grønn og rund : grønn og skrukkete).