Gyaw Gyaw - Kvartalsrapport April 2015

APRIL 2015 KJÆRE ALLE SAMMEN.

Highschool i Kler Deh - bygget.

Foto: Franc Pallarès-López.

See Da Pah foran de første klasserommene i Kler Deh.

KLER DEH HIGH SCHOOL Gyaw Gyaw fortsetter der vi slapp i 2015! Vi har de siste månedene hatt fullt fokus på prosjektet “Kler Deh Campus” på karensk side av grensen. De første tre klasserommene og toaletter ble fullført i fjor. Vi begynte også byggingen av fire sovesaler med tilhørende toaletter og tradisjonelle bad. Disse er nå ferdigstilt, og kjøkken med tilhørende spisesal er også på plass. I tillegg er 2000 adobestein ferdigprodusert og klare til å bli den andre skolebygningen i skolesenteret. Designen ligner den første, og materialvalgene er like. Betongfundamentet for bygget er lagt, og i månedene som kommer vil bygget sakte, men sikkert, reise seg.

Andre byggetrinn - tre nye klasserom i tilknytning til de tre første vi ferdigstilte i juli 2014.

1

KLER DEH HIGH SCHOOL – SOVESALER Kler Deh er en liten landsby, men ettersom den nye skolen blir den eneste videregående skolen i området, vil den tiltrekke seg elever fra et stort omland. Avstanden er gjerne dagers gange gjennom tett jungel, så majoriteten av elevene vil måtte bo på skolen i skoleåret.

Sovesalene er en videreutvikling av sovesalene vi bygget i samarbeid med Agora Architechts i Mae Sot for noen år siden. Disse ble bygget som midlertidige, med materialvalg deretter. Etter gode innspill fra tidligere studenter/beboere, har vi valgt å løfte konstruksjonen noe. Vi har også kortet inn lengden, og plassert vinduer på langsidene for bedre lys og vindforhold. Materialvalget er forsterket med tre i gangbaner og et isolert tinntak som både varer lenge, og som gir stabil temperatur gjennom sesongene og lite støy i regnvær.

Foto: Franc Pallarès-López.

De midlertidige sovesalene vi bygget for Mae Tao Clinic sammen med Agora Architects i 2012. Design: Albert Company Olmo.

Foto: Line Ramstad Sovesalene i Kler Deh, er bygget etter samme prinsipp som for Mae Tao Clinic, men videreutviklet etter tilbakemeldinger fra brukerne og for å tilpasse seg lengre varighet for byggene.

2

Foto: Line Ramstad Sovesaler, toalett med tradisjonelt bad og kjøkken med spisesal i bakkant. Uteområdet er ikke ryddet og gjort i stand ennå.

Vi er fornøyd med det endelige resultatet, og gleder oss til elevene flytter inn. Før den tid gjenstår endel utearbeider. Vi kommer til å ta helt enkle grep for å gjøre områdene rundt byggene så funksjonelle som mulig, særlig med tanke på regntida når det høljer ned daglig og alt blir gjørme.

Vi ønsker også å fokuserer på søppel, både når det gjelder bevissthet omkring skadevirkninger på mennesker og natur, og på muligheter i forhold til salg/gjenvinning/gjenbruk. Derfor har vi planlagt et allmøte i landsbyen hvor dette vil bli et tema. Thailand har kommet et stykke på vei på denne biten, så dersom man kunne man solgt noe av all plasten til eksisterende thailandske bedrifter i Mae Sot som er tilgjengelig 120 km unna, ville det vært supert.

Foto: Line Ramstad Detaljer fra sovesalene. Flettet bambusfasade. Skrånende innervegg i overgangen mellom sovearealet og entre/oppholdsareal.

Vindu med tradisjonelt flettverksmønster i treramme.

3

KLER DEH HIGH SCHOOL – KJØKKEN OG SPISESAL.

Foto: Line Ramstad Selve kjøkkenet i adobe sett fra spisesalen.

Skolen er dimensjonert for 180 elever, og da trengs det et godt, hygienisk og effektivt kjøkken med spisesal. Designen er enkel og robust, men gjennomtenkt for å sikre gode fasiliteter, og effektiv servering tilpasset karenernes daglige spisevaner. Der vi nordmenn spiser sittende på stoler ved ganske høye bord, inntar karenere like ofte dagens tre måltider sittende på gulvet, enten rundt helt lave bord eller i klynger med tallerken på gulvet. Det er ris tre ganger daglig med ulike grønnsaksretter, chili og ofte egg, fisk eller kjøtt til. Som oss nordmenn spiser også karenerne de fleste måltidene med hendene, men der vi spiser brød og andre tørre varer, brukes hendene her også til risretter. Karensk spiseskje blir det humoristisk kalt her i traktene. Dette stiller ekstra krav til håndvask og hygiene, så gode vaskemuligheter er viktig.

Til gråvannshåndtering bruker vi naturlig helning og planter. Kjøkkenet er plassert litt i høyden, og ved hjelp av ei grøft styrer vi vannet til klynger av bananpalmer. Bananpalmens røtter er gode naturlige rensere. I tillegg er hele “treet” svært anvendelig til mat. Alle deler er spiselige og brukes aktivt i det lokale kjøkkenet. Det har også stor vannlagringskapasitet. Bambus er en annen nytteplante vi kommer til å plante på skoleområdet. Den har enda bedre lagringsevne enn bananplamen, og bidrar slik at vannet sakte, men sikkert kommer til nytte for jungelen rundt.

Selve kjøkkenet består av bærende adobevegger på betongfundament som trapper seg ned med det hellende terrenget. Gulvet er laget i betong, mens veggene i spisesalen på det laveste nivået er enkle tradisjonelle bambusplater. Vinduene er tilsvarende som for sovesalene med detaljert flettverksmønster i bambus.

I samarbeid med skolen har vi avtalt å lage en kjøkkenhage som skolen selv skal drifte. På den måten blir de i stor grad selvforsynt med grønnsaker. Dette er en fordel både med tanke på et minimalt skolebudsjett, læring og elevenes helse.

4

WORKSHOP I februar hadde vi flotte representanter fra Asplan Viak og Hent på workshop her i Noh Bo. Workshopen er ment å være en plattform for gjensidig kunnskapsutveksling, der Gyaw Gyaw får gode innspill på alt fra organisering til de tekniske aspektene med konstruksjonen, og workshopdeltagerne vår innblikk i hvordan vi jobber, og vår hverdag her langs grensen. Det er alltid kjekt å vise hvordan vi lever og jobber, og det er alltid kjekt med gode faglige innspill på arbeidet vårt. I år var vi en liten og homogen gruppe, og samarbeidet fungerte veldig godt. Det var en givende og utviklende workshop og vi gleder oss allerede til neste år.

Situasjonen i Karen State tilsier ikke at vi kan belage oss på en workshop der. Vi var derfor på jakt etter et lite og passende prosjekt som i hovedsak kunne påbegynnes og ferdigstilles i løpet av to uker. Candle Paw, rektor på Noh Boh Academy School, er alltid en fin samarbeidspartner.

Hun ønsket et utendørs sitteområde under tak i tilknytning til skolen. Dette var et perfekt prosjekt for workshopen. Et lite og oversiktlig prosjekt som tilsier enkle, men samtidig utfordrende diskusjoner og med et materialvalg som både reflekterer våre verdier og som tar høyde for muligheter for læring fra deltakerne fra Norge.

Det ble givende dager for alle involverte. Og i løpet av 2 uker, med godt tverrkulturelt samarbeid, gode diskusjoner og felles humor, ble bygget ferdigstilt. Vi sender en ekstra takk til Vegar hos Hent og Marthe, Ellen, Sturle, Irene og Hallvard hos Asplan Viak. Tusen takk for glimrende innsats!

Foto: Line Ramstad For å få et reelt utgangspunkt for samarbeid, er det viktig at deltakerne fra Norge får forståelse for situasjonen her langs grensa.

Ole og Line hadde planlagt en hel dag i Mae Sot med informasjon og introduksjon sammen med Solbakken. Vel fremme i Noh Bo startet arbeidet. En gruppevis designdiskusjon ble til et felles forslag som så ble bygd. Ettersom vi hadde en ekspert på betong tilstede, valgte vi å bruke ekstra ressurser på dette. Solbakken presenterte også sine arbeider og alle fikk prøve seg på adobe.

Det ble til dels lange dager, men god stemning og god moral hele veien.

5

Foto: Line Ramstad Sittested under tak for Academy School. Resultat av workshop med Asplan Viak og Hent. Og hele den fine gjengen samlet på utflukt til nærmeste nasjonalpark med Gyaw Gyaw og deres familier.

NYTT STYREMEDLEM I GYAW GYAW

Foto: Privat

Etter at Randi Kristensen, og Anne Marie Ramstad gikk ut av styret i fjor har vi vært på jakt etter et nytt styremedlem, og er derfor svært fornøyde med at Anna-Marie Berg (62) takket ja på henvendelsen. Hun har både styreerfaring, interesse og ikke minst god forståelse for arbeidet vårt. Anna-Marie er sosionom og jurist og har jobbet de siste 18 årene som advokat. Hun har 8 år bak seg som styremedlem (2 år som nestleder) i Bergen og Omegn Boligbyggerlag, og 4 år i kontrollkomiteen til NBBL, derav 2 år som leder. I tillegg har hun erfaring fra bystyret i Bergen, og bygningsrådet i Bergen.

Vi er veldig glad for å ha Anna-Marie med på laget. Hun bringer kompetanse og erfaring, og vil være en viktig støttespiller for oss i årene som kommer. I tillegg har Anna-Marie 33 års erfaring som mor til Ole Gunnar, en utfordrende arbeidsoppgave hun etter eget utsagn har utført eksemplarisk. Dette kan kanskje diskuteres, men uansett: Velkommen til styret.

6

BURMA OG DET INTERNASJONALE SAMFUNN Når vi bor og lever i et område som vi gjør, et område som er preget av fattigdom og krig, ser man ting av og til med et litt annet perspektiv.

Demokratiseringsprosessen i Burma går sakte, og er regelmessig gjenstand for kritikk fra forskjellige internasjonale organisasjoner. Likevel er det et unisont mantra fra det internasjonale samfunn at slike prosesser tar tid, og det derfor er viktig å støtte opp under den pågående prosessen. Bistandspenger kanaliseres derfor i større grad fra de etniske grenseområdene til regimet sentralt i Burma. Resultatet er at flere migrantskoler i blant annet Mae Sot har sett seg nødt til å stenge som følge av manglende finansiering, og flere andre større og små humanitære organisasjoner er nødt å redusere aktiviteten i grensetraktene.

Man skal selvsagt være glad for, og oppmuntre til, hvert eneste steg Burma tar i riktig retning i forhold til menneskerettigheter, politiske rettigheter og demokratiutvikling, men det er viktig å huske på at 60 år med borgerkrig og brutte løfter har satt sine spor. Det er i lys av dette man må vurdere dette markante skiftet i tilnærmingen til Burma fra det internasjonale samfunnet.

Burma flommer over av utenlandsk investeringskapital, og Norge sitter således i førersetet med selskaper som Jotun, Statoil og Telenor som har fått tildelt milliardkontrakter i landet. Burmapolitikk har skiftet fra å ha et hovedfokus på fredsbevaring, dialog og menneskerettigheter, til å utvikle landet gjennom direkte utenlandske investeringer. Det markante skiftet i tilnærmingen fra utlandet generelt og Norge spesielt, legges godt merke til her langs grensen.

Et eksempel på hvordan bistand til grenseområdene som tidligere ville blitt kanalisert gjennom lokale og regionale humanitære organisasjoner, nå blir kanalisert gjennom regimet sentralt, ser vi med egne øyne kun noen steinkast fra den nye skolen i Kler Deh. Langt inne på karensk territorium har den burmesiske regjeringen, satt opp cirka 50 hus. De er bygget ved hjelp av bistandspenger, men uten dialog med lokale styresmakter. Landet ble konfiskert og husene bygget uten å ta hensyn til hvordan folk bor og lever i grenseregionen.

Husene er plassert i rutenett på en åpen slette og fungerer som ”stekeovn” i tørketiden med temperaturer regelmessig over 40 grader. Det er ikke lagt inn vann eller kloakk, og det er ingen plan eller system for hvem som skal bo i dem. I tillegg er husene dårlig bygget og etter et år begynner de allerede å falle fra hverandre. Dette er en særdeles effektiv metodikk, dersom målet er forslumming.

Det burmesiske regimet har i utgangspunktet ikke noe å gjøre i dette området, men gjennom prosjektet fikk de full tilgang og kontroll over et nytt område og flyttet samtidig våpen og mannskaper nærmere sentrale punkter. Lokalt er dette svært provoserende og den indirekte støtten fra det internasjonale samfunnet gjennom bistandsmidler for slike prosjekter oppleves som et tilbakeslag i den pågående freds- og demokratikampen.

Vårt ønske er at både norsk og internasjonal bistandskapital i større grad blir bedre fordelt. Frem til 2010 gikk all støtte til minoriteter og grenseområdene, etter valget ble alt flyttet sentralt. At det ene utelukker det andre er en politisk beslutning som ikke reflekterer den faktiske samfunnsstrukturen, og det legitimerer undergravingen av minoritetenes rettigheter og den skjøre og ustabile våpenhvileavtalen.

Vi ønsker ikke å mistenkeliggjøre hensikten til verken Norge eller det internasjonale samfunnet i forhold til deres bidrag til humanitær bistand her langs grensen, men det er viktig å stille spørsmål om metodene alltid er de riktige.

På vegne av Gyaw Gyaw, Ole og Line 7