E K S E R S E R H U S E T
en ressurs fra grunnmur til mønekant
momenter for prosjekteringen av gjenreising av David
M. Lovretstyreleder i Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen (GJEVE)
Tryggve Fett (1943-2020) sa i en kritikk mot kommunens saksbehandling at Ekserserhuset ikke bare er en forpliktelse, det er også en ressurs (Bergens Tidende 27.05.14). Høsten 2023 kom kommunens Kalkyle og tilstandsrapport om den kvantitative forpliktelse til Sparebanken Vest til å gjenreise Ekserserhuset. Heftet Ekserserhuset - en ressurs fra grunnmur til mønekant derimot, viser til kvalitative egenskaper.
Ekserserhusportalen på Engen 1898
Ekserserhuset sto ved vuggen til det norske åndslivet på Engen i midten av 1800tallet. Dette førte til Ekserserhusets gullalder. Dette godet ble rettmessig ivaretatt av Riksantikvaren som gjentatte ganger har presisert at Ekserserhuset måtte gjenreises i nærheten av sin opprinnelige plassering. Bergen bystyre og Bergen kommune har følgelig vedtatt at Ekserserhuset skal bli gjenreist på Ekserserhustomten på Baneveien ved siden av landets eldste urbane trehusrekke på Nøstegaten.
Midtpunktet
- Midtpunktet for Ekserserhuset sier noe om hvor store de ytre vrimlearealene kan være, samtidig som midtpunktet har noe å si for dimensjoneringen.
- Midtpunktet avgjør hvor bredt fortauet langs Baneveien kan være. I en tidlig fase av prosjekteringsarbeidet kan man på grove øyemål-beregninger bruke mønekanten til Nøstegaten 43 for å definere midtpunktet av den 31 meters lengden til Ekserserhuset. En beregning av midtpunktet av husets 16 meters bredde må ta hensyn til at Nøstegaten 41 er huset som trekker lengst inn mot Ekserserhustomten: det er 22 meter fra Nøstegaten 41 og fortauet langs Baneveien.
Grunnmur
Gulvarealet til Ekserserhuset er 460 kvm. Grunnmuren til Ekserserhuset må utformes med tanke på topografiske egenskaper på Ekserserhustomten. Ekserserhustomten har en svak helling. Det høyeste punktet på kvartalet er ved gatekrysset Baneveien-Håkonsgaten. Det laveste punktet er ved gatekrysset Nøstetorget-Nøstegaten ved inngangen til Trikken kafé. Forskjellen fra det høyeste til det laveste punktet på tomten er ca. 2 meter.
Grunnmuralternativ 1:
Langsiden av Ekserserhusets øvre halvpart hviler på bakken (eller pæler drevet i bakken) langs den høyere del av kvartalet langs Baneveien. Den nedre halvparten av langsiden av Ekserserhuset nærmest Nøstegaten 39-45 derimot, løftes opptil ca. 2 meter for at gulvarealet vil være i vater med Baneveien. Dette innebærer at den nedre siden av grunnmuren blir forsterket for å kunne bære vekten av Ekserserhuset. Uavhengig av om en kjeller blir bygget eller ei vil en forsterket grunnmur langs den nedre langsiden av Ekserserhuset skape et tomrom under huset som kan brukes som kjeller.
Grunnmuralternativ 2:
Ekserserhustomten utjevnes slik at tomten er på samme nivå som Nøstegaten 39-45. Dette vil føre til at hele Ekserserhuset blir senket mellom 1 og 2 meter under nivået til Baneveien. Det vil da være nødvendig å skape en senket, støpt avløpsgrøft parallelt eller muligens under fortauet langs Baneveien. Grunnmuralternativ 2 innebærer at det ikke er nødvendig å løfte Ekserserhuset betydelig for at gulvplanet skal være i vater. Det vil da ikke være et hulrom der det kan være naturlig å plassere en kjeller. (Hvis en kjeller likevel blir en del av Grunnmuralternativ 2, så kan den lages ved å grave ca. tre meter under Ekserserhuset.)
Bildet fra ca. 1820 viser til grunnmuren til Ekserserhuset på sin plassering på Jonsvollskvartalet. Skråningsvinkelen til Ekserserhustomten på Baneveien er annerledes:
Kjeller
NB!: Det mindre kjelleranlegget som foreslås her må ikke forveksles med det massive kjelleranlegget som ble foreslått av arkitektgruppen CUBUS i 2019 Gulvarealet til Ekserserhuset er 460 kvm. Utgiftsmessig vil det være en stor forskjell om kjelleren til Ekserserhuset er over 460 kvm. eller under. Hvis den er over 460 meter, vil Ekserserhuset ligge på kjelleranlegget, slik at kjelleren må bære bygningsmassen. Hvis
kjelleranlegget er under 460 kvm. kan Ekserserhuset hvile på grunnmuren til kjelleren og jordmassene rundt. Det er derfor ønskelig at gulvarealet til kjelleren under Ekserserhuset ikke overstiger gulvarealet til Ekserserhuset. Dette fordi det vil være mindre kostbart for Ekserserhuset å hvile på sin grunnmur på bakken. Hvis kjelleren skulle bli større enn Ekserserhuset, må vekten til Ekserserhuset hvile på kostbare understøttende elementer som kan bære vekten av Ekserserhuset. Dette vil være en unødvendig ekstrautgift. I tillegg vil omfanget av en uforholdsmessig stor kjeller være en overbelastning på kulturmiljøet for landets eldste urbane trehusrekke, Nøstegaten 39-45, og Ekserserhuset.
Innganger til kjelleren
Til tross for at Ekserserhuset i sin tid var det største kulturhuset i Bergen, er arealet av mindre omfang sett i forhold til kulturhus i vår nåtid. Det er ønskelig å ivareta det begrensete gulvarealet i det indre rommet til Ekserserhuset og av den grunn plassere inngangen til kjelleren på utsiden av Ekserserhuset. I tillegg vil dette gjøre fasilitetene i kjelleren tilgjengelig når det ikke er nødvendig å gå innom Ekserserhuset (toaletter, lagerplasser, elektrisk anlegg osv.). Også rommet på utsiden av Ekserserhuset er relativt begrenset og av den grunn kan vindeltrapp være en løsning. En eller to små vindeltrapptårn på utsiden av Ekserserhuset vil bidra til ivaretakelse av det begrensete indre rommet til Ekserserhuset. Vindeltrapptårnene kan også ha en estetisk appell som en del av et vrimleområde rundt Ekserserhuset. Vindeltrapptårnene kan disponeres til plakatopphenging for aktiviteter i Ekserserhuset.
Det vil uansett være nødvendig å ha en inngang til kjelleren med universal utforming for rullestolbrukere. Vi foreslår å plassere en inngang omtrent midt på langsiden av den siden av Ekserserhuset som er vendt mot Nøstegaten 39-45. Dette vrimlearealet kan få navnet Nøstesmauet, som det fremgår i modellen på neste side.
Vrimlearealet
Avklaring av innganger til kjelleren er av betydning for ivaretakelse av et ytre vrimleareal utenfor Ekserserhuset. Før man drøfter interiøret til Ekserserhuset bør man avklare hvilken type vrimleareal Ekserserhuset kan få og da ta hensyn til Ekserserhusets unike egenskaper.
En vesentlig del av de fleste moderne kulturhus brukes til romfunksjoner utenfor hovedsaler. Man kan tenke på alt arealet i foajéen til Grieghallen ved inngangen og gangene på sidene til de indre inngangene eller det som kan kalles vrimlearealer.
Ekserserhuset derimot, har en historisk minimalistisk nøktern estetikk med en svært nøktern bruk av rom. Eller rettere sagt, praktisk talt hele det indre rom tas i bruk som enten et ståsted for publikum eller som et sceneareal for utøvere. Et indre vrimleareal innenfor Ekserserhuset er fraværende. Det vil likevel være ønskelig å skape et ytre vrimleareal. Omgivelsene på Ekserserhustomten kan skape et unikt eksteriørmessig vrimleareal preget av et bergensk smaumiljø mellom Ekserserhuset og Nøstegaten 39-45, og mellom Ekserserhuset og bygget på Nøstetorget 4. (På folkemunne er Nøstetorget 4 blant annet kjent som skomakerhuset og postkorthuset pga. husets tidligere funksjoner.)
Vrimlearealet kan plasseres foran hovedinngangen til Ekserserhuset, slik det fremgår av alternativet av arkitekt Eilif Bjørge som ble publisert i BT den 18.11.2020:
Eller/og vrimlearealet kan være et gjennomsiktig glass eller pleksiglass overbygg i smauet mellom Ekserserhuset og Nøstegaten 39-45. Dette forslaget ble først lansert av arkitekt Nils Mannsåker i 2009 og videreutviklet som Nøstesmauet alternativet av Lovret i 2017:
Av historisk interesse kan man lese avisanmeldelsen i Bergens Tidende den 06.09.1886 fra åpningsdagen av den første Høstutstilling i Bergen i Ekserserhuset:
Den regnvåte ventingen på utsiden av Ekserserhuset som avisanmelderen til Høstutstillingen i 1886 beskriver kan få sin forløsning i Bjørge-overbygget.
Vrimlearealet under Bjørge-overbygget er relativt begrenset og av den grunn kan Mannsåker-overbygget skape tilstrekkelig tilleggsareal for et vrimleområde. Mannsåkeroverbygget klemt mellom Ekserserhuset og Nøstegaten 39-45 vil også i større grad fungere som en vindskjerm om vinteren. Folkemengder kan være tiltrukket av et rekonstruert bergensk smau som her kalles Nøstesmauet, som er passasjen mellom Ekserserhuset og baksidene av Nøstegaten 39-45. Ifølge forslaget til Lovret kan en sideinngang med universal utforming plasseres midt langs Nøstesmauet som også kan brukes som inngang til Ekserserhuset i vinterhalvåret.
Minnetavlen til bombeulykken den 29.10.1944 kan synliggjøres ved mulig montering på veggen til Nøstetorget 4 eller på en bautastein foran, som er innenfor 50 meter fra der de fleste av de 43 ofrene døde.
Hovedbygget
Ekserserhuset er et eksempel på empirestil som var populær tidlig på 1800-tallet. Empirestilen er preget av tunge monumentale former og enkle linjer. Således er Ekserserhuset formmessig bedre tilpasset til moderne arkitektur enn stilene som ble bygget i århundrene før og etter glanstiden til empirestilen tidlig på 1800-tallet. Dette er av betydning når det gjelder Ekserserhusets plassering mellom landets eldste urbane husrekke på Nøstegaten 39-45 og det nye teateret på Sentralbadettomten. Ekserserhuset er dermed et mellomledd mellom disse. Ekserserhuset er også et bindeledd mellom trehusmiljøene på Sydnes og Nordnes.
Som det fremgår i bystyrevedtakene av 22.04.20 og 30.03.22 må Ekserserhuset gjenreises i størst mulig grad lik sin opprinnelige form. Interiørmessig betyr dette at treknær skaper en treknær korridor. Ifølge Kalkyle og tilstandsrapport som kommunen laget i 2023 hadde Ekserserhuset 34 treknær. Bare ni av disse eksisterer fremdeles. Åtte av dem er i brukbar stand. For å gjenskape den opprinnelige form til Ekserserhuset, så vil det være nødvendig å rekonstruere de andre treknærne. Det finnes betydelig kompetanse med rekonstruering av treknær i Bergen i forbindelse med prosjekt Bryggen.
Treknær skapt i forbindelse med Prosjekt Bryggen
Med tanke på om det bør være noen endringer i det hele tatt kan disse oppsummeres i tre punkter:
- Inngangen med universal utforming for rullestol-brukere på nordsiden av Ekserserhuset langs Nøstesmauet langs baksiden av Nøstegaten 39-45. Det er også mulig at en inngang på denne siden vil være påkrevd som en rømningsvei.
- De nevnte overbyggene til eksteriør-vrimlearealet, henholdsvis Bjørge-forslaget og Mannsåker-forslaget.
- Plassering av vinduer. Et overordnet prinsipp bør være hvorvidt vinduene ivaretar empirestilen til Ekserserhuset. Det er flere ulike muligheter for å fremheve og ivareta den kirkehvelvaktige bærekonstruksjonen i Ekserserhusets indre rom slik at både naturlyset og kunstig lys kommer inn ovenfra. Naturlys kan samles, konsolideres og integreres slik at både eksteriøret og interiøret kommer til rette.
Den midlertidige sangerhallen som ble bygget i 1926 skapte en form for mønelys. Mønelyset i Ekserserhuset derimot, vil føre til et brudd i den utvendige formen til takkonstruksjonen. I tillegg vil bærekonstruksjonen i Ekserserhuset blokkere mønevinduene: Det er tre lag med bjelker som står mellom gulvet og mønet under taket slik at lyset ikke vil bli opplevd på en lignende måte som i sangerhallen. Det er også vel å merke at det gikk mer enn ett århundre fra da Ekserserhuset ble bygget i 1821 og sangerhallen ble bygget i 1926 så konstruksjonsteknikkene og formen er betydelig annerledes. Man kan likevel ha sangerhallen in mente når man vurderer ulike alternativer for å tilrettelegge lys ovenfra.
Et mer skånsomt, billig og kanskje estetisk overlegent alternativ er plassering av lange, smale vinduer rett under gesimsen på langsiden av Ekserserhuset. Dette alternativet kalles her Gesimslyset. Forbildet er Jar kirke som vant norsk lyspris i 2016, da særlig pga. renovering av det indre kunstige lyset. I denne sammenheng derimot, er det naturlys-forholdene til Jar kirke som er av interesse. Disse ble skapt ved lange, smale vinduer under gesimsen. Jar kirke er et aktuelt forbilde for Ekserserhuset pga. takfasongene på begge bygninger. Ca. 60% av høyden til Ekserserhuset består av takverket, mens enda mer av høyden til Jar kirke består av takverket. Det tunge takverket til Ekserserhuset er forenlig med tyngden som preger empirestilen som var rådende da Ekserserhuset ble bygget. Gesimsvinduer kan fremheve denne tyngden. Av den grunn kan gesimsvinduene til den moderne Jar kirke fra 1961 være et forbilde for gesimsvinduer for Ekserserhuset:
I Ekserserhuset er gesimsen fire meter over bakken. Dette vil føre til at gesimslyset kan skape noen av de samme lysforholdene som man kan få fra takvinduer.
Ekserserhuset hadde opprinnelig sju vinduer på gulvnivå. Forut for den første Høstutstillingen i Bergen i 1886 ble takvinduer installert. Dette var en sikkerhetsmessig fordel med tanke på verkene til landets fremste kunstnere. Det var av særlig betydning lysmessig å få lyset inn ovenfra. Den bedre belysningen ovenfra kommer til syne i det mest kjente fotografiet av interiøret i Ekserserhuset under Høstutstillingen i 1886:
Når Ekserserhuset blir gjenreist, er det viktig å sikre mest mulig estetiske fordeler som velplasserte vinduer kan tilby. Vinduene kan settes inn med tanke på Ekserserhusets interiør og eksteriør former og til og med lysgivende egenskaper for eksteriøret.
Disse fremgangsmåter tar hensyn til å ivareta uberørt det mest karakteristiske med Ekserserhuset, nemlig begge endene av husets halvvalmtak.
Den eneste løse gjenstand som foreslås her for hovedsalen er en kopi av det norsk-amerikanske flagget som Ole Bull mottok fra filharmonien i New York. Det flagget sto ved scenen under veldedighetskonserten der Bull, Edvard Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson opptrådte sammen i Ekserserhuset for første og eneste gang.
Skråstivere mellom de to vannrette bjelkelagene kan skape en oppadgående skrå strålevirkning fra gesimsene frem mot de øverste delene av hengesøylene. Stiveretakket være gesimslyset - vil forsterke både midten av interiøret og det indre takhjørnet under mønet. Skråstivere skaper et samlepunkt i et forsamlingshus.
Lyskorridor
Sett fra et kostnads-gevinst perspektiv kan mye oppnås dersom hver av de 14 hengesøylene ble opplyst med hver sin lampe som retter lyset oppover. Dette vil skape en lyskorridor gjennom hele huset, noe som vil fremheve dets unike bærekonstruksjon. Hver hengesøyle er mellom 4 og 7 meter over bakken på begge sider under mønekanten. Av den grunn er belysningen av Nidarosdomen en god referanse for belysningen av Ekserserhuset.
Tremodeller av arkitekt Elise WicklundSpesialbygde lamper i Nidarosdomen henger fra taket. Lampene i Ekserserhuset derimot, kan være festet til hengebjelkene. Disse kan være spotlight uplights rettet oppover langs hver hengesøyle. Lyseffekten vil da tilsvare en lyssøyle oppover langs hver hengesøyle, noe som vil skape en tiltalende helhet i form av en lyskorridor. Selve lampene trenger ikke å være spesiallaget, men kan være lett tilgjengelige ledlamper som er relativt billig å anskaffe. Ledningene kan gjemmes langs de øvre sidene av bjelkene. Lampene kan være effektive og føre til lave strømutgifter pga. dens sentralt plasserte belysning.
Lampene vil stå relativt høyt, men utskifting av lampene vil også være lettvint pga. at plasseringen 4 meter over bakken betyr at de er tilgjengelige med en lang foldestige. Uplights kan plasseres nederst der hengebjelken møter hengesøylen. Lyset kan så rettes oppover for å skape en lyskorridor som ligner lyskorridoren i Nidarosdomen.
Ekserserhuslitteratur
Antikvarisk tilstandsrapport av Hordaland fylkeskommune som ble laget i 1999 før Ekserserhuset ble demontert i 2001
Den mest omfattende beskrivelse av historien til Ekserserhuset skrevet av Christopher Harris i 2000:
https://www.nb.no/items/77ffab55268a9d7437dd6cc7ee7b951f? page=0&searchText=Gamle Bergen årbok 2000
Historien til Ekserserhuset er også omtalt i 200-årsjubileumsheftet fra 2021: https://issuu.com/gjeve/docs/ekserserhuset_hefte_uten_pass
Kommunal saksbehandling mellom 2000 og 2014 er omtalt i:
Ekserserhusetkompenium 1 som ligger i elektronisk versjon hos den offentlige journal i Kulturdepartementet.
Kommunal saksbehandling mellom 2014 og 2022 er beskrevet i Ekserserhusetkompendium 2: https://issuu.com/gjeve/docs/ ekserserhusetkompendium_2
Uregelmessigheter vedrørende de pengesterke aktørenes utnyttelse av kommunen og Ekserserhuset: https://issuu.com/gjeve/docs/flipbook_1_det_bergenske_oligarki
Kalkyle og tilstandsrapport av Bergen kommune fra 2023 som kartlegger tilstanden til Ekserserhuset etter demontering og lagring, samt kostnaden for gjenreising.
HEFTET ER LAGET AV GJEVE (GJENREIS EKSERSERHUSET VENNEFORENINGEN)
FOR GENERELLE OPPLYSNINGER OM EKSERSERHUSET OG GJEVE: www.nostebukten.org
KONTAKTOPPLYSNINGER: lovret@me.com