200 års Jubileum Ekserserhuset - Det første kulturhuset

1821

2021

Det første kulturhuset DAVID M. LOVRET

➊

➋ TIRSDAG 16. MARS 2021

2|

David M. Lovret Verftsgaten 17B 5011 Bergen

| NYHET |

BERGENSAVISEN ANSVARLIG REDAKTØR/ADM. DIR. Sigvald Sveinbjørnsson sigvald@ba.no

Sentralbord: 55 23 50 00 Kundesenter: 55 23 50 23 REDAKSJONSSJEF Kjell-Eirik Mikkelsen mikkel@ba.no

NYHETSREDAKTØR Tor A. Godal tor@ba.no

LEDER

Tilsynsutvalget for dommere Sekretariatet Domstolsadministrasjonen 7485 Trondheim

Sorry, den skulle ikke til deg ■ Vi sender meldinger, svarer på snapper, sjekker mail fra skolen og holder oversikt over treningstidene til barna gjennom ulike apper. Vi besvarer anrop fra venner, familie og jobb. Alt på samme telefon. Sjansen for at noe går galt, er dermed rimelig stor.

VEDR. OVERTREDELSE AV PLIKTER SOM DOMMEREMBETET MEDFØRER Jeg viser til beslutningen fra Gulating lagmannsrett av den 24. oktober 2008 (bilag 1) der det fremkommer at frikjennelsen av David M. Lovret den 28.03.08 ble anket av Politimesteren i Hordaland og Gulating lagmannsrett deretter opphevet frikjennelsen. Jeg brukte over et halvt år på saksforberedelser i den nevnte ankesaken i Gulating lagmannsrett. I den forbindelse ble ved prosesskrift datert 22. september 2008 seks vitner innkalt til å vitne i saken og tre av disse var til stede i Gulating lagmannsrett den 24. oktober 2008, nemlig tidligere styreleder i Nøstet, Verftet og Klosteret velforening Ola B. Siverts; nåværende styreleder i Sydnes og Nøstet velforening Tormod Carlsen, samt styrelederen i Fortidsminneforeningen i Hordaland Erlend Hofstad.

Ifølge opplysninger fra forsvarsadvokat Leif Jæger tok dommeren fra Gulating lagmannsrett kontakt med ham utpå ettermiddagen den 23. oktober 2008. Dommeren i Gulating lagmannsrett formidlet at han nettopp hadde begynt å forberede seg for rettssaken den påfølgende dag. Dommeren formidlet da at han mente han ikke var forbredt for rettssaken og ba om utsettelse, noe som ville bety en gang etter årsskiftet. Sent på kvelden den 23. oktober 2008 tok Leif Jæger kontakt med David M. Lovret og videreformidlet dommerens ønske om en utsettelse av rettssaken. Lovret avviste forespørselen med den begrunnelse at en grundig saksforberedelse forelå og flere av de seks innkalte vitner var innstilt på å komme til Gulating lagmannsrett den påfølgende dag.

Dommerens(enes) manglende forberedelser for ankesaken den 24. oktober 2008 må ansees som en overtredelse av de plikter som stillingen medfører. Jeg fikk aldri anledning til å fremlegge fullstendige bevis i Gulating lagmannsrett i løpet av den formiddagen som ble avsatt den 24. oktober 2008 på det tidspunktet da jeg og andre var klare til å gjøre det og dette var bebudet i god tid i forkant.

Per høsten 2008 hadde jeg 76 000 kr. i advokatutgifter og var imot anvendelse av ekstrajudisielle straffeprosesser gjennom uthalingen av rettsprosessen og de utgifter som det ville innebære.

Jeg ber om at dommerens manglende utøvelse av pliktene som hører til stillingene i denne ankesaken tas opp til vurdering av Tilsynsutvalget for dommere.

➌ 2

Ærbødigst Ærbødigst David M. Lovret David M. Lovret

➍

BERGENSAVISEN

«BA skal drive uavhengig og saklig journalistikk, forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd.»

Bergen den 16. oktober 2009 Bergen den 16. oktober 2009

■ Jeg kan begynne med et eksempel fra tidligere i vinter. Jeg sendte meldinger med sønnen min som var på fotballbanen. Vi hadde avtalt at jeg skulle hente ham et visst klokkeslett. Han ville være lenger, og sendte meg melding der han spurte om jeg kunne hente ham litt senere.

■ Innimellom alt dette sendte jeg en melding til en kollega angående en sak vi jobbet med. Han svarte at han hadde brukt en del tid på saken, og at han håpet den ble bra. Deretter fulgte jeg opp med en tekstmelding der det sto: «Ok, henter deg kvart over». Like kjapt som jeg trykket send, sendte jeg en ny melding: «Sorry, den skulle ikke til deg!». Han skjønte heldigvis at jeg rotet, og lo av det hele.

■ Lignende hendelser har skjedd i jobbsammenheng når jeg har ringt personer, la oss si i politiet, på FaceTime. Veldig lite meningen. Selv om jeg raskt får avsluttet, er det ingen god følelse å vite at det ligger et ubesvart Facetime-anrop der ute fra meg.

BYGGEKLART: Inger-Lise Skarstein er leder for Bergen lokallag av Fortidsminneforeningen, og synes det er pinlig at gjenoppbyggingen av FOTO: SKJALG EKELAND Ekserserhuset ennå ikke er i gang. Slik bystyret vedtok i 2016.

Et eksempel på utrolig kommunal sommel I 2016 vedtok bystyret at Ekserserhuset skulle bli gjenreist til det fylte 200 år nå i 2021. Tomt og penger er klar, men kommunen nøler og nøler.

Ekserserhuset nede mot Nøstet.

Fortidsminneforeningen i Bergen mener at det rett og slett er pinlig at arbeidet ennå ikke har kommet i gang. Fem år etter at bystyret vedtok at det skulle gjenreises. Tomten er klar, midlene står klare. Det står bare på en kommunal prosjektgruppe.

aller første kulturhuset i Bergen og trolig et av de aller første i landet. Visst er det verneverdig, visst hører det hjemme i bybildet i en kulturby, og visst er det svært god bruk for huset. Som samlingslokale for amatørkulturen i Bergen – i vid forstand.

■ Ekserserhuset ble demontert

LEDER: 16.03.2021

■ På den ene siden er vi fristet

M

til å mene at slikt sommel og sendrektighet bare kan forekomme i Bergen. På den andre siden bør kulturbyråden og resten av «makten» først som sist innse at det ikke er noen vei utenom. Dertil finnes det for mange entusiastiske «gnagsår» i denne byen. Dette skrevet med all respekt for Fortidsminneforeningen og andre drivkrefter.

■ I gårsdagens BA kunne vi lese om en ny purring for å få satt i gang arbeidet med å gjenreise

■ Det er i år 200 år siden Ekser-

ed byrådets jubileumsutspill før Bergen skulle fylle 950 år i fjor, kan det være så enkelt som at man ganske enkelt ikke liker jubileum.

serhuset ble reist. Dette var det

i 2001. Allerede da skrev daværende byråd for miljø og byutvikling at huset måtte gjenreises snarest. Senest innen 2002.

Siden 2001 har huset, delt opp i sine enkelte deler, vært stablet vekk og lagret i en rubbhall ute på Hanøytangen. Byens politikere har mye å svare for om husets skjebne i disse to tiårene.

Dagens kulturbyråd har bare hatt ansvar halvannet år.

■ Både Fortidsminneforeningen og kulturbyråd Katrine

DEBATT Send ditt innlegg til debatt@ba.no

Nødtvedt (MDG) melder om god dialog, og gleder seg til å få gjenreist huset. Kommunen melder samtidig at man venter på flere «avklaringer».

■ Vi venter på handlekraft. Det som ikke har latt seg avklare i løpet av fem år kan sikkert vente noen år til. Det kan derimot ikke Ekserserhuset. Der man gjerne kan slå en annen MDGflue i samme smekk – og få inndratt et par parkeringsplasser...

"

Visst er det verneverdig, visst hører det hjemme i bybildet i en kulturby, og visst er det svært god bruk for huset.

■ Feilsending og kluss ble det også da vi nylig ble overrasket med lunsj på døren fra jobben.

Jeg hadde fri den dagen, og oppdaget lunsj-overraskelsen da jeg kom fra trening. Ute på trappen sto to deilige bokser med salat, laks, mineralvann, rundstykke og dessert. Jeg åpnet begge boksene, og synes det var raust å bestille så mye.

■ Jeg sendte mail til hun jeg mistenkte sto bak organiseringen, og takket for maten. Jeg klarte ikke mer enn den ene boksen, og satte den andre inn i kjøleskapet så lenge. Noen timer senere, på vei ut for å handle, kom en hvit varebil susende opp gaten. Sjåføren stoppet, og spurte om jeg hadde spist mat og om jeg hadde spist fra begge boksene.

■ Til hans store glede hadde jeg bare spist innholdet i en av dem.

To minutter senere suste han av gårde samme vei som han kom, med lunsjboksen som en annen stakkar ikke hadde fått. Lurer fortsatt på om den faktisk ble levert videre, eller hva som skjedde.

Feilsendt var den i hvert fall.

LINDA NILSEN linda.nilsen@ba.no

➐

➎

➏

➑ 3

Jeg vil rette en stor takk til statsarkivar Christopher Harris. Hans 35 sider lange artikkel «Det skjønne lokale som kalles Ekserserhuset» (Gamle Bergen Årbok 2000) er hovedkilden for dette heftet.

David M. Lovret

Det første kulturhuset

Faksimilene på side 2-3: «Venstrehåndshåndtering» 1: Bergensavisen 9/12-07: Bildet viser da David M. Lovret ble båret over den opprinnelige Ekserserhustomten 2. april 2007. Hasterivingen av Jonsvollsgaten 2 begynte minutter etterpå og ble fullført mellom kl. 1900 og 2200 mens Lovret satt på glattcellen. Rivingen fant sted den første mandag i påskeuken - mens byens politikere var på ferie. Dagen etter kritiserte Byantikvaren rivingen.

3: Klagebrev til domstoladministrasjonen høsten 2009. Påtalemyndigheten anket tingrettens frifinnelse til lagmannsretten. Etter et halvt år med grundige saksforberedelser var saken klar til fremleggelse i lagmannsretten oktober 2008, men retten forsømte sine forpliktelser om å sette seg inn i saken. Etter at klagebrevet ble sendt domstoladministrasjonen henla påtalemyndigheten saken i desember 2009.

4: Bergensavisen 16/3-21, leder .

«Høyrehåndshåndtering» 5: Brev fra Riksantikvaren 4/11-99. Bystyrets hastevedtak 20/9-99 i Bergen om demontering av Ekserserhuset ble påklaget av Riksantikvaren 4/11-99. Hastebehandlingen fratok Riksantikvaren muligheten til å fremme innsigelser.

6: Skjøtebrev til Ole Jan Strønen 3/7-01. Da bystyret vedtok hastevedtaket angående demontering av Ekserserhuset eide ikke engang Strønen huset. Han kjøpte Ekserserhuset først 3/7-01 av Det Dramatiske Selskab AS. Med andre ord: Strønen hasteregulerte en tomt han faktisk ikke eide.

7: Rivebestilling til Strønen 6/7- 01. Demonteringen av Ekserhuset ble gjennomført som hastesak i fellesferien bare tre dager etter at Strønen kjøpte Ekserserhuset.

8: Leder i Bergens Tidende 3/9-08. Lederen inneholder hele fire faksimiler av helsides BT-artikler fra henholdsvis 17/6-06, 22/4-07, 15/5-07 og 2/9-08.

Faksimilene i dette heftet kan også leses i større versjoner på www.nøstebukten.org

4

Foto: Christopher Harris, 2000.

EKSERSERHUSET I BERGEN 200 ÅR:

Et første kulturhus Av David M. Lovret, styreleder i GJEVE (Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen)

5

Det første monumentet til den første kjente europeer som landet i Nord-Amerika skyldes en veldedighetskonsert der Ole Bull, Edvard Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson opptrådte sammen for første og eneste gang i Ekserserhuset i Bergen - et av de første kulturhusene i Norge.

… den megen og ofte langvarige Regn … var hovedgrunnen til at Generalmajor Lowzow ved Bergenhus festning skrev et brev til Stiftamtmannen i Bergen. I brevet fra 1812 skriver Lowzow at han tenkte på et ekserserhus siden han ankom Bergen. Han mente huset måtte plasseres ved Bergens paradeplass på Engen på tomten som ble Ekserserhusets tilholdssted i 180 år. Tomteeieren Enkemadam Bredahl krevde en ublue Priis av 5000 riksdaler. Lowzow fortsatte likevel å overbevise statsapparatet om behovet for et ekserserhus og i 1813 sto ingeniør ved Bergenhus festning, Hans Jørgen Wetlesen, for utkastet som lå til grunn for husets endelige utforming.

Lowzows argumentasjoner vant ikke frem i de trange årene rundt Napoleonskrigene da festninger nær grensen mot øst ble prioritert. Året 1812 var et uår både værmessig og økonomisk. Regnværet om sommeren var det verste i manns minne, alt før årets legendariske vinter som rammet Napoleon i Moskva. Samme året var det den høyeste inflasjonen i norsk historie.

I 1815 kom Wetlesen på Stortinget der han ble formann i komiteen for militærsaker i den nye norske nasjonen. I 1819 ble midler oversendt fra Christiania til fru Bredahl for å bekoste de 500 speciedaler som tomten nå kostet. Året etter fraktet fanger fra Bergenhus festning stein fra Sydneshaugen i Bergen

6

sentrum ned Sydneskleiven med hest og slede til tomten. Deretter la de grunnmuren.

Mer enn halvparten av Ekserserhuset består av takverket, fordi eksersisene forutsatte at det ikke var søyler midt i interiøret.

Støtte til det store taket ble fordelt ut mot ytterveggene. Takvekten ble jevnt fordelt til ytterveggene på langsidene ved støtte av 15 meter lange hanebjelker. Midt i byggeprosessen krevde brannvesenet at huset skulle ha et halv-valmtak og slik ble det.

Den siste byggedag med full arbeidsstyrke var den 27. oktober 1821 og det regnes med at Ekserserhuset sto ferdig i november samme år. Deretter ble huset i noen år brukt til sitt opprinnelige formål soldatøvelser som i liten grad ble registrert for ettertiden.

Rollen som kulturhus kom til syne allerede den 3. februar 1826 da Eidsvollmannen og skaperen av det norske flagget, Fredrik Meltzer, skrev et innlegg i sin dagbok at han da var på en hesteoppvisning i Ekserserhuset. I det militære huset kan hende at Meltzer så det norske flagget han skapte samme året Ekserserhuset ble ferdigstilt.

Ekserserhuset i Bergen er det største av de fem ekserserhusene i Norge og således er det tilrettelagt for store produksjoner. I 1844 kom teaterproduksjonen Napoleon eller de 100 dager med ca. 100 skuespillere.

Over: I 1844 ble teaterproduksjonen «Napoleon eller de 100 dager» oppført med ca. 100 skuespillere i Ekserserhuset. Manuskript- og librarsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. Under: Ekserserhuset tegnet inn på «Kart over Bergen med Omegn, 1864». Utsnitt. Kartverket/Wikimedia Commons

Hvorvidt buekorpsene brukte Ekserserhuset er uavklart, men Bergens første kjente buekorps, Baneveiens Kompagni ble stiftet i 1848 på sidegaten der kommunen i 2020 satte av en tomt for å gjenreise Ekserserhuset.

Nidarosdomen er det nærmeste landemerket til Ekserserhuset i Trondheim. Det nærmeste landemerket til Ekserserhuset i Bergen var Den Nationale Scene, landets viktigste teater i midten av 1800-tallet. Den Nationale Scene holdt til i Det gamle Teateret som ble bygget i 1800 bare 60 meter unna

7

8

Annonse i Bergensposten 10. august 1873.

Nasjonalbiblioteket.

Ekserserhuset. Sammen skapte disse kulturinstitusjoner et miljø som kunne føre til at Ekserserhuset i Bergen kunne bli et første kulturhus.

Ole Bull etablerte Den Nationale Scene i 1850 og året etter inviterte han Ibsen til Bergen for å gi teateret innhold. Han bodde på baksiden av Det Gamle Teateret i seks år, men Ibsen skrev da for borgerskapet med abonnementer på Den Nationale Scene snarere enn folkekulturen i Ekserserhuset med sverdsluking, linedansing, kunstridning, akrobat- og tryllekunst. Den Nationale Scene ble opprettet som en reaksjon mot utenlandske, særlig danske, teatergrupper som dominerte teaterlivet i Norge på midten av 1800-tallet. Men også Ekserserhuset fikk en rolle under demringen av Annonse i Bergens Adressecontoirs Efterretninger, tillegg til 22. september 1855. Spesialsamlingene, Universitetsbibliotektet i Bergen.

den norske gullalder i andre halvdel av 1800-tallet.

Det samme året Ibsen kom til Bergen hadde Arbeiderforeningen sitt første store møte i Ekserserhuset. Etter revolusjonsårene 1848-49 ble Ekserserhuset en støpeskje for å forme arbeiderklassen i en mindre radikal utforming. Arbeiderforeningen var en antiradikal forgjenger til andre politiske partier.

Ole Bulls bror Edvard, kjøpte grunnen rundt Ekserserhuset i 1860, og han bodde da nesten vegg-i-vegg med Ekserserhuset i et hus rett over gaten til Det Gamle Teateret.

Edvard Bull var musikklærer og han kunne ha hatt mer bruk for et øvingslokale enn en ordentlig musikksal. I så fall var Ekserserhuset tilpasset for det.

Samme året som Edvard Bull kjøpte grunnen rundt Ekserserhuset ble Bergen Turnforening etablert. Denne drev også mye med sang, men dette vedvarte bare til ca. 1863. I deres historiebok ble det interessant nok bemerket at avviklingen av Bergens første turnforening og nedleggelse av den første utgave av Den Nationale Scene foregikk omtrent samtidig. Dette er en av de få kilder som kan tyde på en koeksistens mellom Den Nationale Scene og Ekserserhuset.

Middagen som brakte Bull, Grieg og Bjørnson sammen I nabolaget ved Harvard Universitetet var Ole Bull på en middag i mars 1871 med datidens mest populære amerikanske poet, H.W. Longfellow. Salongen rundt Longfellow var tilhengere av en selsom teori om at Leif Erikson besøkte Boston. Ønsket om et

9

Annonse i Bergens Tidende 12. august 1873.

Leif Erikson-monument fantes fra før blant norskamerikanere, men det var Bull som kunne igangsette prosjektet som ble bestemt på denne middagen.

Bull talte varmt om Leif Erikson allerede ved grunnleggelsen av Oleana i 1852, men innsamlingen for et Leif Erikson-monument gikk dårlig. Ville norskamerikanere gi donasjoner til mannen bak Oleana? Bull jobbet likevel ufortrødent videre etter sin gjenkomst i Norge med en konsertserie.

Den 11. august 1873 var mennene som lagde Norges lydspor samlet for første og eneste gang i Ekserserhuset. Bjørnson innledet ikke kvelden med sin tekst til Ja vi elsker, men hans tale om liv og virke til Leif Erikson var samstemt med kveldens nasjonalromantiske program. Grieg og et mannskor sto for en av de første fremføringene av Olav Tryggvason. I sin egen hjemby fremførte Bull tonene som han brakte til tre kontinenter.

Bull fremmet norskheten, Bjørnson skandinavisme og Grieg var passende nok unitarianer av livssyn, en trosretning som avviser treenigheten til fordel for en høyere enhet. I Ekserserhuset ble disse forent.

Samme dag som konserten kom et brev undertegnet Flere Arbeidere som ba om en Leif Erikson-statuen i Boston. Skulptør Anne Whitneys over fem meter høye monument ble avduket i 1887.

Foto: Jonathunder/Wikimedia Commons

billig folkekonsert slik at også de kunne bidra, ifølge brevet, til den smukke Tanke at reise en Mindestøtte over Leif Erikson sin Udførelse et Skridt nærmere.

Bjørnson og Grieg takket nei til oppfordringen, men Bull stilte opp. Etter den andre konserten var støtten samlet fra begge sider av Atlanterhavet og begge sider av klassesystemet.

Ole Bull levde ikke lenge nok til å se monumentet, men i hans fravær var hans amerikanskfødte kone Sara, en enda sterkere pådriver for monumentet. Leif Erikson-monumentet ble endelig reist i Boston i 1886 og står i dag rett over elven fra stedet der ideen først ble unnfanget.

Høstutstillingen 1886 i Ekserserhuset avspeilet et hamskifte i norsk kunst.

I 1909 kjøpte Den Nationale Scene Ekserserhuset. En ny etasje ble lagt på hanebjelkene, dette for lagring av teaterrekvisita. Dermed var takhøyden mer enn

Malingen var knapt tørr da samtlige kunstnere fra Fleskumkollektivet sommeren 1886 stilte ut i Ekserserhuset under Høstutstillingen: Backer, Kielland, Munthe, Peterssen, Skredsvig og Werenskiold.

halvert, slik at man ikke lenger kunne oppleve kulturhusets takhøyde. Tornerosesøvnen til en hundreårsnatt var begynt.

Med unntak av ett bilde, finnes det praktisk talt ingen fotografier av Ekserserhusets indre rom fra 1800-tallet. Ikke et nålevende menneske husker hvordan Ekserserhusets høye og andektige indre rom så ut, og vi må nøye oss med Griegs beskrivelse av det skjønne lokale som kalles Ekserserhuset.

Til tross for sin sentrale plassering, var Ekserserhuset ellers lite synlig, fordi huset lå gjemt midt i et kvartal med bygninger på alle sider. Slagordet til avisen Washington Post er Demokratiet dør i mørket. Det samme kan sies om kulturminner.

11

Over: Ekserserhuset rives i 2001. Bygget har siden vært lagret på Hanøytangen. Foto Marius Hauge/Bergens Tidende. Under: Flyfoto fra 1955. Til venstre Ekserserhuset slik det var plassert før demonteringen. Til høyre er tomten kommunen nå har øremerket for gjenreisingen. På den øverste delen av «krigsskadetomten» ble Sentralbadet bygget få år etter at bildet ble tatt. Av trehusene er det i dag primært husrekken langs Nøstegaten som har overlevd. Foto: Marcus/UiB/Widerøe.

12

Og så vedtok Bergen bystyre i 1999 at en eiendomsspekulant kunne fjerne Ekserserhuset i 2001 under den betingelse at huset snarlig skulle bli gjenreist på en tomt i nærheten. I 20 år frem mot 2021 har ennå ikke denne forpliktelsen blitt oppfylt.

I 2012 lagde den nyopprettete Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen (GJEVE) et 92 siders kompendium Ekserserhuset en kommunal farse bestående av artikler fra Bergens Tidende som beskriver det bysantinske glemselsspillet om Ekserserhuset. Kompendiet viser at frem til 2007 ble et kritisk søkelys satt på kommunen og særlig eiendomsspekulanten som fjernet Ekserserhuset. Kritikken mot de ansvarlige var enda sterkere i Bergensavisen frem mot 2007.

Ansvaret for Ekserserhusets gjenreising ble samme året overført til Sparebanken Vest da banken kjøpte tomten til og rundt Ekserserhuset fra eiendomsspekulanten.

Sparebanken Vest har utviklet et ry som en samfunnsansvarlig aktør på grunnlag av støtten banken har gitt til frivillige organisasjoner. Banken eier også en tiendedel av Bergensavisen. Vil disse frivillige organisasjoner og den Sparebanken Vest deleide presse kritisere banken? Sparebanken Vest har blitt behandlet med silkehansker i pressen og gjenreisingskravet har ikke blitt håndhevet av Bergen kommune.

Det store offentlige søkelyset mot Sparebanken Vests ansvar for gjenreising av Ekserserhuset har vært sloknet i et tiår.

Kulturminner dør i mørket.

La det bli lys!

Hefteutgiver David M. Lovret ved Ole Bulls grav på Assistentkirkegården, «iført» plakaten som i mange år har blitt brukt til å minne byens politikere og næringslivsfolk om at det foreligger en klar forpliktelse om å gjenoppføre Ekserserhuset på en egnet tomt der byggets arkitektoniske og kulturhistoriske verdier ivaretas på en god måte. Foto: David M. Lovret.

13

14

Over og til venstre: Bergens Tidende 2/9-08. Ole Jan Strønen fikk 108 millioner kroner av Sparebanken Vest for Ekserserhustomten og resten av Jonsvollskvartalet.

Under: Bergens Tidende 24/10-20.

Sparebanken Vest kan komme til å tjene 250 millioner kroner på den samme tomten ved et videresalg av sitt bankbygg. Hverken Strønen eller Sparebanken Vest har oppfylt sine forpliktelser til å gjenreise Ekserserhuset.

15

DAVID M. LOVRET 1821 - 2021 EKSERSERHUSET Det første kulturhuset

©2021 Logo: ottdesign.net Tekster, redaksjon og ansvarlig utgiver: David M. Lovret Verftsgaten 17B 5011 Bergen lovret@me.com nøstebukten.org Produksjon: dragefjellet.no

Det første kulturhuset