Bergjord – Private utsikter by Geir Egil Bergjord

Geir Egil Bergjord Private Views / Private utsikter

Contents

Innhold

Private Views – Familiar Landmarks . . . . . . . . . . . . . . . . foreword by Vibece Salthe

Private utsikter – kjente landemerker . . . . . . . . . . . . . . . forord av Vibece Salthe

Works . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Windows, Mirrors and Postcards . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 text by Torbjørn Rødland

Vindu, speil og postkort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . tekst av Torbjørn Rødland

Exhibition view . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Oversiktsbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Biography . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Biografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Foreword

Forord

Private Views – Familiar Landmarks

Private utsikter – kjente landemerker

by Vibece Salthe Curator at Stavanger Art Museum

av Vibece Salthe konservator ved Stavanger kunstmuseum

Who has not – after nightfall – gone for a walk and looked discreetly into the windows one passes by? Wondering who lives there and how it might be to live in just that house or flat. Or maybe imagined what it would be like to have a particular view? How would it actually be to live within sight of the Eiffel Tower, Notre Dame or the Pyramid of Cheops? In Geir Egil Bergjord’s photographic series Private Views, we as viewers no longer stand on the outside, but in the room behind the postcard motif. We are on the inside looking out.

Hvem har ikke – i kveldsmørket – gått rundt og kikket diskré inn igjennom vinduene man passerer? Lurt på hvem som bor der, og hvordan det er å bo akkurat i det huset eller den leiligheten. Eller kanskje fantasert om hvordan det er å ha en bestemt utsikt? For hvordan er det egentlig å bo med utsikt til Eiffeltårnet, Notré Dame eller Kheopspyramiden? I Geir Egil Bergjords fotografiske serie Private utsikter står vi som betraktere ikke lenger på utsiden, men i rommet bak postkortmotivet. Vi er på innsiden og ser ut.

Bergjord shot the first picture in this series already in 2003. It was a chance event – when he visited a flat vis-à-vis the Volksbühne (‘People’s Theatre’) in Berlin. The picture was the start of a large and ongoing project, one for which Bergjord has been dependent on a network of friends and acquaintances, passers-by on the sidewalk, and knocking on doors – a challenge demanding something, both of the artist and of those opening their doors.

Allerede i 2003 ble det første bildet tatt. Det startet ved en tilfeldighet – med et besøk i en leilighet vis-a-vis Volksbühne (folketeateret) i Berlin. Bildet ble starten på et stort og stadig pågående prosjekt. Et prosjekt hvor Bergjord har vært avhengig av et nettverk av venner og bekjente, tilfeldige møter på gaten, og av å banke på dører. En utfordring som ikke bare har krevd noe av kunstneren, men også av de som åpnet døren.

While the series Private Views has developed over several years, for this exhibition, we have chosen to direct attention to works made over the past two years – a period in which the artist has worked intensively with the series.

Serien Private utsikter har utviklet seg gjennom flere år. I denne utstillingen har vi valgt å rette oppmerksomheten mot arbeider laget de siste to årene. En periode hvor kunstneren har jobbet intensivt med serien.

The main focus of each picture is a landmark photographed after dark. But it is not simply a picture of a landmark. It also shows parts of interior and traces of the people who live in or occupy the room on a daily basis. Traces inviting us to make our own stories from the motif. As viewers we are present in this room. We glimpse a private world. We borrow the eye of both the photographer and the inhabitants.

Bildenes hovedfokus er det aktuelle landemerket, fotografert etter mørkets frambrudd. Men bildene gjengir ikke bare landemerket. De gjengir også deler av et interiør med spor etter de menneskene som bor eller oppholder seg i rommet til daglig. Spor som gjør at man begynner å skape egne historier ut fra motivet. Som betraktere er vi tilstede i dette rommet. Vi får et glimt inn i en privat verden. Vi låner både fotografens og beboernes blikk.

In their compositions and motifs, the pictures are related to the painting traditions of still lifes and Dutch genre scenes. However, in contrast to the traditional genre motifs that show a closed window on the world, thus giving us no idea of what is outside, Bergjord’s windows are filled with the monument on the outside. We no longer find ourselves merely in a private sphere. In the evening light, framed by a private room with furnishings like elements in a still life, the landmark serves as a backdrop. Almost like a stage setting. Representing something collective, something we all share in common. Yet, which nevertheless remains strangely aloof.

I komposisjon og motiv har bildene slektskap med både stillebentradisjonen og hollandsk genremaleri. Men i motsetning til de tradisjonelle genremotivene hvor vinduet ut mot verden er lukket, og ikke gir noen ide om hva som befinner seg utenfor, fylles Bergjords vinduer av monumentene på utsiden. Vi befinner oss ikke lenger kun i en privat sfære. I kveldslyset og innrammet av det private rom, hvor eiendelene nærmest framtrer som elementer i et stillebenmotiv, framstår landemerkene som kulisser. Nærmest som noe iscenesatt. De blir bilder av noe kollektivt, noe vi har felles, men som likevel forblir underlig distansert.

The Pyramid of Cheops from an apartment in Osman ben Affan, Nazlet el Saman,Â Giza Kheopspyramiden fra en leilighet i Osman ben Affan, Nazlet el Saman,Â Giza 2013 C-print 100 x 146 cm

Grand Palais from an apartment in Ave Franklin D. Rooseveld, Paris 8e Grand Palais fra en leilighet i Ave Franklin D. Rooseveld, Paris 8e 2012 C-print 100 x 150 cm

The Golden Gate Bridge from a house in Lincoln Blvd, Presidio, San Francisco Golden Gate Bridge fra en enebolig i Lincoln Blvd, Presidio, San Fransisco 2013 C-print 100 x 146 cm

The Eiffel Tower and Arc de Triomphe from an apartment in avenue Paul Adam, Paris 17e Eiffelt책rnet og Triumfbuen fra en leilighet i avenue Paul Adam, Paris 17e 2011 C-print 120 x 176 cm

Woolworth Building from an apartment in Barclay Street, Manhattan, New York Woolworth Building fra en leilighet i Barclay Street, Manhattan, New York 2012 C-print 120 x 172 cm

Dome on the Rock from an apartment in Aqbat e-Saraya, The Old City, Jerusalem Klippedomen fra en leilighet i Aqbat e-Saraya, Gamlebyen, Jerusalem 2012 C-print 174 x 120 cm

Notre Dame from an apartment in Rue du Cloître Notre Dame, Paris 4e Notré Dame fra en leilighet i Rue du Cloître Notre Dame, Paris 4e 2011 C-print 100 x 145 cm

Chrysler Building from an office in 3rd Ave, Manhattan, New York Chrysler Building fra et kontor i 3rd Ave, Manhattan, New York 2012 C-print 100 x 144 cm

The Eiffel Tower from a apartment in avenue de Suffren, Paris 15e Eiffelt책rnet fra en leilighet i avenue de Suffren, Paris 15e 2013 C-print 165 x 120 cm

The Arctic Cathedral from a house in Alfred Hansens veg, TromsĂ¸ Ishavskatedralen fra en enebolig i Alfred Hansens veg, TromsĂ¸ 2012 C-print 60 x 89 cm

The Manhattan Skyline from an apartment in Kent Avenue, Brooklyn, New York Manhattan Skyline fra en leilighet i Kent Avenue, Brooklyn, New York 2012 C-print 60 x 89 cm

The Hollywood Sign from an apartment in Mulholland Hwy, Los Angeles Hollywood-skiltet fra en leilighet i Mulholland Hwy, Los Angeles 2012 C-print 60 x 89 cm

Windows, Mirrors and Postcards Twelve paragraphs on Geir Egil Bergjord’s Private Views

Vindu, speil og postkort Tolv avsnitt om Geir Egil Bergjords utsikter

by Torbjørn Rødland

av Torbjørn Rødland

1) In 1978, John Szarkowski at New York’s Museum of Modern Art suggested that photographic images live somewhere on an axis between outer and inner exploration. Art photographs are to varying degrees meant to function like windows or mirrors, Szarkowski wrote. This model has proved itself unfit for the most interesting photographic art of the last thirty-five years but when presented with Geir Egil Bergjord’s Private Views, I immediately think windows and mirrors. If expanded from axis to triangle, Szarkowski’s old model might be useful after all.

1) John Szarkowski ved MOMA i New York foreslo i 1978 at fotografiske bilder hører hjemme et sted på en akse mellom to motpoler – det beskrivende fotografiet på den ene siden og det selvutforskende på den andre. Kunstnerisk fotografi er ment å fungere som vindu eller speil, skrev Szarkowski. Denne modellen har imidlertid vist seg lite egnet for den mest interessante fotografiske kunsten i de siste trettifem år. Likevel tenker jeg umiddelbart på vindu og speil når jeg presenteres for Geir Egil Bergjords Private utsikter. Kanskje kan Szarkowskis gamle modell anvendes likevel, hvis den utvides, fra akse til triangel.

2) Bergjord positions us in private rooms. The buildings outside are to be recognized and contemplated but not explored in a journalistic or modern sense. The photographs, in other words, are not reportage, and whether they (like Szarkowski’s mirrors) represent the inner world of the photographer is unclear. The iconic quality of the building outside seems to be the key motivator of each picture. Here Bergjord inevitably finds himself in dialogue with popular photography – with calendars and postcards. We’ve seen these views before but most likely not from a window.

2) Bergjord plasserer oss i private rom. Bygningene utenfor skal gjenkjennes og kontempleres men ikke utforskes i journalistisk eller moderne forstand. Bildene er med andre ord ikke reportasje, og det er uklart om de (som Szarkowskis speil) representerer fotografens indre. Nøkkelen synes å være det ikoniske bygget utenfor vinduet. Her er Bergjord i dialog med populærfotografiet, med kalendre og postkort. Vi har sett disse utsiktene før men sannsynligvis ikke fra et vindu.

3) I get a pen and paper and draw an equilateral triangle. At the first corner I write WINDOW, at the second MIRROR, and then at the third corner, POSTCARD. I imagine artists from the Pictures Generation clustered around this third (top) corner, with Sherman and Prince a little closer to MIRROR than Sherry Levine. In the centre of the triangle I make a small blue X. The cross marks a position in balance between photographic exploration, self-reflection and appropriation. The cross represents photographers who understand themselves in relation to an already mediated external reality that they keep pursuing.

3) Jeg finner penn og papir og tegner en likesidet trekant. Ved det første hjørnet skriver jeg VINDU, ved det andre SPEIL, og ved det tredje hjørnet POSTKORT. Jeg tenker meg kunstnerne fra den såkalte Pictures-generasjonen nær dette tredje, øverste hjørnet med Cindy Sherman og Richard Prince litt nærmere SPEIL enn det Sherry Levine er. Midt i trekanten setter jeg et lite blått kryss. Krysset markerer en posisjon i balanse mellom fotografisk observasjon, selvutforsking og appropriasjon. X representerer fotografer som forstår seg selv i forhold til en allerede mediert ytre virkelighet som de fortsatt forfølger.

4) Windows–mirrors–postcards. This triangular model isn’t needed when looking at Geir Egil Bergjord’s earlier photographic series. In the late 1990s, Bergjord described his first collection of photographs as “a tribute to my grandmother and her home.” The photographer’s eye stopped at grandma’s walls and aestheticized what stood out within them. The pictures showed curtains, windows, plants, lamps and mirrors. In these mundane objects Bergjord found vivid circles and other bits of light reflective eye candy. With similar results, he later studied the inside of his washing machine (ÖKO Turnamat 2000). The year was 1999, and we were all a little worked up about the turn of the century.

4) Vindu–speil–postkort. Vi behøver ikke denne nye, trekantede modellen for å se på Geir Egil Bergjords tidligste bildeserier. På slutten av 1990-tallet beskrev Bergjord sin første samling av fotografier som «ein hyllest til farmor mi og det denne staden [et hus i Suldal, Ryfylke] har betydd for meg.» Fotograføyet estetiserte det som sto ut innenfor veggene. Bildene viste gardin, vindu, planter, lamper og speil. Blant farmors dagligdagse ting fant Bergjord skinnende sirkler og annet lysreflekterende godteri. Senere og med lignende resultat studerte han innsiden av vaskemaskinen sin (ÖKO Turnamat 2000). Året var 1999, og vi var alle litt usikre på overgangen til det nye århundret.

5) These earlier projects were always pleasant, but next to Private Views they seem small. The stakes are higher and the results more exciting when the interior is brought to a bigger picture. The extra effort pays off. On every grandmother’s windowsill there’s a mass-produced cultural icon in miniature. How can an artist choose not to position her rooms in front of the original Eiffel Tower?

5) Disse tidligere prosjektene var alltid behagelige, men ved siden av Private utsikter virker de uambisiøse og små. Innsatsen er høyere og resultatene mer interessante når interiøret plasseres foran et større bilde. Den ekstra innsatsen gir uttelling. I alle bestemødres vinduskarm står et kulturelt ikon i masseprodusert miniatyr. Hvordan kan en kunstner velge å ikke plassere rommene sine foran det originale Eiffeltårnet?

6) Some artists are reality-oriented dreamers who like to stay at home. When the interior has been explored, they turn on a TV or open a window. With Private Views, Bergjord does both and discovers famous and TV-friendly realities right outside the living room window. Staying in one of these apartments is like living with a supermodel or marrying Tom Cruise. A shared cultural symbol is almost tangible.

6) Noen kunstnere er virkelighetsorienterte drømmere som liker å være hjemme. Når interiøret er ferdig utforsket (se Bergjords prosjekter på 1990-tallet), slår de på en TV eller åpner et vindu. Med dette prosjektet gjør Bergjord begge deler og oppdager berømte og TV-vennlige virkeligheter rett utenfor stuevinduet. Å ha en av disse leilighetene er som å bo med en supermodell eller å gifte seg med Tom Cruise. Et felles kulturelt symbol er nesten håndgripelig.

7) The city light is nicely balanced against LEDs and incandescent bulbs. With Private Views, Bergjord offers the best of two worlds. The interior is as important as the view. These are evocative spaces. Bergjord makes sure you can imagine a life here. You get up from the sofa, switch on the lights, water the plants or dust the piano. Maybe you make the bed and rearrange the power cables before opening the curtains, and there it is; our shared reality, a global culture.

7) Private utsikter. Lyset fra byen er balansert mot glødetråder og LED lys. Ulike bildetradisjoner kombineres. Interiøret er like viktig som utsikten. Ingen av disse rommene er likegyldige eller nøytrale. Bergjord vil at du skal kunne se for deg et liv her. Du reiser deg fra sofaen og tenner en lampe før du vanner plantene eller tørker støv av pianoet. Kanskje rer du sengen og omorganiserer strømkablene for så å åpne gardinet, og der ute er den; vår felles virkelighet, en global kultur.

8) Before the curtains are drawn back, the camera is a dark chamber. Bergjord’s Private Views can also be seen as metaphors for photography. I know what it’s like to travel with a large format camera. Not that Bergjord works with a black chamber as spacious as all that, but his windows at some point start resembling apertures or lenses, perfectly positioned in front of photogenic architecture. 9) If you put your dirty mind to it, it is possible to imagine Private Views executed as a photoshop project, but the exclusivity of Bergjord’s exposures shines through. The photographer travelled far and often waited in the streets, hoping for access to the best window. Excuse me, you wouldn’t happen to know the people who live on the top floor? The best art seldom waits at the end of the path of

8) Prosjektet kan også leses som en metafor for det å fotografere. Før gardinene trekkes fra er kameraet et mørkt kammer. Jeg vet hvordan det er å reise med et storformatkamera. Ikke det at Bergjord jobber med et så romslig svart kammer, men vinduene hans begynner på et tidspunkt å minne om blenderåpninger eller kameralinser i perfekt posisjon foran fotogen arkitektur. 9) Det er mulig å forestille seg Private utsikter utført som (verdiløst) photoshop-prosjekt, men i Bergjords eksponeringer formidles eksklusiviteten som en underliggende spenning. Fotografen reiste langt og ventet ofte i gatene med håp om adgang til det beste vinduet. Unnskyld, du kjenner ikke tilfeldigvis de som bor i toppetasjen?

least resistance. Now try not to ask yourself how many likes and retweets you could’ve milked these gnarly views for. 10) In the second paragraph I said it is unclear whether the project reflects an inner world. As a student of the Enneagram (the model that best describes the dynamics of personality), I of course know better. The Enneagram describes nine ego fixations (personalities), and Private Views is a perfect expression of reality as it is experienced by type five, the observer. To a five, the world is an overpowering place. After an intense encounter, an observer needs to return to her cave to recharge her battery. Many philosophers, film-directors and art photographers are fives.

Den beste kunsten venter sjelden i enden av minste motstands vei. Prøv nå å ikke spørre deg selv hvor mange likes og retweets du kunne tynt disse freshe utsiktene for. 10) I avsnitt nummer to skrev jeg at det er uklart om dette prosjektet speiler en indre verden. Som student av Enneagrammet (den beste modellen vi har for å beskrive personlighetsdynamikk), vet jeg selvsagt bedre. Enneagrammet beskriver ni ego fikseringer (personligheter), og Private utsikter er et fullkomment uttrykk for hvordan type fem opplever virkelighten. Verden er et overveldende sted for en enneatype fem, som gjerne kalles observatøren. Etter et intenst møte trenger hun å returnere til hulen for å lade batteriet. Mange filosofer, film-regissører og fotografer er femmere.

11) Interestingly, in order to produce photographs that so perfectly embody the quietude of isolation, Bergjord had to break out of his comfort zone. Not only did he have to leave home and approach strangers in foreign languages but to access these uniquely positioned chambers, he also had to come across as likable and trustworthy. From the perspective of an enneatype five, this project is both a personal and an artistic triumph.

11) Interessant nok måtte Bergjord bryte ut av komfortsonen for å lage fotografi som så perfekt uttrykker behaget som kan følge isolasjon. Ikke bare måtte han dra hjemmefra og kontakte ukjente på fremmede språk; for å få tilgang til disse unikt posisjonerte leilighetene måtte han framstå som sympatisk og trygg. Fra perspektivet til en enneatype fem er dette prosjektet både en kunstnerisk og en personlig triumf.

12) So here it is. This room is you. You have a body, an adult body at last. The world with all its exotic allure, praised through millennia, is right outside. Life always looked great in pictures but what do you do now when you seem to actually have a shot at it? You take a picture. It reflects the situation perfectly.

12) Sånn ligger det an. Dette rommet er deg. Du har en kropp, endelig en voksen kropp. Verden med all sin eksotiske sjarm, omtalt og hyllet i årtusener, venter like utenfor. Livet så alltid fantastisk ut på bilde, men hva gjør du nå når du synes å faktisk kunne ta del i det? Du tar et bilde. Det gjenspeiler situasjonen perfekt.

Torbjørn Rødland is a photographer who has exhibited and published extensively. His last photography book is titled Vanilla Partner (MACK, 2012). Rødland was born and raised in Stavanger. He now lives and works in Los Angeles and Oslo.

Torbjørn Rødland er fotograf med en lang rekke utstillinger og flere bøker bak seg. Hans siste fotografibok har tittelen Vanilla Partner (MACK, 2012). Rødland er født og oppvokst i Stavanger. Nå bor og arbeider han i Los Angeles og Oslo.

Geir Egil Bergjord (1964) has his residence in Stavanger, Norway, but in his work he is often seen travelling. Working within a broad specter of camera based art, he presents his work in exhibitions, web-projects, films and public art. Focus is on his own productions, and several of his photo books are published by his own publishing company, Gilka. In 2010 he published the photo book Pierre Henry’s House of Sounds, a collaboration with the French composer and musique concrète pioneer Pierre Henry. Bergjord has illustrated books on assignement for the Norwegian publishing houses Gyldendal and Wigestrand, and from 2000 to 2005 he was co-editor of the web magazine Localmotives.com.

Geir Egil Bergjord (1964) har fast adresse i Stavanger, men er i sitt virke som kunstner ofte på reise. Han arbeider i et bredt spekter av kamerabaserte uttrykk i form av utstillinger, bøker, film, nettprosjekt og kunst i offentlig rom. Hovedvekten er på egne produksjoner, og flere av fotobøkene er gitt ut på hans eget forlag, Gilka. I 2010 ga han ut fotoboken Pierre Henry’s House of Sounds, et samarbeidsprosjekt med den franske komponisten og elektronikapioneren Pierre Henry. Bergjord har illustrert bøker på oppdrag for Gyldendal og Wigestrand forlag, og fra 2000 til 2005 var han redaksjonsmedlem i nettmagasinet Localmotives.com.

Bergjord has been accepted several times for the Norwegian Annual National Exhibition (Oslo) and the Spring Exhibition (Fotogalleriet, Oslo). He has exhibited at Galleri Otto Plonk (Bergen), Galleri UKS (Oslo), Tromsø Art Society and Centro Cultural Borges (Buenos Aires). His film Öko_Turnamat 2000 was screened at the Norwegian Short Film Festival (Grimstad), the Norwegian International Filmfestival (Haugesund) and Batofar (Paris). Bergjord has carried out public art assigned by The Norwegian Public Roads Admin. (Drammen dept.), Entra (Stavanger), Ryfylke Museum (Sand) and City of Stavanger. His works have been purchased by Arts Council Norway and KODE – Art Museums of Bergen, and he is represented in Stavanger Art Museum’s collection.

Bergjord har deltatt en rekke ganger på Høstutstillingen og fotografenes Vårutstilling. Han har stilt ut i Galleri Otto Plonk (Bergen), Galleri UKS (Oslo), Tromsø kunstforening og Centro Cultural Borges (Buenos Aires). Hans film Öko_Turnamat 2000, ble vist på Kortfilmfestivalen (Grimstad), Den norske filmfestivalen (Haugesund), Batofar (Paris) og som forfilm på kino i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Bergjord har utført kunstprosjekt på oppdrag for Statens veivesen Region sør (Drammen), Entra Eiendom (Petroleumstilsynet) Stavanger kommune og Ryfylkemuseet på Sand. Arbeidene hans er innkjøpt av Kulturrådet og KODE – Kunstmuseene i Bergen (tidligere Bergen Billedgalleri), og er representert i samlingen til Stavanger kunstmuseum.

Published by Stavanger Art Museum on the event of Geir Egil Bergjord’s exhibition Private Views 12 September to 17 November 2013.

Katalogen er utgitt av Stavanger kunstmuseum i anledning Geir Egil Bergjords utstillling Private utsikter 12. september til 17. november 2013.

English translation of foreword: Arlyne Moi

Engelsk oversettelse av forord: Arlyne Moi

Proof reading: Martha Lima og Vivienne Knowles

Korrektur: Martha Lima og Vivienne Knowles

Design: Geir Egil Bergjord

The exhibition received funding from Arts Council Norway. The project is carried out with financial support from City of Stavanger, Norwegian Photographic Fund and Norwegian Professional Photographers’ Fund.

Utstillingen er støttet av Statens Utstillingsstipend. Prosjektet er gjennomført med støtte fra Stavanger kommune, Norsk Fotografisk Fond og Norske Fagfotografers Fond.

The artist wishes to thank all contributors, and everyone who helped accomplish the project by opening their homes or offices for a photo shoot.

Kunstneren ønsker å takke alle bidragsytere, og alle som har gjort prosjektet mulig ved å stille sitt hjem eller kontor til disposisjon for fotoopptak.

Alle rettigheter reservert.