AKTUELT
BOKANMELDELSE:
Matrikkelloven lovkommentar Boken retter seg mot landmålere, dommere, jurister og andre som befatter seg med matrikkelen. Forfattere er Per Kåre Sky, Fredrik Holth, Dag Høgvard og Veslemøy G. Faafeng. Arve Konstali, Jordskifterettsleder, Lista jordskifterett
Min umiddelbare reaksjon var om det er behov for lovkommentar ti år etter at loven trådte i kraft?
de faktiske forholdene som gjelder.» Det å få rettet opp feil eller hevet kvaliteten er følgelig en sentral oppgave. Jeg hadde derfor store forhåpninger til kommentaren til §§ 19 og 26. Jeg må nok tenke litt mer over det jeg fant her. Har forfatterne en noe mer realistisk tilnærming til kvaliteten på dataene enn tidligere uttalelser fra departementet (og Kartverket)?
Min erfaring er at matrikkelførere slår opp på Kartverket sine internettsider eller tar kontakt med matrikkelsupport. De er kunnskapsrike og lojale. De følger «skriften»! Dette er en topp- og detaljstyrt virksomhet. Videre styrer dataprogrammene i stor grad hva som er mulig å «få til» i matrikkelen. Det blir ikke mye rettspraksis for en slik virksomhet. Enten gjør rekvirenten slik «øvrigheta» bestemmer, eller så får rekvirenten ikke endret matrikkelen. Hvem har tid og penger til å ta en kamp i domstolene mot systemet? Du har kanskje et helt annet inntrykk! Min erfaring er videre at ei god fagbok har stor praktisk betydning. En utfordring er hvor skal jeg lete? Kan jeg stole på det forfatteren presenterer? Videre kommer det hvert år nye ansatte som har behov for å sette seg inn i vårt fagfelt. Studenter og nyansatte har behov for gode fagbøker. Jeg er fristet til å si at side 17 til 54 er det viktigste med boka. Leseren får så lovkommentarene (side 55 til 293) med på kjøpet! Jeg leste med glede innledningen fra side 17 til 54. Når leseren kan og forstår alt som står her, har leseren en god forståelse av faget. Jeg likte rekkefølgen på tilgrensende
14
POSISJON NR 14--2021 2020
lover: plan- og bygningsloven (side 45), tinglysingsloven (side 48), jordskifteloven (side 49), eierseksjonsloven (side 51) samt personopplysningsloven og personvernforordningen (side 52). Den synes jeg er logisk og setter matrikkelloven inn i en større sammenheng. Jeg har klippet tre sitat fra hhv. side 19, 23 og 32: «Ved motstrid mellom faktiske forhold og hva som er opplyst i matrikkelen, er det
«Ca. 11 prosent av landarealet mangler opplysninger om hvem som er eier av arealet.» Et bruksnummer kan bestå av mer enn en teig. Vi vet ikke hvor mange bruksnummer som mangler en eller flere teiger i matrikkelkartet. I det en teig er kjent, må det gjøres grundige undersøkelser for å sjekke ut om en eller flere teiger mangler. Dette gjelder eiendommer etablert ved skylddelingsforretning og gjerne eldre jordskifter. Tallet 11 prosent sier noe, men ikke alt. Videre er det tastet feil bruksnummer i noen tilfeller. Noen steder mangler grenselinjer, slik at for stort areal er godskrevet et bruksnummer. «Den rettmessige eiers behov for å kunne beskytte sine interesser, blant annet gjennom tinglysing og offentlig dokumentasjon av grenseforløpet i matrikkelen, gjør i de fleste tilfeller at eieren selv vil være pådriver for at informasjonen i matrikkelen er så riktig som mulig.» Tja, i noen tilfeller er gebyrene så høye at eieren ikke er en
