Intervju i Billedkunst 2020

Tekst av

Mina S. Haufmann

Galleri Semmingsen om unntakstilstanden Koronaviruset forandret Norge på kort tid, og gallerier rundt i landet jobber iherdig for å kunne opprettholde driften. Gallerist Astrid Hilde Semmingsen forteller om situasjonen hos Galleri Semmingsen på Tjuvholmen i Oslo.

AH Semmingsen på Galleri Semmingsen foran maleri Kari Mette Wik. Foto: Trond A. Andersen.

K — Korona

Billedkunst 2020-2_V7.indd 224

224

08/06/2020 04:08

Mina S. Haufmann: Alle er vi påvirket av viruset som har spredd seg de siste ukene. Kan du fortelle litt om hvilket prosjekt dere jobbet med før unntakstilstanden trådte i kraft?

Astrid Hilde Semmingsen: Norge ble stengt dagen etter at vi åpnet separatutstillingen med Christine Istad. Vi visste det kom til å skje, så vi annonserte med at åpningen ble fremskyndet til klokka 15 samme dag. Dette for at folk kunne komme innom hele ettermiddagen, slik at det ikke skulle bli for mange mennesker i lokalet samtidig.

MH: Fra Facebook-­siden deres kan man følge de gradvise tilstrammingene som ble gjort av smittevernhensyn. Hvordan har det vært å drive et galleri kommersielt under slike raske og til dels uforutsigbare endringer?

AHS: Det er vanskelig å balansere budskapet sånn at man på den ene siden får formidlet til publikum at man tar dette seriøst samtidig som man forsøker å få de seriøse kjøperne til å komme. Vi har derfor brukt enormt mye tid på sosiale medier, som Facebook, Instagram og nettsalgsidene. Vi jobber for at dette skal resultere i fortsatt salg – om ikke denne måneden, så kanskje neste. Derfor er det viktig at kunstnerne også samarbeider med oss og er med på denne delingen på alle sosiale plattformer.

MH: Jeg ser dere driver en kampanje om «take­ away» av kunst. Er det andre ting dere får gjort for å holde hjulene i gang?

AHS: Når kunder sender e-­post og viser interesse for kunstnere i stallen, avtaler vi tid i galleriet så de kan komme og være her alene og se, med bare meg til stede. Og vi er som nevnt selvfølgelig aktivt tilstede på kanaler som Instagram og Facebook.

MH: Ser du for deg at pandemien vil skape varige endringer i hvordan dere tenker og drifter?

AHS: Ikke nødvendigvis, men man ser enda tydeligere hvor viktig det er å ha et godt salgsnett, og at det finnes en viss dugnadsånd blant kunstnerne i galleriet. Som en kommersiell enkeltmannsbedrift får vi ingen form for støtte, og det finnes heller ikke budsjetter å forholde seg til – det er umulig i en galleriverden. Men så er det vel muligens vi som er best «trent» på å håndtere usikkerheten: Det må alltid 100 prosent innsats til for å kunne holde hjulene i gang, her er det aldri en måned ferie. Dette blir antakeligvis den største bøygen historisk, og vi vet først om noen måneder om vi fortsatt er med, eller om våre 30 kunstnere må se seg om etter nye utstillingsplasser.

MH: Hvordan er dagene for dere ansatte nå når tiltakene er på det strengeste?

AHS: Alle ansatte er permittert, og det er bare galleristen, meg selv, som kan bruke timer på jobbing nå. Jeg kan ikke risikere å få lønnsutgifter når det ikke er inntekter, så alle utgiftene må minimeres.

MH: Hvilke signaler får dere fra kunstnerne deres om dagen?

AHS: For kunstnere som skal ha utstilling i de nærmeste månedene, er det veldig krise. De har allerede ventet et par år, jobbet jamt og trutt mot en separatutstilling. Slik det ser ut nå, vil jeg gi Christine Istad noen ekstra uker, og forskyve de neste separatutstillingene fremover. Vi får se an situasjonen og muligens holde en kollektivutstilling i mellomtiden. Vi tar én dag av gangen, og vi har muligheter til å snu oss raskt.

225

Billedkunst 2020-2_V7.indd 225

K — Korona

08/06/2020 04:08