Harald Fenn. Avstandens melankoli.

Wald bei nacht 02, 125 x 100 cm, akryl på lerret

Transmisjon 01, 125 x 100 cm, akryl på lerret

Wald bei nacht 01, 200 x 160 cm, akryl på lerret

Nattsvermer 01, 125 x 100 cm, akryl på lerret

AVSTANDENS MELANKOLI

Harald Fenn er født i 1963 i Oslo. Han har sin utdannelse fra Kunst- og Håndverkskolen i Oslo (1986-1990) og Statens Kunstakademi, Oslo (1990-1994). Harald Fenn tilhører 90-talls generasjonen i norsk samtidskunst som tilførte maleriet en ny intellektuell tilnærming og vitalitet. Han har gjennomført flere store offentlige kunstprosjekter de siste årene. Han er representert i flere offentlige samlinger bla. Nasjonalmuseet, Astrup-Fearnley Museet og i flere private samlinger som Storebrand, Norsk Hydro, Nordea, Visma, DNB, KLP m.fl.

Åpning lørdag 24. september Varer t.o.m. 23. oktober 2022

HARALD FENN GALLERI SEMMINGSEN

Niels Juelsgate 50 • 0257 Oslo • Tlf. 905 94 117. Åpningstider: Onsdag 11-16, torsdag 12-18, fredag 11-16, lørdag og søndag 12-15. Eller etter avtale.

Mer informasjon gallerisemmingsen.no

Følg oss på Instagram og Facebook

Avstandens melankoli Når et bilde får tittelen Sonnenuntergang eller Wald bei Nacht bringes det i umiddelbar kontakt med Caspar David Friedrich og høyromantikken. All lengsel, ubesvart kjærlighet, undring over livets mening, følelsen av tap og dødens realitet hadde sitt motsvar i naturen, i måneoppganger, drivende skyer, tåke, morgengry over en myr og opprørt hav.

Men følelsen av tap og avstand, melankolien rett og slett, tok jo ikke slutt tidlig på 1800-tallet. Fenn maler dette fram igjen, men nå er det lagt på noen filter. Det som kanskje er natur, kanskje en skog, kanskje sollys er kanskje like gjerne en by opplyst av lamper og billykter. Svaret får vi ikke. Det slørete dypet i bildene befinner seg innenfor og bak de presist formulerte, loddrette linjene.

Vi inviteres til å hengi oss til en sublim uendelighet, men støter på hindringer.

Harald Fenns arbeider trekker oss inn i romantikkens mystiske univers, men de utstråler også kalkyle og distanse. Nesten hele billedflaten er påført uten at maleren har vært borti den. Det finnes riktignok spor fra penselen i de vertikale linjene, men vi er milevis unna noen ekspressiv gest. Selve malemåten holder bildet på avstand. Samtidig er det knapt noen andre malere som våger å bevege seg inn i så uhemmet sødmefylte landskap.

At han går så langt langs veier som tilsynelatende ikke møtes lager den konflikten Fenns arbeider ernærer seg av. De er kalde og varme uten å være lunkne.

Motstridende beskjeder nærmest gjennomsyrer Fenns malerier. På den ene side er de diskursive arbeider, fulle av referanser til modernismen; de spiller på monokromen, stripemalerier, polkadotbilder, drøfting av gesten og av billedrommet og mere til.

Hele teksten kunne handlet om disse sidene eller om hvordan Harald Fenn drøfter forholdet mellom fotografi og maleri. Dette er rotsystemet i kunstnerskapet, det ikke-naive, det vi kan skrive og snakke om på fast grunn.

Avstandes melankoli 01, 125 x 100 cm, akryl på lerret

Samtidig har vi altså å gjøre med malerier som heter Avstandens melankoli.

Hvis vi kan spore noe ironi i en slik tittel, er det eventuelt et snev. For Fenn går inn i de samme dunkle stemningene som Friedrich oppsøker i sin jakt på fylde i det tomme. Her hører forskjellene til, det uforklarlige som får maleren til å legge på litt mer blågrå, høyne lyset nede til venstre, avstemme den gule vertikalen ørlite mer surt.

Det er her, ute på greiner som kan knekke, på usikre områder, det viktigste skjer.

Thomas Hestvold Sonnenuntergang, 160 x 200 cm, akryl på lerret Forside: Nexus, 160 x 200 cm, akryl på lerret

Avstandes melankoli 02, 125 x 100 cm, akryl på lerret