”.. HVOR KOMMER DU FRA..? Et essay skrevet til Galleri Semmingsens 20-års jubileumsutstilling, lest på åpningen, 12.oktober, 2019. Av Karen E Dobloug 1: (preludium) Se for deg en gård på fjellet, bildet av en 7-8 år gammel jente sittende på trammen. Det er mørkt, det er mye vær og lite folk. Men det ER noe som lyser i bildet, og flytter du blikket oppover, vil du se stjernebildet Karlsvogna. I mørket er den eventyrlig lyssterk. Konstellasjonen av stjerner kjennes helt nær for jenta der hun sitter, kjennes som noe HUN er en del av, som noe som er en del av HENNE. Hun begynner å drømme, om hva hun kan fylle denne vogna med, om hun skal dytte den foran seg, eller dra den etter vognstanga. Hun blir sittende lenge med hodet bakover å se på den glitrende vakre store Karlsvogna, og får øye på den lille Karlsvogna med Nordstjernen, Stella Polaris, som har guidet menneskers retning på livet i tusenvis av år. Å formidle billedkunst, både hvert enkelt maleri og å komponere en sammenheng mellom malerier som galleristen gjør, ER nettopp å lage konstellasjoner som presenterer lys på noe. Det er å sette i gang en energi vi kan ta inn gjennom sansene. Og kanskje ER det nettopp en kosmisk energi som blir satt i bevegelse når vi føler oss opplivet, og til og med ´sett´ i enkelte opplevelser av et bilde som treffer? – Å ta verden inn estetisk. Det er hva vi gjør når vi opplever billedkunst. Ordet estetikk – som forøvrig kommer fra gresk - betyr nettopp det, å ta verden inn gjennom sansene. I utstilling etter utstilling har Astrid Hilde formidlet billedkunst full av slik visdom, de siste 20 årene. 2: - Kjære Astrid Hilde, kjære kunstnere, kjære publikum: Ja..”...Hvor kommer du fra...?” som denne utstillingen heter. Det lurer vi vel litt på alle og enhver fra tid til annen. Kanskje ikke alle vet at begrepet, ordet kunst, som forøvrig kommer fra tysk - betyr - ´kunnen´ altså det å kunne noe, eller det å vite noe. Kanskje nettopp kunsten kan hjelper oss litt i å finne ut hvor vi kommer fra? Eller galleristen? Kunst oppleves individuelt, gjennom sansene våre, og den gode kunstopplevelsen treffer gjerne på uutforskede og udefinerte sider av oss selv. For kunsten utvikler oss, det er spennende å undre seg over et bilde. Kunsten minner oss om at det finnes uopplevde hendelser hos hver og en av oss hvert øyeblikk av livet, og åpner oss for andre
1
dimensjoner av tilværelsen enn de vi har umiddelbart tilgjengelige. Åpner oss til et fellesskap. Galleri Semmingsen er et utmerket sted å ta del i slike fellesskapsøvelser og bli litt åpnere, litt klokere, litt mer undrende, visdommen som tilbys her eksisterer godt på egne premisser, som ikke er de samme som i universitetenes forskningsmiljøer. Kunstens egne premisser er på fremmarsj, og vinner mer og mer terreng. (Om noen skulle lure på det…) Kunsten er med på å holde sansene våre våkne og det er viktig for balansen vår som mennesker, ja en viktig ting for å overleve faktisk. Det er bare å fastslå at Astrid Hilde er en balansekunstner i sansevekkelse. Hun snakker til oss om bildene: nært og tilgjengelig – og gjerne mye og lenge - og tar oss med rundt i galleriet igjen og igjen, helt utrettelig. Et TV program om henne på NRK fikk til og med tittelen Megler og Misjonær.. Galleri Semmingsen har vært omtalt i utallige aviser og tidsskrifter, i Huffington Post og Financial Times. Å høre galleristen snakke om sammenhengen mellom et bilde og naturens Fibonacci-spiral er moro. Denne spiralen som finnes i all skapelse og utvikling i naturen og som danner utgangspunktet for ´det gyldne snitt´ i vår felles visuelle billedforståelse. Det er klart det finnes en sterk sammenheng mellom natur og kunst, men også en forskjell, og den må vises frem. Galleriet skifter utstilling hver 4rde uke, og har i de fleste av disse årene også hatt sommer, og – juleutstillinger. Det skulle bli tilsammen noe slik som 240 utstillinger på disse årene. I flere år har hun også dratt på hjemmebesøk hvor hun gir råd om hva slags kunst og hvor og hvordan og hvorfor den skal henge slik eller der. Hun sier: Du kjenner ikke folk før du har sett dem bevege seg. Så snakker hun varmt om ´bevegelsen´i malerstrøket til kunstnerne sine som taler til henne, det er der hun ser den unike kunstnerpersonligheten, det er der hun ser mulighetene.
Så
videreutvikler hun dem, er med på det. Gallerivirksomheten er med andre ord et sted man kan bli kjent med folk, gjennom å se bevegelsene deres. Kanskje både kunstnernes og publikum sine. 3: Dette galleriet drives strukturert og pasjonert. Det later til at den store lidenskapen og den viktige strukturen i Astrid Hilde sitt gallerivindu mot verden, er like innbyrdes avhengig av hverandre for et godt resultat som de er det i selve skapelsen av hvert enkelt kunstverk. For dette galleriet er jo nettopp det: et digert kunstverk i seg selv. Så. Hva er det egentlig hun viser oss, og hvem er hun selv, egentlig? Henger de to spørsmålene sammen? Hvordan kan det ha seg at jeg får den samme roen av å komme hit til galleriet og se på kunst, som jeg gjør når jeg er på tur i naturen, den samme roen som når jeg setter meg ned i en kirke? Og hvordan starter en slik lidenskap. Vi vet jo at den startet med Karlsvogna, og det er grunn til å lure på hvilke andre fenomen som kan ligge til grunn for galleridriften her.
2
4: Bredden i galleriet spenner fra det helt abstrakte til det figurative. De abstrakte bildene kan være kjennetegnet av store felt i hvitt, eller i en annen farge. – Det åpne feltet i et bilde kan være minst like viktig som resten av et bilde, får vi høre. - Disse rommene gir tilskueren pauser, en hvil mellom alle inntrykkene som er nødvendig, sieer galleristen. Noen bilder kan ligne noe som kommer frem under et mikroskop, mens andre er mer figurative. De figurative har gjerne et veldig stort overblikk, et langt tidsspenn, et stort landskap med en sterk tematikk. Ofte ispedd en overraskelse eller en original sammenstilling av elementer som virkelig treffer. Galleristen holder stadig små kunstkurs på sparket. Og i disse lynkursene, som ofte utspiller seg som samtaler med de besøkende, finner hun ofte ut nye ting selv. Hun forteller meg at hun aldri sier helt det samme om et bilde til to forskjellige besøkende. Mange av maleriene er i stadig bevegelse tilbake til noe. Er det derfor hun har kalt utstillingen «...hvor kommer du fra?» ...Ja Hvor kommer egentlig du fra. Kommer du herfra? Fra Christer Karlstads maleri Master of Ceremonies ? -Du kommer jo fra Østerdalen og landskapet helt konkret i det her bildet har fargene og formene fra dine vidder og Østfjellet. Men så er det disse ulvene da, hva betyr de? Det er som kjent mye ulv i det området. Det ser nesten ut som om de har tatt pause fra en farlig jakt og blitt fascinert av musikken DJ én i maleriet spiller. Sier bildet noe om hvordan naturkrefter kan temmes, eller i allefall avledes for en liten tid?
5: Astrid Hilde ble født som 4. barn i søskenrekka, og hun forteller at hun fikk pianotimer i mange år. Så musikken var på plass. Men særlig annen oppdragelse ble det ikke. Ingen hadde tid til å oppdra henne. De andre hadde det så travelt på gården. Og her finner vi kanskje galleristens egne utdannelse: Den som oppdrar seg selv blant farene, blant ulvene lærer seg til å bruke sansene for å beskytte seg. Bruke hørsel og syn for å bli kjent med alt rundt seg. Utvikle blikket og andre sanser som overlevelses-strategi. Da blir øynene noe av det viktigste man har og broen over til billedkunstverden ganske kort. På maleriet her ser vi en DJ som holder ulvene i sjakk med musikk. Både det å skape og å oppleve kunst kan være en god måte å bli holdt i sjakk på, en meningsfull
3
måte å holde det villeste i oss i system på. Slik en DJ setter sammen toner som lager en stemning som øker vår trivsel når vi får være en del av den. Slik kan man si at også Astrid Hilde Dj´er oss med sine billedkunstneres arbeider. Vi kan være trygge på at vi blir godt tatt vare på i så måte. Hun er genuint interessert i at du skal forstå noe som er bra for deg. 6: Jenta dro til Masai Mara i Kenya og følte seg like hjemme der som i Østerdalen. Selv om hun fant Karlsvogna opp ned på himmelen i Afrika, så gav den et trygt reisefølge. For Karlsvogna er jo et romfartøy, en himmelbåt, en farkost som skysser henne som et magisk teppe så hun får overblikk over alt et maleri kan være. Et maleri kan være alt og alt kan være et maleri. Fra sitt magiske flyveteppe kan hun finne de som kan og vil skape bilder hun gjenkjenner en kraft i - gjenkjenner – THE FORCE- . Dynamikken er multidimensjonal. En skulptur kan virke på samme måte, tredimensjonal som det store fjellet Tronfjell på Tynset. Det berømte Fjellet, med en magi som gjorde at en indisk yogi ville lage et fredsuniversitet der. Det er fredsfremmende å formidle kunst. Maleren Cezanne var også fascinert av enestående fjell, han hadde et favorittfjell som heter St Victoire i Provence som han malte hele 86 ganger i løpet av livet. For å få malt det ´riktig` og śant´ i forhold til sin opplevelse. Ryktet sier at han aldri ble fornøyd med noen av versjonene. Men at maleopplevelsene i seg selv gav innsikt. Enten du maler eller opplever et bilde fra tilskuerens synspunkt er det en enkel logikk: Kunstopplevelser gir selvinnsikt, selvinnsikt fører i sin tur til forståelse og forståelse fører til fred.
7: Man er født et sted, er det en bestemt grunn til det? Mange tror hun bor her i Oslobyen, men sannheten er at hun har tilholdssted i en permanent transittlinje mellom Tynset og Oslo, hun vet aldri helt hvilke vei det går, men en ting er sikkert: Mens livet hennes går og går vil hun igjen og igjen, helt ustoppelig lete opp kunst som gir henne kunsterfaringer som stadig tar henne, og ofte oss publikummere - til et sted det ikke finnes noe bedre ord for enn - HJEM. Hun ser et bilde hun liker, gleden stiger, det er som om kunstverket skaper et sted, og at det å ankomme dette stedet er som å komme hjem, under Karlsvogna, når man har vært lenge borte. *******
4