LEKSEFRI SKOLE I ARENDAL MAGAZINE (UPDATE 2025) (1) by ChildPress.org

LEKSEFRI SKOLE

I ARENDAL

AMALIE

JONATHAN STELLA CECILIA

FRIDA

HVA VILLE DU STEMME?.

HEDDA

INNHOLD

Kunnskapsminist er Tonje Brenna

En av våre kjernesaker er leksefri skole. Vi har blitt invitert til et møte med oppvekstkomiteen i Arendal for å gi våre innspill om lekser og leksefri skole. 1. september skal Arendal bystyre avgjøre om det skal opprettes en arbeidsgruppe som skal se på hvordan skolene i Arendal kan bli mer leksebevisste.

Vi har også laget en spørreundersøkelse om lekser og leksefri skole, og vi ønsker at så mange som mulig svarer slik at vi kan følge opp saken i skole- og bibliotekavisa.

Hva mener Ungdommens

Bystyre om leksefri skole?

Robert Nordli & Terje Eikin

Vet de voksne nok til å bestemme over oss? ?

Alle barn trenger en fortrolig person.

Vi vil ha fritidskort for

Historien Om Lekser

Vår Undersøkelse

Intervju med forsker

Kjersti Lien Holte

Hvilke fakta fant vi?

Intervju med Anne

Marit Sveen, Daglig leder Steiner Skole

Stella vil ha fokus på at om de har lite lekser på barneskolen.

Jonathan vil ha fokus på gøyale måter man kan lære.

Frida har fokus på at barn som er litt eldre trenger ekstra fritid de også.

Intervju med Osmund Fiskå, tidligere mattelærer og inspektør på videregående

Kunnskapsministeren , Tonje Brenna

Ungdommens Bystyre om leksefri skole?

VI INTERVJUET NESTEN ALLE MINISTRENE – OG

JONAS STØRE – UNDER ARENDALSUKA. DET

VAR SUPERT Å BLI KJENT MED DEM! NÅ MÅ VI

PRØVE Å HOLDE KONTAKT MED DE AKTUELLE STATSRÅDENE OM LEKSEFRI SKOLESAKEN.

Robert Nordli og

Terje Eikin

HVA MENER UNGDOMMENS BYSTYRE OM LEKSEFRI SKOLE?

Hva mener UB om leksefri skole?

14 representanter stemte over leksefri skole i Ungdommens bystyre. Alle svarte NEI.

Forsker Kjersti sier:

– Det å ha lekser kan også føre til dårlige arbeidsvaner. Det betyr ikke nødvendigvis at elevene utvikler gode vaner.

Begrunnelsen for dette er at skolen ikke bør være leksefri. En positiv side ved lekser er at man lærer å bli selvstendig og å jobbe på egen hånd. Samtidig mener jeg at det er viktig å ha et leksehjelptilbud etter skoletid, slik at elever som synes det er vanskelig å gjøre alt alene hjemme, kan få hjelp av lærerne. Det er viktig.

Vi mener også at det er viktig at lærerne er høyt utdannet og kan hjelpe til på en god måte.

Det har også vært stemt over dette i bystyret. Forslaget var å ha et par pilotskoler i Arendal. Dette stemte alle nei til, fordi lærerne var redde for at deres skole skulle gjøre det dårligere enn andre skoler dersom man ikke hadde lekser.

Jeg synes at barn i 6. klasse ikke bør bruke mer enn 45 minutter på lekser om dagen.

ARENDALSUKA 2022

TERJE EIKIN VARAORDFØRER I ARENDAL

ROBERT NORDLI ORDFØRER I ARENDAL

Kunnskapsminister Tonje Brenna

JEG VIL HA

GRATIS

SKOLEMAT OG

LEKSEFRI

SKOLE!!

Tonje Brenna

På mandag ettermiddag har jeg en avtale om intervju med kunnskapsminister Tonje Brenna. Jeg har jobbet mye med leksefri skole, og jeg kommer til å ta opp læringsmiljø, gratis skolemat og lekser. Jeg vil også snakke med henne om barns rett til fritid.

Jeg fant ut tidligere i dag at noe som heter Fritidserklæringen ble signert i regjeringen sammen med ﬂere organisasjoner. Det betyr at de har forpliktet seg til å sikre at alle barn i Norge skal ha rett til minst én organisert fritidsaktivitet – uavhengig av om de har råd eller ikke.

Historien om lekser

Vår undersøkelse

Intervju med forsker Kjersti Lien Holte

VÅR UNDERSØKELSE

Noen barn liker å ha lekser, noen vil ha ﬂere lekser, og noen vil helst slippe lekser og heller gjøre mer på skolen. Vi ønsker å vite hva akkurat du tenker om lekser Hjelp oss ved å svare på spørsmålene under, så kan vi lage en avis om hva barn og unge synes om lekser! Visste du at barn og unge har en rett til å være med og bestemme over sin egen skolehverdag? Det fortalte forsker Kjersti Lien Holte oss. Spennende, ikke sant? Vi stiller deg 15 spørsmål, og svarene dine vil være anonyme. Det betyr at ingen kan ﬁnne ut hva akkurat du har svart!

MELDDEGPÅOGDELTA!

https://www.childpress.org/ blog/homework-free-schools

HISTORIEN OM LEKSER

Grunnen til at lekser oppstod i begynnelsen var at skolene i Norge stort sett hadde omreisende lærere. De underviste barna noen dager i uka, og resten av tiden måtte barna gjøre lekser hjemme – fordi de ikke gikk på skole hver dag!

Lekser er altså en gammel vane fra den tiden lærerne reiste rundt på gårdene. De underviste noen dager på hver gård, før de dro videre og kom tilbake etter noen uker. Da ga lærerne lekser slik at elevene kunne fortsette å lære mens læreren var borte.

HEDDA

INTERVJU MED FORSKER

KJERSTI LIEN HOLTER AV HEDDA

Kjersti E. Lien Holte

Associate Professor, Østfold University Halden Department of Education, ICT and Learning

INTERVJU MED FORSKER KJERSTI LIEN HOLTER AV HEDDA

Hva mener du om lekser?

Jeg har veldig mange meninger om lekser, jeg har forsket på det siden 2012. Jeg synes at lekser er en ordning som tar mye fritid fra elevene. Noen elever lærer en del av det, mens andre mister motivasjonen, blir lei og lærer ingenting.

Hvordan syntes du lekser var da du var liten?

Jeg elsket lekser. Jeg ba alltid læreren om ﬂere. Grunnen til at jeg gjorde det, var at jeg trodde læreren ville like meg bedre hvis jeg gjorde det.

Hva tenker du om leksefri skole?

Jeg tenker at det er veldig lurt. Da får man et skille mellom skole og fritid, og mer fritid når man er ferdig på skolen. Det jeg har sett, er at elevene blir mer engasjerte når de er på skolen. Det er lettere å jobbe når man vet at man ikke må jobbe hjemme etterpå.

Må skoledagen bli lengre med leksefri skole?

Nei, det synes jeg ikke. Det ﬁnnes mange eksempler på at det går ﬁnt uten å forlenge skoledagen. Jeg vil også si at skoledagen til norske barn allerede har blitt mye lengre de siste ti årene.

Hva kan man gjøre for barn som ikke får hjelp hjemme?

Jeg tenker at det viktigste er at de får hjelpen på skolen. Enten ved repetisjonsarbeid eller øving på skolen, der elevene kan få hjelp av lærere eller assistenter. Jeg mener dette er den beste måten. Derfor bør slikt arbeid gjøres på skolen, ikke hjemme.

Hvis man ikke blir ferdig med alt arbeidet på skolen, bør man gjøre det hjemme?

Det er et veldig godt spørsmål. Jeg mener at det ikke er lurt å alltid gjøre ferdig lekser hjemme, for det er ofte de samme elevene som ender opp med mye arbeid hjemme. Da må

man heller se på hvorfor de ikke blir ferdige på skolen, og legge til rette slik at de kan fullføre der.

Jeg mener ikke at man aldri skal gjøre noe hjemme. På leksefrie skoler ser vi at mange elever likevel gjør ting hjemme fordi de har lyst. Da jeg selv gikk på skolen, gjorde jeg lekser hjemme fordi jeg ville imponere læreren. På leksefrie skoler ser vi elever som nesten er ferdige på skolen, og som velger å gjøre oppgavene ferdig hjemme. Ikke fordi de må, men fordi de vil. Og det må det være rom for på en leksefri skole.

Synes du man bør ha leselekser?

Jeg mener det er viktig å oppfordre og inspirere til lesing, og at elever kan låne med seg bøker hjem. Men jeg er opptatt av at lesing hjemme bør være frivillig. Det bør ikke være slik at man må lese en bestemt bok og svare på ti spørsmål. Da mister man fort motivasjonen.

Kan du fortelle litt om forskningen din som er viktig for barn å høre?

Det som er viktig, er at barn sier fra til foreldrene om hvordan de vil ha det med lekser. Barn har rett til medvirkning i skolearbeidet. Det betyr at barn har rett til å mene noe om hvilke oppgaver de skal gjøre hjemme, hvor mye og når. Mange barn tror at de bare må gjøre det som andre har bestemt, men de har faktisk rett til å være med og påvirke. Hvis det blir for mye eller for lite, bør de snakke med foreldrene.

Hva sier forskningen din om lekser?

Forskningen min handler om mye forskjellig, men jeg har sett at barn får mest lekser i matematikk, norsk og engelsk. Noen ganger får de lekser i samfunnsfag, KRLE og naturfag, men aldri i gym, kunst og håndverk eller mat og helse. Vi har også sett at lærere begrunner lekser på ulike måter. Noen sier de må ha lekser for å komme gjennom alt, andre mener det er en måte å samarbeide med foreldrene på, og noen mener det gir gode arbeidsvaner. Men forskningen viser at man like gjerne kan lære seg dårlige arbeidsvaner – som å jobbe

for fort, utsette ting eller gjøre ting halvveis.

Hvem bestemmer hvor mye lekser dere barn har – læreren, regjeringen eller ordføreren?

Det er læreren som bestemmer. I forslaget til ny opplæringslov står det at læreren kan bestemme. Til syvende og sist er det altså læreren som bestemmer.

Men som jeg sa i sted: Elevene har rett til medvirkning! Læreren kan ikke bestemme alt uten å høre med barna.

Hva slags lovforslag har kommet?

Det har kommet et forslag til ny opplæringslov. Mange trodde at det alltid var lov å gi lekser, men det har vært uklart. For å rydde opp har man foreslått at læreren skal kunne pålegge lekser etter skoletid. Det er mange som er uenige i dette. Jeg, sammen med 30 andre forskere, har skrevet en høringsuttalelse der vi sier at læreren ikke bør kunne pålegge lekser. Loven diskuteres nå.

Synes du barn har for lite fritid?

Ja. Jeg synes altfor mange barn sitter stille i fritiden, og med lekser blir det enda mer stillesitting.

Har du merket forskjell på barn med og uten leksefri skole?

Ja. Tilbakemeldinger fra barn, foreldre og lærere på leksefrie skoler viser at barna får en bedre hverdag. Det blir mindre krangling hjemme, mer tid med venner og familie, og mer tid til fritidsaktiviteter. Foreldre sier at barna blir gladere, og lærerne opplever at elevene er mer motiverte på skolen. Noen foreldre mister litt oversikt over hva barna gjør, men skolene pleier å sende gode ukebrev, og da fungerer det bra.

Kan du forklare hva et lovforslag er?

Et lovforslag er et forslag til å endre en lov. Man kan ikke bare endre en lov direkte. Først lager man et forslag, forklarer hvorfor, og sender det ut på høring. Da kan alle som er

interessert si sin mening. Så diskuterer politikerne og til slutt vedtar Stortinget loven. Da må alle følge den, helt til man eventuelt lager et nytt forslag om å endre den igjen.

Kan du si noe mer om lekser?

Ja. Lekser er på mange måter et verdispørsmål, og derfor er mange uenige. Noen foreldre tenker at det å være en god forelder betyr å passe på at barna gjør lekser, mens andre foreldre mener det motsatte – at det beste er at barna har fri på fritiden.

Slik er det også med lærere. Mange er for lekser, noen er helt imot. Flere og ﬂere tør nå å si det, men tidligere var det vanskelig. De som var imot ble ofte beskyldt for å gjøre en dårlig jobb. Derfor kan det være vanskelig å diskutere lekser.

Tror du det er sjanse for leksefri skole i fremtiden?

Ja, det tror jeg. Moss kommune har bestemt at alle skoler skal bli leksefrie fra august, og det gjelder 17 skoler. Mange kommer til å følge med på hvordan det går. Hvis det fungerer bra, tror jeg ﬂere vil gjøre det samme.

Hva med fagfornyelsen?

Fagfornyelsen kom i august 2020. Der står det hva barna skal lære, og hvordan. Den er mer barnevennlig enn tidligere læreplaner. For eksempel står det at man skal pugge mindre og heller utforske mer. Det gjør det lettere å tenke nytt om lekser – kanskje med utforskende oppgaver i stedet for bare repetisjon. For eksempel kan man få et spørsmål å snakke med foreldrene om, i stedet for å gjøre ﬁre sider til i matteboka.

“Eleverharretttilåværemedog bestemmeomlekser.”

Intervju med Anne Marit Sveen, Daglig leder Steiner Skole

Stella vil ha fokus på at om de har lite lekser på barneskolen.

Jonathan vil ha fokus på gøyale måter man kan lære.

Frida har fokus på at barn som er litt eldre trenger ekstra fritid de også.

Intervju med Osmund Fiskaa tidligere mattelærer og inspektør på videregående

Hva lærer jeg på skolen?

Jonathan vil ha fokus på morsomme måter å lære på i stedet for lekser.

JONATHAN

Som for eksempel å lage mat (lære å lese, regne osv.), handle i butikken, bruke fritidsaktiviteter til å lære skolepensum, eller besøke Vitensenteret.

Han vil også veldig gjerne intervjue ordføreren om hva han tenker om lekser.

Vi mener at vi har for mange faglige lekser, og at vi bør begynne å jobbe litt mer alternativt. For eksempel:

Matematikk: regne i butikken, eller bruke regnearter når man lager mat – som desiliter, liter, temperatur, brøk osv.

Naturfag: gå en tur i skogen for å lære om planter, dyr, steiner, mineraler og naturen.

Engelsk: se på videoer eller ﬁlmer på engelsk, eller planlegge en dag hjemme der familien bare snakker engelsk – en “engelskdag”.

Samfunnsfag: besøke et museum eller gå en tur i byen og lære om samfunnet.

KRLE: besøke ulike tros- og livssynshus og lære om religionene.

Mat og helse: lage middag og dessert, gå i butikken og lære om ulike matvarer, som for eksempel grovhetsskalaen på brød.

Skrevet av Jonathan

STELLA

Stella vil ha fokus på at hvis det er lite lekser på barneskolen, kan overgangen til ungdomsskolen bli vanskelig.

Hvordan kan man ﬁnne en god løsning på det?

Hun vil intervjue den kjente Helsesista om hennes erfaringer med barn, ungdom og lekser.

Intervju med Anne Marit Sveen, daglig

leder

Steiner

Skole

Spørsmål: Hva er ideen bak Steinerskolen?

Anne Marit Sveen:

Steinerskolen bygger på en antroposoﬁsk tilnærming. Alt vi gjør har utgangspunkt i tankene til grunnleggeren Rudolf Steiner. Den første Steinerskolen ble opprettet for litt over hundre år siden, i Tyskland. En fabrikkdirektør, Emil Molt, ønsket en skole for barna til sine arbeidere. Han var kritisk til det tyske skolesystemet, som han mente var for lite menneskelig. Rudolf Steiner hadde på den tiden mange foredrag om pedagogikk, og sammen utviklet de en skole som tok utgangspunkt i barns utvikling og behov.

Grunntanken er at barn er forskjellige, og at de trenger ulike ting på ulike tidspunkter i livet. Skolen skal møte barna der de er.

Spørsmål: Hva mener du er spesielt bra med Steinerskolen?

Anne Marit Sveen:

Det beste med Steinerskolen er at vi tar hensyn til barnas ulike utviklingsfaser. Vi prøver å gi undervisning på en måte som gjør at barna kan bruke hele seg – ikke bare hodet, men også hendene og de kunstneriske sidene.

Kunstfagene går parallelt med de akademiske fagene og støtter dem. Vi tenker at barn naturlig trenger å synge, spille teater, tegne, male og modellere.

Vi har også periodeundervisning. Det betyr at elevene arbeider intensivt med ett fag i to–tre uker, særlig på morgenen når konsentrasjonen er best. På den måten kan de fordype seg, og vi opplever at læringen blir mer helhetlig.

Jeg opplever at barna blir trygge på seg selv. Når de er ferdige på Steinerskolen, vet de hvem de er og hvor de vil. Mange sier at de har fått en indre styrke, samtidig som de er godt rustet til videre skolegang.

Spørsmål: Hvordan er det med lekser på Steinerskolen?

Anne Marit Sveen: Vi har ikke lekser de første skoleårene. Fra tredje klasse får elevene litt lekser, men vi tenker at lekser først og fremst skal være øving

i grunnleggende ferdigheter – som lesing, skriving og språk. Vi har tysk fra andre klasse og engelsk litt senere, og der er øving viktig.

Ellers er mye av undervisningen prosjektbasert. Elevene lager egne bøker, de tegner og skriver, og bearbeider fagstoff på sin måte. Derfor er det ikke alltid nødvendig med tradisjonelle lekser. Når lekser gis, er vi opptatt av mengden og innholdet. Vi vil unngå at lekser bare blir noe man «må gjennom».

Jeg tror ikke små barn trenger lekser. Vi pleier å si til foreldrene at det viktigste er å skape gode situasjoner hjemme – lese sammen, vise interesse for barnas læring, og ha tid sammen.

Spørsmål: Mange foreldre opplever at de ikke klarer å hjelpe barna med lekser etter femte klasse. Hva tenker du om det?

Anne Marit Sveen:

Det stemmer nok. Ikke alle foreldre kan hjelpe barna sine med lekser, særlig i fag som matematikk, fordi de selv lærte det på en annen måte. Da kan det oppstå konﬂikter og stress hjemme. Derfor er det viktig at skolen tilbyr leksehjelp. Hos oss får elevene mulighet til å få hjelp av lærere på skolen, slik at leksene ikke blir en belastning hjemme.

Spørsmål: Finland er kjent for korte skoledager, lite lekser og høy kvalitet i undervisningen. Ser du likheter med Steinerskolen?

Anne Marit Sveen:

Både ja og nei. I Finland har lærerne høy utdanning og stor autonomi, og de har små klasser. Det gjør at de kan følge opp hver enkelt elev godt. Det ligner på oss i den forstand at vi også legger vekt på høy lærertetthet og mye kontakt mellom lærer og elev.

Respekt for læreren er også viktig. Når læreren klarer å engasjere elevene, blir det ro i timene, og undervisningen fungerer bedre. I for store klasser kan både de svake og de sterke elevene lett falle utenfor. Derfor er det avgjørende at det er nok voksne til stede og at lærerne har gode arbeidsvilkår.

Spørsmål: Hva er ditt eget inntrykk av hvordan barna har det på Steinerskolen?

Anne Marit Sveen: Jeg opplever at barna trives godt. De elsker å leke, være ute og bruke fantasien, spesielt i de første skoleårene. Derfor tilpasser vi undervisningen til deres behov – vi forteller eventyr, bruker tegning og musikk, og lar fagene ﬂettes inn i historier.

Vi venter også med å bruke PC-er til mellomtrinnet og ungdomsskolen. Vi vil at de yngste barna skal bruke kroppen og sansene sine først, og at digitale verktøy kommer inn som et hjelpemiddel senere, ikke som en erstatning for læring.

Oppsummering

Steinerskolen bygger på en helhetlig pedagogikk der kunst, kreativitet og akademiske fag henger sammen. Målet er å møte barna der de er, gi dem trygghet og styrke til å utvikle seg, og samtidig sørge for at de er godt forberedt til videre utdanning.

FRIDA

Jeg vil veldig gjerne ha leksefri skole. Jeg synes lekser tar for mye av fritiden til oss barn. Jeg synes heller ikke at vi lærer mer av lekser, for hvis man for eksempel ikke skjønner en oppgave og det ikke er noen hjemme som kan hjelpe, lærer man jo ingenting.

Da er det bedre å være lengre på skolen og få den hjelpen man trenger, for da lærer man mye mer. Jeg er opptatt av at barn skal få ha fritid og slippe å sitte i mange timer med lekser i stedet for å være ute og leke og ha det gøy.

Det blir bare mindre og mindre fritid jo eldre man blir –men vi er jo fortsatt barn!!!!

Frida vil ha fokus på at også eldre barn trenger ekstra fritid. Leksemengden blir bare større etter hvert som de blir eldre, og derfor trenger de enda mer fritid.

Intervjuer:

Bestefar (tidligere mattelærer)

Støre om lekser

En ungdom som går mellom ungdomsskolen og videregående

Tema: Hvordan lekser har påvirket deres fritid.

INTERVJU MED OSMUND FISKAA

TIDLIGERE MATTELÆRER OG

INSPEKTØR PÅ VIDEREGÅENDE

Frida: Hva synes du om lekser?

Svar: Lekser er kanskje ikke så gøy å jobbe med, men du må likevel jobbe med det, tenke og finne ut av ting – for det lærer man veldig mye av.

Cecilia: Hva synes du om leksefri skole?

Svar: For å lære så mye som man skal på skolen, stadig mer og mer, trenger vi å gjøre ting flere ganger enn bare én gang. Da husker vi det bedre, og vi kan bruke kunnskapen til noe nyttig etter hvert.

Frida: Så du mener at man lærer mer av å ha lekser?

Svar: Ja. Selv om vi leser, lærer og snakker om det på skolen, så lærer du mer av å repetere det hjemme etter en stund. Da husker du bedre. For eksempel: når du gjør noe på skolen første gang, kan det være vanskelig. Men når du har gjort det noen ganger, går det mye lettere. Sånn er det oppi hodet også.

Jeg har gjort veldig mange lekser opp

og det er viktig både for oss selv og for andre.

Jeg synes det er greit med litt lekser i første klasse også, men ikke for mye og ikke for vanskelig. Når man har lekser, får man dessuten øvelse i å snakke med noen som kan forklare og hjelpe. Det kan være fint å gjøre lekser sammen med andre. Jeg tror barn lærer mye av å snakke med hverandre – slik dere gjør i ChildPress, for eksempel.