121 F

Page 1

Konkurranseforslag Urnes Verdensarvsenter Motto “F” Plassen Forslaget hviler på en helhetlig forståelse av stedet. Det betyr at både topografi, topologi, og kultur ligger til grunn for stedsforståelsen. Konkurransetomten heller kraftig mot vest med fantastisk utsyn over Lustrafjorden. Vi har imidlertid vektlagt kulturlandskapet tyngre enn naturlandskapet i utarbeidelsen av forslaget. Konkurransetomten ligger i et kulturlandskap, med tradisjonsrikt opparbeidete eplehager. Forslaget forsterker dette ved å utvide nærliggende eplehage til å fylle «hele» tomten. Ankomst og parkering følger kotene for best mulig tilpassing til stedets særegne topografi. 1. Byggeoppgave Forslaget forsøker å balansere det å skulle kunne motta mange besøkende til verdensarven Urnes stavkirke i høysesong, med det å være et meningsfullt samfunnshus og arbeidsplass i lavsesong. Volum/Organisering Vi foreslår å fordele programmet i to tilnærmet kvadratiske volum, A og B, som er artikulert ut fra ulike behov/krav og funksjoner som finnes både innenfor og utenfor, hvor volumenes struktur og karakter endres som en konsekvens av disse, bl.a.: Klimatisering Dagslys Brannkrav Omgivelser Sesong

A - vern, oppbevaring og formidling av minner, tanker og historie I A, «Utstillingen», ligger museumsfunksjoner. 1000 år gamle gjenstander skal tas vare på for ettertiden. Av den grunn er dette bygningsvolumet bygget som et «hvelv», med et ytre massivt skall av cement-stabilisert stampet jord (CSRE), et materiale for de neste 1000 år. Volumet er inndelt i 9 like store kvadrater. De 8 kvadratene i periferien rommer selve utstillingene, og er «mørke». De er uten dagslys for best å kunne skjerme skjøre gjenstander, ha kontroll på lyssetting, inneklima, etc. I senter av volumet, det niende kvadratet, ligger et rom for refleksjon, samtale og ettertanke. Der strømmer dagslys inn gjennom ni store overlys. Utstillingene er delt i tre seksjoner. Besøkende entrer utstillingene via en «forberedende» portal gjennom den tykke massive jordveggen. Denne markererogså tydelig skille mellom billettert og ikke billettert sone. Den første utstillingen er «basisutstillingen». Hovedutstillingen, «Urnes stavkirke - tre og tro gjennom tusen år», er delt i to rom, «Skogsrommet» og «Kirkerommet». Disse omkranser det nevnte refleksjonsrommet i midten, slik at de besøkende kan ta en pause, sette seg ned og reflektere over inntrykk fra utstillingene.

Motto “F”

Eksteriørperspektiv 1


De massive jordveggene danner en nøytral bakgrunn for gjenstander og fremhever middelalderens sterke farger. Sentralrommet og takets klare trekonstruksjon har en tydelig referanse til stavkirkens konstruksjon. En diagonal er tydelig markert i gulvet og skjermer gjennom hele utstillingslokale. Dette er en markering av midtaksen i Urnes Stavkirke og dens orientering mot øst. Kopien av Nordportalen er plassert i aksen for ytterligere å markere denne, og gi kirken en fysisk tilstedeværelse i utstillingen, selv om den ikke kan sees. Når sirkelen er sluttet, og man er ferdig med utstillingen, finner man museumsbutikken umiddelbart til venstre nå man igjen er tilbake i «kulturhuset». I B, «Kulturhuset» finner vi resten av programmet fordelt over tre etasjer. Besøkende har tilgang til 1. og 3. etasje, mens 2. etasje vil brukes av ansatte ved museet. B følger samme oppdeling i ni kvadrater som A. De ulike funksjonene er også her lagt til de omkransende kvadratene. Kvadratet i midten åpner opp og bringer lys ned gjennom bygningen, og skaper en visuell kontakt mellom de tre etasjene. Mot ankomst og parkering i nordvest er det gjort et skarpt kutt i volumet. Her markeres et tydelig og overdekket inngangsparti med hovedinngang. Separat inngang til butikk for salg av lokal mat, finner en rett rundt hjørnet på fremsiden av bygning B. I første etasje finner vi publikumsfunksjoner som resepsjon, vestibyle og inngang til utstillingene samt butikker og filmrom. Filmrommet er plassert i hjørnet mot sørøst, og er en og en halv etasje høyt. Over filmrommet finner vi området for barn som ligger på «halvplanet» mellom 2. og 3, etasje. Området, som alle de øvrige etasjene, har direkte utgang til eplehagen. Samtidig er det visuell kontakt med kaféen, kun en halv etasje opp. Gjester i kafeen kan nyte solen ute på altanen i sørvest. Her kan de nyte utsikten over Lustrafjorden, samtidig som de er godt skjermet for vind. Man kan også ta med seg maten ut i hagen, kun en halv trapp ned på sørsiden og nyte solen under trekronene. Heisen når selvfølgelig alle nivåer, og er stor nok til også å fungere som vareheis til kjøkken, etc. De ansatte sitter skjermet i egen avdeling i 2. etasje, med visuell kontakt gjennom glassfasader både ned til resepsjonen, amfiet og kaféen. Men de ser også ut og ned i det overdekkede inngangspartiet, slik at de ser om det kommer besøkende og kan ønske disse velkommen. Guider kan samle besøkende i amfiet for å gi informasjon før man setter kursen mot kirken.

A

B

Organiseringen av programmet i tre etasjer gjør at bygningen kan huse ganske mange mennesker uten at det oppleves som overfylt. Samtidig er arealene hver for seg ikke større, enn at et relativt lite antall personer klarer å fylle huset med liv. Mellom de to volumene starter trappen og gangveien til Urnes stavkirke for de som ønsker å spasere opp til kirken. Stien fører de besøkende gjennom eplehagen. Foran «Kulturhuset» i vest er eplehagen «flatet» ut slik at den også er tilgjengelig med rullestol. Her finner vi også et lite amfi mellom epletrærne for undervisning utendørs. Varelevering skjer under trappen inn mellom de to volumene. Situasjonsplan 1:1000

Motto “F”


X X X

205,2 m2

B

B

åpent ned

lager redsakp

åpent ned

B

lager utstilling

B åpent ned

teknisk rom utstilling

teknisk rom utstilling

"kirkerommet"

kjøkken

åpent ned

"skogsrommet"

kafé wc

"refleksjon"

B

B

åpent ned

hcwc

kopi nordportal

påstigning buss

pauserom

møterom

"basisutstilling"

barn

altan

kontor

arbeidsbord

garderobe åpent ned wc

varemottak

lager utstilling formidling

hcwc

kopi

kontorfelleskap

resepsjon

X

museumsbutikk

uteplass skap/oppbevaring

prate

lager museumsbutikk

mingle

uteamfi

X

vaskesentral amfi filrom

lokal mat

teknisk rom B

X

stollager

Plan 1. etg 1:200

Plan 2. etg 1:200

Plan 3. etg 1:200

3. Forhold til omgivelsene 40,85

Opplevelsen av bygningene varierer når man beveger seg rundt bygningen. På østsiden er volumene knapt høyere enn de omkringliggende epletrærne. Mens på vestsiden reiser kontorene og kafen seg forsiktig over trekronene og åpner opp for den fantastiske utsikten mot fjorden. Fasadene på B er en fortolkning av den tradisjonelle sponkledningen vi finner igjen på Urnes stavkirke og andre bygninger i distriktet forøvrig. Treet er imidlertid byttet ut med cortenstål for å gi bygget en særegen karakter. En fasade av stål reduserer også vedlikehold til et minimum. Inndelingen av fasaden bryter ned skalaen og skaper en åpen og mer intim karakter som står i direkte dialog med den omkringliggende eplehagen. Motto “F”

37,92 37,10 36,81 35,35 33,81

30,80

1m

5m

10m

Snitt BB 1:200

30,80

Snitt Inngang /XX 1:200


Det flate taket skrår noe for å håndtere regnvannsavrenning. Helningen på taket følger terrengets helning fra ØST til VEST. De innvendige nivåene er lagt i en høyde som gir en naturlig fortsettelse av bakken utenfor og knytter huset til terrenget. Det flate taket er med på å gi bygget en lav kontur. 4. Konstruksjon Forslaget baserer seg på en lesning og tolkning av den tradisjonelle byggeskikken i regionen. I forslaget er struktur viktigst, og er den som former bygningens indre. Klarheten i den strukturelle rekkefølgen hjelper til å løse programmet og å karakterisere innsiden. Den konstruktive ærligheten i tradisjonell byggeskikk er også til stede i konkurranseforslaget. Hvert av de konstruktive elementene uttrykkes formelt og uavhengig av resten. 5. Materiale Det benyttes et begrenset antall materialer, alle velvalgte og av høy kvalitet: Tre, stein, stampet jord og stål, materialer som gir bygget en umiddelbar verdighet. Ekte naturmaterialer av høy kvalitet som er motstandsdyktige mot skader og har evnen til å eldes med verdighet. Bygget får med årene en dypere patina som gir en annen dimensjon der tiden jobber med i stedet for mot arkitekturen. Byggets ulike elementer og materialer er sammenføyd med enkle og gjennomarbeidede detaljer som tydeliggjør karakteren til de ulike materialene. Tre Valget av tre i interiøret tilfører en varm og lun atmosfære samtidig som det har en direkte tilknytning til lokal håndverkstradisjon, har gode akustiske og hygroskopiske egenskaper og enkelt lar seg vedlikeholde. Tre i det overdekkede inngangspartiet skaper en kontrast til den massive jordveggen og stålet i ytterkledningen til de to volumene. Varmen i treets naturlige farge og overflate gir en behagelig følelse når du tar på materialet. Lyset fra innsiden lyser opp inngangspartiet som en lykt i årets og døgnets mørke timer og ønsker besøkende velkommen. Stein Lave steinmurer leder de besøkende frem mot inngangen. Tradisjonelle støttemurer i stein gir en behagelig rytme der den naturlige variasjonen til de enkelte steinene, stein for stein lagt oppå hverandre, vitner om menneskelig flid og omtanke. Stabilisert stampet jord / Stabilized Rammed Earth Stabilisert stampet jord er en blanding av grus, sand, leire og en liten del av sement, konstruert og stampet for å skape et ekstremt sterkt og holdbart veggsystem. Stabiliserte stampede jordvegger er tette, solide og steinlignende med store miljøfordeler, brannsikre og svært lave vedlikeholdsbehov. Veggens massive materialitet og vekt forankrer volumene på en distinkt måte i landskapet. Valget av stampet jord, som en erstatning for betong, er gjort av to grunner:

1. Et vakkert, særegent utseende 2. Redusert klimabelastning

(stampet jord krever omlag halvparten så mye sement som ordinær betong, og man kan benytte masser utgravd fra stedet)

Motto “F”

Eksteriørperspektiv 2


6. Energi Konkurranseforslagets arkitektur vektlegger tiltak for å optimalisere bærekraftkvaliteter gjennom følgende fem steg: Steg 1 - Bygningsform og disponering Overordnet føring for arkitekturen er å:

1. Legge til rette for en kompakt bygning med lavest mulig overflate 2. Legge til rette for godt dagslys i alle rom for varig opphold. 3. Optimalisere bruk av glassareal for å oppnå godt dagslys med lavest mulig energibruk

Bygningen har en kompakt og enkel form og ligger dels inntrukket i terrenget, noe som tilsammen gir lav ytre overflate. Rom for varig opphold, dvs kontorer er orientert mot vest, noe som reduserer behovet for kjøling i sommerhalvåret, da solen først trenger inni rommene på ettermiddagen. Av samme grunn reduseres også behovet for utvendig solskjerming slik at den nydelige utsikten kan nytes uforstyrret. I samspill med energieffektive vinduer, vegger, og god tetthet, sikrer dette at bygningen har svært gode passive egenskaper. Det er følgelig lagt til rette for å nå svært lav energibruk til oppvarming. Steg 2 Tekniske løsninger Overordnet føring for utforming av tekniske systemer er: · Separate klimaanlegg for volum A og B · Ventilasjon med effekt varmegjenvinning > 85 % · Ventilasjon med lavt trykktap, SFP < 1,5 kW/ m3/s. Med mulighet for reduksjon ved bruk av hybridventilasjon · Hybridventilasjon

Naturlig ventilasjon kombineres i forslaget med tradisjonell mekanisk ventilasjon. Naturlig ventilasjon er energieffektivt til ventilering i perioder med kjølebehov, men gir ikke varmegjenvinning i perioder med oppvarmingsbehov. Balansert mekanisk ventilasjon har derimot energieffektiv varmegjenvinning. Et hybrid system kombinerer fordelene ved de to ventilasjonsprinsippene. Det mekaniske systemet dekker byggets basisventilasjon og krav til luftkvalitet. Den mekaniske ventilasjonen suppleres med energieffektiv nattekjøling av bygget (aktivering av termisk magasinering), naturlig kjøling av bygget i perioder med kjølebehov (mulighet for store luftutskiftinger uten energibruk til vifter) og morgenlufting. Fordelingen mellom naturlig og mekanisk ventilasjon i en hybrid ventilert løsning kan variere i et relativt stort område på 20 – 80 %. Vanligvis vil fordelingen være ca 50 % naturlig og 50 % mekanisk ventilasjon. Konkurranseforslaget er også tilrettelagt for funksjonstilpasset tekniske systemer. Prinsippet for forenklede tekniske systemer betyr så enkelt design som mulig – men ikke for enkelt. Dette oppnår vi med et samspill mellom hus og teknikk. Huset og de tekniske systemene skal oppfylle brukernes behov og sikre godt inneklima, god komfort så vel som lavt energibruk. Forenklede tekniske systemer handler om å optimalisere bygningstekniske grep og tekniske systemer slik at de blir så enkle som mulig – men ikke for enkle. God og riktig automatisering skal gjøre driften enkel selv om de tekniske systemene i seg selv kan være omfattende og komplekse. Målet er å bygge robust, og slik at ønskede resultater oppnås enklest mulig. Prinsippet for utformingen av de forenklede tekniske systemene er vist i figur under.

Motto “F”

Interiørperspektiv


Steg 3 Energiforsyning Det er i prosjektet ikke forutsatt noen spesifikk energiforsyning, men prosjektet legger til rette for en tilpasning til ulike valg i den videre utvikling av prosjektet Steg 4 - Materialvalg Overordnet grep for materialbruk er å velge materialer som gir lave totale klimagassutslipp, fravær av helse- og miljøfarlige stoffer inkludert emisjoner til inneluft, lavt ressursbruk over hele livsløpet og etisk forsvarlige produkter (eks. unngå barnearbeid og bruk tropisk trevirke). Valg av massivtre i kombinasjon med bjelke søyle systemer i massivtre for å nå samlet lavest mulige klimagassutslipp Velge lav-emitterende materialer på alle innvendige overflater og bygningsdeler. Utforme spesifikasjoner og krav til dokumentasjon slik at beste produkt blir valgt Redusere avfallsmengdene, redusere brekkasje, svinn, feilbestillinger Termisk lagring i materialer som stampet jord og massivtre bidrar til å redusere oppvarmingsbehovet. Varmelagringen kan ta vare på mer av innstrålt solenergi, menneskevarme og prosessvarme. Høyere temperatur på omgivende flater vil innebære at romtemperaturen kan senkes i fyringssesongen. Materialer som kan produseres lokalt, og enkelt vedlikeholdes og erstattes av lokale håndverkere i fremtiden. Steg 5 Lave driftskostnader Hovedgrepet for å nå lave driftskostnader driftsfasen er, å utforme et svært energi effektivt hus, velge materialer med lang levetid og lave vedlikeholdskostnader, legge til rette for bruk av forenklede tekniske systemer, mm. Med forenklede tekniske systemer kan det nås lavere driftskostnader i driftsfase, anslagvis 15 -30% lavere livssykluskostander til drift. Romfordelingsprogram konkurransegrunnlaget

Romkategori

Areal Areal Programmerte nettoarealer Prosjekterte nettoarealer (Funksjonsarealer) m2 (Funksjonsarealer) m2

Publikumsfunksjoner Resepsjon/vestibyle Kafè Kjøkken/Oppvask Lagre kafè Publikumstoaletter Museumsbutikk Lager Museumsbutikk Filmrom Aktivitetsområde Salgsrom lokalmat

372 145 50 25 28 13 20 6 30 35 20

347 120 50 22,5 22,5 15 20 6 32 35 24

232 Basisutvalg 60 Utstilling “Urnes stavkirke - 140 tre og tro gjennom tusen år Lager utstilling 12 Teknisk rom utstilling 8 Lager utstilling 12

237 60 140

Ansatteog driftsarealer Kontor daglig leder Åpne arbeidsplasser Kopirom, lager Møterom, pauserom Toaletter og garderobe, personale Renholdsrom, lager renholdsutstyr Felles varemottak Lager redskap, utemøbler

162

164

8 24 5 20 5

14 24 4,5 22,5 14

5

10

10 15

10 15

Utstilling

Motto “F”

12 13 12

Eksteriørperspektiv 3


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.