116 Stigen

Page 1

Stigen Å ferdast på Ornes

Stigen sett fra fjorden i morgentimene

Introduksjon: Bygget har gjennom sin tilblivelse tatt til seg navnet Stigen. Besøkssenteret legger seg til verdensarvsstedet Ornes på en omtenksom og lavmælt måte i takt med omgivelsene. Stigene blir til på bakgrunn av det brattlente terrenget og er del av en tradisjonell kultur. Denne kulturen harmoniserer mer med naturen gjennom å forholde seg til de premissene som gis av landskapet, samtidig som de aktualiserer fremveksten av noe nytt. Slik har da bygget Stigen også blitt til. Det å legge seg til på en lav og langstrakt måte i samhandling med terreng mer lik sin nabo Lindestigen og steingardene. Det grønne N Stigen som knutepunkt

sedumtaket demper byggverkets uttrykk og forsterker inntrykket av en steingard. Slik innskrives Stigen stillferdig inn i kontekst og bidrar til en fortsatt balanse mellom natur- og kulturarv slik at både fjord, fjell, planter, dyr og lokalbefolkning stadig kommer først. Slik beholder alle sin rettmessige plass, som også gir stedet identiteten og bidrar til å holde det verneverdige landskapet i hevd, som er og forblir en viktig ressurs her i Lustrafjorden og ellers i fjordlandskapet. Bygget underordner seg også Urnes stavkyrkje gjennom å spille på de unike langstrakte bevegelse i landskapet. Dette hjelper til å beholde både stedets og kirkens unike stedsspesifikke kvaliteter.

Ved å benytte materialer fra en lokal palett ønsker vi å forsterke de naturlige og kulturelle verdiene som kobler bygg til landskap. Kirkens ellers anonyme, men verdige fremtreden i landskapet vil slik også videreføres i besøkssenteret. Dette reflekteres i at Stigen konstrueres med materiell bærekraft i fokus fra de små detaljer til en større helhet, hvor stein og trevirke fremtrer som primærmaterialene. Bygget søker å vise frem landskap og stavkirke gjennom å bidra med rammeverket for god besøksavlastning og inngå som et naturlig tillegg til stedet. Stigen er designet som et utgangspunkt for opplevelser på Ornes. Den leder de besøkende til de ulike delene av en tenkt

kultursti som ønskes skapt for å forsterke tilknytningen til de andre severdigetene og kvalitetene som finnes her. Besøkssenteret skal slik bidra til at fortidshistorien i større grad levendegjøres for fremtidens generasjoner, samt å lede blikket både innover og utover til de ellers flotte severdighetene og opplevelsene på Ornes. Stigen er et besøksenter så vel som arbeidsplass og kulturhus for de lokale. For å imøtekomme og ivareta behov nå og i fremtiden, er Stigen designet som et robust konsept med stor fleksibilitet. Besøkssenteret er fleksibelt, praktisk, bæredyktig og omstillingsparat som også fungerer flott som kulturhus. Gjennom en modulær og åpen oppbygning, gis det en

fleksibel ramme med gode muligheter for organisering av de ulike funksjonene i detaljering. De åpne rammene muliggjør en levende og foranderlig hverdag. For å oppnå maksimal fleksibilitet og robusthet organiseres alle publikumsfunksjoner på et plan på adkomstnivå. Organiseringen gir enkel adgang og logistikk, god og effektiv navigering gjennom museet for publikum, samtidig kan utstillingsforløp og flyt fritt omorganiseres ut fra nåværende og fremtidige, uoppdagede behov. Kontorer er enkelt organisert i den sørlige enden av bygget tett tilknyttet alle senterets funksjoner samtidig som det er skjermet for å gi god arbeidsro og hamonisk utsikt til eplehagen. Stigen - Å ferdast på Ornes


Fugleperspektiv fra nord-vest

Omgivelser og situasjon På overfarten med fergen mot Ornes skimtes det nye besøksenteret langs veien og stiene som slynger seg opp mot stavkirken som ligger majestetisk til i det bratte landskapet. Når motorduren stilner og du har tatt innover deg det storslagne landskapet begynner stigningen gjennom det. Byggets sentrale plassering i situasjonen, og som del av en naturlig flyt gir deg en portal til området uansett om du kommer med ferge, bil eller buss. Stigen er anonym inntil du nærmer deg, hvor det blir tydeligere og tydeligere inntil du står med åpen invitasjon i den inkluderende og åpne forlengelsen av vestibylen. For gående til og fra parkering er det etablert kommunikasjon til byggets inngangsområde gjennom en sti forbi frukt- og bærselgerens stand og over veien. Kontinuiteten og veien videre er gitt av materialets offentlige kvalitet i bakken gjennom bruk av naturgrus og beplantning som definerer en tydelighet. Langs stien er det også mulighet for å ta seg en pust i bakken på stedstilpassede benker. Gangstien fungerer som et bindeledd og del av en kultursti fra ankomst, frem til besøkssenteret og veien videre til andre turstier, aktivitetsløyper, frukthager, gravhauger samt bautastein fra jernalder og stavkirke.

Stigen blir en naturlig del av flyten i området og bidrar som knutepunkt og stoppested på veien for formidling av informasjon rundt de ulike severdighetene i området. Her kan en følge den nyetablerte stien gjennom "Urneshagen" som kan lede til gravhaug eller bauta samtidig som en nyter den lune frukthagen eller en av de mange uteområdene rundt besøksenteret, slik som "Urtehagen" for historiske vekster. Bygget skaper en ramme for visning av landskapet og skattene fra stavkirken. Etter besøket kan man bevege seg mot stavkirken ved hjelp av veien og stiene, eller ved å benytte seg av en av de elektriske bussene som har avog påstigning på nedsiden av besøksenteret nær parkeringen, under velkomstområdet. I dette området er det også mulig for f.eks. skoleklasser eller andre grupper som kommer med buss eller sykkel for også å kunne parkere, samt hoppe av eller på om det er ønskelig. Publikumsfunksjoner blir som stoppesteder på turen langs en større kultursti hvor besøksenteret er knutepunkt, startpunkt og rasteplass og hvor stavkirken er juvelen i samlingen. Vi etableres en tydelig sti i landskapet som en kan tenke som en start på en større kultursti med flere lokale stopp på veien. Materialer og elementer i, og langs stien velges slik at de stille går inn i landskapet og kan tilpasse seg andre steder på veien. Materialene finner vi igjen i

bygget, som gir en samlet og tydelig identitet. Her finner vi benker, informasjonskilt og andre elementer som skaper gledelige opplevelser på ferden. Kanskje flaggermusen Fortimus har laget sin egen rebus på veien til vikingbiens bikube, eller kanskje lusker det en mytisk løve i skogholtet? Bygget skaper en rekke ulike uteområder med stedsspesifikke kvaliteter som bidrar til å gi både oversikt og frempek til opplevelser knyttet til besøkssenteret samt Ornes for øvrig. Området ligger solrikt til ute på neset og den delvis overbygde rampen/terrassen vi kaller "Bakken" strekker seg langs hele byggets lengde skaper sør-vest vendte uteplasser med henvendelse mot både fjord, fjell og hage. Bygget er koblet sammen med uteområdene på en måte som gjør at det føles mer som at besøkssenteret er del av området og at landskapet beveger seg gjennom bygget. Dette kan bidra til økt eierskap for de lokale og vil gi Stigen muligheter og opplevelser også til de som besøker området utenfor åpningstid. Åpenheten gjør Stigen til et naturlig sosialt møtepunkt i lokalmiljøet både som eget kulturhus, så vel som utsiktspunkt, et sted for en koselig piknik og generelt sett et samlingsted. I åpningstiden blir "Bakken" en forlengelse av kulturhuset, vestibylen og kafeen. Dette gir meget stor fleksibilitet og mange bruksområder i forbindelse med både større og mindre arrangementer.

Situasjonsplan 1:500 25m

Fugleperspektiv fra sør-vest

Hovedadkomst fra parkering og ferge

Fra veien på nedsiden

Fra veien på oversiden mot urtehage og tak

N

Stigen - Å ferdast på Ornes


Fasade fra fjord 1:400

Overordnet organisering: Publikum tas imot i den åpne og lyse vestibylen hvor resepsjon og butikk er det første en møter i den friske luften. Velkomstområdet viser deg forøvrig en flott panoramautsikt mot fjorden og Solvorn. Tempoet senkes og man får rom til å ta inn over seg inntrykkene fra de vakre omgivelsene. Lyder og lukter fra sjø, natur og hager blander seg med de fra besøkssenterets café og byggets trevirke der blant søyler og dragere. Under det lune taket vises gulvets svake helling som gjør alle funksjoner tilgjengelig på samme plan og gir muligheter for et universelt utformet uterom med kontakt til "Urneshagen" og videre i landskapet. Et gulv som inviterer til både lek og avslapping hvor skoleklasser og grupper kan samles i et naturlig auditorium. Resepsjon og velkomstareal

Resepsjonens plassering gjør vestibylen til et fleksibelt rom som strekker seg fra ute til inne. Både aktiviteter for besøkende og lokale kan etableres etter ønsker og behov. Utedelen kan brukes av alle uavhengig av åpningstid og sesong. Et "kulturhus" hvor bazarer og loppemarked kan finne sted, sommermiddager avholdes og bursdager feires både inne og ute. Byggets vestibyle og velkomstareal befester seg som utgangspunkt for kunnskap om, og opplevelser knyttet til området ellers og den rike kulturarven her. Fra vestibylen kan man enkelt få oversikt og bevege seg til garderober, utstillinger, café, samt aktivitets- og filmrom. Toaletter er lett tilgjengelig inne og ute. Praktisk for mange etter en lengre reise. Bygget er sammensatt av to horisontale elementer, tak og gulv. Utvendig har gulvet en svak helning for å møte landskapet og skape god flyt til omgivelsene. Innendørs er publikumsarealer og arbeidsplasser forbundet på ett plan for å gi god flyt og fleksibilitet. Begge gulvene detaljprosjekteres for å være universelt utformet for å sikre god fremkommelighet for alle.

Fra Bakken mot Urneshagen

Aksonometri 1:400

Mellom tak og gulv plasseres de primære volumene som rommer de ulike programmene besøksenteret trenger. Under gulvet etableres sekundærfunksjoner slik som parkering for biler og el-busser, lagre, tekniske rom og avfallshåndtering. Tak og gulv eksisterer uavhengig av volumenes plassering og gir dermed en svært fleksibel ramme med mange muligheter for organisering og strukturering av publikumsfunksjoner, utstillinger, formidling og drift. Organiseringen av volum under det sammenhengende taket og i forbindelse med "Bakken" gjør at dersom besøksenteret i fremtiden skulle ha behov for å vokse både horisontalt og vertikalt vil dette enkelt kunne tilpasses inn i byggets allerede eksisterende form. Vi mener at mellomrommene som vises i denne konfigurasjonen bidrar med en betydelig kvalitet til byggets karakter og virkemåte. Allikevel gir konseptet stor fleksibilitet med tanke på at det lett kan både minskes og utvides ved behov i detaljprosjektering. For å oppnå maksimal fleksibilitet og robusthet organiseres alle publikumsfunksjoner sammen på adkomstnivå via ett plan. Kontorer plasseres i sørenden, mens tekniske rom, avfallsrom og lager plasseres i en kompakt underetasje med tilgang som også er tilgjengeliggjort med heis. Samlet gir denne strukturen enklere adgang, logistikk og navigasjon gjennom besøkssenteret for både publikum og ansatte. Samtidig kan utstillingforløp fritt omorganiseres utifra de nåværende og fremtidige behov med mulig kontakt og utstillinger ute i og rundt Stigen. Ellers er bygget designet i henhold til gjeldende planbestemmelser og ligger godt innenfor både grense for BRA, byggegrenser og byggehøyder. Dette gir også en større fleksibilitet med tanke på eventuelle forandringer eller justeringer i detaljering eller ved fremtidige behov. Simplisiteten i konseptet gjør det svært fleksibelt, tilpasningsdyktig og tydelig.

Stigen - Å ferdast på Ornes


Organisering: Ved ankomst til besøkssenterets åpne velkomstområde møter man en flott vestibyle innrammet av en nær natur med åpne gjennomlyste bygningskropper som tydelig markeres av resepsjon, butikk og café. Det er lett å orientere seg og bygget leder deg naturlig dit du ønsker å gå. Det nærmeste bygget fungerer som resepsjon kombinert med museums- og butikkutsalg. Disse funksjonene samlokaliseres for å gi fleksibilitet i bruk samt enkle driften og for å være lett tilgjengelig både ved ankomst, hjemreise og annet. Utenfor resepsjonskroppen finner vi det flotte vrimlearealet overdekket i friluft. Herfra og i resepsjonen har man full oversikt i alle retninger, både mot fjorden, Urneshagen, inngagsområdet, café, museumsinngang, garderober, aktivitets- og filmrom samt busslomme som også er lett synlig fra resepsjonen. Butikken kan enkelt holde åpen uavhengig av andre deler av senteret, kanskje en popup kunstutstilling eller salg av lokale produkter? Mellom butikk/resepsjon og café finner vi den fotografvennlige innrammingen av fjordens panorama og tilgang til "Bakken". Vrimlearealet er lagt under tak og har plass til mange mennesker i ly for regnet og vinden, samtidig som rommet kan virke kjølende på de varmeste sommerdagene. Fra uterommet og bakken har en tilgang til caféen "Ornes stova", toaletter og garderober, samt utstillinger, aktivitets- og filmrom, busser, "Urtehagen" og "Urneshagen". Du kan også herfra gå ulike veier hvor man blant annet finner "Urtehagen" med historiske vekster og en skjermet uteplass med gode solforhold på veien mot stavkirken. Her kan det være fint med en kaffitår blant urtenes herlige dufter i et skjermet og stille uterom med en god bok. Tilbake i adkomstområdet og i nærhet til butikk og resepsjon ligger "Ornes stova" med god kontakt til ankomstområdet, resepsjon, fjord og resten av senteret gjennom de åpne glassflatene. Caféen er allikevel plassert lunt og tilbaketrukket inne i vestibylen og gir en skjermet følelse i relasjon til resten av bygget, men med all kontakten en trenger for å følge med på lekende barn og gjester en venter på. Caféen kan også fungere som hovedrom i "kulturhuset" og er lett tilgjengelig selv når resten av besøksenteret er stenges for kvelden. Den er generøs, lys og luftig og egner seg til både å nyte en smakfull lunsj mens man iakttar det vakre landskapet og til diverse arrangementer som del av sin programmering som samfunnshus. "Ornes stova" kan forlenges ut under tak eller ut i "Bakken" med bord og stoler for å nyte de flotte solforholdene. Resepsjonen skjermer også godt for nordavinden. Denne direkte koblingen gjør at caféen på varme dager har potensiale til å huse større arrangementer som strekker seg ut både i adkomstområde og i "Bakken".

Hovedetasje 1:200 N 10m

Romkategori

Areal kvm

Publikumsfunksjoner

372

Ansatte-og driftsarealer

Vestibyle Kafé

145 50

Kontordaglig leder

Kjøkkenoppvask mv. Tørrvare og frys ved kjøkken

24 8

Publikumstoaletter Resepsjon og museumsbutikk Lager museumsbutikk

19 25 6

Filmrom Aktivitetsområde for barn og unge Salgsrom lokalprodusert mat

30 35

Garderobe med låsbare skap Utstillinger

20 10 232

Basisutstilling Norges verdensarv

60

Utstilling “Urnes stavkirke - tre og tro gjennom 1000 år” Lager utstilling

140

Teknisk rom utstilling Lager utstillinger formidlingsutstyr

8 12

169

773

Målt bruttoareal konkurranseutkast BRA

924

8

Åpne arbeidsplasser Kopirom,lager rekvisita Møterom, pauserom

24 5 20

Toaletter,garderobe personale Renholdsrom,lager renholdsutstyr Felles varemottak og fjernlager kjøkken Lager redskap,utemøbler etc. Tekniske rom Toaletter kjeller

5 5 15 15 70 2

Kommonikasjonsarealer

151 10 16

Heis Trapp Kommunikasjon

Sum funksjonsareal

Kjøkkenet ellers er utformet med inn- og utgang direkte i tilknytning til sitteplasser inne hvor du som ansatt har full oversikt fra bak disken både mot inne, ute og museumsdel. Kjøkkenet er organisert i en skitten sone med egen søppelsjakt direkte ned i kjølt avfallsrom og en ren sone hvor tilberedning, opplegg av mat og servering kan foregå i en sirkulær bevegelse. Med andre ord blir caféen et sentralt rom hvor du har direkte tilgang til filmrom, aktivtetsrom og utstillinger som samtidig alle kan stenges av som separate rom og justeres i henhold til bruk. Caféens volum deler inn vestibylen i tydelige soner for kommunikasjon, café, toaletter, garderober og aktiviteter knyttet til utstilling. Det er også et lite tekjøkken tilgjengelig for bruk etter åpningstider i direkte tilknytning til café hvor det også er mulighet for å sette brukt servise i bakkestativet ved siden av.

125

12

Aktivitetsrommet ligger slik at man enkelt kan forflytte seg til filmrom og utstillinger samtidig som det også er svært synlig og lett tilgjengelig fra caféen slik at nysgjerrige foreldre og besteforeldre kan følge med på hva poden holder på med. Slik opplever både barn og foreldre nærhet og trygghet når utforskingen med Fortimus er i full gang mens kaffe og nyvunnen frihet nytes av både små og store. Filmrommet ligger litt i bakkant av bygget som et mørkt og skjermet rom med enkel kontroll av lysforhold og teleskopstoler. Filmrommet ligger i direkte kontakt med utstillinger og aktivitetsrom, men kan også fungere uavhengig av de andre rommene som "bygdekino" og f.eks. mindre foredrag. Utstillingsrommet er designet stort og åpent med alle de muligheter for oppdeling og sonering man kan forvente av en moderne utstilling. Lys og mørke kan kontrolleres i alle deler av utstillingen ved blending samtidig som det er potensiale for å hente inn dagslys gjennom fasaden i vest og takvinduer. Åpningen i vest gir også et kontrollert perspektiv mot "Urneshagen" og kan fungere som formidlende element i f.eks. treutstillingen. Per i dag ønskes tre ulike soner med ulike, men sammenhengende utstillinger. Åpenheten og størrelsen på rommet tar høyde for at utstillingene skal kunne forandres på sikt og gir derfor mulighet for å enkelt sette opp og ta bort vegger, volumer og andre romdelende elementer. Kontorer med møterom organiseres i sørenden av bygget som attraktive og fleksible arbeidsplasser med gode lysforhold og flott utsikt til hage for en rolig arbeidsatmosfære selv med mye aktivitet rundt. Det er enkel adgang med trapp, heis eller via uteområdet fra underetasjen hvor det finnes parkeringsplasser for ansatte og sykkelparkering med mulighet for innlåsing. Kanskje er det mulig å låne eller leie ut sykler fra senteret også? Kontorenes plassering på sørsiden av bygget gir gode forbindelser til utstillingenes driftsrom, lager og besøksenterets andre funksjoner både inne og ute. Samtidig gir det en tydelig inndeling i forhold til publikumsfunksjoner og drift. Kontorene plasseres med flott utsikt over Urneshagen med visuell kontakt til mer tilbaketrukne uteområder for å gi god arbeidsro, men allikevel ikke være isolert eller bortgjemt. Uteområdene her gir en god og intim atmosfære hvor arbeidsplassene oppleves som en integrert del av besøksenteret under "Urtehagen" som også er av en mer tilbaketrukken karakter. Kontorene organiseres i et åpet langstrakt rom med mye vindusflater som gjør at rommet fleksibelt og enkelt kan endres fra åpent landskap til celleeller flermannskontorer og aktivitetsbaserte arbeidsplasser utifra hvilke behov som er gjeldende på tidspunktet og eventuelt på sikt. Besøksenterets takhøyde legger også til rette for at det kan etableres en mezzaninetasje over kontorene slik at man kan tilrettelegge for flere eller mer generøse arbeidsplasser. Underetasjen organiseres med parkering, et lite ansatt toalett med særlig tanke på sjåfører, tekniske rom, avfallsrom og lager som alle er lett tigjengelig, fleksible og med gode utvidelsesmuligheter. Det finnes parkeringsplasser for to el-minibusser med ladere, to HC parkeringsplasser og fire vanlige parkeringer i tilegg til låsbar sykkelparkering i underetasjen. Plasseringen av disse funksjonene delvis skjermer driftsaktiviteten fra publikumsaktiviteten som bidrar til mer helhetlige og flotte opplevelser for besøkende. Avfallsrommets plassering under kafeens kjøkken gjør at det kan etableres en avfallsjakt for å enkle den daglige driften og unngå unødig vandring med søppel gjennom de åpne arealene. Det tekniske rommet er stipulert og må justeres i detaljprosjektering, men ligger plassert sentralt i bygget og kan utvides for å nå de mer teknisk krevende arealene i hovedplan.

Lengdesnitt A-A - 1:200

Underetasje 1:400 N 20m

Tverrsnitt B-B - 1:200

Stigen - Å ferdast på Ornes


Fra velkomstarealet mot fjorden

Materialer og bærekraft: De lokale terrassene i landskapet som støttes av stein videreføres i byggets uttrykk og byggemåte hvor jord og mark sammenføyes med bygget og etablerer nye terrasser og uteområder i tråd med kulturlandskapet. Tanken er et helhetlig uttrykk hvor en bruker robuste, vedlikholdsvennlige og bærekraftige materialer som sammen skaper en sammenheng og helhet fra de store grep til de små detaljer. Dette både med tanke på økonomi, lokalsamfunn og klimafotavtrykk. Primærmaterialet er tre og bygget baserer seg i stor grad på allerede etablerte byggeskikker og ressurser som finnes i nærheten. Lokale handtverkere og produsenter av materialer ønskes brukt i bygget og gjennom byggeprosessen for å forsterke den lokale tilhørigheten.

Bærende elementer er primært tenkt utført som limtrekonstruksjoner. Limtrebjelker benyttes til bæring av tak som gjenspeiler stavkirkens konstruksjonsmetode, men på en måte som kontrasterer tilstrekkelig slik at bygget blir innehaver av egen identitet og uttrykk. Andre bærende elementer og vegger tenkes utført som massivtre, men kan også bygges mer konvensjonelt med fagverk. Det etterstrebes god isolering av alle flater. Det brukes betong i underetasje og i byggets hovedgulv hvor det ønskes brukt klimavennlig betong som eksempelvis alluminumsarmert betong som reduserer mengden betong som kreves betraktelig sammenlignet med tradisjonell betong. Takflaten konstrueres uavhengig av volumene og bygges opp med høy isoleringsverdi og så og si vedlikeholdsfri sedum som har svært gode

vannhåndterende egenskaper som ruster bygget for fremtidige klimaendringer og ekstremvær. Sedumets frodige utrykk bidrar til at bygget nøytralt og dempet føyer seg inn i det eksisterende landskapet. Om ønskelig kan sedumtaket erstattes av mer tradisjonell taktekking eller torvtak. I så fall kreves det noe redimensjonering av konstruksjon og vannavledingssystemer. Tette fasader utføres i trekledning, av høy kvalitet med lavt vedlikehold som behandles for å få frem en mørkere kvalitet i virket. Det ønskes å fremheve materialenes naturlige kvaliteter samt utrykk og å skape en arkitektonisk sammenheng særlig med stavkirkens trekledning gjennom fargevalget og grunnmur av stein. Vi anerkjenner de unike lysforholdene i fjorden som vil påvirke fargevalg. Dette ser vi i f.eks. kirkens uttrykk gjennom ulike årstider og værforhold hvordan dens kontrast til omgivelsene endrer seg.

Glassfasadene skal være av høy kvalitet og ha meget god isoleringsevne. Glasset gir den fantastiske panoramautsikten og kontakt fra innsiden av bygget som vever seg sammen med utsiden. Det er lagt til rette for åpenhet og meget gode lysforhold i café, vestibyle og kontorer med muligheter for justering i prosjektfase. Interiøret er varmt og imøtekommende med en koselig atmosfære. Vegger og funksjonskjerner er kledd med varme trematerialer med muliget for akustisk perforering for å oppnå et behagelig lyddempet miljø. Gulvet i vestibylen er polert betong som skaper en forlengelse av gulvet til de utvendige delene av bygget og spesielt resepsjon, butikken og "bakken". I aktivitetsrom, filmrom, café og utstillingsområder som er tilgjengelig for publikum tenkes det mykere tregulv. Alle overflater designes med robuste materialer for enkelt renhold og vedlikehold for

et bestandig, bærekraftig og problemfritt bygg. Interiøret mykes videre opp med detaljer og møbler inspirert av stavkirkens interiør, primært i tre med mindre detaljer i stål og i ulike farger. Vestibyleområdet tenkes med utskiftbare gardiner i en varm rødfarge som rammer inn utstillings rom og regulerer transparens samtidig som de gir mulighet for oppdeling og skjerming i forskjellige soner. Målet er at store og små detaljer harmoniserer med det gjennomomgående arkitektoniske utrykket. Det arbeides ellers med enkle designløsninger hvor blant annet tekniske installasjoner er vakkert og fleksibelt integrert med enkle modulære og/eller utskiftbare løsninger som f.eks. i forbindelse med lyssetting av utstillinger. Stigen tenkes utformet som et passivenergikonsept med bla. skjerming og innslipp av sollys gjennom saltakets form som

gjør at takutstikk, vindusplassering og godt isolerte flater bidrar til at bygget lettere kan klimakontrolleres og minsker slitasje på utsatte deler av bygget gjennom året. I alle arealer installeres det utstyr for smart kontroll av ventilasjon-, varme-, lys- og vannsystemer som minsker direkte forbruk og sparer komponenter for unødig slitasje som minsker behovet for utskifting over tid. Bygget er designet med tanke på å bruke massene fra tomten til også å integrere bygget med omgivelsene i større grad samtidig som dette har en isolerende effekt blant annet i ansattdelen av bygget. Det etterstrebes energivennlige løsninger gjennomgående i alle ledd med tanke på både materialvalg og konstruksjonsløsninger i tillegg til bruk av varmegjenvinning, LED-lys med varme toner, se på mulighet for evt. grunnvarme og solcellepaneler som kan benytte seg av gode solforhold. Stigen - Å ferdast på Ornes


Fra Bakken mot kafé og velkomstareal

Oppsummering: Stigen er et omtenksomt byggekonsept med høy grad av fleksibilitet og robusthet som tilnærmer seg Ornes på en myk og omtenksom måte. Slik vil den eksisterende situasjonen og omgivelsene rundt, i både fysisk, så vel som i sosioøkonomisk kapasitet bli ivaretatt gjennom alle ledd. Bygget tar opp i seg de lokale kulturer, tradisjoner og byggeskikker i en nyskapende form som også tilkjennegir en kultur i stadig forandring, ved å fortsatt bygge videre på det som finnes fra før. Stigen som konsept gir stor fleksibilitet ved at funksjoner og romprogram enkelt kan flyttes, trekkes sammen og utvides utifra nåværende og fremtidige behov. Det er et generøst, jordnært og bærekraftig bygg med veldig mange gode kvaliteter og muligheter. Bygget henvender seg utover mot en global verden, men tar samtidig vare på det nære. Designet tar høyde for mange ulike typer bruk gjennom døgnet, sesongene og året som spiller på lag med lokalbefolkning, ansatte og besøkende for å gi best mulig forutsetning for å lykkes i fremtiden med gode opplevelser, samtidig som den fantastiske arven på Ornes fortsatt blir ivaretatt og formidlet til de neste generasjoner. Uteareal for ansatte

Kafe og velkomstareal

Fra resepsjon mot nord

Stigen - Å ferdast på Ornes


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.