097 Støtte - Stav, laft og stein

Støtte -Stav, laft og stein

Allerede da du ankommer Ornes fergekai vil du umiddelbart se en støttemur av stein som holder terrenget og danner en liten plass. Følger du veien oppover mot Urnes stavkirke eller kommende besøkssenter, kan du på veien se flere slike murer.

Både som støtte for parkeringsplass, eplehager, husene i bygda og Urnes kirke. Disse støttemurene har man benyttet seg av i all tid, og på en plass som Ornes gir det mening på grunn av det bratte terrenget. Besøkssenteret plasseres likeledes ved hjelp av støttemurer.

Bygget er oppdelt i ulike sjikt, med utgangspunkt i situasjonen. Disse ulike lagene er synlige fra den lokale situasjonen, men også fra fjorden. Derfra oppleves den som horisontelle sjikt i terrenget. Det første sjiktet er en støttemur i stein. Den skaper en plass i landskapet uten at det fører til for mange ulike nivåer i bygningen. Neste sjikt, som takket være muren ligger godt plassert i landskapet, har en tung karakter. Doble laftevegger har både føringer for typiske servicepregete rom og gode utstillingrom. Videre ligger volumet mer synlig i terrenget, med definerte søyler med en lettere fasade mellom. Det siste sjiktet er en overdekket passasje som leder til vestibylen. Herfra fortsetter den ut til kafeen og eplehagen. Dette sjiktet ligger helt synlig i terrenget, derfor dens lette konstruksjon med frittstående søyler og et slankt tak. På samme måte som de mange lagene virker sammen i Urnes stavkirke, skal disse sjiktene sammen skape en rik, men samtidig helhetlig bygning.

STØTTE 1/6

Tomten ligger ved et veikryss, og har fire viktige hovedretninger. I vest trapper landskapet tydelig ned mot fjorden og utsikten.

Parkeringsplassen er nord for tomten; der ligger også veien ned mot ferjekaien og dette etablerer en viktig adkomstretning til museet.

I sør ligger Urneshagen som tilknyttes tomten og utstillingene. Og i høyden øst for tomten, hovedattraksjonen Urnes Stavkire.

Museet og hagen skal være «portalen» til Urnes kirke. Bygningen, murene og trappen tar opp tomtens ulike retninger, og skaper naturlige koblinger mellom dem.

Volumet etablerer flere veier opp mot kirken, og museumsbygget blir et naturlig stopp. Et besøk i utstillingen, forbi butikkutsalget eller ved bruk av trappen i landskapet.

Urneshagen og nasjonallandskapet får en tydelig rolle i museet, og veien opp mot Urnes stavkirke.

Vi har kartlagt eksisterende murer i Ornes og i tomtens umiddelbare nærhet. Vi tar opp de ulike retningene og høydeforskjeller på tomten ved å etablere nye støttemurer. Disse er utgangspunktet for logikken bak oppbygging og bruk av vegger i museet.

10m 1m

STØTTE 2/6

A

5

Bygningen reagerer på landskapet; på terrenget den står i og utsikten mot fjorden. For å tydeliggjøre museets forhold til begge deler er det bygget opp av tre sjikt som reagerer ulikt på sine omgivelser.

B

6 4 1

Det første sjiktet etter støttemuren, er stødig. Det fører teknikk og inneholder servicerom og utstillingsrommene som har behov for mest beskyttelse. Det andre sjiktet ligger mellom laftet vegg og en lettere; med større og luftigere rom og program. Det tredje, en søylerad som skaper en relasjon mellom inne og ute.

Ved hjelp av de forskjellige veggene og taket, forholder rommene seg på ulikt vis til landskapet, og «vender» seg både mot stavkirken og utsikten.

Vegger vurdert godt egnet til å kunne konstrueres av høvlet, gjenbrukt tre fra f.eks fraflyttede tømmerhus i omegn (vi har gjort en enkel undersøkelse av mulige fraflyttede konstruksjoner i området).

3

2

7

C

8

10

9

11 12

D

E

5m

10m

Illustrasjon fra vestibylen, med utsyn gjennom kafeen og ut mot Urneshagen. Den tunge kjernen i laft ses til venstre. Uteserving og fjordutsikt til høyre.

1m

Romkategori 1 etg

Estimert behovTegnet areal

Publikumsfunkjsoner 145 m2 Vestibyle 50 m2 Kafe 25 m2 Kjøkken, oppvask mv.

23 m2 Lagre kafe Publikumstoaletter og garderobe 13 m2 20 m2 Museumsbutikk 6 m2 Lager butikk 30 m2 Filmrom Aktivitetsområde barn og unge 35 m2 20 m2 Salgsrom lokaprodusert mat

141 m2 62 m2 23 m2 25 m2 30m2 18 m2 5 m2 25 m2 36 m2 21 m2

Estimert behov Utstilling Basisutstilling Norges verdensarv Utstilling ”Urnes stavkirke - tre og tro gjennom tusen år” Lager utstilling Tekninsk rom utstilling Lager utstilling, formidlingsutstyr Ansatte og drift Renholdsrom Felles varelevering Lager utstilling Lager redskap og utemøbler Teknisk 1 etg

Tegnet areal

60 m2 59m2 14 0 m2 130m2 12 m2 10m2 8m2 8m2 12 m2 12m2 5 m2 5m2 10 m2 10m2 5 m2 6m2 15 m2 15 m2 70m2 20m2(47 m2

Romfunkjsoner 1 etg Spesifisering 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Hovedinngang. K + 31,5 Vestibyle Museumsbutikk Basisutstilling Utstilling ”Urnes stavkirke - tre og tro gjennom tusen år Filmrom Aktivitetsrom barn og unge Toaletter/garderobe publikum Felles varemottak Kafe og uteserving, kjøkken i bakkant Salgsrom lokaprodusert mat Lager kafe og butikk

Bygningens bruk Organiseringen av rom åpner for ulik bruk av forskjellige grupper. Selv om man kan komme seg til alle deler av bygget fra vestibylen, har både personalrommene, kafeen og utsalget av lokalprodusert mat også egne innganger. Slik kan bygget brukes aktivt av lokalbefolkningen uten at hele bygget må holdes åpent. En trapp som går langs eplehagen gjør at man enkelt kan komme seg til kafeen uten å gå gjennom hele bygget. Videre forsterker denne trappen lokalsamfunnets mulighet for å bevege seg mellom fjell og fjord. Eller kanskje som en liten snarvei fra kafeen og opp til Urnes kirke?

Det er tydelige siktlinjer gjennom hele bygningen. Ankommer du vestibylen som turist kan du umiddelbart se både kafeen, eplehagen, museumsbutikken og utstillingsrommene. Likeledes er garderobe, toaletter og aktivitetsområdet for barn i umiddelbar nærhet av vestibylen. Adkomsten til personalrommet er fra en synlig trapp i vestibylen, slik at de blir en integrert del av bygget. Vestibylens plassering gjør at du kan gå rett til kafeen, uten å måtte kjøpe billett og gå gjennom utstillingsrommene. Skal lokalsamfunnet bruke bygget til festlige anledninger, kan dette enkelt gjøres i kafeen og vestibylen, uavhengig av hvorvidt resten er av bygget er åpent. Aktivitetsområdet for barn ligger i den laftede delen, med vinduer ut mot steinmuren. Dette gir rom for spennende aktiviteter både ute og inne. Mellomrommet mellom bygningen og steinmuren gir lys til rommene som ligger inn mot terrenget/steinmuren. Det gir også en enkel tilgang opp til baksiden mot Urnes kirke. En guidet tur kan starte i vestibylen, slik at man enkelt kan gå opp til kirken uten å gå ut samme vei som man kom inn.

STØTTE 3/6

1

2

3 4

5 6 7 8 9

10 11

5m

10m

1m

Romkategori 2 etg Ansatte og drift Kontor daglig leder Åpne arbeidsplasser, 4 stk på 6 m2 Kopirom og lager Møterom/pauserom Teknisk Toaletter og garderobe ansatte Kontor daglig leder

Estimert behov

Tegnet areal

8 m2 10 m2 24 m2 30 m2 5 m2 7 m2 20 m2 20 m2 70m2 47m2 (20 m2 i 1. etg) 5 m2 10 m2 8 m2 12 m2

Sum funksjonsarealer (begge etasjer) Estimert behov:

Romfunkjsoner 1 etg Spesifisering 696 m2

Tegnet areal 782 m2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

Teknikk Kontor daglig leder Ingangsparti ansatte Varelevering/heis Søppelrom To parkeringsplasser Garderobe/toaletter ansatte Kopirom Møterom/ pauserom Åpne kontorplasser med et skille Snuplass

Tektonikk Prosjektet legger vekt på lokale byggetradisjoner, også gjennom materialvalgene - stav, stein og laft. Steinmuren er tenkt utført i Granit fra Førde, da kortreiste materialer er ønsket. Videre gjennom gjenbruk av materialer, særlig i tre. Vestlandet preges av fraflytting og mange hus står tomme. Vi foreslår derfor at man gjenbruker byggematerialer der det lar seg gjøre.I tillegg til å være en bærekraftig løsning vil byggets konstruskjon og uttrykk få en høyere kvalitet enn ved å bruke dagens virke. I Norge har det vært tradisjon for å flytte blant annet laftekasser, noe som også er en mulighet i dette bygget. At Urnes stavkirke en gang ble flyttet, og selv består av mange lag fra ulike tider, knytter byggene sammen ved å videreføre tradisjonen.

Ved gjenbruk av for eksempel laft, vil det i dette prosjektet være ønskelig å høvle dem ned til ønskelig skarphet, for å synliggjøre at det er en kontemporær bygning, selv om bygningsmaterialene er flere hundre år gamle. dette er også hensiktsmessig da trevirke som allerede er i bruk også er det mest holdbare.

Gjenbruk av materialer er en hommage til stavkirken, samtidig som likheten i resten av uttrykket er nedtonet. I motsetning til Urnes stavkirke ligger besøkssenteret mer i landskapet, uten å ruve for mye. Når det er sagt, har bygget en tydelig figur og karakter, som ikke skal kunne misforstås med øvrig bebyggelse i området. Og som både vender/hever seg opp mot stavkirken og ut mot fjordlandskapet. Dette har tatt tydelig form i museets sentrale rom, vestibylen. Samtidig låner bygget elementer fra eksisterende hus i Ornes, blant annet ved bruk av malte trepaneler i fasaden. Skråtaket over utstillingsrommene og kafeen gir også assosiasjoner til omkringliggende bebyggelse, og ikke minst terrenget. Den høyeste delen av bygningen har et svakt konkavt tak, for å unngå etterligning av stavkirkens uttrykk.

STØTTE 4/6

Illustrasjon fra kafe og salgsrom med utsyn mot Urneshagen og fjorden.

5m

Oppriss fra Urtehagen

10m

1m

10m 1m

Snitt A

Snitt B

Snitt C

Snitt D STØTTE 5/6

10m

Snitt E

1m

Utstillingene

Illustrasjon fra vestibylen med utstillingrommene i bakgrunnen til venstre. Til høyre skimtes støttemuren i stein.

I skogsrommet er landskapet rundt Ornes tema, med søkelys på tømmer, treverk og lokalt håndverk. Rommet har en eksponert konstruksjon i tre, samt en laftet vegg i bakkant. Rommet i seg selv forsterker historien om veien fra skog til gudshus. Midt i rommet, plassert under en av tredragerne, står den autentiske kopien av nordportalen i Urnes stavkirke. Konstruksjonen i utstillingsrommene er pragmatiske og lite ornamentert, slik at den ikke stjeler oppmerksomhet fra objektene som stilles ut.

Sone 2, kirkerommet Denne delen er en fortsettelse av Skogrommet, men har en tyngre og mørkere karakter. De tykke laftede veggene gir sammen med rommets smale og høye proposjoner en opplevelse som kan minne om å komme inn i stavkirken. Rommet gir god beskyttelse av de mest verdifulle objektene, både med tanke på at det lett kan stenges av, samt fraværet av dagslys.

Urneshagen Sirkulasjonen inne går gjennom hele bygget. Fra nordportalen i Skogsrommet, gjennom utstilling, lobby og cafe avsluttes den i Urneshagen. Utsikten til hagen rammes inn av et stort vindu i butikken med lokalprodusert mat. Slik oppstår en kobling mellom hagen, varene som er til salgs og kafeen. Trappen som ligger i landskapet mellom bygningen og epletrærne er hovedsirkulasjonen gjennom hage og utendørsutstillingen kalt “Urneshagen”, i retning stavkirken.

STØTTE 6/6