Perspektiv fra fjorden
KRYSSFELT Fortidsminneforeningen har sammen med lokalmiljøet i Urnes valgt en tomt som har mulighet til å skape kryssfeltet i en inkluderende fortelling om verdensarven. Med beliggenhet ved et veikryss ved ankomst til Urnes, i god avstand fra stavkirken, skal bygningen og dens omgivelser forløse og knytte sammen de gode formål og mange verdier som er tenkt for Urnes Verdensarvsenter. «Kryssfelt» er knyttet til formidling av kultur- og naturarv i en helhetlig opplevelse, både utendørs og innendørs, og i kryssfeltet møter UNESCOs idégrunnlag om et globalt fellesskap og ansvar for bevaring av jordens kultur- og naturarv, et levende samfunn og natur- og kulturlandskap. Det nye bygget fungerer som et fysisk bindeledd – et kryssfelt av passasjer gjennom det omkringliggende landskapet, og er samtidig punktet hvor Urnes’ unike verdensarv formidles til det internasjonale publikum. Verdensarvsenteret er Urnes’ vindu mot verden og første stopp på reisen mot stavkirken. Her skal mange mennesker, fra hele verden, føle seg velkomne og tilegne seg historisk kunnskap, samtidig som bygget skal bli et samlingssted for lokalsamfunnet. På denne måten blir Urnes Verdensarvsenter et kryssfelt mellom det lokale og det internasjonale, slik kirken har vært i snart 1000 år. På denne måten sikrer man dermed at kirken også i fremtiden vil spille en stor rolle i den norske kulturarvformidlingen.
Annkomst
Med respekt for det som er og utfordringene som den bratte tomten og det ambisiøse programmet beskriver, har vi tilstrebet å la utfordringene lede oss mot enkle og godt integrerte løsninger.
kt. 36 Stavkirke
Fjorden
Veien mot kirken
Landsbyen kt. 28
Verden
kt. 48 Urneshagen
Urneshagen
Vårt forslag til konkurransen er et bygg som skriver seg inn i lokal sammenheng, ved å gå i dialog med områdets øvrige bebyggelse på den vestvendte fjellsiden. Med utgangspunkt i områdets karakteristiske arkitektur, som er preget av enkle trehus med saltak satt på sokkel av stein, har vi tegnet et forslag i denne byggeskikken. Bygget består av to saltaksfløyer plassert på et platå midt på tomten, som samler seg ved et ankomstpunkt mot nord, mens de mot sør er skilt og åpner seg mot Urneshagen. På denne måten virker ankomsten i nord inviterende mens de to fløyene mot sør gjør at hagen fremstår åpen og tilgjengelig.. Mellom bygningskroppene oppstår et sørvendt gårdsrom og et amfi som skaper et intimt rom i det store landskapet slik det er kjent fra historiske gårdstun. Et rolig sted i det store landskapet, hvor du kan hvile og oppleve Urneshagen og utsikten over fjordlandskapet i et lunt miljø. Med sine mørke trefasader og steinsokkel skriver bygget seg inn i terrenget sett fra fjorden. På et utvalgt punkt kommer arkitekturen frem og markerer inngangspartiet.
Arkitekturen tilstreber ellers å spille en dempet rolle på stedet, ved å fremstå med et uttrykk som viser til områdets arkitektur og kjente takmotiver. Husets farge- og materialpalett er også en diskret referanse til stavkirkens arkitektur og materialitet, slik at Verdensarvsenteret får en identitet og et atmosfærisk slektskap til kirken uten å gjenta eller overskygge kirkens kommunikative hovedrolle. Bygget består av 2 karakteristiske rom, med åpen publikumsdel mot fjorden og lukket utstilling mot bakken. I fløyen mot bakken er utstillingsrommene plassert naturlig, med sine krav til romhøyde og begrenset dagslys. Fellesfunksjonene er plassert mot utsikten. Fløyene åpner seg mot Urneshagen, som blir samlingspunktet for liv og aktiviteter inne i huset og ute. Ambisjonen med forslaget er å finne balansen mellom det globale verdensarvperspektivet i besøksdriften og det lokale perspektivet, der senteret blir et involverende samlingspunkt for hverdagslivet i nærmiljøet. Dette har vi løst ved å prioritere ett felles plan/ én høyde for alle funksjoner. Fellesnivået legger grunnlaget for at alle funksjoner, og aktiviteter og sammenhenger starter fra samme punkt på lik linje. Dette er med på å understreke byggets rolle som et tilgjengelig og fleksibelt lokalt møtepunkt, både ute og inne.
KRYSSFELT