Ordet tjeld har norrønt opphav med betydningen telt eller teppe og er et samlebegrep om tekstil innredning. Det kunne være en seilduk elIer tilsvarende, spent ut som et telttak. I middelalderen ble tjeld ofte brukt om tekstil veggkledning som pryd eller ett omheng for å beskytte mot trekk. Verdensarvsenteret henter inspirasjon fra begrepet med ideen om å skape ly, samtidig som det peker i retning av en rik tradisjon innen tekstilvev. Den folkelige blokkveven eller vestlandets ruteåkle med kvadratiske ruter tilsvarende «byggeklosser» gir et utgangspunkt for utallige variasjoner av mønster og formgivning.
Tjeld URNES VERDENSARVSENTER - et bindeledd
Adkomst fra fv331 Parkering Adkomst besøkssenteret
Ferge Ornes-Solvorn
Besøkssenteret Bussholdeplass
Varelevering
Urnes stavkyrkje
Urneshagen
N Urnes stavkyrkje
0
50
Besøkssenteret
Orienteringsplan og snitt med besøkssenteret og kirken 1:2000
På vegen til Urnes stavkirke
Sammen med naturen og kulturlandskapet, spiller stavkirken hovedrollen, men det nye verdensarvsenteret blir et bindeledd både fysisk og i åndelig betydning. Gjennom det overordnede idekonseptet «Verda inn i tunet» skal Urnes verdensarvsenter drive en bærekraftig besøksavvikling og være et sted som gir mulighet til å reflektere over historien 950 år tilbake frem til vår egen tid - og veien videre. Adkomst og landskap Besøkende kommer til Ornes i bil og buss via fylkesveien eller ferje. Fra parkeringen ved busslommen eller fra ferjeleiet ankommer man selve besøkssenteret til fots eller sykkel på en slak og bred gangsti. Den leder til en stor samlingsplass foran hovedinngangen. Lav belysning som lyser nedover på grusen og plassene rundt bygget gjør at man unngår lysforuresning i nærmiljøet eller som uønsket fjernvirkning. Bygget innpasses i terrenget og underordner seg de store trekkene i landskapet. Det plasseres i forlengelsen av svingen i den bratte lia der hovedvolumet vinkles med utsikt mot sør og vest, og samtidig former det store uterommet foran hovedinngangen mot nord-vest. Vinklingen av bygget gjøres også for ikke å få en langstrakt, dominerende fasade i landskapet.
Urnes stavkyrkje med utsikt til fjorden
Motto: Tjeld
B
Publikum adkomst fra parkering & bussholdeplass c+34,0
Adkomst til fots
c+34,0 Fiksert grus
1:50
A Sykkelparkering
c+34,5
Unescoskulptur
Skiferheller Amfi
Vrimleplass foran hovedinngang
Eng stedlige vekster
Natursteinsmurer
c+31,0
Varelevering Personal parkering
Grønt tak/ takterrasse utgang fra adminstrasjon / personal
Besøkssenteret sett fra fjorden og ferga.
c+42,5 "Rasteplassen" - av-/påstigning HCparkering minibuss til kirke
c+39,5
Forholdet til omgivelser og stedstilpasning
Uteservering Uteundervisning
Urneshagen Hele besøkssenterets sørside henvender seg mot eplehagen med tilgjengelighet ut fra hver etasje i besøkssenteret. Urneshagen skal være et sted for formidling av kunnskap om kulturlandskapet og naturen for både turister og skoleklasser. Det settes av et areal på uteplassen nært ved kafeen som område for uteundervisning og formidling. En arbeidsbenk og lager for redskap plasseres ute under tak - under svalgangen fra utstillingsetasjen. Et trappeamfi og en rampe er hovedutgangen ut til hagen med en natursti rundt for å se på hva hagen har å tilby. Hagen og naturstien skiltes med informasjosnskilt og her skal det viderebringes kunnskap om lokal matproduksjon og representere andre aktive hager og epledyrking. Man kan lære om trestell og f.eks. beskjæring og binding av frukttrær, hvordan best få frukt, om plante- og tresykdommer, de gode og uønskede innsektene, polinering, birøkting, innsektshotell, dyre- og fugleliv i hagen.
c+34,5 Tilgjengelighet til eplehagen fra alle etasjene ut på terreng
er ub k i B
A
l tel ho s t ek Ins
B
N
Natursti tilpasses tilgjengelige områder - utganger fra etasjene Skiltsystem som tar besøkende til forskjellige aktiviteter i eplehagen 0
5
r se as k e gl Fu
URNESHAGEN et sted for formidling av kunnskap om kulturlandskapet og naturen for både turister og skoleklaser: lokal matproduksjon - epledyrking, trestell og beskjæring av frukttre, poding, polinering, birøkting, insektshotell, dyre- og fulgeliv
10
Organisering og opplevelse av bygget Senteret blir en tydelig samlings- og kulturarena med sine mange ulike opplevelser inne og ute, både for besøkende til Urnes og for lokalbefolkningen. Først og fremst skal det ivareta besøkende til stavkirken, men det kan også være et sted for skoleklasser for å lære om kultur- og naturarv, en arena for lokalmat og formidling av lokale tradisjoner, huse møter og konferanser, dåp og konfirmasjon, bryllup, slektstevne mm. Rommene er utformet for å kunne innredes på ulikt vis og i organiseringen er det lagt til rette for at senteret vil fungere gjennom hele året, med ulikt aktivitetsnivå.
Situasjonsplan 1:500
Referansefoto til rasteplassen på toppen (Carl Viggo Hølmebakk/ N. Turistveier)
Rasteplassen På toppen av bygget er et platå med et lite «treskur» som har en form inspirert av bolighusene med saltak rundt i lende og arkitekturen i de forseggjorte rasteplassene og utsiktpunktene som finnes langs Nasjonale turistveger. Dette gir en portal og lysinnslipp inn i trapperommet og ned til vestibylen, som inviterer besøkende til å komme opp «i lyset» og videre til kirken. Det er tenkt en trefasade og tak med innenforliggende glass som leker med mønster og åpen/ tett form. Om kvelden skinner lyset andre veien, innenfra og ut, gjennom byggets mønster som et lite ornament i landskapet.
Ute - adkomst: Den store forplassen er et naturlig første stoppested med et utendørs utstillingselement som introduserer de besøkende til verdensarvsenteret og UNESCOs rolle innenfor kulturminnevern. Plassen foran hovedinngangen ved amfiet er egnet for grupper til å samles og er et godt start- og sluttsted med guider og andre type samlinger. Besøkssenterets hovedadkomst for gående fra parkeringsplassen i nord.
Motto: Tjeld
A
ORGANISERING FUNKSJONER
Multimediarom
Resepsjon Kafe Lokalmat
Urneshagen
Urneshagen
B tt i Sn
Skogen (furu)
Museumsbutikk
Barn og unge
r Sø
Urnesportalen
Kirkerommet (gull)
Inngang utstillinger
Toaletter og garerober
de sa Fa
Røming/ redning gjenstander
Vestibylen: Det er lagt vekt på å få til en god sammenheng mellom hovedinngang og publikumsarealer. Det skal være oversiktlig og lett å bruke både for besøkende og ansatte. Det første man møter innenfor vindfanget er en inviterende vestibyle. Det er et stort, åpent rom som knytter sammen viktige publikumsfunksjoner og skal gi mulighet for fleksibilitet og variasjon i bruk. Det skal kunne romme mange mennesker, men ikke føles for stort hvis det er få til stede. Vestibylen skal ha god kontakt ut med direkte forbindelse til forplassen og Urneshagen, samt at den har utsikt til fjorden.
Resepsjonen er hjertet i bygget 1.etg
Projeksjon vegg
Teknisk rom 8,0 m2 Interaktivt kart
No rge
Lager formidling 9,0 m2
A
Projeksjon vegg
UN ES CO
Utstilling Urnes stavkirke
Basisutstilling UNESCO
140,2 m2
60,3 m2
Adkomst utstillinger billettsone
Fasade Øst
Lager utstilling
Plan mezzanin
15,1 m2
Vestibyle 27,2 m2
Utgang Urneshage sluse billettsone
Vrimleareale - forbindelser til funksjoner i 1.etg Vrimleareale - forbindelser 2.etg
Driftsarealer
A
Publikumsfunksjoner
de a s Fa
Publikumsarealer - personale 1.etg
Publikumsarealer - personale M.etg
A
Plan mezzanin 1:200
st e V
Urneshagen
de sa Fa
Lager undervisning i benk
r Sø
15,8 m2
Benk med redkskapslager under tak for demonstrasjon og uteundervisning i Urneshagen
Mørke - lyse publikumsarealer 1.etg
Mørke - lyse utstillingsarealer M.etg
B itt n S
A
Uteservering Videre vandring til Urneshagen
Varemottak, nærtørrlager, kjøl/ frys Lager butikk 5,0 m2 Tørrvare 6,3 m2
4,0 m2
Fasade Øst
Kjøkken/ oppvask 25,2 m2
Utgang til Urneshagen 1.etg Utgang til Urneshagen M.etg
Kafe
Filmrom
50,5 m2
2
30,0 m
Museumsbutikk 20 Garderobe
Vestibyle/ resepsjon
Urneshagen
20,0 m2
Syd
121,3 m2
WC
5,2 m2
WC WC WC
1,7 m2 1,7 m2 1,7 m2
Tekjøkken for utleie
Plan 1.etg
Vest
Lustrafjorden mot sydvest
Barn og unge 34,0 m2
Salg lokalmat 20,6 m2
A
Lustrafjorden mot Solvorn
Lokalmat utsalg Hovedadkomst
Mulighet for å utvide med utendørs salgsbod
de a s Fa
st Ve
Adkomst
Vrimle - kafe - uteservering 1.etg
Møtepunkt Amfi
A
B
UNESCO skulptur
Plan 1.etg 1:200
N 0
5
Publikumsfunksjoner
Universell utforming og tilgjengelighet - inne/ ute: Hovedadkomsten er utformet med en stigning på 1:50 og fiksert grus på bakken for at den skal være lett tilgjengelig for alle brukere. HC-parkering er plassert på Rasteplassen hvor minibussene kjører til stavkirken og besøkende får adgang til besøkssenteret via heisen. Hver etasje nås med den sentralt plasserte heisen og det er utgang på terreng til eplehagen i hver eneste etasje. Både inne og ute blir krav til lyd, lys, konstrast og orienterbarhet ivaretatt av overflater, fargevalg belysning og formgivning. Natursti tilpasses tilgjengelige områder - utganger fra etasjene. Skiltsystem som tar besøkende til forskjellige aktiviteter i eplehagen.
Rommene direkte tilknyttet vestibylen (resepsjon, kafe, utsalg for lokalmat, museumsbutikk, lekerom, toaletter og garderobe): Plassert som et blikkfang rett frem, ligger resepsjon hvor man får kjøpt billetter. Like bakenfor står heis og trapp godt synlig. Til høyre ligger kafeen med forbindelse til en stor uteplass mot sør og Urneshagen. Åpenheten og kontakten mellom kafeen og vestibylen gir mulighet for sambruk av arealene. Til venstre ligger et lekerom, med synlig kontakt til kafearealene for foreldre. I nær tilknytning til inngang og kafe plasseres et utsalg for lokalmat. Det er godt eksponert og blir et naturlig stoppested på vei inn og ut. Utsalget kan også trekke ut når været tillater det. Nært til resepsjon ligger museumsbutikken, og på motsatt side plasseres toaletter og garderober lett tilgjengelig fra vestibylen. Lengre bakover i mer «mørkt» areal står filmrommet som en black box med god kontakt til vestibylen. Trappen og heisen: Trappen og heisen ligger som et fondmotiv i vestibylen med lysinnslipp fra tre etasjer over. Lyset skal kunne gi en slags sakral kvalitet som forteller at dette er veien til kirken. Det er en sentral fordeler internt i bygget som tar publikum opp til utstillingsarealene og videre til minibussen og stavkirken. Heis- og trappekjernen benyttes også i driftssammenheng med tilgang opp til administrasjon, samt kjøkken og varemottak i bakkant, og teknisk rom i kjelleren. Utstillingene: I forlengelsen av ideen om det sakrale, løftes opplevelsen med utstillingene ved å gå opp et halvt nivå - som en slags «prosesjon». Dette nivået må man ha billett for å nå. Her ifra nås de tre ulike elementene i utstillingskonseptet: ut til Urneshagen via svalgangen, og den todelte innendørsutstillingen - basisutstillingen om verdensarven ferdigutviklet av UNESCO og utstillingen om Urnes, «Tre og tro gjennom tusen år». Generelt skal utstillingsetasjen utformes med god romhøyde og det prioriteres fleksibilitet i løsningene for å kunne gi variert bruk og romopplevelser. I en felles adkomst entrer man lavt inn under tak, for så og dele seg i to der rommene åpner seg opp i full høyde på fire og en halv meter. I UNESCOs basisutstilling er et nøytralt rom på 60m2 tilpasset det ferdige konseptet med interaktive kart og montere, og projeksjoner på vegg. Man sirkulerer gjennom rommet og går tilbake til utgangspunktet og videre inn i den todelte utstillingen om Urnes. Første del av utstillingen kalles Skogen med inspirasjon av furu. Skogrommet utføres med lys dekor og organiske former og underordner seg hovedobjektet - en tro kopi av nordportalen fra stavkirken. Den skal rekonstrueres i samme materiale etter de gamle håndverkerprinsippene av lokale håndtverkere og treskjærere. Et overlys plasseres foran, over nordportalen for å markere dens betydning. Den står sentralt i rommet for besøkende å kunne gå inntil og ta og se på. Nordportalen markerer også overgang til den andre delen av utstillingen ved navn Kirkerommet med inspirasjon etter gull. Denne delen representerer stavkirken med religion og den sakrale opplevelsen. Med inspirasjon i kirkens arkitektur er rommet trangere og mer avgrenset, og står i kontrast til det første rommet ved å være mørkere, mer fargesterkt i linoljemalingen og detaljeringsgrad i dekor. Her står originale og verdifulle objekter utstilt som stiller strengere krav til montere, lys, temperatur og sikring. Det være mulig å styre lysinnslippene og det skal enkelt kunne stenges av inn til utstillingene.
Vrimle - barn/unge - utsalg lokalmat 1.etg filmrom - museumsbutikk Mulig avgrensning: Vrimle - barn/unge - utsalg lokalmat 1.etg - filmrom
Motto: Tjeld
ORGANISERING FUNKSJONER de sa Fa r Sø
P-plass Overlys
HC-parkering 27,0 m2
Sittebenk
B itt n S
Driftsarealer
Driftsarealer
Publikumsfunksjoner
Publikumsarealer - admin. 2.etg A
Utgang busstransport
Toalett UU utenfor åpningstider
WC UU
Driftsarealer i U.etg - varelevering, lager, avfall, P-plasser personale
Rasteplassen Utsiktpunktet
Publikumsarealer - drift 1.etg
Publikumsarealer - drift M.etg
Plan 3.etg
Fasade Øst
5,8 m2
A
Rasteplassen: Videre går de besøkende opp trappen eller tar heisen til øverste nivå hvor den elektriske bussen tar besøkende til og fra kirken. Vi har valgt å kalle dette utendørsplatået med et lite «hus» på toppen for «Rasteplassen». Her er det mulighet for å sette seg ned for å vente på bussen og nyte utsikten. Det er tilgang HCWC som også er tilgjengelig utenom senterets åpningstider. Her er det også forbindelse rett ut i Urneshagen.
de a s Fa
Plan 3.etg 1:200
st Ve
Modullinjer vestibyleområde høy 1.etg
de sa Fa r Sø
B tt i Sn
Vertikal publikumsforbindelse 1.etg
Vertikal publikumsforbindelse M.etg
Vertikal publikumsforbindelse 2.etg
A
Arkitektonisk uttrykk WC/gard. pers.
Kontor DL
5,1 m2
Fasade Øst
8,0 m
Kontorlandskap 4 ap
Kopi/ lager 5,0 m2
2
24,0 m2
Plan 2.etg Administrasjon Tekjøkken
Inngang personale
Møte/ pause 22,6 m2
Utgang terrasse personal
Møterom personale/ utleie
A
Trapp videre til busstransport Utsiktspunkt
de a s Fa
Fasade Øst
A
Plan 2.etg 1:200
st e V
Administrasjon: Kontorer og personalrom er løftet et halvplan til over utstillingsrommene med en sentral plassering i andre etasje mellom hovedinngangen og rasteplassen på øverste nivå. Det er kort vei ned til vestibylen og samtidig kort vei opp til transporten videre til kirken for guidene. De ansatte er ikke stuet bort, men nyter godt av utsikt, lys og luft med egen tilgang til den store takterrassen, og videre ut i Urneshagen. Plasseringen ved heis og trapp, gir god mulighet til flerbruk av møterommet som kan skilles av fra personalrommene til ekstern bruk, alt etter behov.
Drift
Teknisk rom 70,0 m2
P-plass
Privatbil 12,4 m2
Plan U.etg Drift
P-plass
Privatbil
Lager redskap
12,4 m2
5,6 m2
Kjøl/ frys
P-plass
4,0 m2
Privatbil 12,4 m2
Renhold/ lager 5,0 m2
Felles varemottak 10,0 m2
P-plass
Privatbil 12,4 m2
Kjølt avfall
A
5,0 m2
Utendørs
Avfallskontainerer 2
5,3 m
de a s Fa
N 0
Varelevering Parkering personale
5
Plan U.etg 1:200
st Ve
Drift: Varelevering ligger på nederste nivå med lett tilgang til varetransport fra fylkesveien. Samtidig er den tydelig adskilt fra besøkende, men med god forbindelse via den tosidige heisen opp i driftsarealene og sekundær korridor til kjøkken osv. En sentralt plassert, gjennomgående sjakt fra teknisk rom fordeler tekniske føringer i alle etasjer. Med romslig takhøyde er det god plass for føringsveier over himling i siderommene til også å betjene de sentral publikumsarealene.
Bærekraft: Ut ifra byggets plassering etterstrebes det å oppnå massebalanse for å minimere inn- og uttransport av jordmasser i løpet av byggefasen. Det legges opp til å benytte gjenbrukte materialer i besøkssenteret og byggemetoder som i prinsippet er demonterbare og kan gjenbrukes. Det er også ønskelig å bruke lokale materialer. Besøkssenteret er tuftet på ideen om flerbruk og fleksibilitet som gjør at bygningen ikke er større enn nødvendig og ikke vil stå tomt og ubrukt. Bygget: Bygget gis et moderne uttrykk, men henter inspirasjon i aspekter fra tradisjonelle bygg med tanke på materialbruk, konstruksjon, form og detaljering. Det er tenkt robuste, solide materialer med utstrakt bruk av tre i bygget og naturstein på mur og dekke. Bygget består av to hovedvolum som ligger på en tung base av jordfylling og natursteinsmurer med inngang til kjeller - akkurat som låvebygget rett nord for besøkssenteret. De to hovedvolumene stables asymmetrisk oppå hverandre alt ettersom de tilpasser seg hellingen i terrenget. Fasaden i de to hovedetasjene er tenkt i tre med en vertikalt gjentagende rytme oppover i etasjene med økende tetthet og som fungerer som solavskjerming for bakenforliggende glassvegger. Gjennom de store glassflatene mot sør og vest, eksponeres aktivitet fra inne i bygget på fasaden og gir «liv i husa». På toppen av bygget er et platå med et lite «treskur» som har en form inspirert av bolighusene med saltak rundt i lende og arkitekturen i de forseggjorte rasteplassene og utsiktpunktene som finnes langs Nasjonale turistveger. Dette gir en portal og lysinnslipp inn i trapperommet og ned til vestibylen, som inviterer besøkende til å komme opp «i lyset» og videre til kirken. Det er tenkt en trefasade og tak med innenforliggende glass som leker med mønster og åpen/ tett form. Om kvelden skinner lyset andre veien, innenfra og ut, gjennom byggets mønster - som et lite ornament i landskapet. Konstruksjon: Konstruksjonen tenkt i tre hvor man ser på mulighetene til å minimere bruken av miljøskadelige stoffer i lim, samt metall/ jern i de konstruktive skjøtene. Trevirket må velges ut med tanke på bestandighet. En kombinsjon av konstruksjonsvirke og plater av massivtreelementer med tredybler bygger konstruktive vegger og et regulært grid av søyler/ bjelker. Den rasjonelle konstruksjonen legger også opp til at man kan jobbe videre med spillet mellom tett yttervegg og glassareal for å skape variasjon i uttrykket og ivareta balansen mellom energi, solavskjerming og dagslyskrav. Det foreslås også gjenbruk av tredekker som konstruktive elementer i etasjeskillerene. Ytterveggene er diffusjonsåpne med trefiberisolasjon. Konstruktive yttervegger for å ta jordemassene utføres i miljøvennlig betong. Material- og fargepalett - ute: Utendørs gjøres forstøtningsmurer i naturstein - enten som konstruktive eller bakstøpte tørrmurer. Den brede stien i hovedadkomsten fra parkeringen utføres i fiksert grus og det velges skiferheller på plassene rundt bygget og oppå platået ved Rasteplassen. Takterrassen ut fra personal- og administrasjonsarealene får et mer grønt preg med takfelt av sedum og felt av terrassebord med sitteplasser blant plantekasser. Material- og fargepaletten utenfra-inn er preget av naturmaterialer og nedtonede naturfarger.
Motto: Tjeld
"RASTEPLASSEN"
+42,50 PERSONAL
+39,50
TAKTERRASSE AMFI OG VRIMLEPLASS FORAN HOVEDINNGANG
UNESCOSKULPTUR
V.F
UTSTILLING
+37,00
VESTIBYLE LAGER
+34,50
DRIFT
+31,00
EKSISTERENDE TERRENGLINJE Byggegrense
Snitt A-A 1:200 0
5
"RASTEPLASSEN"
TAKTERRASSE
+39,50
AMFI OG SKIFERBELAGT VRIMLEPLASS
SVALGANG VESTIBYLE
+34,00
ADKOMST FRA PARKERING BRED GANGSTI - FIKSERT GRUS
KAFE
+34,50
+34,50 DRIFT
+31,00
EKSISTERENDE TERRENGLINJE
UTEUNDERVISNING
+37,00 UTEUNDERVISNING
REDSKAPSLAGER URNESHAGEN Byggegrense
Snitt B-B 1:200 0
5
Buss/ rasteplass
Buss/ rasteplass Møte/ admin.
Kafe
Kjøkken Kjøkken
Møte/ admin. Utstillingssaler
Utstillingssaler
Vestibyle Lager Driftsetasje/ teknisk
3D snitt fra syd mot nord - kafe/ kjøkken
3D snitt fra nord mot syd - vestibyle 1. etg, utstillinger på mezzanin, administrasjon i 2.etg, utgang bussholdeplass 3. etg/ takplan, driftsetasje/ varelevering i U.etg.
Motto: Tjeld
Interiørperspektiv med resepsjon og museumsbutikk og inngang til utstillinger på venstre side og kafeen og Urneshagen til høyre.
Uteservering mot sør - utsikt mot vest
Romlige elementer, material - og fargepalett - inne: Innvendig velges tilsvarende robuste, solide materialer som ute - her også utstrakt bruk av tre. Vegger er oppbygget av tynnplater i massivtre innvendig og overflatebehandlet med linoljemaling som ivaretar det diffusjonsåpne inneklimaet. Estetikken skal ha et hverdagslig preg, men med innlevelse. Varme farger velges for å gi et lunt og rolig miljø. Det skal være mer farger enn i eksteriøret, men det skal ikke konkurrere med stavkirkens utstillingsrom. Interiøret tenkes å ha robuste og naturlige materialer, og de store romhøydene i vestibylen og kafeen, samt lysinnslippet ned trapperommet gir et «sakralt nikk» til stavkirken. Det legges opp til god fleksibilitet der aktiviteter kan foregå parallelt og hovedrommene i publikumsarealene kan benyttes i ulike situasjoner - enten høy- eller lavsesong. For museumsbutikk og utsalg lokalmat kan det benyttes et «boks- og hyllesystem» på hjul med hengslede vegger som kan flyttes rundt og plasseres inne eller ute etter behov. Avgrenset bruk: Når museumsarealene og butikken er stengt, får rommene en lun atmotsfære i vestibylen m/ tekjøkkenet ved at de lukkede skyvedørene tar opp i seg utforming inspirert av lokale håndtverkstradisjoner. Det foreslås også å benytte historiske mønstre på nye måter f.eks ved at overflater kan preges eller trykkes på. Ut ifra prosjektets motto «tjeld» er det ønskelig å benytte tekstiler for akustikk, så vel som for det estetiske. Det er tenkt at man benytter lokale krefter i planleggingen og utførelse av beøkssenteret gjennom hele byggeprosessen og i driften.
Tjeld - tradisjonelt åkle fra distriktet
Urnesportalen- treskjæring
Materialpallett basert på naturlige materialer - linolje på treverk, akustike overflater tekstil, filt, kork, høytrykkslaminat av papir
Motto: Tjeld