FJERNVIRKNING OVER FJORDEN -VOLUMENE FØYER SEG INN I ORNES’S SKALA URNES VERDENSARVSENTER
FJERNVIRKNING
LANDSKAPET
UTSIKTEN
ORGANISERING
UTTRYKK
Å bygge et verdensarvsenter på Ornes rommer et enormt spenn, fra en bygning som skal tilpasses et vanlig vestnorsk tettsted, fungere som lokal kulturarena og bidra til lokal verdiskapning, til et anlegg som skal formidle og ivareta verdensarven. Her kommer hele verden bokstavelig talt inn på tunet, tilsynelatende som en ren turistifisering, men som ved nærmere ettersyn inneholder gjensidige avhengighetsforhold mellom turisme, transport og livsgrunnlag, verdensarv og kulturmiljø, det profane og det sakrale. Prosjektet søker å favne alle disse aspektene i ett enkelt grep om landskapet og situasjonen.
Verdensarvsenteret formes som både en bygning og et landskapsgrep; en horisontal mur som følger skråningen, utstillingsrom og publikumsrom som sitter som paviljonger over muren. Slik brytes den opplevde skalaen ned til en nedtonet fremtreden i landskapet som viderefører tettstedets målestokk.
Eplehagen i sør knyttes sammen med adkomsten til tomten i nord både over og foran bygningen, en sammenhengende loop som innlemmer utstillinger og aktiviteter, inne som ute. Overdekte utearealer skapes i en forlengelse av bygningskroppene, som ytterligere styrker forholdet mellom rom og landskapsrom.
Lustrafjorden er et fantastisk skue. Prosjektet iscenesetter panoramaet ved å ramme inn utsikten, som en fjerde vegg i rommene, innvendig fra vestibyle, kafé og aktivitetsrom, ute fra hager og terrasser mellom bygningskroppene.
Verdensarvsenteret er organisert rundt en inn- og utvendig kommunikasjonsakse i nord/sør-retning som deler bygningen i oppholds- og utstillingsarealer: Utstillinger, for studier og ettertanke, ligger inn i terrenget, mens rom for aktivitet og liv henvender seg mot utsikten over fjorden. Alt fra utstillinger til transport til stavkirken ligger på ett plan; enkelt for både ansatte og besøkende, universelt utformet og brukervennlig.
Bygningen henter inspirasjon fra tidlig middelalders byggetradisjoner med tørrmur, stavkonstruksjon, grønne vegger og torvtak. En vestnordisk byggetradisjon for et utsatt klima som har blitt videreført på Island nesten helt opp til vår tid. Materialbruken er lokal og miljøvennlig.
Bygget henvender seg mot de besøkende som kommer over fjorden, tre øyne som skuer ut mot omgivelsene, fra tunet ut i verden.
LOOPEN INNLEMMER SENTERET I LANDSKAPET
HORISONTALPLANET I SKRÅNINGEN GIR TO TYPER ROM
ORGANISERING OMKRING AKSEN
TRE ØYNE MOT VERDEN Urnes Verdensarvsenter
1 2 3
4 5 6