071 TRE ØYNE MOT VERDEN

Page 1

FJERNVIRKNING OVER FJORDEN -VOLUMENE FØYER SEG INN I ORNES’S SKALA URNES VERDENSARVSENTER

FJERNVIRKNING

LANDSKAPET

UTSIKTEN

ORGANISERING

UTTRYKK

Å bygge et verdensarvsenter på Ornes rommer et enormt spenn, fra en bygning som skal tilpasses et vanlig vestnorsk tettsted, fungere som lokal kulturarena og bidra til lokal verdiskapning, til et anlegg som skal formidle og ivareta verdensarven. Her kommer hele verden bokstavelig talt inn på tunet, tilsynelatende som en ren turistifisering, men som ved nærmere ettersyn inneholder gjensidige avhengighetsforhold mellom turisme, transport og livsgrunnlag, verdensarv og kulturmiljø, det profane og det sakrale. Prosjektet søker å favne alle disse aspektene i ett enkelt grep om landskapet og situasjonen.

Verdensarvsenteret formes som både en bygning og et landskapsgrep; en horisontal mur som følger skråningen, utstillingsrom og publikumsrom som sitter som paviljonger over muren. Slik brytes den opplevde skalaen ned til en nedtonet fremtreden i landskapet som viderefører tettstedets målestokk.

Eplehagen i sør knyttes sammen med adkomsten til tomten i nord både over og foran bygningen, en sammenhengende loop som innlemmer utstillinger og aktiviteter, inne som ute. Overdekte utearealer skapes i en forlengelse av bygningskroppene, som ytterligere styrker forholdet mellom rom og landskapsrom.

Lustrafjorden er et fantastisk skue. Prosjektet iscenesetter panoramaet ved å ramme inn utsikten, som en fjerde vegg i rommene, innvendig fra vestibyle, kafé og aktivitetsrom, ute fra hager og terrasser mellom bygningskroppene.

Verdensarvsenteret er organisert rundt en inn- og utvendig kommunikasjonsakse i nord/sør-retning som deler bygningen i oppholds- og utstillingsarealer: Utstillinger, for studier og ettertanke, ligger inn i terrenget, mens rom for aktivitet og liv henvender seg mot utsikten over fjorden. Alt fra utstillinger til transport til stavkirken ligger på ett plan; enkelt for både ansatte og besøkende, universelt utformet og brukervennlig.

Bygningen henter inspirasjon fra tidlig middelalders byggetradisjoner med tørrmur, stavkonstruksjon, grønne vegger og torvtak. En vestnordisk byggetradisjon for et utsatt klima som har blitt videreført på Island nesten helt opp til vår tid. Materialbruken er lokal og miljøvennlig.

Bygget henvender seg mot de besøkende som kommer over fjorden, tre øyne som skuer ut mot omgivelsene, fra tunet ut i verden.

LOOPEN INNLEMMER SENTERET I LANDSKAPET

HORISONTALPLANET I SKRÅNINGEN GIR TO TYPER ROM

ORGANISERING OMKRING AKSEN

TRE ØYNE MOT VERDEN Urnes Verdensarvsenter

1 2 3

4 5 6


ORGANISERING AV TOMTEN

KONSTRUKSJON OG MILJØLØSNINGER

Verdensarvsenteret henvender til de tilreisende med en forplass, og en forbindelse til eplehagen, som møtes i kilen inn mot parkeringsplassen og veien opp fra bryggen. Forplassen gir rom for at mange mennesker kan ankomme samtidig før de fordeler seg innover og utover i anlegget. Her parkeres sykler og biler, de som er dårlige til bens kan slippes av i bil eller benytte senterets HC-plasser. Fra forplassen tar man også minibussen opp til stavkirken. Plassen fortsetter i en vestvendt terrasse, man møter Unesco-skulpturen, samles under tak for å vente på transport eller ta en kaffe før man fortsetter vandringen ut i eplehagen; mellom trærne eller opp amfiet, et samlingssted i hagen for større grupper. Opp gjennom eplehagen, via hvileplasser med informasjon og lokale vekster, kommer man opp til et platå mellom de høye rommene, der utstillingen om lokal matproduksjon, bærekraft og kulturlandskapets betydning for stavkirken fortsetter. De flate partiene over bygningen danner plasser for å aktivisere barn og unge så vel som voksne. Man kan arbeide med tre og utskjæringer utendørs, støtte naturen ved å lage innsekthotell, fugleog flaggermuskasser, hus til Fortimus og hele familien hans. Man kan lære å plante og samtidig lære om vekster og dyr og hvordan de former kulturlandskapet man skuer ut over.

Det etterstrebes å bruke miljøvennlige bygningsmaterialer og teknologier som gir et lavt CO2-avtrykk. For at dette reelt skal fungere må en stor del av materialene skaffes lokalt. Vi forutsetter en utstrakt bruk av tre fra fornybar skogsdrift, med konstruksjonssystemer tilgjengelige i Norge, samt bruk av stein fra grunnen. En god del morenejord må graves ut, og murer i landskapet og yttervegger i bygningens base utføres med stein fra byggegropen som fylles i metallnett (gabon-vegger). Mot og på disse gir ulike vekster vegger som går i ett med landskapet.

Urneshagen og verdensarvsenteret blir slik en sirkulær vandring, som avslutter, eller forbereder, turen opp til hovedattraksjonen. ALT PÅ ETT PLAN, PÅ TOMTEN

GJENNOMFØRBARHET OG DRIFT

For å legge til rette for mest mulig effektiv drift og samtidig ta hensyn til alle besøkende, også de med ulike funksjonsnedsettelser, ligger hele prosjektet på ett plan. Adkomst med minibuss ligger med snuplass og direkte tilknytning til vestibylen slik den enkelt nås av de som er dårlig til bens. Ikke bare bygningen, men også de utvendige utstillingene er universelt utformet. Med et stort spenn i antall besøkende gjennom året kan et senter på ett plan driftes med en lav bemanning i lavsesongen, det er ingen heiser eller trapper mellom ansatte og betjening og veiledning av besøkende. Alt på ett plan er arealeffektivt, og størrelsen på funksjonene kan økes innenfor bygningens maksimale fotavtrykk. Dette gir bedre publikumsflyt, og skiller vestibyle mellom et hovedrom som en generøs ankomstlobby og butikk, og en kommunikasjonssone med blant annet oppbevaring, billettkontroll og toalettkø. PLANLØSNING Prosjektet bygger seg opp mot en mur langs tomten som demmer opp skråningen og fristiller et platå for bygningen. Over muren flyter skråningen nedover, under muren dannes en forplass og oppholdsrom for publikum, som perler på en snor, før terrenget faller videre mot fjorden. Det har vært et mål å skape varierte rom og vekslende opplevelser, med mellomrom som pauser i vandringen. Rom som overrasker, pirrer nysgjerrigheten og inviterer til oppdagelsestur inne som ute, en helhetlig opplevelse som formidler kultur- og naturarv. I tillegg til å ta imot besøkende danner forplassen snu- og venteplass for minibussen, parkering for biler og sykler, drop-off samt varelevering fra varebiler. Personbiler og sykler parkerer i en åpen lomme under skråningen, slik at biler i minst mulig grad preger opplevelsen av og adkomsten til senteret. En lomme mot fylkesveien muliggjør stopp også for store kjøretøy. Rett innenfor hovedinngangen ligger skranken for billettsalg, informasjon og museumsbutikk, og både ansatte og besøkende får god oversikt over hele senteret. Herfra fordeler man seg videre til utstillingene, eller til kafé og salg av lokalmat, toaletter og aktivitetsrom. Arbeidsplassene og møte- og pauserommet ligger videre bak skranken slik at det blir enkelt å kombinere kontor- og publikumsarbeid. Publikumsrom ligger mot vest, mot solen og utsikten. Utsillingsrom mot øst, inn i skråningen, da de ikke har behov for dagslys. Dette danner samtidig et tydelig skille mellom rom som er tilgjengelige i og utenfor utstillingenes åpningstid. Det er én kontrollsone for billetter. Filmrommet og basisutstillingen danner én sekvens, og utstillingen om Urnes kirke en annen. Utstillingsrommene annonseres mot vestibylen med en plakatvegg bak en lett spilevegg. Rommene har mulighet for et begrenset dagslysinnslipp, sildret gjennom stokker i skogsrommet, og som et høytsittende vindu i kirkerommet. Romhøyden er generøs, som gir utstillingsdesignere rike muligheter til å iscenesette ulike stemninger med høythengende belysning som på en teaterscene. Forbindelsen mellom skogsrommet og kirkerommet skaper en pause for stemningsskiftet. Resepsjonsområdet, kaféen og aktivitetsrommet, senterets oppholdsrom for publikum, ligger vendt mot terrassen og utsikten. De store panoramavinduene som rammer inn fjordlandskapet er med på å minne om at verdensarvsenteret inngår i en større sammenheng; fjordlandskapet gir muligheten til en fantastisk naturopplevelse, også innefra. Lobbyområdet er utformet for å kunne håndtere flere typer besøksgrupper samtidig. Spesielt skoleklasser og barnehager kan være støyende, og skal ikke dominere verken kaféen eller resepsjonsområdet. Aktivitetsrommet er derfor noe større enn programmet tilsier (et klasserom er gjerne 60-100 m2) og kan brukes sammen med det tilgrensende lobbyområdet. Senterets bruk skaper ikke en stor mengde varetransport, og servicekorridorer tilknyttet felles varemottak anses derfor som lite hensiktsmessig arealbruk. Innenfor vernemyndighetenes maksimumsstørrelse er det heller lagt vekt på romslige fellesarealer. Lokalsalg av mat tenkes knyttet direkte til kaféen slik at man kan handle det man får servert. Toaletter med dertil tilhørende kø legges nær kaféen, men bevisst et stykke fra resepsjonen. Tekniske anlegg tilknyttes teknisk rom, der himlingen i forbindelsen på langs av bygget distribuerer luft til sideveggene i de høye rommene KULTURMINNE- OG LANDSKAPSHENSYN

10m

20m

30m

40m

50m

N

Yttervegger og tverrvegger inn mot skråningen må ha en avstivende effekt, og sammen med gulv på grunn utføres disse i lavkarbo betong. Om mulig bør man bruke grus fra utgravde masser som tilslag i betongen. Vasking, siling og sortering av utgravde masser på stedet, eller i nærheten, vil slik kunne være et viktig miljøtiltak. Siden bygningen graves inn i landskapet, og en graveskråning er vanskelig å få til i bratt terreng, foreslås grunnfrysning (Geofrost) som metode for å sikre byggegropen. Det er et mer miljø- og energivennlig alternativ til bruk av spunt, godt egnet for morenejord, om med etappevis utgraving vil periodene for nedfrysning av skråningen kunne begrenses. Østveggen følger mer eller mindre terrengkotene slik at utgravingen blir i samme dybde mot øst.

Man kan også velge den utendørs utstillingen først, der utsikten over Lustrafjorden avbrytes av innkikk ned i senteret, og vekker nysgjerrigheten for en museumstur.

SITUASJONSPLAN 1:500

Permeable flater som grus og treterrasser og grønne tak vil fordrøye overvannet tilsvarende dagens terreng slik at ikke store vannmasser ved ekstrem nedbør renner over veien og ned på jordet nedenfor.

Bygningens base underordner seg landskapet, trekker skråningen over bygningen og lar denne bli en del av Urneshagen. I kontrast til basens tyngde skyter tre volumer ut av skråningen, spiller opp mot landskapet som rammer om senterets primære utstillings- og publikumsrom. Materialvalg refererer til vestnordisk byggetradisjon fra tidlig middelalder, treplanker innfelt i en stolpe-drager-konstruksjon, tørrsteinsmur og grønne tak og vegger. Mot fjorden blir senteret synlig, men med en målestokk som underordner seg kulturlandskapets.

Konseptet bygger på et overordnet grep om tomten og opplevelseskvaliteter som kan detaljeres og modifiseres avhengig av både budsjett og behov, uten at hovedidéen svekkes. Om ønskelig kan arealet reduseres, det er en differanse på i overkant av 60 m2 nettoareal mellom program og prosjekt, noe som også gir fleksibilitet i den videre bearbeidingen. Erfaringsmessig danner en klar hovedidé en ramme omkring prosjekter slik at prosessen med videre bearbeiding forenkles ved at alle involverte har en felles forståelse av hva som skal til for å komme i mål. At bygningen har alt på ett oversiktlig plan reduserer driftsomkostninger til personale, og man unngår løpende utgifter til heis. Disposisjonen der publikumsfunksjoner ligger på rekke med dører til en felles terrasse i nivå med forplassen gjør det enkelt å ha disse funksjonene åpne også utenfor senterets åpningstid. Rommene kan også lukkes av mot den felles gangen, slik at kun kafé og utsalg av lokalmat kan holde åpent, eller kun aktivitetsrommet. Kontorarbeidsplasser kan også nås uten å gå inn i senterets hoveddel.

AREALTABELL FUA Program

FUA Prosjekt

367 m2

412 m2

145 m2

175 m2

Kafé

50 m2

51 m2

Kjøkken, oppvask mv.

25 m2

25 m2

Lagre kafé

23 m2

24 m2

Publikumstoaletter

13 m2

13 m2

Romkategori Publikumsfunksjoner Resepsjon/vestibyle

6 m2

HCWC utvendig (ikka attraktivt sambruk) 20 m2

20 m2

6 m2

6 m2

Filmrom

30 m2

30 m2

Aktivitetsområde for barn og unge

35 m2

41 m2

Salgsrom lokalprodusert mat

20 m2

21 m2

232 m2

246 m2

60 m2

58 m2

140 m2

156 m2

12 m2

12 m2

8 m2

8 m2

12 m2

12 m2

92 m2

97 m2

8 m2

8 m2

24 m2

26 m2

5 m2

5 m2

20 m2

22 m2

Toaletter og garderobe, personale

5 m2

5 m2

Renholdsrom, lager renholdsutstyr

5 m2

6 m2

Felles varemottak

10 m2

9 m2

Lager redskap, utemøbler etc.

15 m2

10 m2

Museumsbutikk Lager museumsbutikk

Utstillinger Basisutstilling Norges verdensarv Utstilling Urnes stavkirke Lager utstilling Teknisk rom utstilling (utstyr ifm. utstillinger) Lager utstillinger, formidlingsutstyr Ansatte- og driftsarealer Kontor daglig leder Åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m2 Kopirom, lager rekvisita Møterom, pauserom

Lager div. inne (innemøbler mm.) SUM FUNKSJONSAREAL Teknisk rom

6 m2 691 m2

755 m2

70 m2

67 m2

MÅLT BRUKSAREAL BRA

944 m2

MÅLT BRUTTOAREAL BTA

994 m2

TRE ØYNE MOT VERDEN Urnes Verdensarvsenter

1 2 3

4 5 6


SAMBRUK - TILGJENGELIGE FUNKSJONER OG ROM

Tilgjengelige arealer for publikum i museets åpningstid.

Tilgjengelige arealer for publikum når bygningen benyttes som lokal kulturarena.

Tilgjengelige arealer for publikum når bygningen fungerer som lokal kafé med tilberedning av mat i te-kjøkken.

Tilgjengelige arealer for publikum når bygningen benyttes til aktiviteter for lokale barn og unge.

Tilgjengelig HC-WC for publikum utenfor bygningen åpningstid.

Kontorarbeidsplassene kan nås utefra uten å måtte låse seg inn i selve senteret.

PERSPEKTIV FRA HOVEDVEIEN - VOLUMENE STREKKER SEG UT AV LANDSKAPET OG DANNER OVERDEKKEDE UTEAREALER FORAN AKTIVITETSROMMET, KAFÉEN OG RESEPSJONEN

TRE ØYNE MOT VERDEN Urnes Verdensarvsenter

1 2 3

4 5 6


PERSPEKTIV FRA ANKOMSTEN FRA BÅTEN ELLER PARKERINGSPLASSEN - FORPLASSEN FORAN HOVEDINNGANGEN TIL HØYRE, RAMPEN TIL URNESHAGEN TIL VENSTRE

INTERIØRPERSPEKTIV FRA RESEPSJONSOMRÅDET MED UTSIKT OVER LUSTRAFJORDEN

SNEKRING / PLANTING

SNITT A-A 1:200, FRA ANKOMSTEN TIL URNESHAGEN 2m

4m

6m

8m 10m

FORPLASS

RESEPSJON/LOBBY/ BUTIKK

AVF

LAGER

KJØKKEN

SNEKRING / PLANTING

KAFE

LOKALMAT

NATURSTI

AKTIVITETSROM

AMFI

TRE ØYNE MOT VERDEN Urnes Verdensarvsenter

1 2 3

4 5 6


C

BASISUTSTILLING VERDENSARV

TEKNISK ROM

58 m2

66 m2

SKOGSROMMET 78 m2

B

UTST. OVERGANG 13 m2

KIRKEROMMET 65 m2

LAG. UTST. LAG. FORM. 12 m2

+34,0 WC

WC

2 m2 2 m2

LAG. 5 m2

MØTE-, PAUSEROM

TEK. UTS. L. INNV.

LAG.B.

22 m2

6 m2

8 m2

FILMROM 30 m

6 m2

WC

2 m2

2

WC

2m

GARD. 1 m2

A

2

RENH. 6 m2

WC

KONTOR 8 m2

12 m2

MUSEUMSBUTIKK

ÅPNE ARBEIDSPLASSER 26 m2

20 m2

2 m2

BILLETTKONTROLL

HCWC

WC

5 m2

2 m2

MOT./LAG. 9 m2

+33,0

+35,0 HVILEBENK

RAMPE TIL URNESHAGEN

OPPBEVARING

+32,4

+33,0

TØRRV.

14 SYKLER UNDER TAK

4 P-PLASSER UNDER TAK

2 HC P-PLASSER UNDER TAK

4 m2

SNUSIRKEL Ø 15,3 MINIBUSS 20 PERS. + RULLESTOL (TILSV. SPRINTER TRANSFER 45)

RESEPSJON / VESTIBYLE 175 m2

AVF.

11 m2

FRYS

2 m2

KJØL

+34,0 KJØKKEN

SALGSROM LOKALMAT

25 m2

21 m2

2 m2

MOTTAK

+31,3

A

LOMME FOR STORE KJØRETØY

+31,5

LAG. UTV.

5 m2

HCWC

10 m2

A

AKTIVITETSROM

KAFE

41 m2

51 m2

+32,0

+33,0

6 m2

+31,5 AMFI

FORPLASS MED BENKER

+31,0

OVERDEKKET VENTEOMRÅDE

INFOSKULPTUR UNESCO

+32,0

NEDRE FORBINDELSE TIL URNESHAGEN

INFOBENK / PLANTEBED

+31,5

+31,5 +31,0

+30,0

INFOBENK / PLANTEBED +30,0

+29,0 +29,0 +28,0

+28,0

+27,0

C

B

2m

4m

6m

8m 10m

N

PLANTEGNING 1:200

TRE ØYNE MOT VERDEN Urnes Verdensarvsenter

1 2 3

4 5 6


NATURSTI

PLANTING

SNEKRING

+37,8

+31,5 UTSTILLING

LAGER

TOALETTER

GARDEROBE LOKALMAT

LAGER

TERR ASSE

SNITT B-B 1:200, TVERRSNITT GJENNOM TOMTEN - LANDSKAPET MELLOM DE HØYE ROMMENE

UTSTILLING - SKOGSROMMET

LOBBY

KAFE

UTESERVERING

SNITT C-C 1:200, TVERRSNITT GJENNOM TOMTEN - UTSTILLING OG KAFÉ

PERSPEKTIV FRA DEN ØVRE VEIEN - ROM OG MELLOMROM - BYGNINGEN LIGGER LAVT I TERRENGET OG STREKKER SEG UT MOT PANORAMAET OVER LUSTRAFJORDEN

TRE ØYNE MOT VERDEN Urnes Verdensarvsenter

1 2 3

4 5 6


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.