067 PORTEN OG LANDSKAPET

Page 1

”PORTEN OG

FGILSGFUISGFHENDUCIPSAM FACEA

quistio ium eseriss ectint aut alit qui dolorer chillore sequiFacienture, ipid que ped magnimp oressum cusa santiae nempore ptassit eum hicidem nis nonseniatiis cusam

LANDSKAPET EN STILLE LYTTER

Urnes verdensarvsenter plasserer seg

Det faktum at et sted er utpekt som et

lyttende i landskapet, lytter til kirkens historie, det

verdensarvsted, er et godkjenningsstempel for

eplehagene og den storslåtte naturen forteller.

stedets globale betydning for vår felles historie.

Verdensarvsenteret blir inngangen til stavkirken

Slik er stavkirken et sted som har hatt innvirkning

og plasserer seg ydmykt i terrenget. Stavkirken på

på den kulturelle dannelsen av vår del av verden.

Urnes er bygget i tre og har ligget der i skråningen

Urnes kirke minner oss om hvor viktig det er å

med utsikt over fjorden siden 1100-tallet. Kirkens

tenke ikke bare 10 eller 100 år frem i tid, men

alder trekker oppmerksomheten mot tiden kirken

å tenke mye lenger hvis vi skal opprettholde

har stått, i nesten 1000 år, og dette fører til at

vår skjøre eksistens på jorden, og om det skal

vår oppmerksomhet og tanker kan lede til det

være mulig at det om 1000 år fortsatt vil være

nye verdensarvsenterets tidslikhet. Stavkirken er

folk i liene ved Urnes. Dermed er det naturlig å

utvidet underveis, og det er skapt nye elementer

legge et bærekraftsperspektiv inn i arbeidet med

når behovet har oppstått. Med kirken som forbilde

verdensarvsenteret og historien det skal formidle.

er verdensarvsenteret først og fremst bygget i tre

Vi er midt i en økologisk krise, og selv om

som et design for disassembly, slik at der mulig å

problemene verden står overfor er globale, må vi

endre konstruksjonen hvis nye behov oppstår, og

handle lokalt. Vi ønsker at World Heritage Centre

tilsvarende at elementene er enkle å reparere og

og Urneshagen skal bidra til å øke bevisstheten

erstatte. Det nye verdensarvsenteret har derved

om lokal og bærekraftig produksjon. (Se fig. 2 og

en fleksibel struktur der det er mulig å endre

3)

romforløpet hvis andre behov oppstår over tid, og dermed sikre en bærekraftig konstruksjon som

Med utgangspunkt i FN’s 12. verdensmål

ikke motsetter seg tidens tann, men er dynamisk

skal denne bevisstheten bidra til å skape insentiver

og kan endres over tid.

til å dykke inn i et konkret sted på jordskorpen og føre til endring ved å støtte ansvarlig forbruk og produksjon.

Historisk

har

kirken

vært

et

lokalt

samlingssted; det var her man møttes. Med det

nye

verdensarvsenteret

ønsker

vi

å

gjenetablere funksjonen kirken historisk sett har hatt i nærområdet og skape en ny møteplass. I tillegg til å være et museum, besøkssenter og undervisningssted, vil huset også være lokalbefolkningens

hus

som

sammen

med

Urneshagen blir et lokalt samlingspunkt og med til å støtte FN’s 11. verdensmål om å utvikle bærekraftige byer og samfunn. (Se fig. 4)

Det nye verdensarvsenteret har slått seg

rolig ned i landskapet. Drivkraften bak utformingen av bygningen er en ydmyk lytting til landskapet, som er formidlet og betinget av den omkringliggende naturen og historien som stavkirken formidler, hvor bærekraft er nøkkelordet. Med det nye verdensarvsenteret håper vi å skape et lokalt samlingssted av internasjonal betydning.

PLANSJE 1A : Generell introduksjon PORTEN OG LANDSKAPET

URNES VERDENSARVSENTER

FIG. 1: PORTEN, LANDSKAPET, BEVISSTHETEN OG VERDENSARVEN


VERDEN FJELL

URNES STAVKIRKE ORNES

VERDENSARVSENTER P

URNESHAGEN

HAVN

URNES STAVKIRKE BÅT OG FERJE

SOLVORN

FIG. 2: OUVERTURE - REISEN TIL BEVISSTHETSARVEN

P

URNESHAGEN

EN RYTME, EN TRÆRÆKKE, EN PROMENADE

CENTER

URNESHAGEN

ORNES

URNES

FJELD

FIG. 3: DET BEVISSTHETSSKAPENDE BILDET, VERDENSMÅL 11 & 12 URNES STAVKIRKE 1900 OPMÅLING EINAR OSCAR SCHOU

5

FIG. 4: DET LOKALE NAVET - VERDENSARVSENTRET I LANSKAPET PLANSJE 1B : Generell introduksjon PORTEN OG LANDSKAPET

URNES VERDENSARVSENTER

FIG. 5: PORTEN, TORGET OG HOVEDADKOMSTEN


FGILSGFUISGFHENDUCIPSAM FACEA

quistio ium eseriss ectint aut alit qui dolorer chillore sequiFacienture, ipid que ped magnimp oressum cusa santiae nempore ptassit eum hicidem nis nonseniatiis cusam

FORBINDELSEN MELLOM NATUR OG KULTUR

Landskapet vi slår oss ned i, er både storslått til stavkirken. Den lange adkomsten fungerer som

natur og et kulturlandskap som har blitt kultivert en ouverture (se fig. 2); den setter stemningen, gjennom generasjoner. Verdensarvsenteret har og i stedet for å kjøre helt opp til kirken, går derfor en overdådig utsikt over en vill natur, men man gjennom et forløp som gir tid til å ta det ligger i et kulturlandskap hvor folk har slått seg unike landskapet inn. Stien snor seg gjennom ned gjennom hundrevis av år. De har bygget med landskapet,

gjennom

verdensarvsenteret

og

materialene som var for hånden, dyrket jorda og gjennom den overdekkede søylegangen som drevet skogbruk. Det nye verdensarvsenteret utgjør porten til senteret, videre over den lille plasseres i eplehagen med direkte forbindelse til plassen som dannes av de tre volumene, og det bygningen. Urneshagen blir derved en sentral del siste stykket opp lia til kirken. av verdensarvsenteret. Den knytter verdensarven sammen med den aktuelle nåtiden og landskapet

Verdensarvsenteret graves in i fjellet De

det ligger i, som er i stadig forandring. Eplehagen to øverste volumer følger koten. Det er her man utvides, og det settes fokus på gamle sorter, entrer bygningen, det er her resepsjonen og lokal

produksjon og håndverk. I eplehagen, kafeen ligger. Det tredje volumet ligger på et nivå

ved kafeen, anlegges en plass som kan brukes under den utadvendte delen av anlegget, plassert til formidlingsaktiviteter, til markeder og som vinkelrett på de to andre enhetene. Møtet mellom arbeidsstasjon når eplene skal bli til most om de tre volumene danner en plass hvor det er mulig høsten . (Se fig. 13)

å gå ut på taket av utstillingsbygningen og nyte utsikten over fjorden. De to øverste bygningene har

Verdensarvsenteret består av tre volumer gresskledte tak og underordner seg på den måten

som plasseres på samme kote i det skrånende landskapet (Se fig. 6, 7 og 8). Verdensarvsenteret terrenget (se fig. 10). Ankomsten til senteret har trekledning. Den utadvendte delen av huset er begynner alt på fergeturen fra Solvornhagen over i lyst tre og er innbydende og luftig (se fig. 1), mens fjorden; her får man først øye på kirken øverst i utstillingsdelen er kledd med mørkere treverk og skråningen, og lar man øyet vandre nedover, skjermer utstillingsgjenstandene mot været. Om ser man senteret som plasserer seg diskret i vinteren er utstillingsbygningens fasade lukket landskapet. Fra parkeringsplassen leder en sti og beskyttende, om sommeren tillater strukturen den besøkende gjennom landskapet, opp lia og mer transparens med en natursti som snor seg Urneshagen, til verdensarvsenteret og videre opp gjennom bygningen og hagen.

FIG. 6: SOMMER, UTSTILLINGSBYGG

PLANSJE 2A : Landskap PORTEN OG LANDSKAPET

URNES VERDENSARVSENTER

FIG. 7: VINTER, UTSTILLINGSBYGG

FIG. 8: FUSJONERER LANDSKAP OG KULTUR




FGILSGFUISGFHENDUCIPSAM FACEA

quistio ium eseriss ectint aut alit qui dolorer chillore sequiFacienture, ipid que ped magnimp oressum cusa santiae nempore ptassit eum hicidem nis nonseniatiis cusam

FIG. 21: BYGNINGSVOLUM KJØKKEN

TEKJØKKEN

TEKJØKKEN NIVÅ 0 ADMINISTRASJON

NIVÅ -1

FIG. 22: PERSONALEFUNKSJONER

LAGER KJØKKEN LAGER BUTIKK LOKALPRODUSERT MAT

BUTIKKHYLLE BUTIKKHYLLE SITTEPLASS

TEKNIKK LAGER UTSTILLING UTSTILLINGHYLLE

NIVÅ 0

TEKNIKK NIVÅ -1

LAGER AKTIVITETER

FIG. 23: LAGER OG OPPBEVARING KAFÉ

RECEPTION / BUTIKK BARN OG LÆRING

NIVÅ 0

BASISUTSTILLING URNES PORTALEN

GARDEROBE

TOALATTER

TRE OG TRO

FILMROM NIVÅ -1

AUDITORIUM

FIG. 24: PUBLIKUMSFUNKSJONER

PLANSJE 3B : Det indre, bygningene PORTEN OG LANDSKAPET

URNES VERDENSARVSENTER

FIG. 25: UTSIKT FRA BARNE- OG LÆRINGSROM MOT RESEPSJON/FOAJE OG KAFÉ MED VISUELL KONTAKT TIL UTSTILLING


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.