”PORTEN OG
FGILSGFUISGFHENDUCIPSAM FACEA
quistio ium eseriss ectint aut alit qui dolorer chillore sequiFacienture, ipid que ped magnimp oressum cusa santiae nempore ptassit eum hicidem nis nonseniatiis cusam
LANDSKAPET EN STILLE LYTTER
Urnes verdensarvsenter plasserer seg
Det faktum at et sted er utpekt som et
lyttende i landskapet, lytter til kirkens historie, det
verdensarvsted, er et godkjenningsstempel for
eplehagene og den storslåtte naturen forteller.
stedets globale betydning for vår felles historie.
Verdensarvsenteret blir inngangen til stavkirken
Slik er stavkirken et sted som har hatt innvirkning
og plasserer seg ydmykt i terrenget. Stavkirken på
på den kulturelle dannelsen av vår del av verden.
Urnes er bygget i tre og har ligget der i skråningen
Urnes kirke minner oss om hvor viktig det er å
med utsikt over fjorden siden 1100-tallet. Kirkens
tenke ikke bare 10 eller 100 år frem i tid, men
alder trekker oppmerksomheten mot tiden kirken
å tenke mye lenger hvis vi skal opprettholde
har stått, i nesten 1000 år, og dette fører til at
vår skjøre eksistens på jorden, og om det skal
vår oppmerksomhet og tanker kan lede til det
være mulig at det om 1000 år fortsatt vil være
nye verdensarvsenterets tidslikhet. Stavkirken er
folk i liene ved Urnes. Dermed er det naturlig å
utvidet underveis, og det er skapt nye elementer
legge et bærekraftsperspektiv inn i arbeidet med
når behovet har oppstått. Med kirken som forbilde
verdensarvsenteret og historien det skal formidle.
er verdensarvsenteret først og fremst bygget i tre
Vi er midt i en økologisk krise, og selv om
som et design for disassembly, slik at der mulig å
problemene verden står overfor er globale, må vi
endre konstruksjonen hvis nye behov oppstår, og
handle lokalt. Vi ønsker at World Heritage Centre
tilsvarende at elementene er enkle å reparere og
og Urneshagen skal bidra til å øke bevisstheten
erstatte. Det nye verdensarvsenteret har derved
om lokal og bærekraftig produksjon. (Se fig. 2 og
en fleksibel struktur der det er mulig å endre
3)
romforløpet hvis andre behov oppstår over tid, og dermed sikre en bærekraftig konstruksjon som
Med utgangspunkt i FN’s 12. verdensmål
ikke motsetter seg tidens tann, men er dynamisk
skal denne bevisstheten bidra til å skape insentiver
og kan endres over tid.
til å dykke inn i et konkret sted på jordskorpen og føre til endring ved å støtte ansvarlig forbruk og produksjon.
Historisk
har
kirken
vært
et
lokalt
samlingssted; det var her man møttes. Med det
nye
verdensarvsenteret
ønsker
vi
å
gjenetablere funksjonen kirken historisk sett har hatt i nærområdet og skape en ny møteplass. I tillegg til å være et museum, besøkssenter og undervisningssted, vil huset også være lokalbefolkningens
hus
som
sammen
med
Urneshagen blir et lokalt samlingspunkt og med til å støtte FN’s 11. verdensmål om å utvikle bærekraftige byer og samfunn. (Se fig. 4)
Det nye verdensarvsenteret har slått seg
rolig ned i landskapet. Drivkraften bak utformingen av bygningen er en ydmyk lytting til landskapet, som er formidlet og betinget av den omkringliggende naturen og historien som stavkirken formidler, hvor bærekraft er nøkkelordet. Med det nye verdensarvsenteret håper vi å skape et lokalt samlingssted av internasjonal betydning.
PLANSJE 1A : Generell introduksjon PORTEN OG LANDSKAPET
URNES VERDENSARVSENTER
FIG. 1: PORTEN, LANDSKAPET, BEVISSTHETEN OG VERDENSARVEN
VERDEN FJELL
URNES STAVKIRKE ORNES
VERDENSARVSENTER P
URNESHAGEN
HAVN
URNES STAVKIRKE BÅT OG FERJE
SOLVORN
FIG. 2: OUVERTURE - REISEN TIL BEVISSTHETSARVEN
P
URNESHAGEN
EN RYTME, EN TRÆRÆKKE, EN PROMENADE
CENTER
URNESHAGEN
ORNES
URNES
FJELD
FIG. 3: DET BEVISSTHETSSKAPENDE BILDET, VERDENSMÅL 11 & 12 URNES STAVKIRKE 1900 OPMÅLING EINAR OSCAR SCHOU
5
FIG. 4: DET LOKALE NAVET - VERDENSARVSENTRET I LANSKAPET PLANSJE 1B : Generell introduksjon PORTEN OG LANDSKAPET
URNES VERDENSARVSENTER
FIG. 5: PORTEN, TORGET OG HOVEDADKOMSTEN
FGILSGFUISGFHENDUCIPSAM FACEA
quistio ium eseriss ectint aut alit qui dolorer chillore sequiFacienture, ipid que ped magnimp oressum cusa santiae nempore ptassit eum hicidem nis nonseniatiis cusam
FORBINDELSEN MELLOM NATUR OG KULTUR
Landskapet vi slår oss ned i, er både storslått til stavkirken. Den lange adkomsten fungerer som
natur og et kulturlandskap som har blitt kultivert en ouverture (se fig. 2); den setter stemningen, gjennom generasjoner. Verdensarvsenteret har og i stedet for å kjøre helt opp til kirken, går derfor en overdådig utsikt over en vill natur, men man gjennom et forløp som gir tid til å ta det ligger i et kulturlandskap hvor folk har slått seg unike landskapet inn. Stien snor seg gjennom ned gjennom hundrevis av år. De har bygget med landskapet,
gjennom
verdensarvsenteret
og
materialene som var for hånden, dyrket jorda og gjennom den overdekkede søylegangen som drevet skogbruk. Det nye verdensarvsenteret utgjør porten til senteret, videre over den lille plasseres i eplehagen med direkte forbindelse til plassen som dannes av de tre volumene, og det bygningen. Urneshagen blir derved en sentral del siste stykket opp lia til kirken. av verdensarvsenteret. Den knytter verdensarven sammen med den aktuelle nåtiden og landskapet
Verdensarvsenteret graves in i fjellet De
det ligger i, som er i stadig forandring. Eplehagen to øverste volumer følger koten. Det er her man utvides, og det settes fokus på gamle sorter, entrer bygningen, det er her resepsjonen og lokal
produksjon og håndverk. I eplehagen, kafeen ligger. Det tredje volumet ligger på et nivå
ved kafeen, anlegges en plass som kan brukes under den utadvendte delen av anlegget, plassert til formidlingsaktiviteter, til markeder og som vinkelrett på de to andre enhetene. Møtet mellom arbeidsstasjon når eplene skal bli til most om de tre volumene danner en plass hvor det er mulig høsten . (Se fig. 13)
å gå ut på taket av utstillingsbygningen og nyte utsikten over fjorden. De to øverste bygningene har
Verdensarvsenteret består av tre volumer gresskledte tak og underordner seg på den måten
som plasseres på samme kote i det skrånende landskapet (Se fig. 6, 7 og 8). Verdensarvsenteret terrenget (se fig. 10). Ankomsten til senteret har trekledning. Den utadvendte delen av huset er begynner alt på fergeturen fra Solvornhagen over i lyst tre og er innbydende og luftig (se fig. 1), mens fjorden; her får man først øye på kirken øverst i utstillingsdelen er kledd med mørkere treverk og skråningen, og lar man øyet vandre nedover, skjermer utstillingsgjenstandene mot været. Om ser man senteret som plasserer seg diskret i vinteren er utstillingsbygningens fasade lukket landskapet. Fra parkeringsplassen leder en sti og beskyttende, om sommeren tillater strukturen den besøkende gjennom landskapet, opp lia og mer transparens med en natursti som snor seg Urneshagen, til verdensarvsenteret og videre opp gjennom bygningen og hagen.
FIG. 6: SOMMER, UTSTILLINGSBYGG
PLANSJE 2A : Landskap PORTEN OG LANDSKAPET
URNES VERDENSARVSENTER
FIG. 7: VINTER, UTSTILLINGSBYGG
FIG. 8: FUSJONERER LANDSKAP OG KULTUR
FGILSGFUISGFHENDUCIPSAM FACEA
quistio ium eseriss ectint aut alit qui dolorer chillore sequiFacienture, ipid que ped magnimp oressum cusa santiae nempore ptassit eum hicidem nis nonseniatiis cusam
FIG. 21: BYGNINGSVOLUM KJØKKEN
TEKJØKKEN
TEKJØKKEN NIVÅ 0 ADMINISTRASJON
NIVÅ -1
FIG. 22: PERSONALEFUNKSJONER
LAGER KJØKKEN LAGER BUTIKK LOKALPRODUSERT MAT
BUTIKKHYLLE BUTIKKHYLLE SITTEPLASS
TEKNIKK LAGER UTSTILLING UTSTILLINGHYLLE
NIVÅ 0
TEKNIKK NIVÅ -1
LAGER AKTIVITETER
FIG. 23: LAGER OG OPPBEVARING KAFÉ
RECEPTION / BUTIKK BARN OG LÆRING
NIVÅ 0
BASISUTSTILLING URNES PORTALEN
GARDEROBE
TOALATTER
TRE OG TRO
FILMROM NIVÅ -1
AUDITORIUM
FIG. 24: PUBLIKUMSFUNKSJONER
PLANSJE 3B : Det indre, bygningene PORTEN OG LANDSKAPET
URNES VERDENSARVSENTER
FIG. 25: UTSIKT FRA BARNE- OG LÆRINGSROM MOT RESEPSJON/FOAJE OG KAFÉ MED VISUELL KONTAKT TIL UTSTILLING