042 Samtidens historie

Page 1

Håndverk Å bygge hus er noe som føres videre fra generasjon til generasjon, hvis samtiden legger opp til det. Her finnes det alle muligheter til å forene oppføring av bygningene, med formidling og fordypning av kunnskap innenfor ulike håndverkstradisjoner. Kanskje utformingen vil forandre seg langs veien.

Samtidens historie


Portal «Portal»? Hm. Et prosjekt som her er plassert naturlig i forhold til bevegelse langs med den gamle veien, trenger ikke en selvlysende inngangsdør. I dette forslaget vil besøkene hilses velkommen av to ru gavlvegger i betong med et tilslag av grønn labradorsten som gir en varm tone. Disse to veggene har ingen åpninger.

Fjorden Fra fjorden vil man se konturer av det nye senteret. Nivåoppbygging i terrenget vil heller ikke være synlig fra vannet. Med tanke på at nedre fylkesvei er såpass lite trafikkert vil det heller ikke her være ubalanse i landskapet. Å ankomme med båt for å besøke stavkirken vil være like naturlig også i fremtiden, så lenge man her unngår å bygge noe stort med flatt tak.

Samtidens historie


8

Plan 1 1. Velkommen 2. Resepsjon 3. Café 4. Trapp og heis 5. Formidling - barn 6. Utstilling 7. Kontorer 8. Forråd

1

7 6 4 3

2 5

12 11 9

10

Plan U 9. wc’s 10. Teknisk 11. Lager 12. Garderobe

Minibuss Minibussen kan snu ved det nye besøkssenteret, men snur vanligvis ved parkeringsplassen for å plukke opp de som eventuelt ønsker å sitte på derfra. Ved senteret finnes det to oppstillingsplasser for handicapkjøretøy, begge markert med hvert sitt nyplantede bjørketre.

Forholdet mellom én og tre Hvis et nytt besøkssenter skulle bestå av en større bygning som rommer programmets alle funksjoner, ville denne bygning utilsiktet kunne dra Urnes stavkirke inn i samtiden. Og hvem ønsker det? Ikke Roland Barthes i alle fall (Fragments d’un discours amoureux, 1977).

Samtidens historie

Intern logikk Varetransporter og ansatte har adkomst fra nedre fylkesvei. I kontorsvolumet, den minste bygningen, finnes det trapp for bevegelse mellom nedre nivå og øvre hovednivå. I café- og resepsjonsbygningen som er plassert nærmest mot fjorden, finns det heis og trapp ned til wc’s og lager. Heisen er i tre.


Interiører Landskapet utenfor er utgangspunkt for hovedmaterialene sammen med tre, som suppleres av glass, stein samt betong (ru overflater utendørs og glatt innendørs). Rommene er skapt for å tåle bruk og forandring over tid.

Konstruksjon En betongkonstruksjon bestående av gulv pluss et bærende element utgjør grunnen i de tre husene. Formidlingshuset har en bærende gavlvegg, likeså kontorbygningen, mens caféog resepsjonsbygningen som ligger i retning mot sjøen har tre- og betongsøyler som bærende karakter. Fasadene til café- og kontorbygning har utenpåliggende kantsaget tømmer 200x200 mm furu som ornament.

Samtidens historie


Fargepalett Kirken er svart och ingenting annet på Urnesodden bør være svart, dette er utgangspunktet for fargsetting i vårt forslag. De tre bygningene som skaper det nye besøkssenteret / formidlingstunet har alle en grønn slamfarge på trefasadene.

Veien til kirken via besøkssenteret Å anlegge en ny sti hele veien opp til kirken fra tomten, vil definitivt kunne rykke kirken ut av den lokale historien. Selve opplevelsen av å gå på en vei som allerede eksisterer, og som har tatt mennesker, dyr, prosesjoner og nødvendigheter gjennom landskapet over lang tid, skal ikke forringes; å kjenne at man som besøkende har «funnet» stavkirken og veien som fører dit.

Samtidens historie

Lys De tre nye byggene er plassert med hensyn til terrenget. Plassen og mellomrommene som oppstår mellom dem gir derav naturlig dagslys. Bygningene åpner seg med landskapet i retning mot fjorden. Vann og fjell rammer inn helheten. Aktivitet i senteret vil i liten grad forstyrre de som er bofaste på Urnes.


Nye uterom og landskap Mellom de tre bygningene er det helt åpent. Sol, dufter (ikke tjære – det er en duft som tilhører stavkirken her), hav og grønt blandes med mennesker, inspirasjon, nysgjerrighet og formidling. En sti som er UU-utformet leder videre ut til en ny plass skapt blant epletrær. Fra denne oasen går det en ny sti videre opp til veien mot kirken. Noen besøkende tar seg et eple langs veien.

Urter I sør forenes urter med klatrevekster langs de nye steinmurene. Noen urter klarer seg selv, mens andre krever mer tilpasning. Det nye landskapstillegget blir sakte grønnere og grønnere. De lokale bøndene har en aktiv rolle i det nye senteret. Én høst tar en av dem med seg dyrene sine til tunet og blir der til jul.

Tak På saltakene forenes grønn eng, solceller og en og annen urt. Det grønne preget på takene viderefører landskapets allerede eksisterende uttrykk. Fra nedre adkomstnivå til gesims på formidlingsbygget er det 7 meter. Takene snakker med hverandre, uansett årstid.

Samtidens historie

Referenser Nils Holter (1899-1995) – materialitet Bernado Bader (1974- ) – typologi Tomoaki Uno (1960- ) - håndverk


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.