Inn i kulturlandskapet Et lokalt hus, åpent for besøkende
Inn blandt "resten" Orneset i Lustrafjorden er et unikt sted med lang og rik kulturhistorie. Området har spor etter bosetting helt tilbake til jernalderen. Kulturlandskapet består av både jordbrukslandskap og kystlandskap. Det har vært en blanding av storgårder, embetsgårder, høydegårder og husmannsplasser opp gjennom årene. Mange av disse står fortsatt og enkelte er fortsatt i drift. Området huser også et av landets viktigste kulturminner, Urnes stavkirke. Den ligger på toppen av neset, i grensen mellom inn og utmark.
Stavkirken
"Resten"
Nytt
Delt opp i to kategorier: Stavkirke og "resten"
Stavkirken henvender seg innover, mens "resten" henvender seg mot fjorden
Vi leser kulturlandskapet her bestående av to kategorier. Urnes stavkirke og «resten». «Resten» består bolig og gårdsbygg tilhørende de gamle gårdene, men også bygg oppført i nyere tid. Vårt mål med det nye verdensarvsenteret er å innordne oss i «resten»-kategorien. På denne måten kan vi beholde det eksisterende kulturlandskapet, landskapet og den hierarkiske posisjonen kirken har i området dag. Ved å legge til rette for
verdensarvsenterets program uten å ødelegge det eksisterende, kan vi utnytte og forsterke de eksisterende kvalitetene i området. Senteret blir en naturlig del av kulturlandskapet. Det nye verdensarvsenteret legger seg derfor forsiktig inn blandt de eksisterende byggene.Vi mener denne tilpasningen til kulturlandskapet er skånsom for kirken og området rundt, og at vi med det unngår å legge til en helt ny typologi til området.
Ved å finne gjennomgående særegenheter fra området, kan vi tilpasse til kulturlandskapet, men samtidig legge til vår egen versjon. Det er et mangfold av stilarter, byggemåter og materialer i området. Fellestrekk er: - Hendvendt mot fjorden - Delt i to deler horisontalt: - Grunnmur under og trevolum over - Grunnmur tar opp terrengforskjell - Saltak - Varig, nøysom materialbruk
Fra adkomsten fremstår bygget som lavmælt, men allikevel som et tydelig stoppested før man drar opp til kirken. Inngangsparti med overdekket areal viser vei og er godt synlig fra parkeringsplassen. Materialer og byggeteknikk gir et varig inntrykk. En solid og rolig nabo i kulturlandskapet.
Motto: Inn i kulturlandskapet
Parkering
Inngang sett fra ankomst fra parkeringsplass Lustrafjorden
Inngang
Kafè Opp til stavkirken
Urneshagen
Situasjonsplan 1：:500
Uteområde for kafè med utsikt
Adkomst Utsikten og kulturlandskapet vil spille hovedrollen i opplevelsen fra man går ut av bilen/bussen på parkeringsplassen. Verdensarvsenteret er likevel tydelig som stoppested. Inngangspartiet er lagt direkte mot parkeringsplassen for å ha en god tilknytning til besøkende som ankommer. Dette gjør det lett å se hvor man skal etter å ha parkert, før man går eller tar shuttle- buss opp til kirken. Bygget er lagt noe mot øst- siden av tomten for å være tilknyttet veien opp mot kirken, men også for å trekke prosjektet med uteområder bort fra veien langs kysten. Det er gitt plass til uterom for kafe på sørsiden av bygget. Her er det også god tilknytning til «Urneshagen». Her kan man nyte en kaffe og kanelbolle i sola blant epletrærne. Snitt 1：:200
God kontakt med besøkende fra ferge, parkeringsplass og tilbake fra kirken
Landskap Bygget ruver ikke i terrenget, men er stillferdig og tilpasset landskapet. Ved å legge de store utstillingsarealene under bakken, kan volumet over bakken være mindre. Fjernvirkning fra fjorden vil være liten, som en følge av god tilpasning til kulturlandskapet. Målet er at det skal gli inn i eksisterende situasjon, og at kirken fortsatt skal være det tydeligste landemerket på Orneset. På vei ned fra kirken ser man først og fremst utsikten mot fjorden. Taket på verdensarvsenteret er bekledd med skifer. Skifer er et gjenkjennelig materiale fra området og taket vil derfor ikke ta for mye oppmerksomhet fra utsikten.
Fra parkeringsplassen er bygget noe mer tydelig, men fortsatt respektfullt plassert i landskapet. Ved at mønet er trukket mot østsiden av tomten vil prosjektet ruve mindre i landskapet. Te r r e n g e t e r n a t u r l i g o p p a r b e i d e t m e d tørrsteinsmurer for å gi inngang til bygget og planert uteområde for kafeen. .
Motto: Inn i kulturlandskapet
Rom ID
Parkeringsplass
Urneshagen
Lustrafjorden
Lukkede rom (lager, kjøkken, varemottak, etc) er lagt mot øst og de store, åpne publikumsrettede rommene er lagt mot utsikt og Urneshagen.
Romtype
Areal kvm programmerte
Areal kvm prosjekterte
Publikumsfunksjoner
372
415
100 Resepsjon/vestibyle 101 Kafé 102 Kjøkken, oppvask mv. 103 Lager kafé
104 Publikumstoaletter 105 Museumsbutikk 106 Lager museumsbutikk 107 Filmrom 108 Aktivitetsområde for barn og unge 109 Salgsrom lokalprodusert mat
145 50 25 23 13 20 6 30 35 20
155 70 27 29 17 21 7 33 32 24
Utstillinger
232
267
200 Basisutstilling Norges verdensarv 201 Utstilling «Urnes stavkirke – tre og tro gjennom tusen år» 202 Lager utstilling 203 Teknisk rom utstilling (utstyr ifm. utstillinger) 204 Lager utstillinger, formidlingsutstyr
60 140
70 148
12 8
23 8
12
18
Ansatte- og driftsarealer
92
115
300 Kontor daglig leder 301 Åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m2 302 Kopirom, lager rekvisita 303 Møterom, pauserom 304 Toaletter og garderobe, personale 305 Renholdsrom, lager renholdsutstyr 306 Felles varemottak 307 Lager redskap, utemøbler etc.
8 24 5 20 5 5 10 15
15 36 6 23 6 5 11 13
696
797
Plan 2. etasje 1:200
1. Overdekket areal som inngangsparti og venteområde
6. Salgsrom for lokalprodusert mat har tilgang til uteområde mot veien opp mot kirken, men
7. Resepsjon og butikk har god kontakt med både kafe og vestibyleområde
SUM FUNKSJONSAREAL
2. Vestibyleområdet som et torg med kort avstand til alt
3. Aktivitetsområde for barn og unge i god kontakt med utsiden og resepsjonsområde
8. Varelevering, redskapsbod og rom for matavfall med direkte tilgang til ute
Skifer
4. Toaletter og garderober er i direkte kontakt med vestibyleområdet
9. Kafè er lagt mot sør og Urneshagen Kledning
5. Filmrom kan åpnes opp og bli en del av vestibyle/kafè
10. Bevegelsesmønster i utstillingslokaler i underetasje
Tørrmur
Bilde fra Ormelid gård. Fundament tar opp terrengforskjellene og trevolumet over gir rom til program.
Plan 1. etasje 1:200
Organisering Hovedorganiseringen av planen i første etasje er at vi har lagt de lukkede rommene (lager, kjøkken, varemottak, etc) mot øst og de store, åpne publikumsrettede rommene mot vest. Vi ønsker å gi kvaliteter til de lokales bruk, ikke bare til besøkende turister. Derfor har vi lagt arealer som skal brukes av lokale på første plan mot fjordutsikt. Utstillingene er lagt til underetasjen.
Plan underetasje 1:200
Når du kommer inn i første etasje blir du ønsket velkommen av vestibyleområde og resepsjon. Her er det stor takhøyde og godt med lys. Det er gjennomgående arealer på ett plan fra inngang til vestibyle videre til kafe og uteområde. Dette tydeliggjør veien videre etter man har kjøpt billett. Resepsjonen er et naturlig senterpunkt før besøkende og det er lett å finne veien til utstillinger, kafè, aktivitetsrom og toaletter/ garderobe. Fasaden mot fjordutsikt er åpen, men forsatt noe lukket slik at det føles koselig og trygt. Alt av innvendig treverk oppleves varmt og solid. Byggets oppbygning er tydeliggjort ved å bruke noe lysere treverk på selve konstruksjonen. Kafè
og vestibyleområde er sammen som et stort areal. Filmrom og trapp er lagt i midten for å separere dette rommet noe. Dette gir også fleksible sambruksmuligheter. Filmrom kan brukes til de minste samlingene, kafeen til noe middels store grupper, vestibyleområde til større grupper og hele første etasje til de største sammenkomstene. Trappen ned til utstillingene er tydelig plassert midt i lokalet. Nede er de to ustillingene delt opp som egne klima-, brann- og tyverisoner. Det er direkte utgang fra utstillingene til vestsiden for å lette rømning og å få inn/ut materiell til utstillinger. I andre etasje ligger kontorer med tilhørende fellesarealer. Det er vinduer med utsikt mot øst, men også vinduer ned mot vestibyle og kafè. Slik kan man få noe kontakt med resten av aktiviteten på senteret Bærekraft og sirkulærøkonomi Det er bærekraftig at bygg blir bygget for å vare lenge. På Orneset og Luster forøvrig er det mange bygg som har stått i ekstremt lang tid. Stavkirken er et eksempel på dette, men også de gamle
gårdene, låvene og naustene. Felles for disse byggene de er robuste. Det vil si at byggemåte og materialer er laget for å vare så lenge som mulig. De er også robuste på den måten at de tåler forskjellig bruk. Det som før var et fjøs, kan i dag brukes til opphold. Dette gir et langt liv og lite klimaavtrykk. Ved å bruke varige materialer, tåler de mer og kan også repareres. Skifer som har sprukket kan byttes, uten å skifte hele taket. Vinduer kan skrapes og males på nytt, uten å sette inn nye. Bunnsvill kan byttes på laftete bygg, uten å rive hele huset. Vi ønsker å bygge på denne måten fordi det gir god sirkulærøkonomi. Byggemåte Verdensarvsenteret møter terrenget med en tørrsteinsmur. Muren kan være gjenbruk fra gårder i nærheten og lokale steiner. Bruk av stein er karakteristisk for Luster og glir godt inn i kulturlandskapet. For å få et gode klimaregulert rom til utstillingene i underetasjen, ligger det isolerte volumer bak tørrsteinsmuren. Over står en synlig konstruksjon i tre. Innimellom konstruksjonen er det treplater eller panel. Det
blir brukt lokale tresorter og treverk kan hentes på lokale sagverk. På taket er det skifer. Gjennomførbarhet Det er lagt opp til en rasjonell konstruksjon med søyler og bjelker av tre. Innerveggene består av varmt treverk i form av plater eller panel. På ytterveggene er det tettvokst grankledning. Dette gir nøysomme materialvalg og enkle konstruksjoner. Kvalitetsmaterialer er ikke det samme som dyre materialer. F.eks er furu fra lokale sagverk billig, men også varig og robust. Prosjektet er innenfor reguleringsgrense og reguler t takhøyde.
Motto: Inn i kulturlandskapet
Vestibyleområde og resepsjon med naturlig vei videre gjennom bygget. Utstillinger ned trappen.
Motto: Inn i kulturlandskapet