Lyrikkforlaget © 2025
Inkognito publisering
Postboks 112
4395 Hommersåk
www.lyrikkforlaget.no
Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering
ISBN: 9788283984576
Omslag: CF media
Sats: CF media
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Jeg ville forsvinne
som et stjerneskudd åpenbarer seg i mørket.
Jeg ville lyse
som en vakker snøkrystall på vei ned.
Jeg ville bli husket som en stjerne på himmelen i nattens fredfulle mørke.
Det eneste jeg ville var å forsvinne, bli borte, fordufte fra hverdagen
Jeg vet ikke helt hvordan det skulle gått til, ville ikke dø bare bli borte, usynlig, bare, i alle fall for en stund, for å se om noen merket det.
Jeg ville bli borte for en stund
Usynlig for å bli sett, lagt merke til Jeg ville at du skulle se meg
Se at jeg var blitt borte, savne meg
Ensomhet er tanker som sier du ikke er noe verdt.
Ensomhet er sammen med mange du ikke kjenner eller kjenner.
Ensomhet er å handle på butikken når du ikke orker å møte andre.
Ensomhet er å være modig ved å tørre å være alene
Du vet at dette ikke er bra for deg.
Du gjør det likevel.
Du er som en dråpe.
En dråpe
som biter seg fast i metallet på takrenna, suger seg fast i festet, mens tyngdekraften til slutt
virker inn, slipper, faller med et plask, spruter og sprer seg utover bakken, i mange bitte små bekker, borte.
Noen ganger ser du ikke sola ute.
Du kjenner ikke dens varme bre seg om deg, som en deilig kappe.
Noen ganger ser du ikke regnet ute.
Du kjenner ikke vannet gjøre deg våt og kald, som en vinternatt.
Det er inni deg den kaldeste regntiden kommer brutalt.
Det er inni deg det varmeste solskinnet kommer hjertelig, uavhengig av været.
Natten kommer
Plutselig tar den deg inn i mørkets hemmelige ganger for å se hvor mye du tåler.
Panikken sprer seg.
Halsen snører seg igjen, som om noen står og drar lungene dine langsomt igjen med usynlige tråder.
Tangentene på taket, kontrastene der oppe, svart og hvitt, speiler seg i vinduet.
Du hører de spiller i soloppgangen om morgenen, hvis du åpner vinduet.
Tangentene på taket. Blir du stående og lytte hører du melodiens farger og klang.