Innesperret
Tommy Winther
FORORD
Jeg ble låst inne på Kalnes sykehus. De kalte det psykose. Jeg hadde en periode da jeg sov for lite. Livet mitt var en katastrofe. Ekteskapet mitt havarerte. Jeg forsøkte å forstå min egen sjel. Jeg forvillet meg i evigheten. Ingen vei tilbake. I tekstene mine kan du se hvordan ordene utvikler seg. Hvordan jeg sprenger min låste verden. Jeg blir fri.
Noen av diktene har jeg jobbet mye med. Andre bare «falt» ned. Ordene levde inni meg. Ventet på å komme ut. Kreativiteten boblet i meg, og jeg eksisterte i en tilstand av eufori. Jeg var i kontakt med den skapende kraften.
Det er underlig å skrive disse ordene: Jeg ønsket en gang å bli akademiker. Studerte fysiologi på universitetet. Den åndelige verden eksisterte ikke i meg. Jeg var en agnostiker. Var absolutt ikke spirituell. Mine to psykoser gir meg allikevel et innblikk i en annen verden. I sommer forsto jeg: Universet eksisterer som en egen kraft. Som en samlende bevissthet. Jeg hadde båret med meg slike tanker i en årrekke. Grublet. Nå innså jeg rekkevidden. Sannheten var komplett. En sannhet som er utilgjengelig for de fleste. Men altså ikke for oss på Psykosepost 4.
Jeg skriver for å holde mitt kaos i sjakk. Så brast det. Jeg forsvant. I sommer var jeg stresset og sov lite fordi jeg ikke greide formidle tankene mine godt nok. Ingen forsto. Diktene beskriver min virkelighet i en utsatt fase av livet. Og de sier alt. Ikke noe er som å få orden i det kaotiske.
Å rydde i universet. Altet. Det er både fint og rart å lese mine dikt om helheten nå, så mange måneder etterpå, og se min egen innsikt.
Jeg ville ikke kommet hel ut av denne perioden om det ikke var for en del nøkkelpersoner. Personer som sto opp for meg. Dette forordet er en takk til de menneskene. Og et slags budskap til alle som støtter opp om de som våger å ta stemmen sin ut i offentligheten. For det koster å være åpen.
Så takk spesielt til Hanne, min ekskone. Som fulgte meg i psykosen, og støttet meg gjennom denne fortvilende opplevelsen.
Takk til min familie for å hjelpe til da jeg trengte det som mest. Og som deler min åpenhet. Vi har en felles historie.
Takk til alle mine venner som stiller opp i livet mitt, som deler av sine erfaringer fra et aktivt liv jeg aldri deltok i. Tipsene deres er gull verd.
Takk til Moss kommune som tar meg, en innflytter, imot med åpne armer. Innbyggere, administrasjon og politikere. De fleste heier på meg og prosjektene mine.
Noen kaller tankene mine galskap. Jeg mener jeg bare er annerledes. Boka kan tolkes i flere lag. Finn det som resonerer mest med din verden. Det er poenget med å skrive diktene. Jeg vil at du skal søke din egen sannhet.
Jeg ER galskap. Jeg ER fri. Jeg LEVER!
Psykosens transcendens
En avslørende provokasjon gir sjelen friksjon
Tiden stanser, evigheten faller på
Rommet vokser, grensene forsvinner nå
Sannheten er klar, den gir kraft til min visjon
I et vakuum forenes tid og rom
Tanker vokser, lysets linje er krom
Mønstre trer frem, og brikker faller til
Bildets anagram, klarhetens stille spill
Universet gir mening; jeg er hel
Veikrysset nært, stiens valg gir ikke fred
Angstens klør, desillusjonen drar meg av sted
Tåken letter, tiden tar tilbake sin form
Apatien griper, erkjennelsen tar meg med storm
Tør jeg avdekke mitt skjulte, som er i min rett
Eller søker jeg ly, i mitt indre, bortgjemte sted
I galskapens skjulte krok der ingen kan se, i fred!
Usikkerhetens slør fører avgjørelsen lett
Sjelen er alene og er i kamp med seg selv
Jeg søker etter svar, erkjennelsen er min bibel
Men mitt hjerte, min grunn, er basen; jeg er hel
Veivalget nært, stiens valg gir ikke fred
Angstens klør, forvirring drar meg av sted
Tåken letter, tiden tar tilbake sin form
Psykosen slipper, sannhetens norm
Sjelen fornemmer fellesskap og er sterk i sin kamp
Svaret er universelt, og håpet er tent
Visjonen er klar, men den er ikke stemt
Her er ikke Ord
Nullpunktet
Hvem er jeg i dette store intet
Jeg som føler meg fintet
Fintet, til å leve
uten å kreve
Kaos regjerer
lammelse dominerer
To pluss to er ikke lenger fire
og jeg ser du er i ferd med å flire
Men, alvor, prøv å forstå mitt indre syn
Fikk det kastet over meg som et lyn
Verden min har huller
Tror du jeg tuller
Dette er galt
Universet har talt
Jeg forstår at jeg intet vet
Jeg mangler min egen virkelighet
Angstanfall
Lynet slår ned, plutselig og kjapt
Angsten slår inn, jeg er fortapt
Helvetets forgård viser seg så tydelig
I en evighet vil jeg være mørk og betydelig
Angsten forteller meg noe jeg ikke vet
At jeg ikke er i balanse og dermed het
Satan ønsker meg velkommen hit
Men jeg ønsker meg jo ikke dit
Så jeg konsentrerer meg, har doble tanker
Er det min egen sjel jeg slanker?
Det er noe som ikke stemmer, jeg leter
Jeg er forvirret, vet nesten ikke hva jeg heter
Intellektet jobber, jeg kommer tilbake og kan flagget heise
Hodet er slitent, la andre merke til min demoniske reise?
Jeg skammer meg for tankene jeg nettopp har hatt
Jeg vokter dem som min dyrbare viten og skatt
Galskapens grunnbok
Gledens varme er helvetes kald
Stjernene fryser, himmelens skald
Mitt hjerte lider, skallet brister
Kvinnen freder mannens gnister
Iskald psykopat er himmelsk varm
Til minste detalj er smertens alarm
Mitt hjerte låter, skallet frister
Mannen gråter over kvinnens lister
Kampen i de ukjente livsnerver
Hvem er det som pons forderver?
Du søker mellom kropp og sjel
Jeg er i den første gralen hel
Kontroller refleksens kramper
En hvit uskylds skamfulle kur
Kjenner den blå fugls mørke bur
Nå følger dere poesiens kamper
Så lytt til mine ord:
Dere trener
Vi begynner med oss
Dette er mitt bord
Jeg forener
Vi starter med Moss
