ROLF HELLENES
Drøm
Natten sniker seg sakte på, det er tid for å sove nå, Lysene slukkes, øynene lukkes.
Til drømmeland er jeg på vei, med jakka i hånda og lua på snei. Her møter jeg hvem jeg vil, her går alt til.
Jeg møter en varme og et velbehag, den mørke natta blir til en herlig dag. Drømmen blir av meg skapt, drømmen er i min fulle makt.
Drømmen blir satt sammen av dagens tanker, det er kun all herligheten den sanker.
En herlig tilstand, med håpet som bistand.
I den perfekte drøm, møter man kjærlighet så øm.
Den er noe for seg, fantastisk, spør du meg.
Tilværelsen
Livet er en merkverdig tilværelse, man ser all verdens goder.
Goder man gjerne vil nå, alle goder kan du aldri få.
Mens livet rusler fremover, stagnerer noen i drømmer.
Drømmer de gjerne vil nå, drømmer de aldri kan få.
Menneskets frihet røves sakte bort, erstattet med skolegang, senere arbeid dagen lang. Mer arbeid var alt det de ga.
Systemene styrer menneskene, samfunnet er innrettet etter regler. Systemene er menneskets herrer, men de er fulle av sperrer.
Menneskene er i fangenskap, i sin naturlige dovenskap.
Utallige muligheter å nå, lar altfor mange alternativer gå.
Hverdagen er full av vanskeligheter, som plager oss til gale.
De kan ikke unna tvinnes, vanskeligheter kan kun overvinnes.
Hva?
Det var engang, alt var sant.
Ingen tapte den gang, alle vant.
Hvorfor er alt, som det er?
Allting er galt, hvorfor være her?
Hva er riktig, hva er galt?
Alt er viktig, hva er normalt?
Hvordan leve, hva er vett?
Hvorfor streve, hva er rett?
Hvilken retning, hvilken vei?
Hvilken strekning, hvem er jeg?
Hva er frihet, hvor er glede?
Hva er en nyhet, hvordan rede?
Hvordan vite, hvorfor tro?
Vet for lite, hva kan gro?