Lyrikkforlaget © 2025
Inkognito publisering
Postboks 112
4395 Hommersåk
www.lyrikkforlaget.no
Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering
ISBN: 9788283983555
Omslag: CF media
Sats: CF media
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Smerte du bærer hver eneste dag, det er tungt i en hverdag.
Jeg vet du vil og kan gjøre så mangt, men ikke press deg altfor langt.
Husk at om det regner, blåser og snør, så er jeg her og har alltid en åpen dør.
Husk på at jeg er glad i deg, derfor ville jeg skrive et dikt fra meg.
Jeg ruslet ned i en mørklagt kjeller, der oppdaget jeg mange feller.
Jeg hadde med meg en lommelykt, den ble brukt og jeg kunne gå trygt. Det dukket opp mye der nede jeg gikk, minner fra en svunnen tid jeg fikk. Gamle radioer, rokker og leker, det gav meg et inntrykk av en tid som blekner. Alt var så nedstøvet, gammelt og slitt, de samlet alt der nede, og der har det blitt.
Jeg tok fram en eske som skinte mot meg, der var det sølvtøy som de fikk da de giftet seg.
Nå er huset ubebodd og det har det vært lenge, men damen som bodde der, hun er nå på hjemmet. Ingen som savner tingene der nede, for de tenkte vel at en dag vil det komme folk til stedet. Vi samler på så mye og etterlater oss så mangt, men glemmer at livet ikke er så langt.
Jeg er gammel nå, men ung i mitt sinn, ikke glem å gi en klem på mitt kinn.
Varmen fra deg er så inderlig god, så godt det er å være to.
Livet har lært meg så mye, min kjære, dine kjærtegn og ord har satt sine spor.
Det er en tid for alle å forstå, at lykken i livet er ikke utenpå.
Jeg ser et lys i dine øyne, det lyset skinner kun for meg.
Jeg takker for lyset som du tente, og håpet som du til meg sendte. Det lyset det må alltid skinne, det skal jeg til evig passe på, for min trofasthet og glede, den skal du alltid få.
Jeg minnes deg så i de dager du hadde, der i stolen du satt og i bøkene du bladde.
De betydde så meget for deg, disse dager, at alt som forstyrret deg kunne du jage.
Du kunne sitte stille og var ikke til bry, for alltid fant du et sted i ly.
Det stedet var pent, det var grønt og frodig, jeg så og tenkte at du var meget modig.
Du hadde ikke behov for å blande deg med noen, for bøkene hadde du − og også troen.
Troen stod sterkt i ditt liv, kunne jeg se, du spurte meg en gang om jeg kunne for deg be.
Jeg tok din hånd og ba noen ord, tårene som kom på ditt kinn, de satte spor.
Mor, kjære mor, i hjertet mitt du bor ingen har vært så god som du.
Alt du gjør, det gir meg tro du steller, ordner og passer godt på, for at alle rundt deg skal trivsel få.
Du er sterk, kjære mor, men ditt hjerte er bløtt, jeg skal alltid være hos deg for av deg jeg ble født.
Din rikdom du gav meg i mine barneår, det gjengjeldes nå og min rikdom du får.
Har du beundret et edderkoppnett, edderkoppen bygger det for å bli mett.
Tråden brukes fra hennes egen kropp, naturen er fantastisk, dyrebar og flott.
Hun verner seg med det for å beskytte seg, kanskje vi også skal lage et, du og jeg?
Det kunne blitt vår beskyttelseshinne, som for andre kunne bli vanskelig å finne.
Vi kunne kledd oss i det nylagde nett, av edderkoppens mesterverk som vi har sett.