L A R S G U N N E S DA L · T T I P O G T I SA PÅ 1 -2-3
Mer makt til storselskapene og mindre til folket. Flere som tjener penger på velferdstjenestene. Regler som fratar framtidens politikere mulig heten til å velge en annen kurs. Det kan bli resultatet av TTIP og TiSA – to handelsavtaler som kan forandre samfunnet. Bak lukkede dører og i tett dialog med mek tige storselskaper presser EU og USA på for å få avtalene i havn. Norges regjering ønsker dem velkommen, men møter sterk motstand fra fagbevegelse og sivilsamfunn. Avtalene ligger på forhandlingsbordet nå. Denne pamfletten viser hva som står på spill.
Lars Gunnesdal
TTIP OG TISA PÅ 1-2-3 Handelsavtalene som truer demokratiet
WWW. M A N IF E S T.N O I S B N: 9 7 8 - 8 2 - 8 3 4 2 - 0 0 8 -1 FOR L AG ET M A N IF E S T 2 01 5
TTIP_o.indd 6
25.11.15 13.47
Lars Gunnesdal
TTIP OG TISA PĂ… 1-2-3 Handelsavtalene som truer demokratiet
TTIP_m_5.indd 1
25.11.15 13.55
INNHOLD 4 Forord Del 1: Hva er TTIP og TiSA? 8 Hva er TTIP 10 Hva er TiSA 14 21 25 31 38 42 45 49 51 59 62
Del 2: Politisk enveiskjøring? Forhandlinger bak lukkede dører – Vi har vunnet slike kamper før Hvem tjener på TTIP og TiSA? Et kappløp mot bunnen? – Fagbevegelsen må stå sammen Velferd som handelsvare – Setter offentlige tjenester i fare En brekkstang for skolepenger? Demokratiet på tiltalebenken Mener frykt for søksmål kan endre politikken Saksøker for milliarder
Del 3: Folkelig mobilisering 66 Seirer folkestyret? 73 Seks argumenter mot TTIP og TiSA 74 Noter
3
TTIP_m_5.indd 3
25.11.15 13.55
FORORD For vel 100 år siden hadde den økonomiske eliten gitt opp motstanden mot allmenn stemmerett. Mange forretningsmenn mistet likevel ikke motviljen mot demokratisk innblanding i det økonomiske liv. De økonomiske makthavernes strategi ble å isolere beslutnin ger av stor økonomisk betydning fra folkeviljens innflytelse. Høyre sidens ledende økonom på midten av 1900-tallet, Friedrich von Hayek, var en sentral læremester for «den konservative revolusjo nen» som ble anført av Ronald Reagan i USA og Margaret Thatcher i Storbritannia. Han formulerte de konservatives nye strategi slik: «Det er ikke hvem som styrer, men hva de som styrer har myndighet til å bestemme, som er det fundamentale spørsmålet.»1 For høyresiden har «frihandel» hele tiden vært en høyt hevet kampsak. Folk flest tenker kanskje at «fri handel» viser til toll frihet, og tollsatsene har så visst gått kraftig ned. Men like ofte er «frihandel» et kodeord for noe annet: forretningslivets frigjøring fra demokratiets innflytelse og andre «handelshindringer». Beslutningsmakten flyttes De såkalte megaavtalene som den politiske eliten i EU og USA nå forhandler om, TTIP og TiSA, vil få dyptgripende og i praksis irreversible konsekvenser. Avtalene vil begrense muligheten for demokratisk styring over viktige samfunnsområder. Maktelitens holdning til demokrati kommer tydelig til syne i måten forhandlin gene foregår på: Forhandlerne arbeider i tett dialog med mektige forretningsinteresser, mens velgere og medier nektes innsyn. At vi vet noe som helst, skyldes i hovedsak at modige mennesker har lekket dokumentasjon gjennom WikiLeaks. Vestlige demokratiers utvikling de siste tretti årene kan ligne på en møysommelig flytteprosess. På område etter område flyttes 4
TTIP_m_5.indd 4
25.11.15 13.55
FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
beslutningsmakt – fra folkevalgte forsamlinger til organer mer preget av den økonomiske elitens makt. Miljøvernere opplever at regule ringer de har kjempet for med demo kratiske midler, blir kjent ulovlige av en domstol i utlandet. Ansattes organisasjoner får beskjed om at fag lige rettigheter bare kan forsvares så lenge det skjer i tråd med EU-kom misjonens direktiver. Kommunestyrer får ikke prioritere lokalt næringsliv, men må hente anbud fra hele EUs indre marked. Alt dette blir feiret som eksempler på «frihandel» og «et fritt arbeids marked» Folkestyret forvitrer Hvis det blir en megaavtale mellom EU og USA, vil det også få kon sekvenser for Norge. Norge er tett knyttet til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, og det er nesten utenkelig at vi ikke vil bli forsøkt underlagt samme regelverk. Regjeringen er samtidig en ak tiv pådriver for tjenesteavtalen TiSA. Derfor har Manifest Tankesmie laget denne pamfletten, for et norsk publikum. Pamfletten er et forsøk på å samle og sammenstil le den informasjonen som er tilgjengelig. Dette er et puslespill der mange av brikkene mangler, men hvor vi likevel kan se konturene av det store bildet. Forkortelser som TTIP og TiSA virker fort avskrekkende. Det er lett å tenke at dette har jeg ikke tid til å sette meg inn i, at det sikkert er noen andre som følger med. Men slik er det ikke, og slik kan det ikke være. Hadde vi tenkt sånn også i tidligere tider, hadde vi knapt hatt noe folkestyre å forsvare. Cathrine Sandnes, leder i Manifest Tankesmie 5
TTIP_m_5.indd 5
25.11.15 13.55
FOTO: CORNELIA REETZ / CREATIVE COMMONS.
6 FOTO: KRISTIN BRENNA
TTIP_m_5.indd 6
25.11.15 13.55
Del 1:
Hva er TTIP og TISA? To mystiske forkortelser har dukket opp i den politiske debatten.
7
TTIP_m_5.indd 7
25.11.15 13.55
HVA ER TTIP? • TTIP-avtalen (Transatlantic Trade and Investment Partnership) kan komme til å bli tidenes største handelsavtale, og skal etter planen ferdigforhandles innen utgangen av 2016. • Det er EU og USA som forhandler om avtalen, men det er liten tvil om at det vil legges press på Norge og andre land om å til passe seg det nye handelsregimet. • Forhandlingene om avtalen er strengt hemmelige. Dette har utløst store protester i mange land. • Et mål med avtalen er mer handel på tvers av Atlanterhavet. Det te skal skje ved å fjerne nær sagt all toll på varehandel mellom EU og USA, i tillegg til å fjerne eller samkjøre reguleringer, som for eksempel nasjonale miljø- og sikkerhetskrav. • Avtalens forkjempere påstår at den vil føre til økt økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Kritikere hevder at avtalen vil føre til et «kappløp mot bunnen», der de svakeste reguleringe ne blir den nye felles standarden i EU og USA. • Fagbevegelse og sivilsamfunn har også rettet sterk kritikk mot at TTIP-avtalen åpner for at multinasjonale selskaper kan saksøke stater. Dette kan de blant annet gjøre dersom politiske beslut ninger reduserer «den framtidige avkastningen» for selskapet. Norge og TTIP Norge har gjennom EFTA (European Free Trade Association), der også Island, Liechtenstein og Sveits er med, innledet dialog med både amerikanske handelsmyndigheter og EU-kommisjonen om TTIP. Regjeringen har sagt at den ikke kommer til å bestemme seg for hva Norge skal gjøre før avtalen er ferdigforhandlet mellom EU og USA.2 Utenriksminister Børge Brende har imidlertid sagt at Nor ge bør gjøre seg klare «slik at vi ikke må starte ti meter bak de andre 8
TTIP_m_5.indd 8
25.11.15 13.55
Mange er kritiske til TTIP-avtalen. FOTO: GLOBAL JUSTICE NOW / CREATIVE COMMONS
når startskuddet går».3 Det er foreløpig uavklart om det blir mulig for tredjeland å slutte seg til TTIP, men Norge vil antakelig måtte tilpasse seg et eventuelt TTIP-regelverk gjennom EØS-avtalen. Det diskuteres også om Norge burde inngå en egen avtale med USA, enten alene eller via EFTA. Norge kan også velge å bli stående utenfor.
Handel mellom Europa og USA I 2012 gikk 63 prosent av amerikanske utenlandsinvesteringer til Europa. Samme år kom 44 prosent av utenlandsinvesteringene i USA fra Europa. Rundt en fjerdedel av EU og USAs utenlandshandel skjer mellom regionene. For tjenester er andelen over 60 prosent.4 Samlet står EU og USA for en tredjedel av verdenshandelen. Titusenvis av selskaper opererer både i Europa og i USA. TTIP-avtalen har som mål å øke denne handelen ytterligere, noe som kan gå på bekostning av andre handelspartnere. Nær to tredjedeler av norsk import kommer fra EU, og over 80 prosent av vår eksport går andre veien. USA er ikke like viktig som handelspartner. Bare rundt 5 prosent av Norges internasjonale handel i 2014 var med USA.5 9
TTIP_m_5.indd 9
25.11.15 13.55
HVA ER TISA? • TiSA-avtalen (Trade in Services Agreement) har som mål å øke handelen med tjenester. Avtalen inkluderer alle former for tje nester – med mindre deltakerlandene velger å unnta dem fra avtalen. Tjenester kan være alt fra fra helsetjenester og høyere utdanning til telekommunikasjon og varehandel. • Forhandlingene startet i hemmelighet høsten 2012. Norge for handler med EU, USA og 21 andre land som til sammen står for omtrent 70 prosent av verdenshandelen med tjenester.6 Grup pen kaller seg – i fullt alvor – Really Good Friends of Services, «de virkelig gode tjenestekameratene». • Deltakerlandene forplikter seg til å innføre regler som opp muntrer til internasjonal konkurranse. De skal også sikre at utenlandske selskaper får minst like gode betingelser som del takerlandenes egne. • Hvert TiSA-land velger hvilke tjenester avtalen skal gjelde for. Etter at avtalen er underskrevet, kan ikke landene bestemme at nye tjenester skal skjermes fra internasjonal konkurranse. • Det er en ambisjon at avtalen skal gjøres mest mulig irreversi bel.7 Den vil kreve at det nasjonale handelsregelverket «fryses» når avtalen trer i kraft. For tjenesteområder som avtalen dekker vil det ikke være lov å senere innføre endringer som begrenser internasjonal konkurranse. • Kritikere påpeker at dette kan føre til at velferdstjenestene blir permanent konkurranseutsatt, og at nasjonale og lokale myndigheter vil miste mye av sin handlefrihet, på bekostning av multinasjonale storselskaper.
10
TTIP_m_5.indd 10
25.11.15 13.55
PSI SPE CI A L R E PORT
W^/ ^W / > Z WKZd͗ dŚĞ dƌĂĚĞ ŝŶ ^ĞƌǀŝĐĞƐ ŐƌĞĞŵĞŶƚ ĂŶĚ ƚŚĞ ĐŽƌƉŽƌĂƚĞ ĂŐĞŶĚĂ
TISA - TRADE IN SERVICES AGREEMENT
7,6$
THE REALLY GOOD FRIENDS OF TRANSNATIONAL CORPORATIONS AGREEMENT
YHUVXV
3XEOLF 6HUYLFHV
JARED RODRIGUEZ: TRUTHOUT
BY ELLEN GOULD
LJ ^ĐŽƩ ^ŝŶĐůĂŝƌ ĂŶĚ ,ĂĚƌŝĂŶ DĞƌƟŶƐͲ<ŝƌŬǁŽŽĚ
DĂƌĐŚ ĂŐĂŝŶƐƚ ƚŚĞ ' d^
PUBLIC SERVICES INTERNATIONAL
Den internasjonale organisasjonen for offentlig ansatte, Public Services International, har laget flere rapporter om TiSA-avtalens konsekvenser.
Norges posisjon Norge ønsker å legge høyere utdanning og en rekke helsetjenester inn under TiSAs handelsregler, men har bedt om at avtalen ikke skal gjelde for blant annet sykehustjenester, grunnskole og videregående utdanning, sosiale tjenester, offentlig transport, vann og kloakk. Alle unntak må det forhandles om. Norge har ifølge utenriksminister Børge Børge Brende (H). Brende en svært liberalisert tjenestesektor, og FOTO: SJØWALL/UTENRIKSDEPARTEMENTET han mener at vi derfor ikke behøver å gi «særlig store motytelser» til andre land. Samtidig skriver regjeringen at Norge «må være forberedt på å gi ytterligere innrømmelser», og at den vurderer «eventuelle forbedringer av det norske TiSA-tilbudet».8
11
TTIP_m_5.indd 11
25.11.15 13.55
12 FOTO: ANDREW BAIN TABER / CREATIVE COMMONS
TTIP_m_5.indd 12
25.11.15 13.55
Del 2:
Politisk enveiskjøring? De nye megaavtalene kan fü konsekvenser for langt mer enn verdenshandelen.
13
TTIP_m_5.indd 13
25.11.15 13.55
FORHANDLINGER BAK LUKKEDE DØRER Mens næringslivet aktivt får være med å utforme de nye handelsavtalene, må folkevalgte og fagbevegelsen kjempe for å få innsyn. Et slør av hemmelighold omkranser forhandlingene om TiSA og TTIP. Det er vanskelig for sivilsamfunn, journalister og folkevalgte å få vite hva som står på spill. Hemmeligholdet har fått mye kri tikk, og mange organisasjoner og fagforbund har gjentatte ganger krevd større åpenhet. Den amerikanske handelsdiplomaten Ron Kirk har uttalt at USA har dårlig erfaring med å vise åpenhet i sli ke forhandlinger. Forrige gang en avtaletekst ble offentliggjort før forhandlingene var ferdig, ble det, ifølge Kirk, «umulig» å få avtalen vedtatt på grunn av den folkelige motstanden som oppstod da inn holdet ble kjent.9 Frykten for lekkasjer er derfor stor både i EU og USA, særlig etter at WikiLeaks utlovet en stor dusør til den som kunne bidra til offentliggjøring av forhandlingsdokumenter.10 Sentrale dokumen ter fra både TiSA og TPP-avtalen har blitt lekket av varslernettste det mens forhandlingene har pågått.11 Hemmelige «leserom» for EU-politikere USA truer med fengsel for de som lekker informasjon fra TTIPforhandlingene til offentligheten, og dokumentene holdes strengt hemmelige.12 «Man skulle nesten tro at dokumentene inneholdt hemmelige atomvåpenkoder eller etterretningsinformasjon», sier den amerikanske journalisten Robert Smith.13 Lenge fikk ikke engang medlemmer i Europaparlamentet se do kumentene, på tross av at de har blitt gjort tilgjengelig for hundrevis 14
TTIP_m_5.indd 14
25.11.15 13.55
Sjefsforhandlerne Dan Mullaney fra USA (venstre) og EUs Ignacio Garcia Bercero. THE GUARDIAN, 16.7.2015.
av amerikanske lobbyister.14 Presidenten i den tyske nasjonalfor samlingen, Norbert Lammert, har åpent kritisert hemmeligholdet og sier at «det er uaktuelt for Tyskland å godkjenne en avtale» der som ikke tyske folkevalgte får mer innsyn og innflytelse over utfor ingen av TTIP.15 Dokumentene har nå blitt gjort tilgjengelige i strengt bevokte de «leserom» på amerikanske ambassader rundt om i Europa. Den britiske EU-parlamentarikeren Molly Scott Cato forteller i avisa The Guardian om hvor vanskelig det var å få innsyn.16 Hun måtte først skrive under på et 14 sider langt dokument der hun lo vet å holde alt hemmelig fra velgerne hun representerer. På vei inn i «leserommet» måtte hun legge fra seg alle gjenstander hun hadde på seg og ble hele tiden overvåket mens hun leste. Selv om Scott Cato er bundet av taushetsplikten, kan hun for telle at det hun har sett vitner om en avtale «laget for storselskape ne, ikke for folket». EUs «åpenhet» i praksis EU-kommisjonen skriver at «uten en viss grad av konfidensialitet vil forhandlingene foregå som om man spiller kortspill med åpne kort».17 Hemmeligholdet begrunnes også med at møtereferatene inneholder sensitiv informasjon om EUs forhandlingsposisjoner. 15
TTIP_m_5.indd 15
25.11.15 13.55