«Lurt, Ella», sa mamma. «Det er jenta si, det.» Hun kikket bort på meg, og så smilte vi begge to.
FEILERIUM MAGIKUM! Enhjørning på kjøkkenet
J
eg satt på kjøkkenet og leste i mammas magibok. Den ble skrevet for lenge siden av eldgamle feer. Alle feer har en sånn bok. Kapitlet handlet om dårlig magi. Hvis du prøver å bruke magi for å være lat eller slem, heter det dårlig magi. Det går aldri bra.
133
Mamma laget en kopp te. «Mamma», sa jeg. «Når jeg har blitt fe, skal jeg aldri bruke dårlig magi.» «Høres bra ut, Ella», smilte hun. Tante Thea kom susende inn på kjøkkenet. Hun var helt i hundre. «Har dere hørt om den nye råstilige feappen? Den heter auto-formelen! Kom, så ser vi på traileren!» Tante Thea synes det er gøy å kjøpe apper til iStaven. Mamma mener det er å kaste penger ut av vinduet. Ofte er noe galt med dem. Likevel åpnet hun MagiTube på datamaskinen, og vi så på den traileren. En fe sto og holdt
134
iStaven mens sykkelen hennes reparerte seg selv. Hun smilte. «Auto-formelen er den første fe-appen som kan lese tankene dine. Appen utfører trylleformelen du trenger – før du vet det selv! Kjøp auto-formelen nå!»
«Magi blir jo lett som en plett», sa tante Thea. «Den skal jeg kjøpe.» Mamma stirret på skjermen en stund til. «Jeg også.» Jeg var så spent. Dette ble gøy! * Auto-formelen kom. Den så ut som en bitte liten gullmynt.
Den lignet ikke på en vanlig app som du kan kjøpe rett fra app-butikken. Mamma plasserte den i en åpning, satte på lokket og slo på iStaven. Så trampet hun tre ganger, klappet i hendene, vrikket på rumpa og sa «marshmallow» … og POFF! så var hun en fe. Imens kikket jeg på bruksanvisningen. Det var massevis av bilder av feer som drakk te mens de så på en gressklipper i aksjon på en plen. Det sto:
137
AUTOFORMEL Slapp av og la tankene vandre. Auto-formelen leser tankene dine og gjør magien du ønsker deg.
AUTOFORMEL
«Skal jeg lese bruksanvisningen høyt, mamma?» spurte jeg, men hun mente dette kunne læres etter hvert. Mamma leser aldri bruksanvisninger, men jeg liker å bla i dem og fargelegge tegningene. Da mamma kom bort til kjøkkenbordet, gled stolen ut av seg selv. «Tusen takk, auto-formelen!» sa hun. Så løftet kanna seg og skjenket te til henne. Mamma så fornøyd ut. «Er det ikke fabel-aktig?» spurte hun pappa. «Te var akkurat det jeg hadde lyst på.»
139
Så fløy cornflakesesken til værs og helte i en stor bolle med cornflakes til meg. «Tusen takk, mamma!» sa jeg. «Tusen takk, autoformelen!»
Jeg hadde lyst på en ordentlig stor frokost fordi jeg skulle i parken med Tom og Lina. Pappaen til Tom skulle lære oss noen fotballtriks. Akkurat da kom tante Thea inn gjennom bakdøra. Hun pustet voldsomt, som om hun hadde løpt. «Har du fått auto-formelen?» spurte hun. «Er den bra? Min har ikke kommet ennå.» «Ja!» sa mamma. «Den er helt super! Leser tankene mine, og gjør alt jeg vil. Rett og slett helt fantastisk!»
141
En stor tallerken full av pannekaker med sjokoladesaus landet på bordet. «Nam!» sa jeg. «Tusen takk, mamma! Tusen takk, auto-formelen!» Mamma så forvirret ut. «Jeg ville ikke ha pannekaker», sa hun da en diger jordbær-milkshake med stripete sugerør dukket opp. «Jeg elsker jordbær-milkshake!» sa jeg. «Og stripete sugerør!»
Mamma stirret. «Så du for deg at jeg skulle ha en kopp te?» «Ja», sa jeg. «Du drikker alltid te til frokost, mamma. Og ristet brød.» Idet jeg sa «ristet brød», svevde et stativ fullt av ristet brød over bordet til mamma.
Mamma måpte. «Jeg tror autoformelen leser feil tanker!» sa hun. «Den leser Ellas tanker i stedet for mine! Jeg burde lest bruksanvisningen.» «Tragisk», sa tante Thea og ristet på hodet. «Leste du ikke bruksanvisningen? Det gjør jeg alltid.» «Du må slutte å tenke på ting, Ella», sa pappa da mamma tok opp bruksanvisningen. «Skjønner du det? Ikke tenk på noe.» «OK, pappa», sa jeg. «Skal prøve.» Det er vanskelig å ikke tenke på
144
noe. Plutselig hørte jeg en rar lyd fra gangen. I kjøkkendøra sto det en enhjørning og kikket på oss. Den hadde en lodden hvit manke, og hornet glitret i solskinnet. «Ønsket du deg en enhjørning, Ella?» spurte mamma. «Selvfølgelig», sa jeg. «Tenker på det hele tiden.» Enhjørningen kom inn på kjøkkenet. Jeg la armene rundt den. Pelsen var så myk og fin! Jeg var så glad. Endelig hadde jeg en ekte enhjørning!
145
Plutselig hadde vi en sjokoladefontene midt på kjøkkengulvet. «Ella!» ropte tante Thea. «Ikke tenk!» Jeg prøvde alt jeg kunne, men det var umulig å ikke tenke. Snart var kjøkkenet fullt av små nøster som mjauet og slikket seg på potene. Det sto en berg-og-dal-bane i hagen, og jeg hadde en kjærlighet på pinne i hånden.
Kalle satt i den høye barnestolen og kikket på kattungene. Han slo skjea på brettet og sa «gægæ-gægæ-gægæ!» Skulle ønske Kalle kunne snakke ordentlig, tenkte jeg. «Næmmen!» sa Kalle. «Jeg ... snakker!?! Hei på deg, tittentei, Ella. Du er en kjempetøff storesøster.» Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Kalle snakket! «Nå holder det!» sa pappa og ristet på hodet. «Dette må det bli en slutt på nå med en gang, for svingende koffeinmonster!»
148