__MAIN_TEXT__

Page 1

snørrosaurus

SNØRROSAURUS KYLE MEWBURN OG DONOVAN BIXLEY Oversatt av Simon Stranger

MEWBURN OG BIXLEY


Forfatteren tror ikke egentlig at neandertalere og dinosaurer levde samtidig. Han sü i hvert fall ikke en eneste dinosaur da han reiste tilbake til steinalderen med tidsmaskinen sin for ü gjøre undersøkelser til denne boken.


Til Kai, det nyeste medlemmet i stammen – K.M. Til Plark, som ikke er for snobbete for denne boken – D.B.


4


Chapter one «Aaaaaahh . . .»

Herman var midt inni en nydelig drøm, da et grusomt brøl gjallet gjennom hulen. Han spratt ut av sengen, grep spydet i halvsøvne, og hev seg rundt for å møte inntrengeren. Var det en sabeltann-tiger som holdt på å spise søsteren hans, Hng? (Det var faktisk det han håpet på. Akkurat som i den deilige drømmen. Herman drømte ofte at noe spiste søsteren. Andre netter så han for seg at hun seilte av sted på lava, eller datt oppi en geysir. Det var også helt greie drømmer, men sabeltann-tigeren var favoritten.)

5


Nei. Dette var ikke en sabeltann-tiger. Eller en sulten velociraptor. Eller et overfall av Gru-Gruene. Det var noe mye, mye verre.

ÂŤ...tSjO OOooo!Âť

6


Faren til Herman nøs så høyt at det pep i ørene. En sverm av snørr fløy som en meteorstorm gjennom hulen. Herman rakk ikke å flytte seg. Det var bare så vidt han fikk lukket munnen.

7


En svær snørrklump sprutet utover ansiktet. Resten klasket inn i veggen. En guggete slimklump traff taket av hulen og ble hengende som en stalaktitt i noen sekunder, før snørret plasket ned i hodet hans.

8


«Æsj, pappa!» Herman tørket vekk snørret. Slimet var lysegrønt og stinkende, med gule klumper som klistret seg til hånden. Likevel klarte han ikke å motstå fristelsen til å lukte på det. “Blæh, så ekkelt!”

9


Herman gned snørret av på jakken, og etterlot en stinkende flekk på pelsen. Han gikk i hvert fall med klær! Tenk om han hadde løpt halvnaken rundt som resten av stammen? Bare tanken ga ham grøsninger. Så kom han på noe verre. Hodet. Han tok hånden forsiktig opp til håret for å kjenne. Det var stivt av snørr, og sto rett opp som hornet til en triceratops. «Pappa!» skrek Herman. «Kan du være så snill å holde deg for munnen når du nyser?!» Faren pekte på ham og lo. «Hemm morsom.» Han satt på gulvet med et mammutskinn over skuldrene. Det var en god stund siden faren hadde drept den mammuten, men pelsen var fortsatt full av blod og råtne kjøttrester. Det stinket, men han så ikke ut til å bry seg. Herman rullet med øynene. Noen ganger var faren hans bare SÅ neandertal.

10


Herman så seg rundt i hulen. Når han tenkte seg litt om, var hele familien rimelig neandertalske. Gulvet var dekket av beinrester. Det krydde av mark i kjøttet. I en krok lå en haug med råtnende røtter.

12


På kjøkkenbordet var det gamle rester av … noe. Han ville ikke vite hva det var. En sverm av fluer fløy rundt haugen, og den stinket verre enn faren hans. Så måtte faren nyse igjen.

«Ah-ah-ahh ...»

13


Herman rygget. Noe kaldt og slimete presset seg opp mellom tærne. Snørr! Han løp frem til faren: «Dekk til munnen! Sånn!» Herman holdt hånden sin foran munnen og nesen for å vise. «Skjønner?» Et øyeblikk trodde han faktisk at faren forstod hva han mente, men så grep faren tak i Hermans hånd og dro den foran ansiktet sitt. «Ikke hånden MIN!» Herman prøvde å vri seg løs, men faren var for sterk. Herman kjente et varmt pust. Så …

«-tsjoo!» Hånden ble dekket av varmt og stinkende slim. Det føltes som om han hadde stukket hånden opp i rumpa til en flyveøgle. Bare verre. (Herman vet han snakker om: Det er alltid den yngste av jegerne som må stikke hånden opp i rumpa på flyveøgler for å sjekke om de har egg. En gang stakk Herman til og med hånden opp i rumpa på en LEVENDE flyveøgle … men det er en annen historie.) 14


Sånn samler du pterodaktyl-egg

1. Sjekk at den er helt død 2. Ta et godt tak i halen 3. Smør inn hånden med brontosaurb... (Ja, nettopp.)

4. Stikk hånden inn ...

5. Og vipps!


Faren lo først, men så gikk latteren over i hoste. Han slapp taket i Herman, og sank sammen på gulvet. «Meg syk,» klynket han. «Nei jakte.» Herman ble stående og gape av sjokk, og så ut som en vanlig huleboer i noen sekunder, før hjernen begynte å virke igjen. Faren måtte være veldig slapp, hvis han ikke orket å dra på jakt.

16


Herman måtte skaffe hjelp. Nå! «Ikke vær redd, pappa. Jeg skal hente mamma. Kom, Grr-Grr.» Grr-Grr fulgte ikke etter. Han var opptatt med å slikke opp noen godsaker fra gulvet.

17


e fakta Pussig aZt 1RdgAum om steinalder-

dinosaurEnE stammer lEvEr!

En forferdelig influensa feier gjennom Herman Hules landsby, og fører med seg alle slags Steinalder-stammer er som snørrete problemerAlle for stammen. Men snart store familier. i stammen dukker det opp et mye større problem: er i slekt på en eller annen Herman oppdager at influensa kan måte. Faren til Herman er være dødelig for dinosaurer. Hvis også til Sjmokk, viruset onkelen når den hemmelige for eksempel. Sjmokk er Dinosaurdalen, er Og dinosaurene brorenKlarer til morens lillebror. fortapt! huleboergeniet Herman redde både er Det betyr at åSjmokk dem? Han gjør seg klar og onkel. Hermans bestevenn for mest snørrete Ogsitt søsteren hans, Hng, er eventyr noensinne. … tja, det er for mye å

førstE BOK I sErIEN:

tenke på. Selv for Herman. Den enkleste måten å sjekke om noen er fra samme stamme som deg, er å snuse i armhulen 978-82-93346-66-1 på dem. Hvis dere erISBN: i slekt, vil du kjenne igjen

PAsSEr BEST FOr GuTTEr OG JENTEr FrA 7–12 År.

18

www.fontini.no

Profile for Fontini Forlag

Herman Hule 2 Snørrosaurus  

Andre bok om vår nye helt: HERMAN HULE - et huleboer-geni. Bli med til Dinosaurdalen, der den geniale steinaldergutten Herman Hule bor samme...

Herman Hule 2 Snørrosaurus  

Andre bok om vår nye helt: HERMAN HULE - et huleboer-geni. Bli med til Dinosaurdalen, der den geniale steinaldergutten Herman Hule bor samme...