Page 1

tog den store boken om


tidligere utgitt av atle nielsen: Hytteboken (2010) Quiz-bibelen (2011) God bedring (2012) Hyttequiz (2014) Julequiz (2016)


tog den store boken om

atle n ielsen

FONT 3 tog


4 tog


Begynnelsen på en reise Dette er den store togboken. Den store. Ja, jeg vet at det er skrevet lassevis med flotte togbøker tidligere, men denne skal liksom inneholde alt. Neida. Selvfølgelig ikke. Det er umulig å få med alt om tog i én bok, men jeg skal i hvert fall prøve å få med litt av hvert. Og så blir det litt personlig. Det blir på mange måter min togbok. Det blir min reise. Men her er likevel litt av hvert for alle som er glade i tog. Her er toghistorie, berømte jernbaner, tøffe stasjoner, nedlagte baner, planlagte baner, norske baner og noen utenlandske baner. Hvorfor kom de forskjellige togstrekningene der de kom? Og hvorfor kom de på det tidspunktet de kom? Hvordan står det til med jernbanen i populærkulturen? I bøker og filmer. Og ikke minst i musikken? Vi får se. For nå reiser vi. God tur! Atle Nielsen august 2018

5 tog




Togets fortryllelse

S

cenen er en stor hage ved et hus nær Sande i Vestfold. Det er tidlig sekstitall. Lille jeg er på besøk hos Mormor og Bestefar. Jeg leker i hagen sammen med nabogutten jeg alltid er sammen med når jeg er hos dem. Men med ett blir leken avbrutt. Vi hører toget tute. Mormor stikker hodet ut og roper: «Toget!» Vi guttene slipper alt vi har i hendene og spurter ned til huset og opp på terrassen som går langs hele kortveggen. Vil vi rekke det? Ja, vi gjør det. To solbrune guttunger i kortbukser og med skrubbsår på knærne kaster seg opp på rekkverket, kiler føttene mellom andre og tredje bord og støtter seg til flaten oppå rekkverket med armene. Der kommer toget! Det er et godstog. Og det er langt. Herregud så mange vogner! Rekorden er 33. Med lokomotivet. Kan vi slå den? Godstogene er alltid lengst, men passasjertogene er kanskje enda mer spennende. De har noe annet ved seg. I dem kan vi skimte de reisende ved vinduene mens toget farer forbi. Vi vet omtrent når på dagen de kommer, men de har aldri mer enn fem–seks vogner, iberegnet lokomotivet. Det går veldig fort, så er det forbi. Det hendte mange ganger at toget allerede hadde kjørt forbi når vi endelig var på plass på terrassen. Men denne gangen er det et langt godstog. Mange lukkede vogner av forskjellig type og mange tomme, åpne vogner som et eller annet skal lastes på et eller annet sted. Vi tenker på hva det kan være, men det må ikke forstyrre oss i tellingen av vogner. Når antallet passerer tyve, ser vi frydefullt på hverandre, nabogutten Tor og jeg. Det er som å nærme seg rekord når du spiller badminton. Persen den dagen er kanskje seksti treff, og når du passerer femti og føler at du har full kontroll, begynner det å krible. Du begynner å se på motspilleren mens du stadig nærmer deg rekorden. Begge vet hva som gjelder. Og begge vet at det plutselig kan gå galt, at du kan bomme på en helt grei ball på 58. Men det kan også gå veldig bra, og når du først har slått rekorden, kan du virkelig pulverisere den … kanskje opp mot 80 eller enda mer! Nå nærmer det seg rekord med antall togvogner. Men begge guttene på rekkverket vet at slutten kommer brått. Du får ingen forvarsel. Plutselig er

8 tog


det ikke flere vogner. Det er det som plutselig skjer idet vi passerer 30. Der kommer de siste vognene. 31 – 32 – 33! 33? Tangering av persen? «Vi telte vel ikke med lokomotivet denne gangen?» sier Tor spørrende. Jeg tenker. Lysten på ny pers er påtrengende. «N-nei, vi gjorde vel kanskje ikke det,» sier jeg ettertenksomt. «Da blir det 34 med loket,» sier nabogutten. «Det er ny pers,» sier jeg. Så går vi sakte opp i hagen igjen. Mormor stikker hodet ut: «Hvor mange vogner var det?» «34 med lokomotivet. Ny pers,» sier jeg og kjenner at det ikke er helt riktig. Snart er vi oppe i hagen og leker videre. Det kommer flere tog den dagen, både passasjertog og godstog, men ingen å skrive hjem til mor om. Om kvelden forsøker jeg å rekonstruere før jeg sovner. 33 eller 34? Med eller uten loket? Jeg er ikke helt sikker, men sovner til slutt. Sengen hos mormor og bestefar er myk og varm … To dager senere kommer et godstog som aldri tar slutt. 35 vogner pluss lokomotivet. Tror vi. ≠

9 tog


verdens lengste togsett til nå var over syv kilometer langt og gikk mellom Yandl og Port Hedland i Australia en vakker dag i 2001. Det besto av 682 vogner og måtte ha åtte lokomotiver for å klare brasene. Togsettet var nøyaktig 7300 meter langt fra første lok til siste vogn, og det hadde med seg 82 000 tonn jernmalm. Lange tog er vanlige på denne jernbanestrekningen, som er privat og som hovedsakelig brukes til å frakte nettopp jernmalm. Hele strekningen er 426 kilometer lang og ble offisielt åpnet i 1969. Turen fra endestasjon til endestasjon tar omtrent åtte timer, og gjennomsnittlig antall vogner er 250. Da er toget 2,6 kilometer langt. Men aldri var det så langt som den dagen i 2001. 682 vogner fordelt på 7,3 kilometer. Lengre blir det bare ikke.

10 tog


11 tog


Eidsvoll mot slutten av 1860-ĂĽrene.


Begynnelsen

V

erdens første moderne jernbanestrekning gikk mellom Darlington og Stockton i England. Den var 17 kilometer lang, altså drøye ti engelske mil, og den åpnet i 1825. Men i oldtiden fantes det baner med stein som en slags tilnærmet skinnegang, og allerede på 1500-tallet ble det bygget skinneganger av tre for å hjelpe vogner opp og ned i gruver. Så tidlig som i 1805 fikk godseier Peder Anker på Bogstad bygget en form for jernbane for å frakte tømmer på Krokskogen mellom Ringerike og Bærum. Men fremdeles var det et stykke igjen til ordentlige tog i Norge. Ute i verden gikk imidlertid utbyggingen sin gang etter at den første åpnet i 1825. Etter hvert skulle jernbanen spille en større og større rolle også når det gjaldt frakt av mennesker, ikke bare gods. I 1850 ble det alvor også i Norge. Da vedtok man å bygge jernbanen mellom Christiania og Eidsvold. 1. september 1854 sto den 68 kilometer lange banen mellom de to østlandsbyene ferdig. Den fikk navnet «Hovedbanen» og var en suksess. Allerede det første året fraktet den 128 000 passasjerer og 83 000 tonn trelast. Dette ga mersmak, og snart var flere baner under planlegging. I 1861 åpnet den første egentlige statsbanen, den smalsporede Hamar– Grundsetbanen. I 1863 vedtok Stortinget med 65 mot 44 stemmer å bygge Randsfjordbanen, som sto ferdig i 1868 og gjorde det mulig å ta toget fra Drammen via Hønefoss til Randsfjord stasjon nær Jevnaker. Utover i 1870-årene foregikk så jernbaneutbyggingen i stort tempo. I 1877 var seks baner under bygging med 11 000 mann i arbeid. Norges første stambane mellom to landsdeler var Rørosbanen mellom Hamar og Trondheim som sto ferdig i 1877. I nabolandene våre kom det også jernbaner. I 1849 åpnet Frykstadbanan, en åtte kilometer lang strekning mellom Frykstaden og Klaraälven i Värmland. Vognene ble til å begynne med trukket av hester, men i 1856 ble det første damplokomotivet koblet til. Samme år ble den første svenske jernba-

13


18 tog


Pionerene Allerede på 1500–tallet begynte man å ta i bruk skinnebaner av tre ved enkelte bergverk. Trekkraften på disse tidlige banene var hester. Norges første jernbane antas å være den 1400 meter lange hestejernbanen Damtjern–Storflåtan på Krokskogen, som var et ledd i en lengre transportkjede for tømmer til Christiania. Denne banen ble tatt i bruk i 1805. Det var oppfinnelsen av dampmaskinen som la grunnlaget for utviklingen av den moderne jernbanen, og i skrivende stund har toget vært et viktig transportmiddel for mennesker og gods i nesten 200 år. Norge var for øvrig det 13. landet i verden som fikk en dampdrevet jernbane da strekningen Christiania– Eidsvold åpnet i 1854. På de neste sidene kan du lese om noen av jernbanehistoriens pionerer.

19 tog


PIONER 1:

richard trevithick richard trevithick (1771–1833) var en britisk ingeniør og oppfinner som i år 1800 ble den første som lyktes i å utvikle en høytrykksdampmaskin. James Watt, som har fått æren av å finne opp dampmaskinen, hadde laget en lavtrykksmaskin, og han mente at en dampmaskin med høyt trykk ville være livsfarlig. Men Trevithicks konstruksjon gjorde det mulig å utnytte mindre og lettere dampmaskiner, og slik fikk den stor industriell betydning. I 1804 lyktes han i å konstruere et skinnegående damplokomotiv, som ble kalt «Catch Me Who Can». Richard Trevithick høstet likevel liten anerkjennelse mens han levde, og han døde fattig i 1833. Fire år før hadde George Stephensons lokomotiv «The Rocket» revolusjonert jernbanedriften. ≠

20 tog


PIONER 2:

george stephenson mannen som mer enn noen annen har æren for jernbanens fremvekst, er ingeniøren George Stephenson (1781–1848) fra Wylam i England. Allerede i 1814 konstruerte han et damplokomotiv som han kalte «Blucher», og i 1823 etablerte han lokomotivfabrikken Robert Stephenson & Company sammen med sin sønn Robert. Under deres ledelse lanserte fabrikken i 1829 det berømte damplokomotivet «The Rocket». Stephenson fortsatte å bygge lokomotiver hele livet, og jernbanedriften ble etter hvert utvidet til store deler av Storbritannia – og til resten av verden. Han ble naturlig nok en aktet mann, og ble konsultert når nye baner skulle bygges. Han skal imidlertid ha vært flinkere med ideer enn med økonomisk planlegging, og flere ganger i årene som fulgte, ble hans traséforslag og økonomiske overslag overkjørt av andres, spesielt av hans assistent og senere rival Joseph Locke. Lockes beregninger viste seg nemlig oftere og oftere å stemme mer med virkeligheten enn Stephensons, og dette førte til slutt til en konflikt mellom de to som aldri gikk over. Som følge av dette trakk Stephenson seg fra flere av prosjektene han var med på å utvikle. Til tross for dette hadde han mer enn nok å henge fingrene i resten av tiden sin, og George Stephenson er uansett den viktigste mannen i utviklingen av moderne jernbanedrift i verden. Han han har mye av æren for at Storbritannia hadde den posisjonen landet hadde gjennom hele 1800-tallet. Stephensons jernbaner betydde mye for utviklingen av den industrielle revolusjonen ved at den fraktet råvarene

fra der de var å finne til forbrukerne og til fabrikkene som foredlet dem. Stephenson står på listen over de hundre viktigste britene gjennom alle tider, stemt frem av folket i et BBC-program for noen år siden. ≠

21 tog


PIONER 3:

lorentz henrik müller segelcke lorentz henrik müller segelcke (1829–1910) var en norsk ingeniør, statsråd og den første direktøren for Norges Statsbaner. Lorentz Segelcke var en av foregangsmennene innen jernbaneutbygging i Norge, først som ingeniøroffiser og senere som den første generaldirektøren for Norges Statsbaner. Han var også krigsminister i fem år. Den første jernbanerelaterte oppgaven den unge ingeniøren fikk, var prosjektansvaret for banen til Kongsvinger. I 1877 ble han konstituert i det nye embetet som trafikkdirektør for statsjernbanene. Og da NSB ble formelt etablert i 1883, ble han generaldirektør. Fra 1880 til 1905 var han også formann i styret for Hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll. Segelcke gikk av som generaldirektør i 1899 etter krangel om utvidelse av Østbanestasjonen, noe han mente var høyst påkrevet, men som han ikke fikk gjennomslag for. ≠

22

22

tog

tog


PIONER 4:

carl abraham pihl carl abraham pihl (1825–1897) var den norske smalsporede jernbanens far. Det var jo slik at den første jernbanen, Hovedbanen fra Christiania til Eidsvold, som sto ferdig i 1854, ble bygget med internasjonalt normalspor, 1435 mm sporbredde. Pihl var sjef for Statens Jernbaneanlegg. Noe av det første han måtte ta stilling til i jobben, var hvordan bygging av nye jernbaner skulle gjøres. Pihls hovedtanke var å tilpasse de norske jernbanene til landets topografi og økonomi, og han gikk inn for at vi skulle bygge smalere spor her hjemme. Da kunne man lage skarpere kurver og trengte mindre planeringsbredde. Lokomotiver og vogner kunne også bygges mindre – og billigere. Flere kilometer jernbane per krone ville bli resultatet. Pihl ble først hyllet som en helt, og ideene hans ble faktisk eksportert til flere andre land, som Canada, Japan, New Zealand, Russland, India, Egypt, Sudan, Australia og Sør-Afrika. Men her hjemme skjønte man etter hvert at det smale sporet ville by på problemer. Christiania– Eidsvold var jo normalsporet, og da man skulle fullføre banen til Trondheim, måtte man skifte materiell underveis. Senere skulle også norske jernbanespor føre tog ut av landet, og etter hvert ble fordelene ved det smale sporet tatt igjen av ulempene. Ved århundreskiftet var de smale sporene innhentet av den teknologiske utviklingen og planene for videre jernbanedrift i Norge ble basert på 1435 mm sporbredde. Sporvidden Pihl kjempet for og innførte i flere land kalles den dag i dag CAP-spor flere steder. Noen mener de tre bokstavene henspiller på Cape Town, der utbyggingen av baner med 1067 mm sporbredde

startet i Sør-Afrika, mens andre tror det er en hyllest til mannen med initialene, pioneren Carl Abraham Pihl. ≠

23

23

tog

tog



Musikere på tog og tog i musikken

Popstjerner tar også tog. Beatles i spise- og røykevogn, juni 1966. David Bowie, på vei til Paris i juni 1973, kysser sin daværende kone Angie farvel på Victoria Station. Mens soldat Elvis sier farvel til fansen i Tyskland anno 1958.

83 tog


Tidligere i boken nevnte vi Ballades sang «Dra med Krøderbanen», som er en norsk versjon av gode gamle «Take the A-Train». Det er en av veldig mange melodier som handler om tog og jernbanereiser. Her er noen låter du kan lytte til mens du reiser fra for eksempel Stavanger til Oslo. For enkelhets skyld finner du alle sangene på spillelisten «Atles toglåter» på Spotify.

«train of thought» med a-ha Kom i 1986 som den fjerde singelen fra albumet Hunting High and Low. Teksten skal være basert på diktningen til Gunvor Hofmo, Knut Hamsun og Fjodor M. Dostojevskij.

«train in vain» med the clash Tredje singel fra suksessalbumet London Calling (1979). Utgitt i 1980.

slow train coming med bob dylan Dette er det 19. albumet til Bob Dylan, og det kom i 1979.

«hear my train a comin’» med jimi hendrix Spilt inn live av Hendrix flere ganger mellom 1967 og 1970, men han ble aldri helt fornøyd. En innspilling fra dokumentarfilmen Experience (1968) var den eneste som ble utgitt i hans levetid.

«rock avsted, med nsb» med arild nyquist og terje wiik Dette er en melodi på albumet Epleslang (1980) og beskriver en togreise fra Oslo til Trondheim med alt tilhørende. Som en tur på perrongen på Hamar og en snei innom røykekupeen og spisevognen.

«dixie flyer» med randy newman «Dixie Flyer» var navnet på et amerikansk tog som gikk fra Los Angeles til New Orleans. Randy Newman og moren hans tok det da Randy var guttunge, og melodien handler om det.

84 tog


«city of new orleans» med steve goodman/arlo guthrie og willie nelson Steve Goodman, som skrev låten og spilte den inn i 1970, fikk ideen da han reiste med toget «City of New Orleans» for å besøke sin kones familie i New Orleans. Arlo Guthrie spilte den inn i 1972 og Willie Nelson i 1984. I dag er kanskje Willie Nelsons versjon den mest spilte.

«crazy train» med ozzy osbourne Første singel på Ozzy Osbournes solo-debutalbum, Blizzard of Ozz, som kom i 1980.

«long train running» med doobie brothers «Long Train Running» ble skrevet av Tom Johnston og er med på bandets album The Captain and Me fra 1973, og også utgitt som singel. Senere er den covret av flere band, blant annet av italienske Traks i 1982 og britiske Bananarama i 1991. I 1993 kom en remikset versjon av Doobie Brothers’ innspilling, og låten fikk et nytt liv med listeplasseringer i en rekke land.

«last train to clarksville» med the monkees Melodien, som er skrevet av Tommy Boyce og Bobby Hart, er The Monkees’ debutsingel, innspilt 25. juli 1966. Den kom også med på bandets første LP, The Monkees. Opphavspersonene hevdet at sangen var deres protest mot Vietnamkrigen. Den ligner veldig på Beatles’ «Paperback Writer», som ble innspilt tre måneder før.

«runaway train» med soul asylum «Runaway Train» er en power-ballade med depresjon som tema. Den ble innspilt i 1992 og er med på albumet Grave Dancers Union. Kom som singel året etter og har siden vært på spillelistene til radiostasjoner verden over. Videoen til melodien viser bilder av en rekke savnede ungdommer som kanskje har tatt The Runaway Train. 26 av disse ungdommene skal ha kommet til rette som følge av videoen.

85 tog


«stop this train» med john mayer Med på albuet Continuum fra 2006. Melodien handler helt klart om å bli eldre, og i et intervju med Daily Mail i desember 2007 utdypet Mayer dette: «20-årene mine var fantastiske, men da jeg ble 27 fikk jeg en slags kvartlivskrise. Nå, som 30-åring, er alt mer på stell.»

«togsang» med moddi Pål Moddi Knutsen har satt norsk tekst til Vashti Bunyans originallåt og spilt den inn på albumet Kæm va du fra 2013. Som så mange andre sanger handler den om savn. Siste vers går slik: «Dæ e så mange mil og d’e så lenge sia/Eg veit ikkje om hjerta kan gro litt mæ tia/Og tvilen tar tak og tære litt førr kvær perrong/Men hundre mil e ikkje langt i ei jernbanevogn.»

«togsang» med kari bremnes «Vi møttes på en reise, på en reise over land og jord …» Du husker den? Skrevet av Kari Bremnes selv og med på albumet Gåte for gåte fra 1994.

«tog-blues» med lillebjørn nilsen Tidlig melankolsk vise fra Lillebjørn Nilsen. Med på albumet Tilbake, som kom i 1971.

«tog» med de lillos «Sett deg ned nå reiser vi …» De Lillos’ hyllest til toget er med på albumet Varme mennesker fra 1989.

«peace train» med cat stevens Med på LP-en Teaser and the Firecat fra 1971. Lenge før Mr. Stevens ble muslim og tok navnet Yusuf Islam. Og selvfølgelig er det ufattelig mange flere, blant annet alt av bandet Train J.

86 tog


Og hvis toget kommer snart og det har den rette fart, er jeg snart i den byen hvor hun bor. lillebjørn nilsen: tog-blues (1971)

87 tog


Et blått tog kjører over «Nine Arch Bridge» i jungelen på Sri Lanka.


t Jernbanebroen Varda i Adana, Tyrkia

q Solkan-broen i Slovenia.

p Selveste Gustav Eiffel bygget denne broen over Douro-elven i Porto, Portugal. Da den sto ferdig i 1876, var det den lengste broen med en bue av jern i verden.

Broen over Kwai ligger ved Kanchanaburi i Thailand, og ble udødeliggjort gjennom David Leans spillefilm fra 1957. u


tog den store boken om


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.