gullslottet som hang i lufta
Gutten så gjorde. Da enhjørningen hadde fått metta si, lovte de den et par snes slakta svin om den ville gå foran og bore hull i berget så de kom igjennom. Da den hørte det, boret den hull og brøt vei gjennom berget så fort at de hadde nok med å følge den, og da den var ferdig med det, kastet de av et par snes svineskrotter til den. Da de var kommet vel fra dette, reiste de langt bort gjennom landene, og så kom de gjennom skog og mark, over fjell og ville heier igjen. «Ser du noe nå?» spurte eselet. «Nå ser jeg ikke annet enn himmel og ville fjell,» sa gutten. Så reiste de langt og lenger enn langt, og da de kom høyere opp, ble fjellet jevnere og flatere, så de kunne se videre omkring seg. «Ser du noe nå?» sa eselet. «Ja, jeg ser noe langt, langt borte,» sa gutten, «det glitrer og skinner som en liten stjerne.» «Den er nok ikke så liten enda,» sa eselet. Da de hadde reiste langt og lenger enn langt igjen, spurte det: «Ser du noe nå?» «Ja, nå ser jeg noe langt borte, det skinner som en måne,» sa gutten. «Det er ingen måne,» sa eselet, «det er sølvslottet vi skal til. Når vi kommer dit, ligger det tre drager på vakt ved porten. De har ikke vært våkne på hundre år, så det har grodd mose på øynene på dem.» «Jeg mener mest jeg blir redd dem, jeg,» sa gutten. «Å nei,» sa eselet, «du får vekke den yngste og kaste i ham et par snes okseskrotter og slaktesvin, så snakker han nok til de andre to så du kommer inn i slottet.» De reiste langt og lenger enn langt før de kom fram til slottet, men da de kom dit, var det både stort og gildt, og alt de så, var støpt av sølv, og utenfor porten lå dragene og stengte så ingen kunne komme inn. Men de hadde hatt det stilt og rolig og ikke vært mye brydd på vakten sin, for de var så moseløpne at ingen kunne se hva de var gjort av, og bortmed sidene på dem tok det til å gro småskog mellom mosetuene. Gutten vekket den minste av dem, og den til å gni øynene sine og kare vekk mosedottene. Da dragen fikk se det var folk, kom den imot ham med gapet på vid vegg, men da sto gutten ferdig og kastet i den okseskrotter og slengte i den svin til den hadde fått metta og ble litt rimelig å snakke med. Gutten ba at den skulle vekke de andre og be dem flytte seg unna så han kunne komme inn i slottet. Men det torde og ville den ikke, sa dragen i
‘
13