NORGES FOTOALBUM 1980–1989
Med forord av MAR IE SIMONSEN
NORGES FOTOALBUM 1980–1989 Bidragsytere: HEGE ULSTEIN TER JE SVABØ KARIANNE BJELLÅS GILJE EINAR LIE HEGE DUCKERT ATLE NIELSEN KEN OPPRANN KNUT OLAV ÅMÅS
font
forord
Det begynte med et skip
marie simonsen
Side 7
kultur
Hege Duckert
Da lufta ble for alle
Side 55
samfunn og media
Høyrebølgen endret Norge
Terje Svabø
Side 87
tiårets person
Landsmoderen Gro
Knut Olav Åmås
Side 111
tiårets fotografi
Ken Opprann
A kind of magic
Side 129
5
Arkitektur og design
Karianne Bjellås Gilje
Jo bredere, desto bedre
Side 153
Politikk
Hege Ulstein
Kvinneregjeringen Side 173
Idrett
Atle Nielsen
Den aller største
Økonomi og næringsliv
Side 195
Devalueringen i 1986 Side 219 Appendiks Side 247
Einar Lie
12
Kong Olav V (1903–1991) er i strålende humør under en inspeksjon av paraderende militært personell i september 1982. Det er 19. september 1987, og en smilende kong Olav V løfter på hatten og hilser på barna som vil være med å feire hans 30 år som konge i Norge.
13
Pressefotografene var godt representert da kongen og hans gjest, Portugals president, ankom Folkemuseet på Bygdøy 5. juni 1980. En svart katt strøk seg mot kongens ben, før den gikk videre. Kong Olav fulgte den med et kjærlig blikk. Kameraene gikk. Mange fikk det samme motivet, men Aftenpostens Dag Grundseth var heldig med både lys og vinkel. Bildet han tok ble kåret til «Årets bilde» av Pressefotografenes klubb i 1980.
14
Nærmere tusen biler venter på sin uheldige eier på Trafikksjefens inntauingstomt på Hasle i januar 1987. Biler som ikke blir hentet etter lengre tids opphold blir auksjonert bort eller hugget opp.
Klart og tydelig budskap på en husvegg i Oslo, 1984.
15
15. januar 1981 var en av de mest ufyselige salgsdagene i Fisketorgets historie. De fleste av Bergens torghandlere ga opp etter noen timer, selv hardhausen Alf Husebø.
16
Arbeidere ved Nyland Vest (Akers Mekaniske Verksted) demonstrerer mot nedlegging, juni 1980.
17
I 1854 flyttet Akers mekaniske Verksted sin virksomhet fra Akerselva til vestsiden av Pipervika i Oslo. Her fortsatte bedriften 책 bygge og reparere skip i 130 책r, til den ble nedlagt i 1982. For 책 gi plass til Aker Brygge, en moderne bydel med boliger, butikker, restauranter og kulturbygg, ble de gamle verkstedhallene revet, eller sprengt med dynamitt slik vi ser p책 bildet fra 15. april 1986.
18
«Alexander L. Kielland» var en halvt nedsenkbar boligplattform på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Den 27. mars 1980 kantret plattformen på grunn av et tretthetsbrudd i dens bærende konstruksjon. Dette førte til at en av de fem søylene som bar plattformen brakk. Av 212 personer ombord omkom 123.
19
26
Treholt fotografert av Politiets overvåkingstjeneste (POT) på vei ut av en drosje på Fornebu den dagen han ble pågrepet. Tjenestemenn fra POT og en rekke andre politifolk fra Oslo politidistrikt fulgte Treholt fra han forlot sin arbeidsplass i Utenriksdepartementet til han ankom avgangshallen på Fornebu, hvor han ble arrestert 20. januar 1984.
Arne Treholt fikk sitt liv som politiker og diplomat avbrutt av en spionsak som rystet Norge. Han ble i 1985 dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Han ble dømt for å ha avslørt både militære og politiske hemmeligheter for den sovjetiske etterretningstjenesten KGB i perioden 1974–83, og for iraksk etterretning 1981–83. Dommen omfatter også overlevering av hemmeligheter han fikk som elev ved Forsvarets høgskole, der Treholt ble tatt opp med regjeringens godkjennelse, til tross for at sentrale medlemmer av regjeringen Willoch på dette tidspunkt visste at han var mistenkt for spionasje. Treholt har selv hele tiden benektet spionasje, men har innrømmet at han har gitt fra seg graderte dokumenter og mottatt penger. Han ble benådet i 1992 og har siden for det meste vært bosatt i utlandet. Bildet, som er tatt av Politiets overvåkingstjeneste (POT) og ble et viktig bevis i rettsaken mot Treholt, dokumenterer et møte mellom Arne Treholt (til venstre) og russerne Gennadij Titov (i midten) og Aleksandr Lopatin i Wien 20. august 1983.
27
28
Nesoddbåten er et av verdens mest presise kollektivsystemer. Helt siden «H/B Bundefjord» ble satt i rute i 1874 har det vært faste ruter mellom Nesodden og Oslo. På Nesoddtangen går passasjerene over i busser som bringer dem videre sørover på halvøya. August 1980.
29
I nærmere tre døgn kjempet banemannskapene på Bergensbanen mot snømassene før de kunne gjenåpne strekningen HaugastølFinse i januar 1983.
32
Det var ikke mye rom for møtende trafikk på den gamle riksvei 7 gjennom Måbødalen. Veien ble bygget for hånd av folk fra bygdene omkring, og regnes som et godt eksempel på vegingeniørkunst fra begynnelsen av 1900-tallet. I 1986, tre år etter at dette bildet ble tatt, åpnet en ny veitrase gjennom Måbøtunnelen.
33
I 1980-årene fantes det over 6 000 slike telefonkiosker i Norge. De var karakteristiske og nyttige landemerker i praktisk talt alle byer og bygder, som her på Sørøya i Finnmark.
34
Campingplassene på Østlandet meldte om godt belegg sommeren 1981. To britiske bilturister på Bogstad hadde sikret seg mot både flom og krypdyr.
35
To ungdommer pĂĽ interrail venter pĂĽ toget som skal bringe dem videre fra Oslo Ă˜stbanestasjon sommeren 1981.
36
Brødrene Arne Blystad jr. (til venstre) og Wilhelm Pihl Blystad (1951–2017) ble symboler på jappetiden i Norge på midten av 80-tallet. De to skipsrederne og investorene utfordret det norske næringslivsmiljøet da de forsøkte å ta kontroll over Anders Jahres tradisjonsrike rederi Kosmos i Sandefjord, men oppkjøpet feilet og brødrene tapte store summer på raidet.
Orkla Industriers unge toppsjef Jens P. Heyerdahl bidro til å stoppe fusjonen mellom daværende Norcem og Borregaard i 1983. En del år seinere ble det i stedet Orkla og Borregaard som fusjonerte.
37
Eyvind Hellstrøm ved restaurant Bagatelle i Oslo ble kåret til Årets kjøkkensjef i 1983.
46
Sirkus og balansekunst er to ord som ofte brukes for ĂĽ beskrive hendelser i det politiske liv. PĂĽ bildet opptrer Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen som linedanser under en forestilling med Cirkus Arnardo i Grimstad sommeren 1988.
47
«Ta sjansen» var et årlig showrenn som første gang ble arrangert av Skiforeningen i samarbeid med NRK i 1983. Konkurransen gikk av stabelen i Besserudtjernet ved bunnen av Holmenkollbakken, og deltakerne måtte stille med en selvbygd båt eller sykkel.
48
Sørlandet opplevde den verste stormen pü 50 ür i 1987. Vannstanden i Otra steg over sine bredder ved Mosby utenfor Kristiansand.
49
Bergens gater er pü ingen müter fremmede for fuktighet, men i juli 1982 var det brudd i en hovedvannledning som førte til at millioner av liter vann flommet gjennom byens gater. Bergens Tidende kunne fortelle at deler av byen minnet mer om Venezia.
RegnvĂŚret skapte overvann og store flomskader i Fredrikstad 17. oktober 1987.
54
Artisten Anne Grete Preus besøker programleder Elisabeth Mølbach i radiOrakels studio i 1986. Kanalen ble etablert i kjølvannet av at myndighetene åpnet for lokalradiodrift fire år tidligere. På en kvinnekulturfestival ble det samlet inn penger til å starte opp verdens første kvinneradio, og 16. oktober 1982 ble radiOrakel grunnlagt. Rita Westvik var kanalens første redaktør.
kultur
Da lufta ble for alle
N
orge fikk sin første kulturminister i 1981. Den liberalkonservative akademikeren Lars Roar Langslet (1936– 2016) var en sjelden blomst i norsk politikk, en mann som fikk festskrift til 21-årsdagen og skrev magisteroppgave om Karl Marx. Han var dessuten katolikk, og kunne dermed ikke lede kirke- og undervisningsdepartementet, som tidligere hadde håndtert kultursaker. Hvem skulle trodd at nettopp han ville sørge for at vi fikk rockemusikk og frikirkelig forkynnelse på radioen? Norge hadde fortsatt kringkastingsmonopol, men Høyre var gått til valg på løfter om liberalisering av mediepolitikken og frislipp i eteren. Vi skulle ikke lenger dele skjebne med Albania og Nord-Korea, stater som bare hadde én radiokanal. Langslet viste seg som en handlekraftig kulturminister. Bare noen måneder etter utnevnelsen delte han ut femti prøvetillatelser til nærradiodrift. De første som utfordret NRK-monopolet var studenter ved Hedmarktoppen folkehøyskole. Med en hjemmelaget sender gikk de på lufta i desember 1981, og sendte hilsener til alle som bodde langs Mjøsa. I løpet av et par år fikk Mjøsradioen følge av omkring fire hundre andre. Plutselig hadde vi egne kanaler for studenter, kvinner, innvandrere, samer, kristne og meditasjonsentusiaster. Kun rene musikksendinger var forbudt. Men da den første begeistringen hadde lagt seg, viste det seg at mange nærradioer ikke hadde noen oppslutning. Folk ville fortsatt gjerne høre på noe også andre hørte på, og de ti største kanalene tok alle lytterne. Radioreklame var forbudt frem til 1988, så mange kanaler ble drevet på dugnad og med basis i særinteresser. Stor kreativitet ble utvist for å holde hjulene i gang. Radio Siddis i Stavanger lot lytterne betale for å sende hilsener, mens Radio Motor kjørte betalte lydplakater. NRK reagerte først negativt på konkurransen, men snart ble ønsket om et mer mangfoldig og mindre Oslobasert radiotilbud sterkt også innenfor statsinstitusjonen. En ny riksdekkende kanal, P2, ble etablert i september 1984 og lagt til Trondheim.
Hege Duckert (f. 1962) er journalist, redaktør og forfatter. Hun jobbet lenge i Dagbladet, bl.a. som kulturredaktør og redaktør for Magasinet. De senere årene har hun vært kulturredaktør i NRK. Duckert har utgitt flere bøker, bl.a. kvinneportrettene Mitt grådige hjerte og reisehåndboken Paris.
55
64
Arnold Eidslott har med sine 26 diktsamlinger markert seg som en av de fremste og mest sÌrpregede, norske lyrikere i etterkrigstiden. I 1983 mottok han büde Det Norske Akademis Pris og Aschehougprisen. Ved siden av sin forfattergjerning hadde han fast jobb som feilretter og telefonmontør i Ålesund teledistrikt gjennom hele sitt yrkesaktive liv.
65
Leif Juster (1910–1995) var en folkekjær skuespiller, sanger og komiker. Her opptrer han på en av de tradisjonsrike og populære parkkveldene på St. Hanshaugen i juli 1982.
80
Den folkekjære forfatteren og skuespilleren Anne-Cath Vestly (1920–2008) med barn på scenen under Prøysen-jubileet på Ringsaker 23. juli 1989.
81
Dissimilis ble startet som et musikalsk ensemble for mennesker med utviklinghemming pü 80-tallet, etter initiativ fra Kai Zahl. I 1987 satte de opp musikalen Dissimilis – en annerledes musikal i Oslo Konserthus. Oppsetningen ble en suksess med ni utsolgte forestillinger, og Dissimilis ble tildelt juryens hederspris under Spellemannprisen i 1987.
106
Natt til 17. april 1989 kastet ukjente gjerningsmenn en brannbombe inn i Viuls bokhandel i Oslo. Butikken ble totalskadet og alle bøkene brant opp. Få timer etterpå skjedde det samme i en bokhandel på Rykkinn. Butikkene hadde det til felles at de hadde Salman Rushdies roman «Sataniske vers» synlig plassert i utstillingsvinduet. Boka hadde nettopp kommet ut på norsk. Irans åndelige leder ayatollah Khomeini hadde to måneder tidligere avsagt en dødsdom over forfatteren, hans oversettere og forleggere.
107
Natt til 14. juni 1985 ble den muslimske Ahmadiyya-menigheten i Frognerveien i Oslo utsatt for et bombeattentat. Eksplosjonen var så kraftig at den kunne høres over store deler av byen, og moskeen ble løftet av grunnmuren og flyttet flere centimeter. En 19 år gammel mann med tilknytning til det nynazistiske Nasjonalt Folkeparti ble arrestert, mistenkt for attentatet. Medlemmer av menigheten samlet seg senere på dagen til bønn på plenen utenfor den bomberammede moskeen.
108
109
En hjemmelaget tidsinnstilt bombe detonerte i en oppbevaringsboks på Oslo Østbanestasjon 2. juli 1982. En kvinne på 19 år ble drept og 11 personer såret. Åtte dager etter den første eksplosjonen ble det funnet en udetonert bombe i stasjonshallen. Denne hadde vært lagret i en tilsvarende oppbevaringsboks, men feil ved bombens mekanisme gjorde at den ikke gikk av. Plastposen med den udetonerte bomben ble plassert på et lager for hittegods, der den ble oppdaget ved en tilfeldighet. Funnet av den udetonerte bomben ga flere spor, blant annet fingeravtrykk, og i oktober 1982 tilsto en 18 år gammel skolegutt fra Nordstrand at det var han som stod bak attentatet. Han ble dømt til elleve års fengsel.
114
Partisekretær Thorbjørn Jagland (til venstre) og kranfører Jan Østberg under avdukingen av Arbeiderpartiets valgkampinstallasjon på en husvegg ved Bispelokket i Oslo i august 1989. Stemningen var høy blant de involverte helt til en journalist påpekte at det kanskje manglet en «r». Ifølge reklamemannen Kjetil Try, som sto bak kampanjen, var det muligens snakk om verdenshistoriens største skrivefeil.
115
Avtroppende statsminister Kåre Willoch (H) på Slottsplassen etter å ha levert regjeringens avskjedssøknad til Kongen 2. mai 1986. Regjeringen Willoch gikk av etter å ha stilt kabinettspørsmål på saken om innstramninger og økning av bensinavgiften. Arbeiderpartiet ville ikke støtte regjeringens innstrammingsplan uten at de også hevet toppskatten. Dermed var de avhengig av FrPs støtte for å overleve, men Carl I. Hagen hadde i valgkampen lovet å bekjempe alle skatte- og avgiftsøkninger, og dagen før regjeringen stilte kabinettspørsmål sendte FrP ut en pressemelding om at «velgerne kunne stole på Hagen i spørsmålet om bensinprisene». Regjeringens skjebne var dermed beseglet.
254
© Font Forlag 2018 Grafisk design og omslag: Bengt Olsson, Concorde Billedredaksjon: Silje Iversen Hammersland, Berit Keilen, Ken Opprann, Knut Ola Ulvestad Papir: G-print (130 g) Trykk og innbinding: Livonia Print Forlaget vil rette en takk til NTB Scanpix, Norges største bildebyrå, for godt samarbeid og verdifull hjelp. En stor takk går også til Espen Søbye i Statistisk sentralbyrå.
FONT CLXxxiv Første utgave ISBN 978-82-8169-454-5 Første opplag
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.fontforlag.no ORDET FONT kommer fra det latinske fons, som betyr kilde. I dag er ordet mest brukt i betydningen skrifttype, det typografiske utseendet til et sett av bokstaver og tegn. Allerede i det gamle Egypt eksisterte det to ulike skrifttyper (hieratisk og demotisk). Dette var hieroglyfer som enten var risset inn i stein eller skrevet på papyrus. Da Johann Gutenberg oppfant den europeiske boktrykkerkunsten i 1430-årene, ble det nødvendig å standardisere skrifttegnene. Datidens skrivemåte, gotisk, var svært snirklete og forseggjort, og det oppstod etter hvert forenklede versjoner. Rundt 1890 forsvant den gotiske skrivemåten fra daglig bruk, og antikva ble den dominerende gruppen av skrifttyper. Antikva bygger på den romerske monumentalskriften; den enkelte bokstav består av grunnstrek, hårstrek og små uthevinger kalt seriffer. Den andre hovedgruppen av skrifttyper kalles grotesk. Denne ble første gang brukt i 1916 av den engelske boktrykkeren William Caslon III, og kjennetegnes ved at bokstavene har like tykke streker og mangler seriffer. De fleste skrifttyper i alminnelig bruk tilhører enten gruppen antikva eller gruppen grotesk. Disse to gruppene kan igjen deles etter hvorvidt hver enkelt bokstav opptar like mye plass uansett utseende (for eksempel en M og en I), eller om det enkelte tegns plassbehov er relatert til dets utseende. Den siste retningen, kalt proporsjonale fonter, ble utviklet av den amerikanske avisindustrien for å spare trykksverte og papir, noe som forklarer bakgrunnen for navnet til en av de mest brukte typene i denne kategorien, Times. Proporsjonale fonter dominerer i dag produksjonen av aviser, blader og bøker. FONT FORLAG bruker antikvaskriften Trajan i sin logo. Denne ble utviklet av amerikanske Carol Twombly i 1989, og er stilistisk inspirert av den 40 meter høye Trajan-søylen, som ble reist i Roma mellom år 106 og 113 e.Kr. for å hedre keiser Trajans militære erobringer. Oppover langs denne søylen, som har en diameter på nær fire meter, løper et 200 meter langt spiralbånd med praktfulle relieffer. Søylens base er prydet med de ypperste eksempler på romersk skrift- og steinhoggerkunst. Disse inskripsjonene anses av mange som den viktigste inspirasjonskilden for de ulike antikvaskriftene. NORGES FOTOALBUM er satt med er satt med skrifttypen Garamond, en enkel og elegant antikvaskrift som er tro mot den franske renessansens idealer. Denne fonten er oppkalt etter den franske typografen og forleggeren Claude Garamond (1490–1561). Skrifttypene han utviklet mellom 1530 og 1545 er blant de mest kopierte typesnittene fra denne perioden.
256