KORDIRIGENTEN MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN NORSKE KORDIRIGENTER
nr 1 - 2002 - 8. ÅRGANG
SPENNENDE ÅR FOR KORDIRIGENTER!
Vi møtes på Clarion Hotell Ernst
Grete Helgerød Pedersen og Erik Westerberg kommer til Kristiansand i september
- ”kommer DU?”
INNHOLD, blant annet… Årets kurs og kongress, så langt Arne Dagsvik – en presentasjon Interpretasjon og formidling (forts.) Vigdis Oftung med mer
2
Leder
For sent å ønske godt nytt år? – neppe, det er alltid bra å ønske et godt år! FONOKO er på vei inn i et virkelig spennende år. Kongressen i Kristiansand blir spennende; ikke bare fordi den inngår del av ”Sørlandet i 100” med dertil hørende festprogram rundt markeringen av at det i år er 100 år siden man - Kristian Krogh - første gang benyttet denne betegnelse om den vakre og bløde kyststripe. Også rammen og formen rundt arrangementet er spennende. FONOKO er allerede også i 100 med å legge til rette for en trivelig weekend for alle kordirigenter. Vi håper du blinker deg ut 6-8 september og lar dette bli til årets store høydepunkt i møtet med dirigenter fra hele landet og rundt Skagerrak. Til kongressen har vi sikret oss et viktig norsk navn: Grete Helgerød Pedersen, fotballjenta fra Moss som gjorde kometkarriere innen musikk og nå er i ferd med å bli – har vel allerede en stund vært - en del av den internasjonale ”dirigentstjernehimmelen” Grete ankommer Kristiansand rett fra verdenssymposiet i USA og vil lede mesterklassen! Ikke nok med det… Mange husker natten da alle datamannesker ventet i åndeløs spenning på om deres PC skulle bryte sammen eller ei ved overgangen til år 2000. Den samme natt stod Erik Westerberg på en øy ute i Stillehavet og ventet på at solen skulle stå opp, klar til å bryte ut i sang – som begynnelsen på den lange kjede av kor som også skulle hilse det nye
Styret
( e-post fonoko@fonoko.no )
millennium velkommen. Erik er en spennende kar med mange ideer og som vet at sangen har et budskap som griper og berører. Du møter også ham i Kristiansand. Vi har også en del andre spennende saker som vi vil komme tilbake til når det er i boks. Sammen med vårt nye sekretariat i Aust Agder arbeider styret på spreng på at dagene i Kristiansand skal bli bra. Jeg pleier å si at Kristiansand er så langt nord man kan komme i Danmark. Innbydelsen går derfor også til våre danske kollegaer (samt våre kollegaer på den svenske vestkyst) Samlingen ved Skagerrak – helt i syd vil neste år bli fulgt opp av en samling så langt nord vi kommer: Piteå - i forbindelse med åpningen av Barents Körcentrum primo oktober. Vi håper du har glede av å få bladet du nå holder i hånden. Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger på dette – og annet som vedrører FONOKO Velkommen til et nytt år sammen med alle andre kordirigenter. La 2002 bli et inspirerende år for alle som både arbeider med, for, av (?) og ikke minst: sammen med våre mange flotte kor. Aage Norman Eilertsen, leder
Besøk også våre hjemmesider www.fonoko.no
Aage Norman Eilertsen, leder Kvartsveien 15, 3340 ÅMOT tlf. 917 98 378 / 3278 3630 (jobb) fax 3278 3629 aage.norman@fonoko.no
Christian Killengreen Tjernbakkveien 116, Eiketun, 1555 SON tlf. 6495 9653 (prv) 6498 3050 (jobb) christian.killengreen@fonoko.no
Jon Fylling, nestleder Jegerstien 15, 1560 LARKOLLEN tlf. 6926 9630 / 9248 1975 jon.fylling@fonoko.no
VARA Reidun Hagenes Berjahaugen 1, 5410 Sagvåg tlf. 53 49 47 37 reidun.hagenes@fonoko.no
Brit Toresen, sekretær Hallingstien 34, 4021 STAVANGER tlf. 5187 2822 (prv) 5159 9600 (arb) brit.toresen@fonoko.no
VARA Ketil Belsaas Sogn studentby, Rom 5136, Sognsveien 85, 0858 OSLO tlf. 2218 2290 / 917 21 936 (mobil) ketil.belsaas@fonoko.no
Berit Guggedal, kasserer 4208 SAUDASJØEN tlf. 5278 1078 / faks 5278 1111 berit.guggedal@fonoko.no
Sekretariat, ved/ Inger Haugan Aasland Postboks 240, (Torget 5) 4802 ARENDAL tlf. 3702 8505 (onsdager) inger.aasland@musikk.no
Dirigentportrett - Vigdis Oftung Vigdis Oftung pluss Bøler skolekor er sant! En og samme jobb i 27 år hører til sjeldenhetene. Men Vigdis gikk inn i dette arbeidet i 1975 og har gjennom alle disse årene vært dette miljøets utrettelige inspirator og musikalske leder. Det hele, som begynte som et vanlig skolekor i 1973, har, etter at Vigdis Oftung overtok, utviklet seg til å bli en slags korskole i tre trinn med aspirantkor, hovedkor og et vokalensemble som bestanddelene. 75 medlemmer teller dette miljøet i dag. ”Etter 10-års jubiléet i Aulaen besluttet dessuten noen av foreldrene at de skulle overraske koret ved å stille opp og synge noen innøvde sanger under konserten, de også. Og dermed var Parenti Vocalis (foreldrenes stemmer) etablert. Den gangen var det 15 sangere som ønsket å delta. I dag er dette koret på 45-50 sangere.” Når relasjonene er gode, ja da yngler det. Og man kan jo bare forestille seg hva et slikt miljø har av positive ringvirkninger utover det musikalske, for et bydelsmiljø som dette. ”Dessuten er det ikke så mange kortilbud for barn og unge i dette distriktet, så vi tiltrekker oss unger fra naboskolene også.” Hvordan stiller bydelsmyndighetene opp? Forstår de betydningen av det dere gjør? ”De har ikke tatt arbeidet vårt helt på alvor, synes jeg, men før sommeren i fjor underholdt vi på sommeravslutningen deres, og da tror jeg de oppdaget litt hva vi drev med. (!) Vi har ikke noen ordentlig kirke eller et skikkelig konsertlokale i nærheten av oss, så vi må ofte ut av distriktet for å profilere oss. Ulsrud videregående skole har en aula som vi ofte låner. En kirkekonsert i året i Vålerenga kirke, der alle fra hele miljøet deltar, hører også med til det faste vi gjør. Lokalplanet må imidlertid også pleies. Det er viktig! 17.mai er et slikt tidspunkt hvor jeg pålegger at alle skal stille opp. I 27 år har jeg stilt opp på Bøler skole for å være med på flaggheisingen kl. 0730.” Noe som skulle vitne om ikke så rent lite entusiasme og kjærlighet til det en driver med. Vi forstår at jentene er flinke. Hva er oppskriften? ”Jeg har vært stabil. Dessuten har jeg stilt krav, og det er viktig. I skolekorene bortover har det blitt en del playback og popmusikk.
3
Det klassiske repertoaret må ikke forsvinne. Jeg arbeider hele tiden også med det klassiske. Det jentene liker å synge er gjerne det de har jobbet ordentlig med. Barna kan settes klare krav til, ja, de elsker faktisk å bli satt krav til. De kommer sammen og øver. De synes det er moro. Noteopplæring driver jeg ikke med. De lærer gjennom praksis. Dessuten er det mange som spiller. Og fordi man driver seriøst, blir man tiltrekkende, også for de ressurssterke. Jeg har samtidig god hjelp fra foreldrene. På denne måten lærer barna å ta sangen på alvor. Profesjonelle musikere, som jeg benytter under våre konserter, er med på å understreke dette alvoret.” Vigdis Oftung er også lærer. Hun arbeider som hovedlærer på Kirkeparken videregående skole i Moss, der hun har en 108 % stilling. Som akkompagnatør er hun også ettertraktet, ikke minst i ektemannens kor. Ved siden av har hun familie å ta seg av. Antagelig ikke noen fritidsproblemer der i gården! Hva med din utdannelse. Kor hører vel med i fagkretsen? ”Neida. Jeg tok musikkpedagogikk og klaver på Musikkhøgskolen i sin tid. Men da jeg ble forespurt om å ta over Bølerkoret i 1975, ble det til at dette ble en del av min musikalske hverdag.” En viktig sådan, åpenbart. Vi forstår at ambisjonsnivået er høyt. ”Dette gjelder særlig for vokalensemblet, som jeg startet etter 15års jubiléet i 1988. Da tok jeg ut de eldste jentene og startet et ensemble med dem. Egentlig er dette et ungt damekor. 22 medlemmer i alderen 18-35 år er med der i dag. Der kan jeg stille store musikalske krav.” Noe som da også har gitt resultater ettersom koret har oppnådd en 2.plass og en 1.plass i henholdsvis Athen og Arezzo i 1999 og 2000. ”Men metode og repertoar blir tilpasset den gruppen jeg til enhver tid har gjennom øvelseskvelden, hvor alle gruppene skal ha sin egen øvelse.” Slik skulle det bli noe for enhver smak med nivåer tilrettelagt for hver enkelt gruppe. Superlativene blir da også hentet frem når kormedlemmer i alle aldre blir bedt om å karakterisere sin dirigent. En tilstedeværende målbevissthet sammen med et utrettelig engasjement, har gitt flotte resultater i kormiljøene på Bøler, noe ikke minst koristene selv vet å sette pris på. Vi ønsker Vigdis Oftung fortsatt lykke til med korarbeidet, og håper at bydelsmyndigheter og andre bevilgende instanser også snart vil vise hva dette miljøet virkelig er verdt. Christian Killengreen
4
Kongress 2002
I ÅR MØTES VI I KRISTIANSAND! Sett av dagene 6 - 8. september til en weekend på Clarion Hotel Ernst med mye faglig input, inspirerende opplevelser og en god porsjon sosiale møtepunkter for kordirigenter. Det viktigste med kongressene er at vi får tatt oss tid til å være sammen, bli bedre kjent med hverandre og bli inspirert og oppleve noe sammen. Det som kanskje er morsomts med kongressene er ”alle” kommer, dvs. alle de kjente navn, sammen med ”ferskingene” - de som har holdt på i en årrekke sammen med de som nylig har ”debutert” Alle har faktisk noe å gi - og få! Noen som tviler på det? Neppe! Styret jobber i disse dager med mange detaljer som vi ikke skal trette med her, men gjøre oppmerksom på følgende: Vi er glad for at Grete Helgerød Pedersen har påtatt seg ansvaret for Mesterklassen. Aktive må søke særskilt og vil bli vurdert av Grete selv i samarbeid med styret
Økonomien er for de fleste et springende punkt. FONOKO synes deltakelse på kongress skal være så rimelig at prisen ikke skal være det som hindrer en i å delta. For medlemmer (og som har betalt giroen man fikk for noen dager siden) og som gjør opp innen 1. mai vil kursavgiften være - hold deg fast - kr. 800,- For deg som ikke er medlem, er heller ikke prisen så aller verst?: kr. 1.500,- (bindende påmelding) Avgiften dekker seminaret, en konsertbillett, div. noter samt en enkel lunsj lørdag og søndag. Påmelding etter 1. mai blir betydelig dyrere, men ikke ”feil pris på en sådan vare” - for medlemmer kr. 1.200,- (ikke-medlemmer økes til kr. 2.200,-) Ja, for det skal ”lønne seg” å være medlem i FONOKO! ? For deg som allerede nå skjønner - og vet - at dette skal du delta på - og vil nyte godt av prisfordelene er det bare å smelle til (sørg bare for at medlemskontingenten for 2002 allerede er betalt) og gjør opp for deg til vår kasserer Berit Guggedal, 4208 SAUDASJØEN. (gironummer 0530.51.41056 som man merker ”Kristiansand 2002”)
Vi har fått til en gunstig avtale med Erik Westerberg fra Piteå, som mange nok har hørt om - men ikke enda har truffet? - vil bidra med interessante foredrag.
I løpet av dagene blir det konserter med ensembler fra landsdelen - og kanskje noen gjester som kommer på besøk…? Vi vil ellers få anledning til å innta Kristiansand på sensommerens vakreste dager - og netter?
- som tilbyr oppholdet for kr. 795,- pr. døgn. Vil du bo på enkeltrom koster det kr. 995,- pr. døgn (begge deler fullpensjon) Hvis du ringer 3812 8600 oppgir du bare at du skal delta på FONOKO’s kongress med bookingnummeret BB 12016 og vil oppleve å både bli tatt godt imot og får ordnet dette tidlig. Er du nysgjerrig på stedet sjekk hotellet opp på Internet på www.ernst.no Det vises også til mer utfyllende informasjon på vår nettside www.fonoko.no
Interpretasjon I forrige (jule)nummer av KORDIRIGENTEN presenterte vi en artikkel som er skrevet av Helge Birkeland. Her følger siste del
En skisse til korinterpretasjon - del 2 En mulighet er å øve koret i stemnings- eller tolkningsklanger. For eks. man synger bokstaven a på en angitt høyde i mellomregisteret. Først nøytralt, deretter smilende vennlig, så sterkt lidenskapelig, så ømt, så smertelig osv. Noen av disse tonene som gjengir følelsesspekteret er spesielt poetiske, f. eks. undringstonen. Etter hvert kan en synge hele setninger med samme følelsesinnhold, og videre fra strofe til strofe skifte tolkningsklanger. Dermed får koret noe av den smidighet, variasjon og overbevisning i klangen som man uten videre forutsetter hos en profesjonell sanger. Etter hvert vil sangerne slippe seg mer løs og ”leke” med tonene. I arbeidet med å lydmale teksten bevisst kan det være gunstig å øve på å synge onomatopoetiske ord som sildre, flimre, rasle, poesi, symre og la konsonantenes lyrikk komme til sin rett. – Og så videre å differensiere mellom ord som gjesp og gisp, sukk og stønn osv. Noen ganger kan det være viktig å ”modellere” den klangen som teksten og melodien vil tolke, f. Eks. stillhet og lytting i en var sang om natten eller en vuggesang, en hellig sorg i en russisk liturgi, en indre, brennende lidenskap i en sang om kjærlighet og svik. – Men på den annen side: er det kontraster i stoffet, bør disse meisles ut slik at sangen lever i stadige spenninger. Et eget kapittel her er refrenget. Skal det synges likt hver gang? Ikke uten videre vel? Her er et eksempel på mulighet for variasjon: I folkevisen ’Jeg lagde meg så silde’ forekommer refrenget: ’Ingen har man elsket over henne’ tre ganger. Jeg kunne tenke meg for eksempel første gang som spontant uttrykk for kjærligheten – annen gang etter at han har fått vite om den elskedes død som fortapt i sorg, og tredje gang som et dyrebart minne og en inderlig hengivelse.
5 Vi skal nå se litt nærmere på interpretasjonen av musikkuttrykkene. Først dynamikken. Vil vi i vår fremførelse få komponistens intensjoner klinge ut fra hans inspirasjon, må vi la styrkegradenes karakteristikker og de dynamiske spenningsbuene komme til uttrykk. Jeg tror at det beste et kor kan øve på er pianissimo som utgangspunkt, og hele tiden lytte. Av erfaring vet jeg at kor stort sett ikke går lenger ned enn til piano. Sangerne bør få oppleve gleden ved en bærende klang i et lyttende ppp. Og så kan en gripe sangen ut fra stillheten der det er mulig. Med en slik innstilling blir en mer var overfor dikterens og komponistens intensjoner. Jeg vil da anbefale å begynne med konsonanten m utholdt, og så ta med resonansen og spenningen over i en vokal, for eksempel o. Deretter kan man synge en hel melodi på denne ppp dempede vokalen med tilbakeholdt pust. Men det viktigste er at det forfinede ved pianissimoet interpreteres. At det låter forskjellig i tolkning av stille natt, en kjærlighetserklæring, en resignasjon eller som utgangspunkt for et crescendo. Samtidig bør pp ha i seg fortens saft og velde, bare neddempet. I forte gjelder det samme, bare omvendt: at det ikke synges bare rett ut, men har i seg pp’s mykhet og nerve. I et crescendo kan vi se flere aspekter. 1. Hva skal vi uttrykke? Hvilken klangfølelse ligger i bunnen? Er det en voksende følelse av befrielse? Av raseri? Er det en naturbeskrivelse? 2. Den jevne stigningen er ikke bare et musikalsk spørsmål. Interpretasjonen av teksten får en intensitet som er helt avgjørende. Særlig om man kan holde igjen slik at den siste delen, også i et langt crescendo, strekker seg i full spenning mot høydepunktet. Det ”suget” som ligger i dette ’litt etter litt’ i full intensitet skal jo gi et bilde av det dikteren har sett for seg. 3. At det er klangkjernen i crescendoets første piano som bevares og utfoldes til ’the bitter end’. Forlates den klinger det ofte rått og ubehersket. Bevares den skjer det to ting: Det blir en sammenheng i det crescendosetningen vil si og man merker, kanskje ubevisst, den kampen det er å beholde kjernen hele veien. En kamp som jeg mener viser en viktig side ved vår kultur: Lekende disiplin.
Interpretasjon med Helge Birkeland Diminuendo er et like viktig uttrykksmiddel. Også her gis det klangbunn til de forskjellige følelser som resignasjon, intimitet, det kan gi farge til et drømmebilde, en solnedgang, og danne avslutningen av en dynamisk kurve. Når vi nå ser tilbake på alt vi har gjennomgått, kan det likevel hende at koret ved stadige gjentagelser presses inn i en form som stivner. Selv har jeg for å motvirke dette med godt hell satt hele dynamikken på hodet, dvs. latt koret synge forte der notene sier piano og omvendt, men likevel latt tekstens budskap komme frem. Plutselig lever sangen med ny intensitet. Hensikten må da være at denne tas inn i den opprinnelige form igjen. Tempo i korsangen handler også om interpretasjon. Her som ellers må vi inn til spørsmålet: Hvorfor? F. Eks. hvorfor langsomt? Det er svaret her som kan forvandle sangen fra en tung seigtflytende masse til en betroende meddelelse om en opplevelse man bør lytte til: Et minne, en ettertanke, et havblikk, fred. Her kan også undringstonen gi et poetisk løft. På samme måte bør ikke sanger i hurtig tempo bare fare av sted, men gi rom for karakterisering. Angitte temposkiftninger er en utfordring til å overraske, gi ny spenning gjennom kontraster eller danne overganger. Om et rit. poco a poco øker i intensitet, gir det først spenning og så forløsning i det følgende a tempo. Synges det godt, er det som det gjengir livets rytme. Aller finest er rubatoet med sine nesten umerkelige tempovariasjoner. I alt hittil har det vært spørsmål om nyanser. Jo mer finfinstilt koret er, jo mer glede har sangerne av detaljene. Ofte opplever jeg korsangere med sine grove linjer i syngemåten som en lokomotivstall. Jeg etterlyser urmakerverkstedet. Som siste musikkuttrykk tar vi for oss legato i sitt strekk mellom tunge og lette taktdeler. Dessverre er det en sørgelig plett på vår korsang at man ofte labber tungt og jevnt inn i hver taktdel og dermed mister flyten, den bårne sang. Med legato vil man vinne noe vesentlig også i tolkningen. Kraften i det strømmende, sugende strekket fra tone til tone tegner f. Eks. de sterke linjene i naturen, i menneskesinnet, mens det lette, svevende legato illustrerer f. Eks. skyenes flukt, blomsterduften, det sfæriske, uutsigelige i en ung forelskelse.
Når legato ligger i bunnen, hvor kan da ikke den fjærende elastisitet og spenstighet i begrepet "schwung" få frem f. Eks. boblende livslyst og overskudd. Når legatoet kommer innenfra, som en konsekvens av en opplevet komposisjon, kan det forplante seg en hvile, en erkjennelse, en livsbejaelse som går ut over det rent musikalske og setter varige signaturer i sinnet. Når det gjelder flerstemmigheten er det jo greit med de aller fleste sangene som jo er homofone med melodien i sopranen. Men der cantus firmus synges av andre stemmer gjør en klokt i å finne ut hvorfor komponisten vil ha den og den stemmen frem. Det kan f. Eks. være varmen og fløyelsklangen i alten som skal tolke en tilsvarende tekst o.s.v. Det samme gjelder når stemmegruppene synger sine strofer etter hverandre: at alle karakteriserer teksten med hvert sitt toneleie. En ting er flerstemmighet, en annen er ”fleroppfatning”. Det vil ofte være våkne hoder i et kor som vil tolke annerledes enn dirigenten, og da kan det være et problem å gå helhjertet in i hans/hennes formidling. (Men det er jo på den annen side mulig at korverkstedet berikes ved at dirigenten samtaler med koret om stoff og interpretasjon). I alle fall er fordelen med korsang muligheten til å fremstå samlet med det en har på hjertet slik at publikum oppfatter: Her taler én stemme og den overbeviser. Det kan ofte være vanskelig f. Eks. med kristen forkynnelse i sangen for dem som har et annet livssyn. Men da er det avgjørende at den som ikke opplever budskapet evner å leve seg inn i det. Koret må stå samlet slik at det fenger. Vi har mye diskusjon om dette med introduksjon til sangene. Noen mener det er galt når man får seg forelagt korets oppfatning på forhånd. Man står da ikke fritt til å ta imot verket. Andre vil være takknemlige fordi de får en struktur og mening der mye ellers ville henge i luften. I alle tilfeller bør en vel være varsom og bare trekke opp hovedlinjer. En løsning kan jo være å la sangene bli et svar på et tema: Natur i dikt og toner, negro spirituals som svar på sorte slavers tilstand og lengsel osv. Det er vel naturlig at vi tilslutt konkretiserer det som er sagt generelt med et eksempel, og jeg har da valgt Vinje/Griegs ’Ved Rondane’. Det blir en kort innføring i hvordan profesjonelle sangere arbeider med slike romanser som jo også er utsatt for kor og der disse kan bruke en tilsvarende eller lignende interpretasjon.
Interpretasjon med Helge Birkeland I denne sangen gjenopplever sangeren møtet med høyfjellet: Den svevende lykkefølelsen, den klare, rene luften, synet av vidda og kraften i fjellmassivet. Dette kan tolkes bevisst med fremhevelse av det myke i Vinjes mål der alle diftongene får sin poesi og kraften i språket integreres i opplevelsen samtidig som linjene i fjellverdenen strekkes i et utholdt og strebende legato. Allerede med ’No ser eg atter.. ” befinner vi oss ved inngangen til fjellet med tegning av rolig stigning i melodi og dynamikk. Grieg følger opp Vinjes syn: Slik dikteren i sin barne- og ungdomstid opplevde de mindre nutene i Telemark, møter han dem som voksen i det større perspektiv i Rondane. I ’og same vind … ‘ er det som han når den første høye toppen. Her uttrykker pp den store stillhet i utsynet over fjellheimen og det svale og lette i luften. Dette store øyeblikk må få ro, og derfor blir et ritarderende rubato så befriende. En lys og klar a i ”panna” og ”svalar” vil forsterke bildet av lykke. Mens rubatoet i 2. vers: ”Eg drøymer no …” med en klang som tolker drømmen, stanser opp for et indre bilde. I første vers tegnes så topper og tinder fra ’det er eit barnemål ..’ og videre dynamisk som musikalske symboler under teksten med Vinjes syn for livets store sammenheng opplevet i denne fjellheimen. I annet vers tolkes kurvene fra ’Eg gløymer dagsens strid …’ med den samme dynamikk, men med det modne menneskes følelse av befrielse frem til det bekymringsløse i ’Eg finner vel .’. Hva er så min private konklusjon på alt dette? Jo, tilhørerne skal etter en konsert ikke først og fremst si at koret sang vakkert, men de skal ha fått verdier som gjør det verdt å leve.
KURS! 12-14 april 2002 FRED SJÖBERG
x I samarbeid med x Norsk musikkråd Møre og Romsdal, x Operaen i Kristiansund og x koret Fosnafolk inviterer FONOKO til dirigentkurs med Fred Sjöberg i Kristiansund 12-14 april 2002 Kurset er åpent for alle. Mot et tillegg kan vi ta inntil 7 aktive deltakere som vil få anledning til å jobbe med koret under veiledning av Fred Sjöberg. Kursavgift kr. 1.000,- / aktive kr. 1.300,… som dekker både kurset og nødvendige noter samt en hyggelig overraskelse. Frist for påmelding er 20. mars. Den som ønsker å bli tatt ut som aktiv deltaker må være tidlig ute (første-mann-til-mølla-prinsippet) Det må legges frem en beskrivelse av erfaring evt. formell dirigentkompetanse. Påmelding
Kjære Helge Birkeland! Vi vil med dette takke for at du stilte opp og tok utfordringen om å skrive i bladet vårt! Vi er sikker på at dette vil bli lest - og forsøkt prøvd ut av mange kollegaer innen det kanskje mest spennende formidlingsfaget overhodet? Hilsen dine venner i FONOKO
- apropos formidling, prøv Fred Sjöberg …
spørsmål eller
Berit Guggedal 4208 SAUDASJØEN konto 0530.51.41056 merkes ”Sjöberg 2002” Inger Haugan Aasland 3702 8505 Aa. Norman Eilertsen 917 98 378 evt. fonoko@fonoko.no
Ved påmelding etter den 20. mars øker gebyret til kr. 1.500,- / respektive kr. 1.800,(i den grad det enda måtte være ledig plass som aktiv deltaker)
8
Nyheter fra Cantando Musikkforlag As CD-nytt
Syng ein ny song for Herren Schola Cantorums barne- og ungdomskor, dir Leif Olav Sundsbø Molde domkantori, dir. Leif Olav Sundsbø Robert Coates, piano/orgel Verker av Svein Møller og Robert Coates Opptak: NRK Møre og Romsdal, i Molde domkirke september 2001. Teknisk ansvarlig: Harald Nørve Produsenter: Leif Olav Sundsbø og Robert Coates
Pris kr. 98,- (inkl. MVA)
Blant våre komponister finner du:
Arne Dagsvik Til nå finnes 78 verker på vårt forlag Du finner fullstendig fortegnelse på Internet! Hvis du ikke har adgang så sender vi gjerne vår store forlagskatalog
Besøk gjerne våre Internett sider
Et av verdens mest brukervennlige notesettings-program
LabOra Capella Norsk versjon!
Programmet har 180.000 fornøyde brukere verden over! Blant 80 notesettings-program ble
LabOra Capella rangert blant de beste! Om brukerfordeler ved Capella ble sagt: Eget klaviatur på skjerm Taktartsinnelding på samme system Tekst kan enkelt settes inn Notesats og bilder / grafikk lar seg lettest kombinere i Capella "Musikk und Kirche" nr. 4/1999 Programmet har full midihåndetring hvis en kobler til enheter med slike muligheter. Programmet kan også brukes uten MIDI-kobling via tastatur eller skjerm-keyboard. Programmet har ikke vedlikeholdsavgift! Ved ev. support tilkommer en avgift. Så var det prisen: Normalpris
www.musikkforlaget.no Her finner du Ukentlige tilbud Lagersalg Komplett katalog Demo av noter Direkte nedlasting av noter Konsertplakat Møt komponisten - still spørsmål
Light-versjon kr. 194,- / Pro-versjon kr. 1.550,For FONOKO medlemmer Light-versjon kr. 100,- / Pro-versjon kr. 1.100,Alle priser er inkl. Norsk MVA. Porto og emb. tilkommer.
Cantando Musikkforlag forhandler også: Kortrapper, Kormapper, Lydanlegg tilpasset kor, Mikrofoner og gir deg gode tilbud på noter fra alle forlag!
Cantando - Fagforlaget for kor Nå har vi innført leveringsgaranti. Alle lagerførte varer sendes ut senest påfølgende dag!
Cantando Musikkforlag As P.O.Box 8019, 4068 Stavanger Tlf. 51 89 46 01 Fax 51 89 46 02 Mail order@cantando.com
hilsen fra Sverige
9
VÅR SVENSKE VENNSKAPSFORENING HAR SENDT OSS DENNE HILSEN
Föreningen Sveriges Körledare har idag drygt 400 medlemmar. Varje höst inbjuder vi till ett körledarkonvent någonstans i Sverige. Dessa konvent, med sina många seminarier och konserter, utgör den viktigaste delen av föreningens verksamhet. Det är också vid konventen som deltagarna ges möjlighet att vidmakthålla och utveckla det professionella nätverket, inte nog så viktigt med tanke på hur ensam en körledaren ofta står i sin yrkesroll. Årets körledarkonvent hålls i Rättvik, Dalarna, 11-13 oktober. Föreningen ger även ut informationsbladet KÖRLEDAREN fyra gånger per år, med nyheter och artiklar utifrån ett körledarperspektiv. Även en hemsida är under uppbyggnad (www.sveriges-korledare.org.se). Vi möter regelbundet övriga svenska körorganisationer i KÖRSAM, Samarbetsrådet för Sveriges Körer, där vi samarbetar med åtta andra körförbund. KÖRSAM har även en representant i vår förenings styrelse. Vi gläder oss mycket åt de ökade kontakterna mellan de nordiska körledarföreningarna. Som ni kunde läsa i Jesper Grove Jørgensens hälsning i förra numret, samarbetade vi med Foreningen Danske Korledere vid körledarkonventet 2000 i Lund och Köpenhamn. Vi ser nu med förväntan mot att få möta fler norska körledare genom ett tätare samarbete med FONOKO – om inte förr så i samband med invigningen av Barents Körcentrum hösten 2003. Lars Nilsson, ordförande Föreningen Sveriges Körledare
Apropos kongressen i Göteborg...
Kollegaer i smilekonkurranse
Kjente norske dirigenter på ”båtresa”
To sprudlende foredragsholdere: Stefan Forsén og Gunnar Eriksson
10 I vår ”serie” norske komponister som skriver for kor er vi denne gang vært i kontakt med
Komponistportrett Etter folkehøgskoleåret begynte Arne Dagsvik på Orkdal Landsgymnas. Her var det en livskraftig flora av lag og foreninger, bl.a. et kristelig skolelag med eget blandakor og eget mannskor. Dagsvik ble med i begge, og da det stadig var oppdrag, ble det ganske mye synging. ”Det var faktisk en imponerende aktivitet, spesielt i blandakoret: De aller fleste søndagene i skoleåret var koret på to sykehusavdelinger + en aldersheim og sang. I tillegg var vi med på møter, gudstjenester, misjonsfester og lagets egne arrangement. Vi var også med på sangerstevner i regi av Sør-Trøndelag kristelige sangerforbund.”
Hvordan startet så dirigentpraksisen?
Arne Dagsvik, som arbeider som lærer på musikklinja ved Heggen videregående skole i Harstad, men har også vært folkehøgskolelærer i 13 år og heltids organist i 10 år. Siden han var 18 år har han vært aktiv kordirigent, og i alle disse har han også skrevet musikk. Svært mange korsangere i Norge har sunget et eller annet han har laget, men de fleste vet kanskje ikke noe særlig om hvem Arne Dagsvik er. Arne Dagsvik vokste opp på flere steder i Trøndelag, da hans far var forstander i pinsemenighetene på Røros, Frøya og i Åfjord. Det var mye sang og musikk i familien og instrumentene var trekkspill og gitar. ”Jeg lærte de første akkordene i 9-årsalderen og så gjaldt det å lytte og ta etter. Man ”spilte på gehør”, og improvisasjon var hele tiden et vesentlig element. 4 år senere fant jeg i en skuff noen brev fra et korrespondansekurs for trekkspillere som min far hadde begynt på 25 år tidligere. Dette måtte jeg finne ut av, og sakte men sikkert fikk jeg de første notekunnskapene ved hjelp av kursbrevene og min fars trekkspill. I 14årsalderen ble jeg med i det nystartede misjonskoret i bygda. Koret låt sikkert ikke så veldig bra, men for meg var det en stor opplevelse å høre min egen stemme i samklang med andres, like stor som da jeg lærte den første septimakkorden på gitar. Jeg fikk en umiddelbar og varig interesse for korsang. Dette ble forsterket gjennom mye sangaktivitet på Fredly folkehøgskole et par år senere.”
”Han som var dirigent da jeg begynte, var russ det året, og jeg ble spurt om å overta. Dette var i 1965 og jeg var 18 år. Jeg svarte ja, men på betingelse av at jeg fikk reise på sommerkurs for å lære litt om korledelse. Det ble Concordia-kurs på Sørlandet den sommeren og etter en drøy uke var jeg ”utlært”. Det er rart å tenke på at jeg trodde jeg kunne mer om korledelse da, enn det jeg tror jeg kan nå. Så var det bare å sette i gang. Iveren var stor og jeg skrev til alle mulige forlag for å få tilsendt kormusikk til gjennomsyn. Det var enkelt på denne tiden for det fantes ikke kopimaskiner. Jeg fikk tilsendt bunkevis og jeg tråklet meg langsomt partiturside etter partiturside.
Samtidig med dette begynte jeg å skrive egne arrangement. En del ferdighet øvde jeg opp ved bl.a. å forsøke å skrive ned korsatser fra grammofonplater. Klangforbildene fikk jeg også først og fremst fra innspillinger. Jeg var svært fascinert av en del amerikanske kor på denne tida, spesielt Norman Luboff-koret. Jeg ønsket at mitt kor skulle låte på samme måte.” Tre år med mye koraktivitet ble avsluttet med Nordnorgesturné sommeren 1968.
Så gikk ferden til Bergen lærerskoles musikklinje. Her var det et meget sterkt kormiljø der alle klassene var gode blandakor hver for seg og til sammen dannet de Musikklinjens kor. Det bør også nevnes at det var et kor til på samme skole med ca. 90 sangere. Magnar Mangersnes (senere domkantor i Bergen) ledet dette koret som fremførte bl.a. Bach’s Matteuspasjon.
Arne Dagsvik ”På lærerskolen arrangerte jeg en god del populærmusikk for min egen klasse. Mitt arrangement av ”Jag väntar vid min stockeld” som mange kor kjenner, ble skrevet for denne klassen høsten 1968. Jeg hadde også en dobbelkvartett som sang evergreens og lignende. Det var utrolig gøy!” Arne Dagsvik var særdeles aktiv som kordirigent i årene på lærerskolen. I tillegg til flere korgrupper internt på skolen, hadde han barnekor og menighetskor i Slettebakken menighet og studentkor på Norsk lærerakademi. Mye tid gikk med til å bli kjent med repertoar, og mye tid ble brukt til å arrangere. I de to siste årene mens han var i Bergen ble det studier i kontrapunkt hos Kjetil Hvoslef, både Palestrina-stil og tolvtoneteknikk. All denne erfaringen ble med som verdifull bagasje da kursen gikk nordover til Evenskjer i Troms i 1974. Da var det oppstart av Metodistkirkens folkehøgskole ”Soltun”. Både i folkehøgskoleårene og senere som organist og lærer i v. g. skole ble det arbeid med korsang, og behovet for nytt repertoar tilpasset sangerne gjorde at det ble komponert og arrangert hele tiden. Samtidig med starten av Soltun folkehøgskole ble grunnlaget lagt for musikertjenestene i NordNorge. Dagsvik kom tidlig i kontakt med Landsdelmusikergruppen i Troms og dette ble innledningen til samarbeid gjennom mange år, et samarbeid som bl.a. resulterte i kantaten ”I denne søte juletid” og en samling polske julesanger på norsk innspilt på CD høsten 2000 under tittelen ”Frelseren er født”.
”Det er utrolig mange forskjellige slags type arrangementer og komposisjoner jeg har laget, og det er alle de forskjellige behovene jeg har stått midt oppe i som har vært årsaken. Det har alltid vært viktig for meg at det jeg har skrevet skulle passe best mulig for dem som skulle bruke det, og at det skulle passe inn i den sammenhengen det var tenkt. Derfor er det blitt musikk for forskjellige stemme- og instrumentkombinasjoner og mange forskjellige stilarter. Det har blitt enkle 2-stemmige sanger for barnekor og det har blitt folketonesuite for Forsvarets Distriktsmusikkorps Sørlandet og Kirsten Bråten Berg. Det har blitt krevende korsatser for SKRUK og Voci Nobili og enkle funksjonelle arrangement for nystartet ungdomskor i bygda jeg bor i. Jeg har laget musikk til teater, kirkeinnvielse, bryllup, show, ballett etc.”
11 Arne Dagsvik har fått anledning til å se på korbevegelsen i Norge fra forskjellige synsvinkler, og det er naturlig at han har spesiell omtanke for sangen på grasrotplanet. ”Det er så viktig at det blir laget ny musikk som kan fungere godt for amatører. Dette var svært viktige element da den norske korbevegelsen vokste fram. Lindemann, Halvdan Kjærulf, Eyvind Alnæs, Lars Sørås m.fl. skrev musikk som også amatører kunne lykkes med, og det er ingen grunn til at komponister i vår tid bare skal skrive musikk som kun de med høgskoleutdanning kan synge og spille. For eksempel i Bulgaria har det vært tradisjon for at korledere og komponister møtes til konferanse om hvilke behov som finns for ny kormusikk, og så får dette konkrete resultater. Det er også et stort behov for å tilrettelegge/arrangere musikk, men denne type arbeid finns det svært lite penger til og det er synd. Jeg arbeider selv på en skole der vi aldri vil kunne ha verken strykeorkester, storband eller blåsekvintett. Og noen ganger har vi kor uten tenor. Da må det arrangere for sangerne og musikerne som finns, og det er viktig dersom det skal bli fruktbart samspill. Disse behovene eksisterer over alt og de som kontrollerer pengestrømmen til musikklivet burde kanskje ha mer tanke for dette.”
Her forlater vi Arne Dagsvik, og mens dette skrives framfører Musikk og dramalinjen ved Heggen v. g. skole i Harstad den sceniske produksjonen ”Haugtussa”. Arne Dagsvik har skrevet musikken spesielt for dem som er med på dette og noe er også laget i samarbeid med elevene. Forestillingen er en del av årets ”Ilios”festival, en årlig festival i Harstad for samtidsmusikk.
Arne Dagsviks verker er både utgitt på Cantando musikkforlag AS (som tilbyr spesielt gode betingelser for medlemmer av FONOKO) og på Norsk Musikkforlag AS.
www.cantando.com
Øvingshelg i Kinsarvik for kor og korps Hardangertun har eit tilbod som høver særs godt for kor og korps. Me har god tilgang på øvingslokale: I hovedbygget har me 4 øvingsrom med lydvegger mellom. I tillegg høver dei 10 største hyttene våre godt til gruppeøvingar. Elles har me avtale med ein skule om øvingsrom, ca 3 min. å gå. Deltakarane bur i komfortable hytter med høg standard. Hyttene har 69 sengeplassar, kjøkken med fullutstyr, bad med dusj og toalett, stove med kabel-TV. Prisane for 2002 - min. 2 døgn, er: Under 14 år Kr 259,Mellom 14 og 17 år Kr 269,Over 17 år Kr 289,som inkluderar øvingsrom, overnatting i fem stjerners hytter og full pensjon. Kapasitet 200 senger. Me vil gjera alt mogeleg for å imøtekoma dei spesielle ynskje de måtte ha Tlf: 53 67 13 13 Fax 53 67 13 14
e-post: info@hardangertun.no
www.hardangertun.no Hardangertun, 5780 Kinsarvik
FONOKO gratulerer - Margrethe Erikstad! Mens vi var i ferd med å legge siste hånd på KORDIRIGENTEN kommer det en tykk konvolutt til FONOKO. Vi takker og bukker! Det er Astrid Buene i Kristiansand som har sendt oss ”Levende stener - Et koreventyr” som i en lettlest, men varm og hyggelig tone beskriver ildsjelen Margrethe Erikstads eventyrlige reise gjennom 40 år som korlivets førstedame i landsdelen. Det er journalisten Emil Otto Syvertsen som har ført boken i pennen og forteller om Domkirkens barnekor som siden fikk navnet Schola Cantorum i Kristiansand og hvordan de har nytt godt av Margrethe Erikstads - også kalt ”Mor kor” sin utrettelige innsats gjennom en - må nesten si - en drøy kvinnealder! 11. mai 2001 mottok Margrethe Erikstad ”De Internasjonale kirkefestspill i Kristiansands hederspris” - FONOKO slutter seg klart bak juryens valg og stemmer i et flerstemmig hurra eller ”halleluja” - for å holde oss til Erikstads ånd og mål? Boken med sine illustrasjoner er ikke bare en vakker dokumentasjon for de 3000 ”elever” som har møtt Erikstad - men også en inspirasjonskilde for de mange som følger hennes fotspor. Arbeid med barnekor er viktig! Ikke sant? Margrethe Erikstad er æresmedlem i FONOKO. Aage Norman Eilertsen Boken koster kr. 160,kan bestilles fra Fædrelandsvennen AS Postboks 369, 4664 KRISTIANSAND e-post: fep@fedrelandsvennen.no