Page 1

Nr. 2

Kordirigenten Foreningen Norske Kordirigenter Nr. 2 2008 - Norges største dirigentmagasin

2008

Fonokos kongress på Hamar 8th World Symposium 5 på Symposiet Henrik Wergeland - sangens talsmann Ståle Kleiberg - jubilant Korsang runder av kulturhovedstadsåret Kordirigenten nr. 2 2008

1


Innhold 4

6

7

8

Kongressen 2008 Kongressen 2008 er like rundt hjørnet, og det ser ut til å bli en spennede og variert kongress med deltagere fra hele landet

San

Spennende kongress for barne- og ungdomskordirigenter I år satser Fonoko på et masterclass for dirigenter som dirigerer barne- og ungdomskor. Møt komponisten Ståle Kleiberg er født i Stavanger og bodsatt i Trondheim. For tiden har han statens treårige arbeidsstipend.

4

8th World Symposium on Choral Music I juli dro ca. 50 nordmenn ned til København for å innta det nyeste nye av kor og kormusikk fra hele verden. 5 på Symposiet

11 Kordirigenten har fått 5 dirigenter til å fortelle hvorfor de tilbringer over en uke midt på sommerne på et verdenssympsoium for kor. Et intervju med en korsanger

13 Helga Katharina Haug synger i Kammerkoret

7

Collegium Vocale. Hvilke er faringer og refleksjoner har hun som korsanger? Korsang runder av kulturhovedstadsåret

14 Kor fra hele Norge vandrer inn mot Stavanger 5. og 6. desember. Sangløftet

15 Sangløftet er en ny nasjonal satsing på sang

i regi av Norsk musikkråd og Musikk og Ungdom

16

Henrik Wergeland - sangens talsmann I denne utgaven har vi fått en artikel om Henrik Wergeland av Anne Jorunn Kydland.

8

Nobu

20 Hovedprosjektet for Norges Ungdomskor

(NUK) var i år lagt til St. Petersburg og deltakelse på korfestivalen ”The Singing World”. Norsk Sangerforum

22 På disse sidene finner du informajson om

Landsfestival for kor i Tromsø, inspirasjonshelg for dirigenter og Landsomfattende korkonkurranse i Oslo.

2

11 Kordirigenten nr. 2 2008


Gratulerer med jubileet – 20 år!

ngløftet 15

16

Nå er årets kongress like om hjørnet, og det er en kongress som jeg virkelig gleder meg til. Jeg gleder meg til det mangfoldige og spennende innholdet i programmet som dekker mange av dirigentens arbeidsfelt. Jeg gleder meg ti l å lytte på kor som stiller opp og lager gode og spennende konserter. Jeg gleder meg til å møte kjente og gode instruktører og øvingskor. Og ikke minst å treffe venner og kjente som jeg har hatt kontakt med de siste årene, samt treffe nye venner og kolleger fra både Norge, Sverige og Danmark. Gledelig er det å se den utviklingen kongressen har hatt de siste årene, og i år ser jeg at mange av deltagerne ikke er den typiske kongressgjenger, men mange som er på kongress for aller første gang. En av deltagerne er for eksempel fra Sør-Afrika! Men! For det er det lite men. Hvor blir det av dere alle andre? For vi i styret hadde håpet på et større antall påmeldte enn det er i dag. Vi er i dag 450 betalende medlemmer i Fonoko, og ca. 40 av disse kommer på kongressen. Vi forstår at det ikke passer for alle til enhver tid, men det hadde vært så gøy om vi hadde vært flere. Særlig nå som vi skal feire Fonokos 20 års eksistens. Er programmet for dårlig? Er kongressavgiften for høy? Er Hamar for langt unna storbyene? Ikke vet jeg! Uansett! Vi som kommer til Hamar, får noen kjekke dager sammen. Fonoko har i dag en medlemsmasse på 450 medlemmer – 60 flere betalende medlemmer i år enn i fjor. Det er det høyeste medlemstallet noensinne i Fonokos historie. Det er veldig hyggelig å se at så mange dirigenter ønsker å være medlem Norges eneste dirigentorganisasjon. Dette gir oss signaler om at vi er en viktig organisasjon som mange ønsker å ta del i. Det gir også oss som sitter i styret større handlingsrom når det gjelder handlingsplan, satsninger og nytenkning. Noen av disse satsningene og nytenkningen blir presentert under åpningen av årets kongress. Så hvis du er nysgjerrig: Meld det på årets kongress! Så er høsten her og semesteret i full gang med korøvelser, seminarer og spennende konserter. Jeg håper alle har hatt en fin sommer og fått ladet batteriene. Det har i alle fall jeg! Ha et godt høstsemester!

20

Ketil Jule Bjørnstad Belsaas Leder

Styret

14 Kordirigenten nr. 2 2008

Leder: Ketil J. B. Belsaas, mobil: 917 21 936 e-post: styreleder@fonoko.no Nestleder: Thomas Caplin, tlf.: 62517690, mobil: 413 04 997 e-post: thomas.caplin@fonoko.no Styremedlemmer: Roger Martin, tlf.: 56330013, mobil: 988 27 704 e-post: roger.martin@fonoko.no Ida Baalsrud, tlf.: 31289667, mobil: 907 61 649 e-post: ida.baalsrud@fonoko.no

Grete Berntzen, mobil: 916 12 131 e-post: grete.berntzen@fonoko.no Varamedlemmer: Grete Wennes, tlf.: 73520447, mobil: 930 87 740 e-post: grete.wennes@fonoko.no Sindre Beitohaugen, mobil: 900 52 054 e-post: sindre.beitohaugen@fonoko.no Kasserer: Berit Guggedal, tlf: 52781078, faks: 52721111 e-post: berit.guggedal@fonoko.no

3


Foreningen norske kordirigenter 20 år

Kongressen 2008

på Hamar

Kongressen i år blir en kongress hvor vi skal markere at Fonoko fyller 20 år. Kongressen finner sted på Hamar fra 11. - 14. september, og i den anledning har vi invitert Maria Guinand, Anne Karin Sundal, Sigvald Tveit og Ola Gjeilo for å markere at vi er en 20 år gammel organisasjon som satser stort og bredt. Dette er noe som styret vil markere med å invitere alle medlemmer til en jubileumskongress på Hamar med internasjonale og nasjonale instruktører. Det norske jentekor Kongressen starter allerede torsdag kveld 11. september med en konsert med Det Norske Jentekor i Hamar domkirke, som vil sette standarden på denne kongressen. Det Norske Jentekor er et kor med stolte tradisjoner og et svært høyt kunstnerisk nivå. De 34 talentfulle sangerne er håndplukket fra hele østlandsområdet og har kommet inn i koret etter opptaksprøver. Det Norske Jentekor er en selvstendig videreføring av NRKs jentekor, som ble etablert i 1947. Koret har vært en sterk institusjon i norsk kulturliv, og har fostret en rekke store sangere og artister, blant annet Elizabeth Nordberg Schultz, Hege Schøien og Anita Skorgan. Anne Karin Sundal er Det Norske Jentekors kunstneriske leder. Hun har dirigert en rekke kor, og har flere ganger mottatt utmerkelser og stipender for fremragende korledelse. De siste årene har koret vært med på mange spennende opplevelser både i inn- og utland. Våren 2005 deltok de i operaen Libertad i Opera Come-

die i Montpellier, Frankrike, på Ultimafestivalen med fremføring av Dette blanke no for 24-stemt jentekor og harpe og i konserthuset med Filharmonien og stykket Windsongs. I 2006 var de på turne i Sverige brukte ellers året til å bygge opp et variert repertoar og forberede jubileumsåret 2007. I jubileumsåret 2007 reiste koret til Hamamatsu, Japan, for å delta på en ungdomskorfestival. Der urfremførte de Maja Solveig Kjelstrup Ratkjes verk Ro - Uro, som var skrevet til koret for anledningen. Verket vil også bli fremført på jubileumskonserten i Kanonhallen, den 25. oktober.

Maria Guinand er vår instruktør på masterclass. Hun er en kjent dirigent over hele verden, og hun kommer fra Venezuela. Anne Karin Sundal vil lede masterclass for unge dirigenter og barne- og ungdomskordirigneter, og Det Norske Jentekor er øvingskor på denne masterclassen. Sigvald Tveit er en norsk komponist og vitenskapsmann. Ansatt ved Universitetet i Oslo. Hans utdanning er hovedfag i musikkvitenskap, diverse fra USA, samt cand.mus. i komposisjon fra Norges musikkhøgskole. Førsteamanuensis ved institutt for musikkvitenskap, med vesentlig fokus på satslære, hymnologi og filmmusikk. Han er kjent for sin salme- og koralforskning, samt bidrag til barnemusikken i norsk fjernsyn, deriblant Portveien og Sesam Stasjon. Han har samarbeidet blant annet med Eyvind Skeie, Edvard Hoem, Tor Edvin Dahl, Tor Åge Bringsværd og Erik Hillestad. Han innehar norgesrekord med


over 2000 registrerte verker hos TONO (2003). Sigvald Tveit fikk Kardemommestipendiet i 1988, som var første gang det ble delt ut. Han vil holde kurs i arrangering for kor i forsjellige sjangere. Han vil komme inn på forskjellige priniper i forholdt ti å tilrettelgge for kor. Ola Gjeilo er en norsk komponist og pianist bosatt i New York City. Han utøver en omfattende konsert-karriere og framfører sin egen musikk solo eller med sitt ensemble, Ola Gjeilo Group, i byer som Oslo, London, New York og San Francisco. Gjeilos musikk har vært framført i over 20 land, på konsertsteder som New Yorks Carnegie Hall, Alice Tully Hall og Scandinavia House, Miamis Jackie Gleason Theater, St. Pauls Benson Great Hall, Stockholms Gustaf Vasa Kyrka, og Oslo Konserthus. Han har skrevet mange bestillingsverk, og hans forleggere inkluderer Walton Music, Oxford University Press, 2L e-score og Musikk-Husets Forlag. Ola begynte å studere jazz, klassisk piano og komposisjon i sjuårsalderen. Etter å ha studert ved Norges Musikkhøyskole og Royal College of Music i London, fullførte Ola sin Mastergrad i komposisjon ved The Juilliard School i New York i 2006.

Kammerkoret Collegium Vocale Kammerkoret Collegium Vocale ble stiftet i 1971 av en gruppe musikklærere i miljøet rundt lærerhøgskolen på Hamar, og koret har fremdeles sin base der. Koret har

24 medlemmer og rekrutteringen skjer fra hele det indre Østlandet. Korets dirigent er Thoms Caplin. Sentrale begreper i Collegium Vocales virksomhet er høy kvalitet, musikalitet og allsidighet, og med selve formidlingen av tekst og musikk i fokus. Repertoaret spenner fra kirkemusikk og klassiske korverk til folkemusikk og høyst folkelig underholdning, hvilket korets fem CD-produksjoner tydelig gjenspeiler (se www.collegiumvocale.no).

Koret har gjennom årene samarbeidet med en rekke kjente komponister og utøvende musikere. De fire siste årene har koret gjennom sitt samarbeid med Mari Silje og Håkon A. Samuelsen, deltatt på deres konserter og der igjennom samarbeidet med internasjonale kunstnere som f.eks Håkan Hagegård og Leif Ove Andsnes. Vinteren 2008 var arbeidet med Mozarts Requiem sammen med Barokkanerne det store høydepunktet. Kammerkoret Collegium Vocale har deltatt ved - og ved flere anledninger vært spesielt invitert til, ulike festivaler i inn- og utland som festivalkor og seminarkor. Koret har i de senere år gjort seg bemerket i internasjonale konkurranser, senest ved Musica Mundi- konkurransen i Marktoberdorf sommeren 2007. Her begeistret koret et stort publikum på konsertene. I 2004 gikk de til topps i sakral klasse i Musica Mundikonkurransen i Helsingborg.

Kammerkoret Viva Kammerkoret Viva består av entusiastiske og kreative sangere, med ønske

om å dele musikkopplevelser med hverandre og publikum. Vi formidler i hovedsak a cappella-musikk og velger vårt repertoar fra flere sjangre. Viva ønsker å være et kor der musikkopplevelse og musikalsk ekspressivitet er viktig, og der sangerne føler at de utvikler sin personlige evne til musikalsk uttrykk og engasjement. Koret satser på en stadig stigende kunstnerisk kvalitet i vår musikkformidling. Sms-konsert På fredag kveld inviterer vi til en sms-konsert på Scandic Hotel Hamar med korene Viva og Kammerkoret Collegium Vocale. Her er det publikum som bestemmer rekkefølgen på sangene og hvilke sanger som skal synges.

Jubileumskonsert Lørdag er det jubileumskonsert i Ringsaker kirke med Maria Guinand Kammerkoret og Collegium Vocale. Jubileumsmiddag Deretter blir det jubieumsmiddag i Hamarstua hvor vi får servert en treretters middag. Og kanskje kommer det noen overraskelser? Kongresshotell Kongresshotellet i år er Scandic hotel Hamar. Her vil alle forelesningene være, slik at vi i år får en tett kongress.

Mer informasjon om kongressen og påmelding kommer på våre hjemmesider www.fonoko.no.


Kongresen 2008

Spennende kongress for barne- og ungdomskordirigenter! Under årets Fonokokongress har dere som jobber med unge sangere mulighet til å delta på en masterclass med fokus på nettopp det å arbeide barne og ungdomskor. Anne Karin Sundal skal lede masterclass for barne- og ungdomskordirigenter og hun har med seg Det norske jentekor som øvingskor. Anne Karins masterclass kommer til å dreie seg om utfordringene ved det å arbeide med unge stemmer, derfor håper vi at dere som dirigerer barnekor eller ungdomskor vil melde dere på denne masterclassen. Anne Karin Sundal (1973) er fra Halsa på Nordmøre. Våren 2003 avsluttet hun sitt hovedfag i korledelse ved Norges Musikkhøyskole, hvor hun studerte hos bl. a. Grete Pedersen og Tore Erik Mohn. I tillegg til Det Norske Jentekor dirigerer hun for tiden Kammerkoret NOVA, Bislet-Bækkens (u)blandede kor og Norges ungdomskor. Vi spurte Anne Karin om hva hun ser som

utfordringen ved å arbeide med unge stemmer: ”Utfordring med unge stemmer -de er stadig i forandring! En 12 åring og en 18 åring er svært forskjellige sangere og mennesker, men i koret er de akkurat like viktige. Intonasjonsarbeid i barne- og ungdomskor er både lettere og vanskeligere enn i voksenkor. Lettere da klangen enkelt kan slankes og gjøres lett, vanskeligere da stemmene stadig utvikler seg og forandrer seg, slik at hver enkelt jente i perioder får en større stemme uke for uke, og dermed et fremmed instrument som man må bli kjent med igjen.. Dette er fantastisk spennende!”

IntervjumedRandiDukstad 1. Hvem ville du bodd med på en øde øy? - Min mann, fordi jeg ser lite til han. Det hadde vært hyggelig.

2. Hvilke noter har du på nattbordet? - For tiden har jeg Oxford University Press, English Madrigals.

3. Hva er det vanskeligste stykket du har dirigert? - Rekviem for de neste års døde komponert av Gjermund Andreassen.

4. Hva er det vakreste stykket du kommer på nå? - Det er Sì ch'io vorrei morire av Claudio Monteverdi.

5. Hva gjør du nå? - Jeg jobber på Heimdal videregående skole som avdelingsleder for musikk,

6

dans og drama. Der underviser jeg i kor, klassisk gitar, teorifag og dirigering. Jeg dirigerer et damekor på 10 medlemmer som heter Ang passang. Jeg er syngende musikalsk leder der. Hovedvekten på repertoar er madrigaler.

Hva vil du fokusere på under masterclassen i Hamar: ”Jeg vil fokusere på hvordan få det beste ut av koret. Dette er forskjellig fra dirigent til dirigent. for noen vil teknikken være mest i fokus, for andre hvordan man står i situasjonen å være dirigent, og for noen vil det være å jobbe med utstråling/å motivere sangerne. Stemmebruk er ekstremt viktig i unge kor, så dette kommer vi også til å jobbe med selvfølgelig! ” ”Det norske jentekor er et kor med et høyt kunstnerisk nivå. Koret har sitt utspring i NRKs jentekor, og blir i dag ledet av Anne Karin Sundal. Jentekoret består av 32 jenter i alderen 10 - 20 år. Aspirantkoret teller 19 jenter på 8-10 år og Studiokoret er et tilbud til tidligere medlemmer av Det Norske Jentekor. De siste årene har koret vært med på mange spennende opplevelser og vunnet internasjonale priser.” Tatt fra nettsiden deres... Jentekoret åpner Fonkokongressen torsdag 11. september med konsert i Hamar Domkirke. Her vil de framføre musikk av Palestrina, Duruflé, Ro Ogura, Sparre Olsen, Bengt Ahlfors og musikk komponert og arrangert av Linn A. Fuglseth, som er en av korets dirigenter. Gå ikke glipp av denne konserten, det kommer til å bli en flott koropplevelse og en inspirerende start på helgen. Vi anbefaler alle som jobber med barne- og ungdomskor til å ta turen til Hamar helgen 11.-14-september for å utvikle sin fagkunnskap, utvide sin horisont, og rett og slett ha en fin helg med kollegaer! 

Kordirigenten nr. 2 2008


Møt Komponisten

Tekst: Anne Cathrine Due Aagaard

StåleKleiberg

-komponistog50-års-jubilant

Ståle Kleiberg (1958) er født i Stavanger og bosatt i Trondheim, hvor han er førsteamanuensis ved Institutt for musikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Kleiberg har for tiden statens treårige arbeidsstipend for kunstnere. Kleibergs ”Requiem - for the victims of nazi persecutions” fremføres av Nidaros domkor søndag 31. august 2008 kl. 20:00 i St. Elisabeth Church i Wroclav. Dirigent er Vivianne Sydnes.

I

et intervju med Adresseavisens Ole-Einar Andersen, uttaler musikkviter, komponist og 50-års-jubilanten følgende: ”- Jeg er absolutt for både spontanitet og improvisasjon. Men i begeistringen over dette, må vi ikke glemme den gjennom flere århundrer kultiverte skriftkulturen, som gjør det mulig å fastholde lange musikalske strekk. Jeg har mitt hjerte i det danskene kaller for den langsomt komponerte musikk, en musikk man skaper med det for øye at den skal kunne stå utover øyeblikket.” Nei. Ståle Kleibergs komposisjoner bærer ikke preg av flyktighet. De bærer preg av stor kjennskap til ulike stilarter – som benyttes fritt og freidig etter behov. Kanskje er dette på mange måter Kleibergs merke: Å gjøre historien til sin egen; leke med uttrykksregistrene der komposisjonen krever det og forvirre tilhøreren som føler seg forbløffende hjemme i musikken. Inspirasjonskildene – uttaler han – er primært franske komponister som Debussy, Ravel og Messiaen - (og Duruflé - vil jeg tilføye) og også anglikanske – spesielt Benjamin Britten. Innflytelsen fra Sjostakovitsj og Schönberg er mest fremtredende i instrumentalmusikken. ”Rosevinduet” for kammerorkester og resitatør fra 1992, viser Kleibergs overlegne uttrykksbeherskelse og frihet. Musikken er skrevet til Stein Mehrens diktsyklus ”Rosevinduet, syv dikt, som inngår i diktsamlingen ”Den usynlige regnbuen” fra 1981. - Samarbeidet med Mehren var en stor glede, sier filologen Kleiberg som her fletter

Kordirigenten nr. 2 2008

instrumentenes farger rundt ordklangene. Symbiosen gis liv fra Debussys glittersfære, fra Brittens lyriske metamorfoser og fra Messiaens orgelmystikk. Komponisten utøver fritt i forhold til det han betegner som dogmenes ufrie lenker.

D et

dreier seg om å tjene ordet

og situasjonene .

Å skrive på oppdrag, er et privilegium som Kleiberg har nytt siden 1981. Man blir gitt et tema, et ensemble og en frist. Man er også sikret økonomi som gir mulighet for eksperimentering. Komponisten kan med dette skrive i de store formater: Fiolinkonserten med Marianne Thorsen på fiolin og konserten for kontrabass med Göran Sjölin og Trondheim symfoniorkester, slippes i høst på CD´en: “Treble and Bass”. En oriatorieversjon av hans kirkeopera ”David and Bathsheba” for kor, orkester og solister, ble urfremført under Olavsfestdagene 2008. Verket er omtalt som et høydepunkt blant Kleibergs komposisjoner og mottar strålende kritikker. Neste prosjekt er et bestillingsverk for koret Cantemus som urfremføres i januar 09: ”H.C. Andersens inntog i himmelen” for blandet kor, forteller, strykekvartett og klaver - og der kunstneren Kjell Pahr-Iversen´s billedserie fra 1960-årene med samme tittel, vil fremvises via prosjektor på veggen. Utgangspunktet er forfatterens redsel for å skulle bli begravd levende: På nattbordet hans lå alltid en lapp med følgende tekst: ”Jeg er kun skinndød.” Vår venn døde imidlertid – og tekstene i ovennevnte verk - skrevet av

Eirik Lodén - handler om forfatterens ferd mot himmelen der han møter/konfronteres med figurer fra sine egne eventyrfortellinger. Kleibergs verkliste er svært omfattende. Han er blitt anklaget for å skrive defensivt; være for lite opprørsk. Selv hevder komponisten at det er ikke et mål for ham å provosere. Musikken hans krever vår oppmerksomhet og vår refleksjon. Musikken skal bevege til ettertanke på de virkelige og eksistensielle spørsmål om frihet, rettferdighet og makt - guddom og ondskap. Et humanistisk prosjekt – der føleriet og opprøret spiller 2. fiolin. Mer om Ståle Kleiberg? Se MIC: www.mic.no Til Wergelandsåret anbefales ellers Ståle Kleibergs kompisisjoner til tekstene: Efter tidens leilighed og Til min Gyldenlakk - for oktett eller blandet kor. 

Ståle Kleiberg

7


Av de 1200 delegatene fra hele verden, møtte jeg for eksempel Faye Dumont fra Melbourne, Australia, dirigent for Melbourne Chamber choir, Melbourne Women´s choir og Melbourne Mastersingers. Etter ca. ett minutt i bussen til operahuset, satt vi i ivrig samtale om Nystedts, Holsts og Brahms´ komposisjoner for damekor; og videre: honorering av innleide musikere. Vennlig og imøtekommende geleidet hun meg, nykommeren, inn i konferanselokalitetenes og den 100- siders programhåndbokens irrganger. Tekst: Anne Cathrine Due Aagaard

Senere - på ferjeturen inn mot sen- Selvsagt. Det var tung luft i lokalene og trum, ble det foretatt nødvendige mange inntrykk å fordøye. prioriteringer mht kveldens ulike konUnder en konsert med måtelig spennende serter. Brahms´ Ein deutsches Requiem program, fant min sidemann fra Bretagne – versjon for firhendig klaver, kor og og jeg fort ut at vi begge elsket Poulenc. solister med Rundfunkchor Berlin og Ja, ja!! Figure Humaine/ Liberté/Litanies á la dirigent Simon Halsey skulle fremVierge Noire etc. føres i Holmens kirke. Min sidemann fra Amerika hadde dirigert verket Refleksjon: Hvilket repertoar skal man tilby med orkester - jeg klaverversjonen. kor og tilhørere der målet bør være maksiRefleksjon: Orkestermusikeres ofte mal utfordring og musikalsk opplevelse for negative holdning til kordirigenter har både korister, dirigent og tilhørere? Ellers: Et fantassin berettitisk hjelpekorps gelse. Erfar- Under en konsert med av frivillige, blide, ing: Viktig å måtelig spennede prodanske korister levere inngående gram, fant min sidemann som geleidet kjennskap til parfra Bretagne og jeg fort oss utrettelig tituret, vise resgjennom små pekt og gi tydelig ut at vi elsket Poulenc. og store probinstruksjon uten lemstillinger. Kjempestor noteutstilling der å underkjenne musikernes kompetanse. Spiste lunsj i solsteken på benken ved vann- ledende forlag presenterte sine fristelser. kanten med Gunnel Fagius. Kjøpte senere på Akademiabokhandleren i Uppsala - siste ex. av hennes bestselger fra 2007; “Barn och sång – om røsten, sångerna och vägen dit.” Ikke alle lunsjkonsertene var like interessante. Min venninne fra Göteborg ønsket å sitte ytterst i benkeraden fordi hun måtte reise seg når hun holdt på å sovne. Trøtt?

8

I mellom alle menneskemøtene – strømmet konferansen kontinuerlig:

Foredrag, paneldebatter og konserter. Seminaret “Interpreting the Afro-American spiritual with integrity” v/ prof. dr. Anton Armstrong, dirigent for St. Olaf Choir, USA, var viktig og tankevekkende.

Spirituals er smerte, levd liv, håp og rop om fortrøstning. Naivt? Nei. Nødvendig og funksjonelt. Spirituals lindrer våre smerter også i dag. Men fri oss fra lekre arrangement og glatte, interesseløse fremføringer. Vokalmusikkens tekster - komponistenes inspirasjonskilde - er på mange måter avgjørende for et kvalitetsmessig helhetsinntrykk av et verk. Den finske komponisten og filologen Jaakko Mäntojärvi arbeider også som translatør. Tekstene i hans vokalverk er utsøkte. Det var frydefullt å lytte til denne bevisste, kyndige og ujålete komponistens presentasjon av finsk musikk. Frydefullt var det også å lytte til det finske EMO ensemblet, som av mange ble karakterisert som konferansens mest eleverte kor.

I alt deltok 42 kor under konferansen.

Høyt nivå! Det er lett å glemme at for hver fremføring ligger det svære forberedelser og kompleks organisering. Rimelig blaserte er vi når vi blygselsløst karakteriserer prestasjonene som gode eller dårlige. Kanskje er ikke prestasjonene det viktigste. Andres repertoarvalg og programsammensetning er interessant og krever kontinuerlig vår bevisste vurdering av hva som fungerer/

Kordirigenten nr. 2 2008


Århus jenterkor synger under åpningen av symposiet.

Grupen Batida var Intermezzoet under åpningen.

Keith Terry demostrerer bodypercussion

Britt Sjøvaag, Elin Person og Liv H. Særheim synger under morgenoppvarmingen.

Bosse Johansson varmer opp forsamlingen.

ikke fungerer. Som betraktere oppfatter vi lettere både perlene og fallgruvene.

stoff - allsang (i.e. involvere publikum under konsertene) – repertoarsammensetninger: Ny musikk mot gammel musikk.

Repertoarvalg og kreativ programsammensetning var tema for en av Dr. Simon Carrington fra Yale University rundebordskonferansene. Fire dirigenter anbefalte for eksempel å bruke enkeltsatser i toppsjiktet fortalte hvordan de planla fra rennesansemesser i konsertsammenheng - fordi: Ikke sine prosjekter alle satsene er og hvorfor de Faktisk må kordirgenen like interessante. mente at deres i forhold til egen God idé! l ø s n i n g e r kompetanse, repertoarfungerte. InterDet finnes ikke kunnskap, sangere og essant var at entydige løspanelet ikke kom konsertgenre foreta valg. ninger. Faktisk med fasit-svar. må kordiriAltså: Hvor lenge skal en konsert vare? genten i forhold til egen kompetanse, repPause/ikke pause? Hva med de obligatoriske ertoarkunnskap, sangere og konsertgenre julekonsertene? Nytt stoff - tradisjonelt

Kordirigenten nr. 2 2008

foreta valg. Så må man overbevise/forføre koret. Mislykket? Ja vel. Learning by doing og konferer med dirigentkollegaer! Vi så mye flott dirigering. Det var en stor opplevelse å se Stefan Parkman dirigere Rundfunkchor Berlin i Rodion Shchedrins ”The Sealed Angel” – versjon med dansere, fløytist, solister og kor - som alle beveger seg rundt i konsertlokalet; Glypoteket. Det er fristende å bryte med tradisjonell kor-oppstilling, men man tar en risiko om regien blir for omfattende i forhold til koristenes evne.

9


tyjärv o Män Jaakk

alsey

i

Ragnar Rasmussen

Simon H

uke En pen b

tt dirigen

ter fra N

orge

New Foundland Symphony Youth Choir med solister og instrumentensemble fremførte operaen ”Ann and Séamus” av Stephen Hatfield. Vi fikk en inderlig fremstilling av fiskerbefolkningen på New Foundland sin hjelpsomhet og mot når naturkrefter forvoldte havsnød på kysten. Vi møtte sult, fortvilelse men også forelskelse og lek. Enkel/minimalistisk regi og kostymebruk; gode stemmer og vilje til å formidle landets egenart og kultur.

id,

Gret

e

og Th

Ingr

og ard Håv

Maria

Da er det lettere med barnekor og bevegelser! Barne- og ungdomskoret med musikere fra Indonesia ga oss en eksepsjonell opplevelse med fantastiske fargerike drakterpresisjon, kondisjon, djerv regi og musikalsk formidling. Koret fra Uganda som besto av foreldreløse barn og der yngstemann ikke kunne være mer enn 5 år – var utrolig sjarmerende.

omas

Barnekor

Maria

Guinan

d

Jon og Erik Westberg

Et mylder av musikalske inntrykk og uttrykk.

Et mylder av mennesker med masse kompetanse. Fantastisk å ha felles referanse i musikklitteraturen, oppleve felles problematikk i forhold til utøvelsen av vårt yrke - vår lidenskap - og erkjenne at musikkmangfoldet er grenseløst. Godt eller dårlig. Best? Karakteristikker er irrelevant. Grenseløs musisering gjelder - etter alle kunstens regler.

Coro U

niversi

tario d

e Mend

oza, Ar gentina

Erlan

Føler du deg fortapt? Still bare spørsmålet: “Where do you come from?” Da er vi i gang. Nysgjerrig? Slå opp på: www.choraldenmark.org. PS: Glemte å fortelle om min japanske venninne som var grepet til tårer under fremføringen av The Sealed Angel. En skjellsettende opplevelse i hennes liv. I manges liv.

10

Coro

U

rsit nive

ario

de M

za, endo

d og

nt Arge

Kordirigenten nr. 2 2008

HK

ina


Navn: Grete Pedersen Bosted: Nærsnes Dirigerer: Det Norske Solistkor 1. Hvorfor er du her? Jeg er her for å treffe kolleger, for å høre hva som rører seg omkring i verden når det gjelder repertoar og kor. Men også for å heie på alle norske utøvere. Møte komponister og for å lære mer. Man lærer alltid når man møter andre mennesker (les: dirigenter, kolleger og kor). Og så er jeg her for at jeg syns København er en vakker og nydelig by.

2. Største opplevelse? Der er det vanskelig å svare på. Det er mange. For eksempel Ars Nova Chopenhagen første kvelden som sang nykomponert dansk kormusikk av Peter Bruun. En heftig opplevelse var koret Key Cygnetures fra New Zealand som sang sanger også på Māori, samt det Cubanske koret Schola Cantorum Coralina La Habana og sats nr. 5 på Ein deutches Requiem av Brahms med Rundfunkchor Berlin. Men den største opplevelsen er å høre mange mennesker som er intenst til stedet i det de gjør – som viser det beste – opplever helheten. Det er stas å gå rundt å være norsk uten å være nasjonallistisk.

Navn: Hildegunn O. Smørgrav Bosted: Asker Dirigerer: Kammerkoret Psalmista og Østerås Vocalis 1. Hvorfor er du her? Dette er en deilig måte å ha ferie på! Jeg møter kor fra hele verden og andre dirigenter, lærer masse, får inspirasjon. Det er som hele korverdenen åpner seg.

2. Hva er din største opplevelse hittil? Konserten med Mogens Dahl kammerkor og barnekoret ”Calicantus” fra Sveits. Også flott med Taipei Chamber Singers fra Taiwan og mesterklasse med Simon Halsey.

3. Hva har symposiet betydd for deg faglig?

Kordirigenten nr. 2 2008

3. Hva har betydd mest faglig? Jeg fikk et kunstnerisk kick av Mikrokosmos Chamber Choir fra Frankrike. De hadde et konsept med å sette sammen kormusikk og gamle filmer. Spesielt syns jeg Tribute to Charles Chaplin med filmen The Dictator fra 1940 koblet opp mot Brahms 5 Ungarske Danser arrangert av Julien Reynaud var stort. Jeg ble veldig inspirert av å se på direksjonen til korets dirigent Loïc Pierre samt høre på de mange unge utøverne i koret.

6. Hvorfor er det viktig for deg å reise på slike samlinger? Det er viktig for min utvikling og for å utvikle meg. Og så lærer jeg masse når jeg er på slike samlinger eller symposier som detter er. Grete

Peder

sen

4. Hva ville du hatt annerledes? Jeg skulle ønske det noen seminarer og workshops med noen dypere tema. At det var mer tid til fordypning på et eksakt tema generelt sett. Jeg kunne også tenke meg større variasjon på repertoaret. Mer av de klassiske stykkene. At noen av konsertene hadde fokus på mer … (her står det noe som jeg ikke kan tyde). Våge å være mer provokative. Det er altfor mange snille dissonanser.

5. Hva har betydd mest sosialt? Det å treffe kollegaer. Både Nordiske og fra hele verden.

Litt tidlig å svare på; det har hopet seg opp litt… Jeg synes jeg har fått en større ”klangpalett”; mange klang-inntrykk. Særlig fordi det har vært mye nyskrevet musikk. Lært en del om forskjellige sceniske uttrykk, mange ulike oppstillinger og bruk av rommet. Mye inspirasjon!

Hildegun

n O. Smø

rgrav

4. Og hva har det betydd sosialt? Er blitt kjent med dirigenter fra andre land, og mer kjent med norske. Fint å utveksle erfaringer og dele opplevelser etter konsertene.

5. Hvorfor er slike samlinger viktig for deg? Får større perspektiv på ting; åpner øyne og ører mot verden. Det føles riktig å kombinere ferie og påfyll både som kordirigent og menneske.

11


Navn:Jens Peter Mikkelsen Bosted: Larvik Dirigerer: Tunklang vokalensemble, Larvik kammerkor, Stavern mannskor og har to kor på musikklinja ved Thor Heyerdahl vgs1.

Hvorfor er du her? Jeg er her for å få påfyll og inspirasjon; møte nye mennesker og kulturer i korlivet, ”svømme” i korkonserter (det er sjelden jeg opplever i Larvik) og få idéer til nytt repertoar.

2. Hva er din største opplevelse hittil? Det må bli det sveitsiske barnekoret ”Calicantus”, konserten med ”Voci Nobile” og ”University of Johannesburg Choir” i Helligåndskirken.

3. Hva har symposiet betydd for deg faglig? Masse kunstnerisk påfyll. Konsertene har betydd mest; spennende å se hvordan de forskjellige korene bruker rommet både når det gjelder oppstilling og scenefremtreden. Det har også vært flott å ha tilgang på alle noteforlagene samtidig for oppdatering av repertoar.

Jens P

etter M

ikkelse

n

4. Og hva har det betydd sosialt? Har først og fremst møtt nye mennesker og blitt bedre kjent med de jeg kjenner fra før. Litt spesielt å reise alene og få muligheten av å velge og vrake i sosiale konstellasjoner blant 1000 korledere fra mange land. Veldig bra lagt opp her med passe lange pauser til uformelle sosiale møter.

5. Hvorfor er slike samlinger viktig for deg? De er viktige fordi jeg ønsker å være en person som ikke føler at jeg kan nok. Vil ikke

u Tove L g ndbor

Navn: Tove Lundborg Bosted: Gjøvik Dirigerer: 7 barne- og ungdomskor i Gjøvik kunst og kulturskole, pluss to blandakor. 1. Hvorfor er du her? Jeg trengte ny inspirasjon og ny giv. Jeg tror det er viktig å komme seg ut av sitt eget kjente miljø for å oppleve og se hva andre gjør.

2. Din største opplevelse på symposiet? Jeg var på workshop med Keith Terry (USA) i ”Body percussion and the voice” det var enormt utfordrende og veldig inspirerende. Puls og grunnrytme er enormt viktig i musikk, og jeg føler at det ikke har vært min sterkeste side som dirigent. Så må jeg få trekke fra konserten til vokalensemblet Rajaton fra Finland som var en helt fantastisk opplevelse.

stagnere som dirigent, men søker vekst og stadig utvikling. Hjemme er det jeg som må gi mest hele tiden; her kan jeg først og fremst få påfyll.

Jeg hadde gleda meg til Wilma Ten Wolde (Nederland)som desverre ikke kom, men jeg har fått mye ut av det som var. Smakebitene er små, så jeg føler at jeg må gå videre på egenhånd før jeg kan si at jeg har hevet min kompetanse. Men inspirasjonen er enormt viktig.

4. Hva har betydd mest for deg sosialt? Det å møte kollegaer å få utveksle erfaringer og ideer med andre er lærerikt. Man føler virkelig at man er en del av et stort fellesskap når man møtes her.

5. Hvorfor er slike samlinger viktige for deg? For å finne inspirasjon og et fagmiljø. At det var et så stort antall barnekordirigenter tilstede var veldig positivt overraskende. Jeg føler at vi har hatt et skikkelig barnekormiljø her!

3. Hva har betydd mest for deg faglig? Jeg ble positivt overrasket over at det var så mye for oss som arbeider med barnekor.

12

Kordirigenten nr. 2 2008


Navn:Inger Pernille (Nille) Stramrud Bosted: Ringsaker Dirigerer: blandakoret ”Solheimkoret” og mannskoret ”Løiten Sangforening (bedre enn akevitten)” 1. Hvorfor er du her? Fordi det er viktig å utvide sin horisont, en slik internasjonal samling bidrar på en helt spesiell måte til det. Her møtes dirigenter og kor fra forskjellige kulturer, vi henter inspirasjon fra hverandre og opparbeider respekt for hverandre.

2. Din største opplevelse på symposiet? ”University of Johannesburg choir” fra Sør Afrika rørte meg. Det var sterkt å oppleve ungdommer som bød på seg selv og sin kultur på en så ekte og ærlig måte. Uten å kunne noe om denne typen musikk beveget den meg som menneske. Det er slike opplevelser du tar med deg videre -de som beveger deg emosjonelt.

Britt Sjøvaag intervjuet korsanger og leder i Kammerkoret Collegium Vocale Helga Katharina Haug, som deltok på symposiet i København. Hvor lenge har du sunget i kor? - Siden jeg var 5 år – så det har blitt i ca 40 år. Har hatt opphold i 4- 5 år i forbindelse med studier og flyttinger.

Hvor mange kor har du sunget i, og hva slags kor? - Jeg begynte i pappas barnekor – og ungdomskor og etter hvert som jeg ble eldre begynte jeg i blandet kor. Siden har jeg sunget fast i blandet kor. Det har gjennom årene vært 4 faste kor – og så har jeg sunget i mange prosjektkor, både vært blandet kor, damekor og små ensembler.

Hvor mange dirigenter har du opplevd å synge for/bli dirigert av? - Jeg har hatt 6 faste dirigenter, men har sunget for en rekke dirigenter i forbindelse med prosjektene jeg har vært med på.

Hva trenger du, og hva mener du koret trenger av dirigenten? - Jeg trenger en dirigent som er tydelig og som vet hva han / hun vil med musikken som skal framføres. Jeg trenger en dirigent som er faglig dyktig og som klarer å formidle sine kunnskaper på en slik måte at jeg

Kordirigenten nr. 2 2008

3. Hva har betydd mest for deg faglig?

vært på den samme konserten med. Det å dele erfaringer fra workJeg var på workshop med shops og konserter med Sigrid Johnsen fra USA om kolleger er veldig givklang i kor ”Improving choral ende. Jeg meldte meg på blend”. Hun var enormt uten at jeg visste om noen godt forberedt og det hun jeg kjente skulle hit. Det å snakket om var veldig komme alene er ikke skumkonkret. Hun la vekt på melt i det hele tatt, man blir at det er mangfoldet som In godt ivaretatt og inkludert. g gjør helheten i en korker Pernil le Stram r u Man trenger ikke være redd d lang. Uansett stemmer for å delta på en slik samling, er det viktig å få dem til uansett hva slags kor du har. å klinge fint sammen, ikke nødvendigvis Det er deilig upretansiøst. helt likt. Hun snakket også om det å har fokus på de menneskene du arbeider med og at det å få resultater for disse har større 5. Hvorfor er slike samlinger viktige for deg? verdi enn å vinne priser... Vi trenger hverandre for å gjøre hverandre gode. Og vi trenger hverandre for å heve 4. Hva har betydd mest for deg vår kompetanse. Vi får ikke til det alene. sosialt? Det sosiale foregår mest på kvelden siden Derfor... det er program hele dagen og man føler ofte en felles tilhørighet med de man har

tror på det han / hun sier og viser gjennom arbeidsmetodikk, gjennom hvordan tekst og musikk tolkes og ikke minst hvordan musikken formidles til publikum. - Det er viktig at det er en god kommunikasjon, både sangerne seg i mellom og mellom dirigent og sangerne. Kommunikasjonen må være åpen og tydelig.

menneskelige aspektet i dirigentens arbeid? Begrunn svaret. - Jeg synes det er vanskelig å skille på dette jeg mener begge deler er viktig. Det hjelper ikke å være hyggelig og grei hvis du ikke som dirigent har noe faglig å tilføre sangerne. Men dirigenten klarer heller ikke å få fram det beste i koret hvis ikke dirigenten og sangerne kommuniserer med hverandre og har tro på hverandre. Derfor er det helt nødvendig med begge deler.

Helga Du har kanKatha rina H Kan du nevne noen viktige aug skje opplevd ting du har lært av dine diat en dirigent har gjort rigenter? litt ekstra inntrykk på deg - hva var det i tilfelle som utgjorde forskjel- - Stemmebruk - og å synge på forskjellig måte ut fra hva slags musikk vi synger, len?

- Jeg har en dirigent som er særdeles dyktig og som elsker å utvikle den enkelte sanger og koret som helhet gjennom å bruke den enkeltes ressurser på en slik måte at det individuelle blir synlig i den store helheten. Han er dyktig til å gjøre den enkelte sanger god og viktig. Det at jeg hele tiden må strekke meg litt ekstra er veldig lærerikt og inspirerende som sanger, og jeg opplever at jeg også utvikler meg som menneske ved å synge i koret mitt.

kunnskap om de ulike musikkgenre, generell musikkteori. Og jeg har lært å lytte til de andre sangerne og til å sette meg selv inn i en helhet slik at jeg synes samtidig som jeg skal være homogen med de andre. Jeg lærer også mye ledelse – jeg er selv leder og det er veldig interessant å observere hvordan dirigenter utøver lederskap.

Hva er viktigst - det faglige eller det

- Nei, ikke noe som har gjort så stort inntrykk på meg at jeg husker det nå. 

Har du opplevd noe du gjerne skulle ha vært foruten i koret (som har med dirigenten å gjøre)?

13


Stavanger 2008

Kor fra hele Norge vandrer inn mot Stavanger når regionens europeiske kulturhovedstadsår rundes av med avslutningsseremonien 5. og 6. desember. - Det er unikt at vi har samlet så mange av Norges beste kor og kordirigenter, sier Jørn Snorre Andersen, selv sanger og dirigent, og for tiden prosjektleder i Stavanger2008 med ansvar nettopp for den sangfylte avslutningen. Ideen kommer fra kulturhovedstadsdirektøren Mary Miller. Hun ville avslutte det store europeiske året med deltakelse, med ettertanke, med sang. Korsangen vil prege Stavanger allerede fredag 5. desember med en konsert i St. Petri kirke, byens beste lokale for a capella kormusikk. Dit kommer Vokal Nord fra Tromsø, Cantus fra Trondheim og Grex Vocalis fra Oslo. Dit kommer Det norske solistkor, Kristiansand solistensemble og Bergen Domkantori. Dessuten Concentus fra Sandnes, Stavanger Vocalensemble, the Shout fra London og ”Jauna Muzika” fra Vilnius.

14

Lørdagens folkefest starter med at 35 kor fra inn- og utland gradvis rykker inn mot Vågen i Stavanger. Det blir innendørs konserter. Det skal synges fra bygninger og hustak, fra gatehjørner og plasser. Det gjelder å holde ører og øyne åpne, også når den store massebevegelsen ender i selve avslutningsforestillingen. Den har fått navnet ”We turned on the light”, og Stavanger Brass Band, solister, spektakulært lys og projeksjoner skal sammen med det enorme koret på 1000 kvinner og menn skape en vakker seremoni.

Den britiske komponisten Orlando Gough er kunstnerisk leder for avslutningsseremonien. Koreografen og multimediekunstneren Sven Sören Beyer fra det tyske teaterog teknologiensemblet Phase7 er regissør for kveldsforestillingen, mens Roland Breand fra det franske produksjonsselskapet CPM har ansvaret for korinvasjonen. Gough er også komponist, med Jeremy Avis som co-komponist. Ragnar Rasmussen dirigerer “We turned on the light”. Jørn Snorre Andersen er leder for prosjektet, Odd Halstensen for produksjonen.

Til Stavanger2008s åpning i januar kom nærmere 60.000 mennesker. En veldig folkemengde ventes nå også. Og Stavanger2008 ønsker at alle deltar i forestillingen. Men hvilken sang som skal synges mer eller mindre flerstemt av de titusener av publikummere, er foreløpig en hemmelighet. Det som er sikkert, er at det blir litt av et kor.

Som en del av avslutningsseremonien legges grunnsteinen for det nye konserthuset i Stavanger ned som enda et symbol på overgangen til en ny tid for kulturlivet i Stavanger. For ”We turned on the light” betyr nettopp det: Kulturhovedstadsåret er som en begynnelse. Og på den store første kvelden altså med korene i første rekke.

Kordirigenten nr. 2 2008


Sangløftet

Sangløftet er en ny nasjonal satsing på sang i regi av Norsk musikkråd og Musikk og Ungdom (tidligere Jeunesses Musicales Norge). Prosjektet, som er en gave fra Sparebankstiftelsen, er nå i oppstartfasen. Det er satt av 5 millioner kroner til prosjekter for perioden høsten 2008 til sommeren 2010.

Av: Solveig Riiser

Sangløftet retter seg mot all vokal virksomhet, både den enkelte sanger og ensembler, under hovedområdene Repertoarutvikling, Kompetanseheving og Opplevelser. Sangløftet skal i sin helhet favne både vidt og bredt: Det skal være sjangeruavhengig, for unge og gamle, profesjonelle og amatører. Innenfor Sangløftet vil det bli rom for både nye og eksisterende tiltak på landsomfattende basis, med aktivitet både lokalt, regionalt og nasjonalt. Organisasjoner, kor, vokalensembler, musikkpedagoger, kulturskoler og alle andre aktuelle inviteres til å sende inn sine forslag til tiltak under Sangløftets paraply. De innsendte forslagene vurderes ut fra et helhetsbilde. Tiltakene som tas inn i Sangløftet kan vurderes som enkeltstående begivenheter, eller ses i sammenheng med andre aktiviteter der dette er hensiktsmessig. Viktige momenter for tiltak og prosjekter som skal med i Sangløftet er overføringsverdi og utviklingspotensial. Sangløftet skal iverksette et felles løft for all vokal virksomhet i Norge. Sangløftet har allerede fordelt over en halv million kroner til sangprosjekter over hele landet, og gavemottakerne og prosjektene viser et spekter av sang i alle former. Drop-in folkesang, viser, korkonkurranse og opera til folket er bare noen av de forskjellige tiltakene i Sangløftets første tildeling – alle med fellesnevneren sang. - Sangen er mangfoldig og finnes overalt, sier en fornøyd fagansvarlig Heidie Westerblom. I Sangløftets første gaveutdeling er det prosjekt av både store og små format - alt fra spennende jazzvokalkurs for en håndfull jenter til en hel kommune hvor innbyggerne skal få oppleve sang i alle mulige former over et helt år. - Vi ønsker med Sangløftet å investere pen-

Kordirigenten nr. 2 2008

gene godt, slik at vi lager gode muligheter for å bygge sang-Norge videre. Sangløftet er et toårig prosjekt med formell lansering i september. - Selv om vi ser at informasjon om Sangløftet har nådd godt ut, ønsker vi flere forslag fra miljøene vi vanligvis ikke forbinder direkte med sang. Rock, jazz og country, for eksempel, som jo i aller høyeste grad har sang som en del av sitt uttrykk. Sangløftet er genreåpent, og vi oppfordrer både organiserte og uorganiserte miljøer til å bli en del av Sangløftet, avslutter Westerblom. Sangløftet samkjøres med eksisterende plattformer som Hele Norge Synger (Rikskonsertene), og Syng for Livet (som administreres av Norges Barne- og Ungdomskorforbund). I tillegg vil den nye sangboken Sang i Norge, som blant annet deles ut til samtlige grunnskoler i landet være en sentral kilde til både repertoar, opplevelser og kompetanseheving. Vi ønsker å samkjøre og koordinere Sangløftet med disse plattformene, for at hele Norge skal få ta del i sangaktiviteter.

Hovedsatsing: unge dirigenter og sangere

I tillegg til gaveutdelinger til flere enkeltstående tiltak vil Sangløftet være preget prioriterte hovedsatsinger, basistiltak, som skal synes på alle nivåer i Sangløftet. Blant disse finner vi basistiltaket ”Unge dirigenter og sangere”. Med hovedvekt på kompetanseheving vil Sangløftet vie spesiell oppmerksomhet knyttet til å rekruttere og inspirere unge dirigenter og unge sangere til oppgaver i nærmiljøet og senere på nasjonalt nivå. Hovedsatsningen vil utformes av ressurspersoner fra alle sentrale organisasjoner med virksomhet rettet mot unge sangere og dirigenter.

isasjoner utgjør en lang og spennende liste over relevante samarbeidsorganisasjoner i prosjektet. Foruten disse, vil prosjektet selvsagt inkludere andre organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og andre relevante partnere. Norsk musikkråds fylkeskontorer og lokale musikkråd / kulturarenaer tilknyttet Norsk musikkråd vil være sentrale aktører på lokal og regional basis. Det samme gjelder lokale kulturskoler organisert gjennom Norsk Kulturskoleråd.

Sang som et minste felles multiplum

Sangløftet er sjangeråpent, og det er meget bevisst. Sangen er overalt, og bryr seg fint lite om den dukker opp i form av jazz, på et øverom i en kjeller, for spedbarn, på opera-scenen, på kappleiken, flerstemt i kor eller unisont på fotballekteren. Sangen har virkelig bevist sin egenverdi, og den verdien ønsker vi å synliggjøre og bevisstgjøre. Det er som med glede – den er flott i seg selv, og enda bedre om du deler den. Sangløftet er en hyllest til all vokal virksomhet i landet, og alle lokale, regionale og nasjonale krefter som bidrar til det vokale mangfoldet i landet. Sangen er vårt minste felles mulitplum: Det er en uttrykksform alle kan ta del i. Vi er overbeviste om at Norges sangkretser - og også de som ikke synger enda - vil få stor glede av et Sangløft. 

For informasjon om sangløftet, se www.sangløftet.no, eller kontakt prosjekt-ledelsen på mail: heidie.westerblom@musikk.no (fagansvarlig) eller solveig@musikkogungdom.no (prosjektleder).

Norsk musikkråds medlemsorganisasjoner og Musikk og Ungdoms nettverksorgan-

15


Profil

Tekst: Anne Jorunn Kydland

H

istorien viser at Henrik Wergelands ulike initiativ for å skape et voksende kulturliv, ga resultater. Det land som gjennom grunnloven hadde fått stor politisk frihet i 1814, skulle bygges opp innenfra som nasjon og finne tyngdepunktet i seg selv. Wergeland innså tidlig at i et kulturliv som tok sikte på å involvere alle sosiale lag og ivareta landets egne tradisjoner, eide musikken i særlig grad samlende kraft. Identitet gjennom tonenes samklang

Hvem var det som på 1800-tallet i tale etter tale på ulike sangertreff understreket sangens kulturoppgave: ”gjennom Tonernes Harmonier at synge Samdrægtighedens, Broderfølelsens og Fædrelandskjærlighedens Aand ind i vort varmhjertede, men sterkt splittede Folk”?2 Jo, det var han som 15 år gammel sto ved Henrik Wergelands dødsleie og sang for den syke, hans egen svoger Frederik August Bekkevold (1830–1911). Bekkevold forteller selv at han var forknytt og sykelig sky som tenåring, men Wergeland merket seg hans stemmebegavelse og at gutten ble friere når han sang: ”Der er en merkelig Røst paa det Barn!” Derfor oppfordret Wergeland ham stadig til å synge for seg (gjerne akkompagnert av Amalie Sofie). Wergeland gikk inn for at Amalie Sofies vel utrustede, men uformuende, bror, fikk utdannelse og betalte mye av skolegangen.3 Frederik ble lærer, yndet taler og fengslende bassbaryton i sangerhøvdingen Johan D. Behrens’ kvartetter og kor.4 Han ble stående som innbegrepet av 1800-tallets optimistiske tro på sangens betydning i et folk og kom sammen med en rekke ildsjeler til å bli en viderefører av

16

Wergeland-tradisjonen innenfor en av de mest betydningsfulle kulturbevegelser på 1800-tallet: korsangen.

Musikkinteresse og kulturforankring

I skrift og tale la Henrik Wergeland for dagen musikkideologiske synspunkter som kom til å få betydning i samtid og ettertid. I likhet med antikkens pedagoger var han av den oppfatning at musisk oppdragelse er en forutsetning for at de gode krefter kan utfolde seg i et samfunn. Ord fra musikkens verden finner vi i rikt mon i hans skrifter, gjerne som pregnante bilder i en poetisk sammenheng.5 Han vokste opp i et musikkmiljø: i hjemmet ble det ofte spilt og sunget, og i og rundt Eidsvoll hørte han autentisk vokal og instrumental folkemusikk og så bygdefolk utfolde seg i folkedans.6 Lenge før korbevegelsen bredte seg utover landet, forsøkte han selv å danne noe i retning av et kor: Henrik indbød gutter og jenter fra Tønsager, Grue, Elstad og Styri til at møde ham i det gamle hus ved broen. Der indøvde han Sange han selv havde digtet og sendt os, for at vi skulde lære dem udenad. Selv sang han med sterk Røst (Sundli 1942/2006,

132). Men det var ikke var lett å få i stand fulltonende sang, når folk husket bare brokker av enkelte sanger. ”Hva betyder dog dette, at vor Nationalpoesi og Musik er forstummet?” spør Henrik Wergeland innledningsvis i artikkelen Anmeldelse om Udgivelsen af Almuesange (april 1837).7 Han synes det er besynderlig at enkelte nyskrevne sanger (for eksempel i forbindelse med 17. mai) ikke holder seg lenge i live. Derfor ønsker han sammen med noen kulturvenner å gi ut en ”Samling af vore bedre, for Folket passende, ældre og nyere Sange” for å gi menigmann ”nogen bedre Poesi” i hende og ”frelse vore bedre Melodier”. Om resultatet kun ble et lite hefte (Viser med Melodier for den norske Almue, utgitt juni samme år), var intensjonene store og initiativet sjeldent. Melodiene var gjengitt i sifferskrift slik at de kunne fremføres på instrumentet salmodikon, til hjelp for skolelærere og andre uten notekunnskaper. Sammen med venner i universitetsmiljøet gikk han samtidig inn for å publisere viser som vanligvis florerte i finere kretser, for de brede lag. Arbeidet munnet ut i en av de første sangsamlinger her til lands som var utstyrt med noter (Sangsamling for norske Selskabskredse,

Kordirigenten nr. 2 2008


17. juni 1908. Wergelandsdagen markeres på Myrdal stasjon, Bergensbanen. Frederik August Bekkevold, Henrik Wergelands svoger, taler (Hanssen 1919, 289).

utgitt 1839–42).

Nasjonal musikkarv

Fremføring av tonesatte tekster så Wergeland som et velegnet samfunnspolitisk og sosialt virkemiddel, for eksempel i forbindelse med å artikulere eget og andre lands bestrebelser i retning av demokrati og frihet. Norske tekster måtte ut til folket gjennom norske tonesettinger. Kjennskap til og respekt for den nasjonale kulturarven måtte opparbeides, og norsk folkemusikk måtte vernes om, samles inn og løftes frem i lyset. Henrik Wergeland mente å merke at var lite levende tradisjonssang blant folk, og denne bekymringen ga han uttrykk for flere ganger, blant annet i et kjent brev skrevet februar 1840 til den svenske forfatteren Frederika Bremer: Men det er ogsaa Tidens Aand, at Sagn og Sange døe paa dens tobaksrygende og theedrikkende Læber. (Brev til Bremer, 4/5.02.1840. SS b. V 1, 245–246).

Kordirigenten nr. 2 2008

Vel var han klar over at man var i gang med å ”fange de døende Sagn og Viser”, men ennå hadde ikke innsamlerne oppdaget de rikeste folkemusikk-områdene, så derfor kan man forstå hans bekymring. Men Wergelands kulturoptimisme gjør seg likevel gjeldende når han sier at: en bedre Periode for Folkesangen maa komme af sig selv. Og jeg troer paa Menneskehedens evige Selvforyngen, og at Norge, naar det faaer bygget og ryddet fra sig, og bliver gammelt i det Nye, vil igjen blive besøgt af sine blaaklædte Huldrer med Langeleiken i Hænderne. Saa seer Folkesangens Muse ud. (Brev til Bremer, 4/5.02.1840. SS b. V 1, 247). Inntil videre måtte han selv handle, og det raskt: han samlet på folkemelodier han kom over og brukte dem til egne dikt; han ga ut hefter med viser og bestrebet seg på å anvende ord fra folkets talemål i egen diktning. Langeleiken har i hele Wergelands forfatterskap posisjon som bilde på ekte

selvforståelse og nasjonal kultur. At folkemusikk blir ringeaktet, kan man ikke undre seg over, skriver han, når de toneangivende, en embetsmannsstand av utenlandsk opprinnelse og ”bybaarne Nordmænd” verken kjenner til eller bryr seg om norsk folkekultur. For at ikke utenlandske musikere drevet av hult virtuoseri skulle fortrenge norsk musikk og norske utøvere, måtte man etablere undervisningsinstitusjoner, orkester og opera med nasjonalt preg. Dette var en statlig oppgave. Scenekunsten burde ta i bruk norsk musikk, norske danser(e) og norsk språk. Denne tanken ble realisert da Ole Bull skrev musikk til og i 1850 satte opp Wergelands siste verk, Fjeldstuen, på sitt nyopprettede teater i Bergen. Det var første gang norsk folkemusikk og norske folkedansere ble brukt i en scenisk produksjon her til lands!

Ressurser i folket

Sammen med sin venn, musikkpedagogen Lars Roverud (1776–1859) gikk Wergeland

17


under sin Opdragelse! (Fra Hasselnødder, ”Hadelandsreisen” (SS b. IV 7, 363).

Folkeopplysning gjennom sang

inn for at Norge måtte få til en grunnutdanning i musikk og til og med et ”Conservatorium for vor nationale Musik”.8 Skoleloven av 1827 la vekt på sangopplæring, men mangelen på lærere og bøker la hindringer i veien.9 Norske myndigheter ivret ikke mye for folkeopplysning, mente Wergeland, og i artikkelen ”Om Statsudgifter” (1837) ga han denne refsen: Hvortil bruges de fleste Statsindtægter hos os? Til Oplysningsværket – det vigtigste? Nei, til Armee og Hof. Almindelig Mand spenderes der intet paa, og dog er alt bygget paa hans Skuldre, og han mangler ikke Evner til at tænke, om end Andre gjøre det for ham (Statsborgeren, 14. mai 1837. SS b III 3, 170). Wergeland tok til orde for en bevisst kulturpolitikk i folkeopplysningens tjeneste – også når det gjaldt musikk: selv prøvde han å hjelpe frem musikalske talenter – om det var Ole Bull som han skrev biografier om, eller begavelser fra lavere kår. Talentfull og arbeidsom, men uformuende, ungdom burde få muligheter til utdannelse gjennom økonomiske støtteordninger og stipendier, og alle og enhver burde få en ballast gjennom undervisning i sang og musikk fra de første år i livet. Inspirert av den sveitsiske kulturpolitikeren og pedagogen Heinrich Pestalozzi (1746–1827) ivret han for at ikke bare yrkesmusikere skulle utøve kunst, men for at kunst skulle bli folkets eie. Og i folket fant Wergelands mange begavelser, men mange så han forsvinne eller gå til grunne: Men hvilken uberegnelig Rigdom af Aandsgaver gaaer ikke tilgrunde i Armodens Masser, indtil Staten erklærer det fødte fattige Geni for sit Barn og tager det

18

Hvilke pedagogiske virkemidler kunne tas i bruk for frigjøre og utvikle de ressursene han så i folket? Han ønsket å gjøre mennesker skikket til å delta i samfunnslivet, som ansvarsbevisste borgere. Wergeland selv trodde på den bundne form, at historie, naturlære, grammatikk, politiske og etiske betraktninger lettere ble tilegnet hvis emnene fikk verseføtter å bevege seg på, ja, ble utstyrt med sangens vinger. Slik tenkte og arbeidet pedagogen Wergeland. Det er påfallende i hvilken grad Wergeland er representert i vår allsang-arv. Vel finnes det mange romanser skrevet for en solist, en god del korsanger (mannskor og kvinnekor) og noe sang akkompagnert av et større ensemble, men det er ikke minst i sanger (enstemmige eller flerstemmige) for den oppvoksende slekt vi finner Wergeland-tekster. I lesebøker, visebøker og skolens sangsamlinger var han, i hvert fall tidligere, alltid representert. Wergeland-tekster er mer enn for eksempel Ibsen-tekster blitt sunget inn i det norske folk.

Arbeidsviser

Han møtte gjerne folket gjennom dets eget repertoar, for eksempel via taktfaste brukssanger som lettet koordineringen av et tungt, ensformig arbeid. De mange humørfylte – og oppbyggelige – visene for arbeidsfolk til lands (stenhuggerne, vedskjærerne og veiarbeiderne) og til vanns (sjømennene) skulle nok forkorte lange arbeidsøkter, men ikke minst gi arbeidstakeren tekster av verdi og dermed verdighet. I en tid da det ikke var vanlig i Norge å publisere sangbøker med notebilag, ga Henrik Wergeland ut den første visebok her til lands beregnet på sjøfolk: Samling af Sange og Digte for den norske Sjømand (1839). Wergeland syntes at folk både til sjøs og til

lands kunne bruke vel rå tekster når de sang sine rytmiske arbeidssanger. Han bebreidet steinbryterne for at de sang usedelige viser mens de arbeidet sammen med sine mindreårige hjelpere. Han fikk til svar at i mangel av alternativer laget de visene sine selv. Men da han skjønte at steinbryterne var mottagelige for andre tekster, lot Wergeland seg straks inspirere til å skrive SteinbryterVise (”Nisse og Dverge”). Som så ofte når det gjelder Wergelands folkelige sanger, kom denne og hans mange sjømannsviser først ut som små skillingstrykk, enkle trykk som var lette å spre og billige å kjøpe. Hvis han ikke ga dem ut gratis, da, slik tilfellet var med folkeopplysningsskriftene som han spredte til skoler, fengsler og rundt omkring ellers. Da fikk han gjerne hjelp av sine gode venner i Kristiania, gateguttene, som han inviterte ukentlig til hjemmet sitt, Grotten, slik at han kunne låne dem bøker og gi undervisning. ”Varme wergelandske vafler,” ropte guttene når de sprang rundt med tekster som nettopp hadde kommet fra trykkpressen. Men de konservative avisene hadde bare hån til overs for Wergelands folkeopplysningsarbeid og hans ”barfodede Haandlangere”. 10 Det tok lang tid før innsamlerne fattet interesse for folkemusikk knyttet til arbeidslivet til sjøs. Wergeland var langt forut for sin tid da han gjorde et forsøk på å samle inn bruddstykker av sjøfolkenes sang i forbindelse med sin sangsamling for sjømenn. Ikke bare respekterte han deres arbeid; han så også deres arbeidssang som verdifull. Ved selv å skrive sanger innenfor sjantitradisjonen, bidro han til å synliggjøre en oversett, ja ringeaktet genre, anvende den og løfte den inn i en kunstnerisk sammenheng. Sin egen død nærmer han seg i en sjømannsvises form: Sidste reis og hever genren til stor poesi. Den kom ut som skillingstrykk antagelig i februar 1845, og er nok neppe blitt brukt som arbeidssang selv om den fint lar seg synge til en gammel oppsangmelodi. I Eyvind Alnæs’ tonedrakt

Kordirigenten nr. 2 2008


fra tidlig på 1900-tallet er den blitt en av Wergelands mest kjente og kjære sanger.

Musikk til Wergelands tekster

Svært mange av Wergelands dikt er tenkt for sang. Selv skrev han dem gjerne til melodier han visste folk var fortrolige med. Dessuten lette han intenst etter tonesettere og var i kontakt med så å si alle komponerende musikere i samtiden; han henvendte seg også til utlandet. Han ønsket seg enkle melodier til sangtekster samt mer stort anlagt musikk til verker i større format, kantatetekster og skuespill. På denne måten kunne han selv bidra til å øke forrådet av nasjonale komposisjoner og stimulere til mer aktivt musikkliv. På 1800tallet var Martin Andreas Udbye den komponist som tonesatte flest Wergeland-tekster; på 1900-tallet var det Eivind Groven. Gamle norske skolesangbøker viser at Bjørnson åpenbart har vært den mest tonesatte av de gamle klassikerne. Men Wergeland hevder seg godt, hvis vi i tillegg til alt som er blitt tonesatt av hans diktning

Noter

1.  Artikkelen er basert på to andre artikler om Wergeland og musikk, se Kydland 2008a og 2008b 2.  Aftenposten, etter Den norske Studentersangforenings protokoll 1910. 3.  Bekkevold 1909, 71. 4.  Sangertidende 15.01.1899, 2–3 og Jacob B. Bull: Knut Veum, kap. 8 5.  Haugen 1942 og Gaukstad 1973. 6.  Tønsager 1897, 26–7 og 42 7.  Statsborgeren, 27. april 1837 8.  Folkebladet 8.11.1831. SS b. III 1, 259. 9.  Herresthal, 1993, 43 10.  Fra Den Constitutionelle 1836, nr. 222, 9. september, sitert etter Halvorsen/Koht 1908, 488

Kordirigenten nr. 2 2008

i samtid og ettertid, føyer tekster han skrev til eksisterende melodier. Jeg har foreløpig kommet til over 350 tonesatte titler! Noen dikt har mange tonesettinger, slik som Til min Gyldenlak, Wergelands nest siste dikt, skrevet i mai 1845. Hele 14 ulike komponister har satt musikk til diktet, viser undersøkelser hittil!

Wergelandsdagen

I juni for hundre år siden foretok ett av Norges eldste kor, Kristiania Haandverker Sangforening, en sangerferd til Bergen. På slike reiser hadde mannskorene for vane å invitere med seg eldre kulturpersonligheter som hadde vært sterkt knyttet til korvirksomheten. Wergelands svoger, Frederik August Bekkevold, fulgte gjerne med, som så ofte før. Nå var han blitt 78 år. Også denne gang holdt han underveis inspirerte taler som løftet sinnene og satte korsangen inn i et bredere kulturperspektiv. Da 17. juni opprant, Wergelands 100-årsdag, var sangerne på vei hjem, forteller referent C. Hanssen i 1919:

sangerne Voss for at fortsætte paa hjemveien. Det var Wergelandsdagen, og sangerne ville mindes den. Paa Myrdal gjorde toget et længere ophold. Alle samlet sig og gikk i procession rundt stationsbygningen, mens de istemte ”Norges bedste vern og fæste”. Derpaa traadte gamle Bekkevold frem i sangernes kreds og holdt en tale til Wergelands minde (Hanssen 1919, 288). Wergelands 200-årsdag 17. juni 2008 ble markert mange steder i Norge med prosesjoner, taler og sang, men feiringsformen er åpenbart ikke av nyere dato. Og hvilken annen norsk kunstner har fått sin fødselsdag omtalt som om det var en innarbeidet festdag, Wergelandsdagen? 

Tidlig næste morgen, den 17. juni, forlot

Litteratur

Bekkevold, Frederik August 1909. Brev til Elisabeth Brochmann, datert 10. august 1909. I: Wergeland, Henrik. Brevene til Amalie (utg.: Leiv Amundsen), Oslo 1974, s. 71 Bull, Jacob Breda 1910. Knut Veum : et Folkelivsbillede. Kristiania Den Constitutionelle 1836 Den norske Studentersangforenings protokoll 1910, Nasjonalbiblioteket, Oslo Gaukstad, Øystein 1973. „Henrik Wergeland og musikk“. I: Norsk musikktidsskrift, nr. 4,193–202 Halvorsen, J. B. / Koht, Halvdan 1908. Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880. Bind 6. Kristiania, Den Norske Forlagsforening. Bind 5–6 fullført av Halvdan Koht Hanssen, C. 1919. Kristiania Haandverker Sangforenings historie gjennem sytti aar, Kristiania, Chr. Thorvaldsen Haugen, Einar 1942. Norwegian word studies. Madison (Wis), The University of Wisconsin Press, 1942. Vol 2: The Vocabularies of the Old Norse Sagas and of Henrik Wergeland

Herrestahl, Harald 1993. Med Spark i Gulvet og Quinter i Bassen : musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge. Oslo, Universitetsforlaget Kydland 2008a. ”Komponister møter Henrik Wergeland”. I: Henrik Wergeland : Såmannen. Oslo, Aschehoug forlag Kydland 2008b. ”Henrik Wergelands forhold til musikk”. I: Bedre Tiders Morgenrøde : utopi og modernitet hos Henrik Wergeland. Oslo, Novus forlag Sangertidende 1899 (utg. av A.M. Hanche), Kristiania SS = Wergeland, Henrik 1918–40. Samlede Skrifter. Utg. v. ved Herman Jæger, Didrik Arup Seip m.fl. Kristiania / Oslo, Steenske forlag. 6 b. i 23 Statsborgeren 1837 Sundli, Eirik 1942/2006. Henrik Wergeland og Eidsvoll. Oslo/Eidsvoll, Eidsvoll Historielag Tønsager, Hans 1897. Barndoms- og ungdomsminder om Henrik Wergeland. Christiania, Cammermeyer

19


Nobu

Hoveprosjektet for Norges Ungdomskor (NUK) var i år lagt til St. Petersburg og deltakelse på korfestivalen ”The Singing World”. I forkant av turen hadde NUK 2008 en samling i Drøbak, der koret fikk sin første sceneopptreden under avslutningsforestillingen på NORBUSANG19. 500 nordiske korister satt som tente lys og fikk høre NUK synge Bruremarsj fra Sørfold, Våren og Gjendines Bånlåt. Etter en intensiv øvehelg med dirigent Ragnar Rasmussen lå dermed alt til rette for den store Russlandsturen senere på sommeren… barneskole, en kort spasertur fra hostellet, hvor kor og dirigent hadde fire lange og intense øvingsdager sammen i forkant av første konsert. Ragnar Rasmussen holdt stram disiplin og en løs tone, og innprentet musikalsk tilstedeværelse dypt i hver enkelt sangers bevissthet.

Fine musikalske

øyeblikk på lange konserter

Ankomst Russland

Fredag 25. juli satte 36 sangere og prosjektleder Birgitte Sandve kursen for Russland og St. Petersburg. Ragnar Rasmussen og sistemann i bassrekka ankom byen et døgn senere, direkte fra Verdenssymposiet i København. Turen fikk en kjedelig start for 6 av sangerne, ettersom deres bagasje manglet ved ankomst St. Petersburg/ Pulkovo 2. Etter å ha konstatert at bagasjen - som blant annet inneholdt bundader og notepermer - var sendt til Roma, tilbrakte prosjektleder det første døgnet stort sett i tlf med Norwegian og bagasjehåndteringen på Gardermoen/Pulkovo 2. Med god hjelp fra vår logistikkmann i St. Petersburg, Albert, kom alle 6 kolliene til rette sent utpå kvelden søndag 27. juli. Koret bodde og spiste de fleste måltidene på Hostel of University, som ligger på Vasilievsky øya ett t-banestopp fra Nevsky prospekt. Øvelsene foregikk på en

20

Etter lange øvingsdager på Vasilievsky øya, satte NUK 2008 kursen mot sentrum av St. Petersburg. Torsdag 31. juli holdt koret sin første konsert i den finsk-luterske Mariakirken, på ul. Bolshaya Koniushennaya. NUK åpnet konserten med en stemningsfull tolkning av I Himmelen, og mye norsk musikk stod på programmet denne torsdagskvelden. Sentralt på programmet stod også utdrag fra Martins messe for dobbeltkor, og russisk kormusikk var representert med Schnittkes Drei Geistliche Lieder. Konserten varte i overkant av en time, og Sergey Ekimov (kunstnerisk dir. red.) ønsket kor og publikum velkommen til den sjette ”The Singing World” festivalen. Dagen etter deltok NUK på festivalens åpningskonsert, i den tysk-luteranske St. Petri kirken på Nevsky Prospekt. Koret sang Bruremarsj fra Sørfold, som ett av 29 kor på denne godt og vel 3 timer lange seansen. Åpningskonserten satte standard for lengden på festivalkonsertene, og de neste dagene innebar mye venting i varme bunader for koret. NUK deltok på ytterliggere 2 konserter i regi av festivalen. Lørdag 2. august var det

klart for en ny konsert i Mariakirken. 5 kor deltok og NUK sang en egen avdeling på ca 20 minutter. Den mest minneverdige og spesielle konsertopplevelsen kom søndag 3. august, da NUK sang i selveste Kapella. Stedet huset i sin tid musikkhistoriske storheter som Tsjaikovski, Glinka, Borodin og er en fantastisk sal med en utrolig akustikk! NUK sang en flott egenavdeling, og strålte fra scenen. I tillegg gjorde koret tre fellessnummer med Korkapella Kursk og Tomsk Universitetskapella. På programmet stod Ave Maris Stella av Grieg og Bogoroditze Devo og Schesopsalmie fra Rachmaninovs Vesper. Korene hadde øvd sammen i 1 time dagen før, og de respektive dirigentene dirigerte hvert sitt stykke på konserten. For NUK og den norske delen av publikum, blir nok framføringen av Vesperstykkene det som huskes best i all sin volumiøse utfoldelse…

Russisk hjelpsomhet og Nobusupport

Årets NUK tur bød på en del logistiske og språkmessige utfordringer, og prosjektleders russiske frasebok ble et viktig redskap under hele turen. Sangerne fikk anledning til å være litt turister underveis, og opplevde noen av de mest storslagne stedene i St. Petersburg. Det som særlig gjorde inntrykk var utflukten til Peter den stores Sommerpalass i Peterhof og å vandre rundt blant kunstskattene i Eremittasjen. Blodkirken og Kazankatedralen var det flere av sangerne som besøkte, og de aller fleste fikk handlet enten russiske sjal, matrusjkaer eller noter. Koret fikk også oppleve russisk folklore på nært hold, med intimkonsert med ensem-

Kordirigenten nr. 2 2008


blet ”Subboteya”. Ensemblet bestod av 7 musikere, deriblant 3 fra festivalledelsen: festivalsjef Elena Bizina, Albert Khatmullin og Anna Solyanikova. Fantastiske musikere og sangere som ga oss en flott musikkopplevelse! Både festivalledelsen og vår kvinne i St. Petersburg, Anna, bisto med uvurderlig hjelp i løpet av vårt opphold i St. Petersburg. Alt fra kjøp av togbilletter og oppsporing av bagasje til besøk på Vinterpalasset blir straks mye enklere med et russisktalende

menneske ved ens side. Nobu, representert ved Frank Stenløs (styret) og hele sekretariatet (Erik og Kjetil red.), utgjorde en fast supportgruppe på alle konsertene og et hyggelig og hjelpsomt selskap i løpet av turen.

Hjem igjen

Mandag 4. august var det tid for avreise fra St. Petersburg. 3 sanger dro videre til ny korfestival i Estland, og resten ble busset ut til

Repertoar

Egen konsert, torsdag 31. juli (Mariakirken) I himmelen, fra op. 74 (E. Grieg) Den er hat seinen Engeln befohlen (F. Mendelssohn) Ave Maris Stella (E. Grieg) Hvad est du dog skjøn, fra op. 74 (E. Grieg) Magnificat (G. Swayne) Drei Geistliche Lieder (A. Schnittke) Kyrie, Credo og Sanctus, fra Messe for dobbeltkor (F. Martin) Våren (E. Grieg) Bruremarsj fra Sørfold (trad./arr. B. A Drage) Søv (trad./bearb. B. Alterhaug) Gjendines Bånlåt (trad./arr. G. Ericsson) Festivalkonsert, lørdag 2. august (Mariakirken) Hvad est du dog skjøn, fra op. 74 (E. Grieg) Nr. 3, fra Drei Geistliche Lieder (A. Schnittke)

Kordirigenten nr. 2 2008

Pulkovo 2. Flyet landet på Gardermoen ca. kl. 14, og samtlige sangerne/kolli kom seg hjem til Norge. To av sangerne ble i løpet av oppholdet i Russland utsatt for tyveri, men ellers forløp turen uten større dramatikk. Årets prosjekt var uten legebesøk, mens flere derimot stiftet et kløende bekjentskap med St. Petersburg-myggen. Tross i hissige utslett må årets prosjekt kunne sies å være vellykket, og ble et spennende møte med en stor kornasjon. 

Credo, fra Messe for dobbeltkor (F. Martin) O sacrum convivium (O. Messiaen) Magnificat (G. Swayne) Festivalkonsert, søndag 3. august (Kapella) Den er hat seinen Engeln befohlen (F. Mendelssohn) Sanctus, fra Messe for dobbeltkor (F. Martin) Magnificat (A. Pärt) Gjendines Bånlåt (trad./arr. G. Ericsson) Fellesrepertoar: Ave Maris Stella (E. Grieg) Dir. Evgenii Legostaev Bogoroditze Devo (S. Rachmaninov) Dir. Ragnar Rasmussen (Norges Ungdomskor) Schesopsalmie (S. Rachmaninov) Dir. Vitali Sotnikov

21


Landsmøtehelg på Hamar 24. - 25. mai Norsk sangerforum avholdt sitt 5. landsmøte på First Hotell Viktoria på Hamar søndag 25. mai med Hedmark sangerforum som behagelig vertskap. Organisasjonen har nå etablert seg godt, og manifestert sin berettigelse som en ung og fremadstormende kororganisasjon, med ambisjoner og mål i tråd med det medlemmene forventer. Landsmøtedelegatene hadde god geografisk spredning, og utgjorde et representativt utvalg av medlemsmassen. Nils Petter Pedersen (Finmark) og Jorun Fagerhaug (Akershus) var dyktige møtedirigenter, og loste forsamlingen trygt gjennom et konstruktivt og godt landsmøte.

Jon Reinholdt

Ingen tunge saker var oppe til behandling, og verdt å merke seg som essensen fra landsmøtet er en stabil og trygg økonomi, en forsiktig utvidelse av administrasjonsressursen, et større fokus på dis-

triktene i henhold til vedtatt handlingsplan, og en fortsatt lav medlemskontingent på kr. 70,- pr. pers. for kommende 2-årsperiode.

SOLGT!” var Thorsten Born (kunnskapsrik inspirator fra Värmlandsoperan og Rikteatern i Sverige).

Nyvalgt styre for perioden 2008-2010 ser ut som følger; Jon Reinholdt (Akershus) leder, Inger Strand (Troms) nestleder, Roar Kjelsaas (Trøndelag) styremedlem, Jorunn Alvær Hauge (Rogaland) styremedlem, Tore Tunold (Agder) styremedlem, Torill Stridh (Akershus) varamedlem og Anne Koth Walmsnæss (Hedmark/Oppland) varamedlem.

Lørdag ettermiddag fikk vi oppleve en fantastisk korkonsert i vakre Hamardomen med Hedmark sangerforum som vertskap. Her fikk kor ifra distriktet utfolde seg musikalsk og kunstnerisk, og det hele ble en stemningsfull og engasjerende opplevelse fra start til slutt.

Men landsmøtehelga inneholdt langt mer enn bare landsmøtet. Lørdag 24. mai arrangerte Norsk sangerforum to parallelle 1-dagskurs, - ett for dirigenter som ønsket ny inspirasjon og faglig påfyll, og ett for kulturarrangører generelt som tok for seg hvordan man fyller salene med publikum, når man arrangerer en aktivitet. Instruktør for dirigentene var Kjetil Almenning (dyktig korinstruktør bl.a. som fast dirigent for Ensemble 96), og foreleser på kurset ”UT-

UTSOLGT!

Apropos kurset ”UTSOLGT!”…dette er et utrolig nyttig kurs for alle som arrangerer kurs og konserter. Du vil oppleve en helt spesiell bevisstgjøring i din rolle som arrangør, og ”se” betydningsfulle og viktige elementer for markedsføringsprosessen, som du ellers ikke ville ha tenkt over. Om det skulle passe sånn, kan vi tipse om at Hedmark og Oppland musikkråd nå tilbyr kurset ”UTSOLGT!” på flere forskjellige steder utover høsten. Gå inn på deres hjemmesider, og meld deg på elektronisk - www.musikk.no/hedmark

LandsomfattendekorkonkurranseiOslo18.oktober Lørdag 18. oktober arrangerer Norsk sangerforum landsomfattende korkonkurranse på Norges Musikkhøyskole i Oslo. Distriktsleddet i Akershus – Akershus Korforbund – er vertskap, og er svært entusiastiske over å kunne melde om stor interesse og mange deltagere! I løpet av dagen skal 20 kor/ensembler konkurrere om heder og ære, fordelt på 5 kor i Klasse 1 (med ett pliktnummer og ett selvvalgt) og 15 kor i Klasse 2 (med to selvvalgte numre). Dommerpanelet består av Øystein Fevang – hovedddommer, Anne Karin Sundal, dommer og Kjetil Aamann – dommer.

22

Deltagerne har svært variert sammensetning fra 4 og opptil ca. 100 sangere, og vi vil også få høre to ungdomskor under konkurransedagen. Det er også en spennende geografisk spredning på korene/ ensemblene, med deltagere fra Finmark, Sør Trøndelag, Buskerud, Østfold, Vestfold, Aust Agder, Hedmark og selvfølgelig Oslo og Akershus. Konkurransen starter kl. 10.00 i Lindemandssalen og avsluttes med en konsert med vinnerkorene og AkershusEnseblet kl. 18.00. Arrangementet er åpent for publikum, og vi håper riktig mange finner tid og anledning til å være tilstede og være inspirerende

publikum – hjertelig velkommen! Les mer om konkurransen på våre hjemmesider www.sangerforum.no/konkurranse2008

Øystein Fevang

Kordirigenten nr. 2 2008


Landsfestival for kor i Tromsø 29. mai – 1. juni 2009 Våren 2009 er det duket for Norsk sangerforums første ”Landsfestival for Kor” med Troms sangerforum, i samarbeid med kammerkoret Ultima Thule, som vertskap. Langhelga 29. mai til 1. juni inviteres alle til Tromsø - til sang, seminarer og konserter i ”Nordens Paris”. ”Midnattsola er da nylig kommet tilbake, og vi lover i alle fall at det blir lyst hele døgnet!”, smiler en engasjert Anne Grete Seljebakk, ved Troms sangerforums administrasjon.

Av landsfestivalens rikholdige meny, kan vi nevne ”morgensang” og ”felleskor” under ledelse av den levende kor-legenden Robert Sund (kjent som komponist, arrangør og dirigent bl.a. for Orphei Drängar), seminar i bl.a. vokalopplæring, barbershop, singers corner, dirigentkurs, kirke- og profankonserter, ”midnattsolkonsert” med bl.a. felleskoret, workshops og selvfølgelig vil det sosiale samværet bli ivaretatt! Sett allerede nå av denne helga for samvær med eget og andre kor - både faglig og sosialt! Mange kor er allerede forhåndspåmeldt, og det ventes stor pågang, når ny informasjon i starten av høstsemesteret. Følg med på Troms sangerforums hjemmesider www.sangerforum.no/troms.

Singers corner

Velkommen til Tromsø! Robert Sund

Inspirasjonshelg for dirigenter i Tromsø 17. – 19. okt. Helga 17. – 19. oktober inviterer Troms sangerforum til et veldig (!!) spennende og lærerikt seminar med den kjente og populære kordirigenten Thomas Caplin. Seminaret setter fokus på samhørigheten mellom musikk, formidling og koret som organisasjon, og hvor viktig samspillet mellom dirigenter, tillitsvalgte og den menige korsanger er i så måte. Caplin vil, ved å gå rett inn i et tilfeldig ”vanlig” kor/øvingskor, vise hvordan han kan løfte koret videre både musikalsk, formidlingsmessig og som organisasjon. Han skal arbeide med koret og ”prøve ut” momenter og vinklinger fra A til Å, for å vise hva dette gjør med koret på godt og vondt. Caplin vil arbeide med samspillet mellom dirigenten og koret, og vise hvordan ulike impulser kan påvirke korklangen og det musikalske uttrykket. Vi får eksempler på grep som må til for å oppnå den ønskede videreutviklingen.

Kordirigenten nr. 2 2008

Dette blir ei skikkelig ”laboratorie-helg” hvor mye skal prøves ut, og dirigenter som ønsker det kan få prøve ut ulike dirigentoppgaver/metoder foran koret. Nøkkelord for seminaret er prøve ut – se – høre – spørre – oppleve.

Thomas Caplin

Siden det er en kjensgjerning at alle – fra dirigent, styremedlemmer og musikkutvalgsmedlemmer til korsangere – har ansvar for en vellykket uviklingsprosess i koret, vil både dirigenter, hjelpedirigenter og tillitsvalgte – uavhengig av bakgrunn og nivå ha stort utbytte av dette seminaret! Dette er da også seminarets målgruppe, og det er viktig at alle parter er representert om man skal oppnå ønsket effekt. All koraktivitet er lagspill på høyt nivå, hvor man er avhengig av alle involverte. Prisene er lave - kr 600 for NSF-medlemmer og 800 for andre. Les mer om dette interessante kurset på Troms sangerforums hjemmesider - www.sangerforum.no/troms

23


SANGSELSKABET GULDBERGS AKADEMISKE KOR SØKER DIRIGENT Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kor (G.A.K.), stiftet i 1916, er et av Norges mest tradisjonsrike mannskor, som stilfullt kombinerer et sterkt og inkluderende sosialt miljø i et sangselskap med høye mål om å formidle sang, begerklang og livsglede til sitt publikum. Koret har en sunn økonomi takket være våre oppdragstradisjoner, våre julekonserter i Uranienborg kirke og vår årlige Caprise på Chat Noir. Vår dirigent gjennom 12 år fratrer ved årsskiftet. Vi søker nå hennes etterfølger. Vi søker en person med glimt i øyet, gode kvalifikasjoner kombinert med en evne til å inspirere, så vel som en interesse for å arbeide med et allsidig reportoir og ulike konsertformer. Korøvelser finner sted på mandager i tidsrommet 19.00-22.00 på Høgskolen i Oslo. Mer om koret på www.guldbergs.no Eventulle spørsmål kan rettes til rekrutteringsansvarlig Arne Henriksen, tlf. 90795145 eller arneh@online.no Søknaden og CV sendes til arneh@online.no så snart som mulig. Alle søknader og henvendelser vil bli behandlet konfidensielt inntil nærmere avtale.

24

Kordirigenten nr. 2 2008


Etterlysning

Ditt bidrag til Kordirigenten!

Kordirigenten

er et medlemsblad, og derfor er det viktig at du får lese om det du er interessert i! Og jo flere som bidrar til innhold, desto bedre blir dirigentmiljøet gjenspeilet. Husk at det du jobber med og de refleksjonene du gjør deg også kan være interessant for andre dirigenter! Kordirigenten er en kanal som kan knytte fagmiljøet sammen i et landskap der mange jobber alene og savnet etter faglig fellesskap kan være stort. Vi i redaksjonen jobber for at bladet skal ha en funksjon både som faglig inspirator og for å bygge opp under fagmiljøet i Norge og det faglige fellesskapet. Vi etterlyser artikler og andre innlegg som kan bidra til at bladet fyller den funksjonen det har for deg som leser. Sett deg ned og skriv, ikke tenk at det du vil formidle nødvendigvis må ha artikkelform, men send oss et utkast og så kan vi jobbe med det sammen. Gleder oss til å høre fra deg! Hilsen Redaksjonen

Kordirigenten nr. 2 2008

25


26

Kordirigenten nr. 2 2008


Annonseformater 2/1 sider 1/1 side 2/3 side 1/2 horis. 1/2 vert.

297x420mm+2mm 297x210mm+2mm 265x120mm 128x182mm 265x89mm

1/1 side

1/3 kol. 265x58mm 1/3 boks 128x120mm 1/4 side 128x89mm 1/6 side 128x58mm

1/2 side

2/3 side 1/6 side

Fonoko Postboks 440 0103 OSLO tlf: 22005670 E-mail:fonoko@fonoko.no Grafisk formgivning: Ketil J. B. Belsaas Trykk: Caspersens Trykkeri A/S Opplag: 800 Ansvarlig utgiver: Foreningen Norske Kordirigenter Ansvarlig redaktør: Ketil J. B. Belsaas Faglig redaktør: Ida Baalsrud

Foreningen Norske Kordirigenter tar forbehold om endringer og trykkfeil.

1/4 side

1/3 kol. 1/3 boks

1/2 horis.

Annonsepriser 2007 Distribusjon: 800 eksemplarer. Frist for levering av annonser: 3 uker før trykkstart. Format: PDF (300 DPI), om ikke annet er avtalt. Design: Vi designer din annonse mot et tillegg på 10% av annonseprisen. Frist for levering av materiale for design: 4 uker før trykkstart.

2/1 sider 1/1 side 2/3 side 1/2 side 1/3 side 1/4 side 1/6 side

NOK 5.000 NOK 2.500 NOK 2.000 NOK 1.800 NOK 1.600 NOK 1.400 NOK 1.200

Kontakt Epost annonser: styreleder@fonoko.no Telefon annonser: +47 91721936

Kordirigenten nr. 3

27


Returadresse: Fonoko Postboks 440 0103 OSLO

B

Kordirigenten nr. 2 - 2008  

Kordirigenten nr. 2 - 2008

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you