Elevhåndbok Dalane vg skole 2011-2012 by Frank Emil Moen

ELEVHÅNDBOK Skoleåret 2011 - 2012

KORRIGERT UTGAVE 22. AUGUST 2011

Endring: 18. mai 2012 er fridag 16. mai 2012 - vanlig skoledag

ROGALAND FYLKESKOMMUNE

Elevhåndboka publiseres på skolens hjemmeside, der vil det også komme oppdateringer.

KONTAKTINFORMASJON Skolens hjemmeside: www.dalane.vgs.no Her finner du oppdaterte opplysninger om det som skjer på skolen i løpet av skoleåret. I tillegg vil du som elev ha nytte av og behov for å bruke https://www.itslearning.com Du vil få brukernavn og passord på skolen. Dalane videregående skole Postboks 503 4379 EGERSUND Telefon 51 46 34 00 Telefaks 51 46 34 99 E-post: Dalane-vgs@rogfk.no Rektor Aslaug M. Undheim Telefon privat 51 45 19 67 Mobil 918 66 550 E-post: aslaug.undheim@rogfk.no Kontorleder Sigrun Andersen Telefon 51 46 34 67 / 75 E-post: sigrun.andersen@rogfk.no

Assisterende rektor Sigbjørn Svalestad Telefon privat 51 49 08 93 Mobil 481 21 674 E-post: sigbjoern.svalestad@rogfk.no Driftsleder Rolf Solås Mobil 917 39 405 E-post rolf.andreas.solaas@rogfk.no

Oppfølgingstjenesten i Dalane holder til i lokaler rett overfor skolen, i Sjukehusveien 9 (Eiegubben) - med samme postadresse som skolen: Dalane videregående skole Telefon 51 46 34 44 Oppfølgingstjenesten Mobil 926 17 032 Postboks 503, 4379 EGERSUND

OT-veileder: Kari Waldal Aarstad E-post: kari.waldal.aarstad@ot.rogfk.no Hjemmeside: www.oppfolgingstjenesten.rogfk.no

Rogaland Kurs- og Kompetansesenter, avdeling Dalane Kursleder Tor-Inge Rake E-post: tor-inge.rake@rogfk.no Mobil: 916 81 522

Dalane videregående skole

Elevhåndbok skoleåret 2011-2012 INNHOLD Velkommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oversikt over klasser og kontaktlærere . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolens personale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personale med foto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppfølgingstjenesten i Dalane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Rådgivertjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 PPT-kontoret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Skolehelsetjenesten (helsesøster) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Ungdomsbedrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Biblioteket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Nettskolen i Rogaland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Satsingsområder og forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Vi bryr oss... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Røykfri skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Kantine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Elevmedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Fravær og permisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Fylkeskommunal forskrift - ordensreglement . . . . . . . . . . . . . . 28 Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering . . . . . . . . . . . . . 34 Fylkeskommunale retningslinjer eksamen 2011 . . . . . . . . . . . . 48 Klagebehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Skolegang og økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Orientering om skoleskyss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Plantegninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Velkommen til Dalane vg. skole Mange ting skal koma på plass for at du skal få mest mulig utbytte av tida di som elev på skulen. Føremålet med å gå på skule er å læra, og her på skulen vil leggja til rette for at du skal ha så god læring som råd. Men, det er viktig at du også vil læra, det forventar vi at du vil, sidan du har søkt om å vera elev her. Skulen vår er stor, nesten 700 elevar og over 120 tilsette. Det stiller krav til oss alle om å ta omsyn til kvarandre, vi forventar at alle i skulesamfunnet møter kvarandre med høfleg omgangstone og viser god folkeskikk. Det inneber mellom anna at du som elev skal vera med og halda det ryddig og fint rundt deg. Vi forventar også at du gjer det arbeidet som vert kravd, og at du rettar deg etter det reglementet som gjeld ved skulen. For å hjelpa deg til å bli kjent med personalet og med reglar og rutinar ved skulen, har vi laga denne elevhandboka. Det du finn her, vil vera nyttige og nødvendige opplysningar og praktiske råd både ved skulestart og seinare i skuleåret. Du bør derfor ta godt vare på heftet. Alt du treng å vita har ikkje fått plass i dette heftet. Det er derfor vel så viktig at du sjølv tar initiativ for å finna fram. Ei svært viktig kjelde til oppdatert informasjon og nyheiter finn du på skulen si heimeside www.dalane.vgs.no Du gjer også lurt i å følgja med på oppslag og beskjedar etter kvart som dei kjem på oppslagstavlene. Har du spesielle spørsmål, som kanskje gjeld berre for deg, må du prøva å finna fram til den som best kan gi deg hjelp. Som du ser, er vi mange. Men altså: Du må sjølv våga å spørja. Først og fremst bør du bruka kontaktlæraren din. Det er ho/han som har hovudansvaret for elevgruppa (klassen) og alle elevane der. Faglærarane i dei enkelte faga kan hjelpa deg med faglege spørsmål. Når klassen/elevgruppa har valt tillitselev, bør også ho/han kunna ta spørsmål eller synspunkt vidare til den/ dei det gjeld. Elles kan du få hjelp hos avdelingsleiar, rådgjevar, kontorpersonale, helsesøster, vaktmeister og reinhaldarar, bibliotekar, elevrådsstyre, PP-tenesta, rektor ..... Godt mot og lykke til med skulearbeidet! Aslaug M. Undheim rektor 2

Oversikt over klasser/kontaktlærere Gruppe AOIA 1BAA 1BAB 1BAC 1BAD 1DHA 1EFA 1EFB 1HEA 1HEB 1HEC 1HED 1SHA 1SSA 1STA 1STB 1STC

Utdanningsprogram Indiv. tilrettelagt opplæring Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk Bygg- og anleggsteknikk (alt.oppl.) Design og håndverksfag Elektrofag Elektrofag Helse- og sosialfag Helse- og sosialfag Helse- og sosialfag Helse- og sosialfag Serv. og samf./Helse og sos. (alt.oppl.) Service og samferdsel Studiespesialisering, realfag, språkfag, økonomi/samfunnsfag Studiespesialisering, realfag, språkfag, økonomi/samfunnsfag

1TPA 1TPB 1TPC 1TPD 1TPE 2BABA 2BABB 2ELAA 2ELEA 2HSBA 2HSBB 2HSHA 2HSHB 2INTA 2SSSA 2STA 2STB 2STC 2TPKA 2TPPA 3PÅBA 3STA

Studiespesialisering, realfag, språkfag, økonomi/samfunnsfag Teknikk og industriell produksjon Teknikk og industriell produksjon Teknikk og industriell produksjon Teknikk og industriell produksjon Teknikk og industriell prod. (alt.oppl.) Byggteknikk Byggteknikk Automatisering Elenergi Barne- og ungdomsarbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Helsearbeiderfag Industriteknologi Salg, service og sikkerhet Studiespesialisering Studiespesialisering Studiespesialisering Kjøretøy Kjemiprosess Påbygg til generell studiekompetanse Studiespesialisering

3STB 3STC

Studiespesialisering Studiespesialisering

Kontaktlærer Thomassen, Bjørg Asbjørnsen, Sigurd Skadberg, Leiv Erik Kvalsund, Jann Roar Johannessen, Espen Hannisdal, Lars Magnus Hegelstad, Kurt Hadland, Odd Hannisdal, Kari Kindervåg, Anne Lise Johnsen, Berit Haugen Sønsteli, Monica Bjunes Hølland, Sølvi Hovland, Anja

Initialer BJTH SIAS LESK JRKV ESJO LMHA KUHE ODHA KAHA ALKI BHJO MBSØ SØHØ ANHO

Hadland, Evy/Svendsen, Kristin

EVHA/KRSV

Bjørdal, Mette Kari L./ Edland-Hansen, Roar

MKLB/REHA

Salte, Bjørn/Svelland, Anne Lise Garpestad, Ole Dversnes, Kjell Ivar Kjølstad, Tore Netland, Bjørn Tore Seglem, Arnt Olav Høyland, Bernt Terje Thu, Kjartan Songe, Irene T. Larsen, Helge Tronerud, Torill Hansen Risholm, Elin Roaldsen Skadberg Aas, Ellen Tone Sørensen, Gjertrud Aa. Hetland, Henry Lindås, Christine Løken, Roar/Hoås, Jon Arne Vinningland, Guri Berthe Nodland, Evy Skregelid, Svein Olav Olsen, Eivind Mæland, Turid/Ege, Einar L. Venås, Kristine Aarrestad/ Tharaldsen, Ellen Pettersen, Knut/Fimland, Marit Thengs, Halvor Ø./Pedersen, May S.Sæstad

BJSA/ALSV OLGA KIDV TOKJ BTNE AOSE BTHØ KJTH ITSO HELA THTR ERSR ETAA GASØ HEHE CHLI ROLØ/JAHO GBVI EVNO SOSK EIOL TUMÆ/ELEG KAVE/ELTH KNPE/MAFI HØTH/MSSP

Skolens personale Mobil

Etternavn

Fornavn

Initialer Epost : ***@rogfk.no

Tlf. privat

Aadnesen Aarstad Aas Andersen Arneson Asbjørnsen Bjørdal Bjørdal Dahle Dversnes Dybing Edland-Hansen Ege Ege Ege Fimland Fotland Fuglestad Garpestad Gjertsen Grøsfjell Gudmestad Haaland Hadland Hadland Hafsø Hafsø Hannisdal Hannisdal Havsø Hegelstad Helland Helleren Henriksen Hetland Hovland Hoås Husby Hølland Høyland Håkull Håland Johannessen Johnsen

Emton jr. Kari Waldal Ellen Tone Sigrun Svein Sigurd Jan Egil Mette Kari L. Tor Kjell Ivar Liv Fles Roar Arne Geir Einar Larsen Tove Karin Mannes Marit Heidi Evy Anita Ole Rune William Eva Åse Kjosavik Liv Oddny Evy Odd Ingrid C. John Faltin Kari Lars Magnus Nina Kurt Arvid R. Synneve Ellen Marie Henry Anja Jon Arne Bjørn Terje Sølvi Bernt Terje Jeanette Ludvig Espen Berit Haugen

EMAA KWAA ETAA SIAN SVAR SIAS JEBJ MKLB TODA KIDV LIDY REHA AGEG ELEG TKME MAFI HEFO EAFU OLGA RWGJ EVGR ÅKGU LOHA EVHA ODHA INHA JFHA KAHA LMHA NIHA KUHE ARHE SYHE ELHE HEHE ANHO JAHO BTHU SØHØ BTHØ JEHÅ LUHÅ ESJO BHJO

51 43 43 91 51 49 41 80 51 49 67 68 51 46 50 14 51 48 23 29 90 99 65 09 51 49 08 33 51 49 08 33 91 85 35 62 51 49 82 08 51 49 73 72 97 66 19 74 51 49 21 44 41 40 46 09 51 46 51 98 51 49 28 94 93 66 01 63

97 66 19 74 93 87 70 85 41 40 46 09 91 38 52 69 91 81 17 75 93 66 01 63

41 28 05 41 51 49 26 10

41 28 05 41 95 72 50 37

51 49 21 13 51 49 23 83 51 49 37 43 51 49 34 44 51 49 26 13 51 49 16 80 51 49 71 72 51 49 71 72 51 49 50 41 51 45 11 52 51 49 25 54 51 40 17 42 51 49 69 02 51 49 00 06 51 49 50 15 99 39 08 56 52 72 75 86 51 45 02 09 51 40 08 03 99 75 90 15 51 49 80 66 51 49 39 04 51 49 43 65

90 95 69 86 95 26 17 41

Emton.Aadnesen Kari.Waldal.Aarstad@ Ellen.Tone.Aas Sigrun.Andersen Svein.Arneson Sigurd.Asbjornsen Jan.Egil.Bjordal Mette.Kari.L.Bjordal Tor.Dahle Kjell.Ivar.Dversnes Liv.Fles.Dybing Roar.Edland-Hansen Arne.Geir.Ege Einar.Larsen.Ege Tove.Karin.Mannes.Ege Marit.Fimland Heidi.Fotland Evy.Anita.Fuglestad Ole.Garpestad Rune.William.Gjertsen Eva.Grosfjell Ase.Kjosavik.Gudmestad Liv.Oddny.Haaland Evy.Hadland Odd.Hadland Ingrid.C.Hafso John.Faltin.Hafso Kari.Hannisdal Lars.Magnus.Hannisdal Nina.Havso Kurt.Hegelstad Arvid.R.Helland Synneve.Helleren Ellen.Henriksen Henry.Hetland Anja.Hovland Jon.Arne.Hoas Bjorn.Terje.Husby Solvi.Holland Bernt.Terje.Hoyland Jeanette.Hakull Ludvig.Haland Espen.Johannessen Berit.Haugen.Johnsen

90 54 37 07 92 61 70 32 99 73 12 44 91 71 16 80 92 45 17 58 90 99 65 09 41 21 78 71 92 61 27 54 91 85 35 62 47 33 54 36

93 20 92 49

48 15 07 24 99 36 75 74 45 27 38 09 91 57 11 58 45 22 02 22 91 79 70 98 90 78 24 73 93 06 56 47 99 39 08 56 41 22 68 03 97 58 26 47 95 02 88 85 99 75 90 15 46 86 54 31 41 45 10 74 97 02 00 21

Etternavn

Kindervåg Kjølstad Klepp Kulander Kvalsund Kvelland Larsen Lien Lindås Lorentzen Løken Medhaug Merkesdal Midtbø Modahl Moen Mong Moskar Myklebust Myklebust Mæland Nakken Nakken Netland Nodland Ollestad Olsen Olsen Olsen Olsen Omdal Opheim Ose Pedersen Petersson Pettersen Rake Raugstad Rinden Risholm Rotevatn Salte Schröder Seglem

Fornavn

Anne Lise Tore Thor Kristian Mette S. Larsen Jann Roar Knut Helge Siriphan W. Christine Ellen Weido Roar Kjell Edvard Kittima Inger Jan Waaler Frank Emil Hilde J. Wathne Birgitte Tengesdal Maria Reinert M. Turid Olga Stankiewicz Raija Marjatta Bjørn Tore Evy Aud Grete Aleksandra B. Aud Harriet Slevelnd Eivind Thor Erik Oddny Dag Idar May Sissel Sæstad Ann-Christine Knut Tor-Inge Espen Ole Elin Roaldsen Skadberg Tor-Magne Bjørn Andrea Arnt Olav

Initialer Epost : ***@rogfk.no

Tlf. privat

ALKI Anne.Lise.Kindervag 51 43 83 78 TOKJ Tore.Kjolstad 51 49 21 18 TKKL Thor.Kristian.Klepp 51 49 33 19 MSLK Mette.S.Larsen.Kulander 51 49 51 73 JRKV Jann.Roar.Kvalsund 51 46 51 75 KNKV Knut.Kvelland 51 47 61 71 HELA Helge.Larsen SILI Siriphan.W.Lien 47 37 90 18 CHLI Christine.Lindas 51 47 70 87 EWLO Ellen.Wido.Lorentzen 47 61 55 16 ROLØ Roar.Loken 51 49 05 24 KEME Kjell.Edvard.Medhaug 51 49 59 95 KIME Kittima.Merkesdal 51 49 30 77 INMI Iner.Midtbø 51 49 40 07 JWMO Jan.Waaler.Modahl 51 11 26 58 FEMO Frank.Emil.Moen 51 49 13 51 HWMO Hilde.W.Mong 51 49 83 27 BTMO Birgitte.T.Moskar 51 49 24 06 MAMY Maria.Myklebust 51 49 00 14 REMY Reinert.M.Myklebust 51 49 88 58 TUMÆ Turid.Meland 51 43 82 01 OSNA Olga.Stankiewicz.Nakken 51 49 88 69 RMNA Raija.Marjatta.Nakken 47 23 59 69 BTNE Bjorn.Tore.Netland 51 49 10 34 EVNO Evy.Nodland 95 84 46 37 AGOL Aud.Grete.Ollestad 51 49 70 29 ABOL Aleksandra.B.Olsen 51 49 31 70 AHSO Aud.HSleveland.Olsen 51 49 25 36 EIOL Eivind.Olsen 51 49 35 33 TEOL Thor.Erik.Olsen 94 88 14 46 ODOM Oddny.Omdal 51 49 02 13 DAOP Dag.Opheim 51 46 52 12 IDOS Idar.Ose 99 79 00 29 MSSP May.Sissel.Sestad.Pedersen 41 46 53 54 ACPE Ann-Christine.Petersson 51 49 11 15 KNPE Knut.Pettersen 51 49 80 86 TIRA Tor-Inge.Rake 51 49 38 01 ESRA Espen.Raugstad OLRI Ole.Rinden 51 49 82 19 ERSR Elin.Roaldsen.Skadberg.Risholm 51 46 52 51 TMRO Tor.Magne.Rotevatn@ot.rogfk.no 21 68 80 12 BJSA Bjorn.Salte 51 48 38 29 ANSC Andrea.Schroder 51 49 67 74 AOSE Arnt.Olav.Seglem 51 46 55 74

Mobil

90 89 59 40 90 64 14 02 47 23 78 98 93 82 73 55 92 27 08 34 41 20 37 03 47 37 90 18 90 61 90 67 47 61 55 16 95 82 29 82 41 47 38 61 41 30 66 00 99 00 68 99 91 12 75 64 91 59 17 14 90 77 22 47 98 46 48 00 91 15 42 71 95 02 74 98 47 23 59 69 95 84 46 37 98 01 13 57 98 41 17 21 99 10 18 04 94 88 14 46

99 79 00 29 41 46 53 54 95 10 48 10 48 07 98 55 91 68 15 22 95 90 68 93 91 88 59 54 90 77 26 29 47 82 92 90 98 42 60 51 90 16 19 42

Etternavn Seglem Sigmo Skadberg Skavøy Skeie Skogly Skregelid Smørholm Solberg Solås Songe Steinskog Stusvik Styrnik-Jørgensen Svalestad Svanes Svelland Svendsen Sæstad Sønsteli Sørensen Tharaldsen Thengs Thomassen Thu Tollefsen Tronerud Tønnessen Tønnessen Undheim Undheim Urdal Venås Veshovde Vinningland Voll Waldeland

Fornavn Johannes Sverre Leiv Erik Torunn Sonja Marit Pernille Damgaard Svein Olav Margaret Nybø Nils Kr. Rolf Andreas Irene Thorberg Halldis Marie Gunnar Magdalena Karolina Sigbjørn Riza Suarez Loreto Anne Lise Kristin Anita Assersen Monica Bjunes Gjertrud Aa. Ellen Halvor Østerman Bjørg Kjartan Asta Torill Hansen Inger Nuland Robert Aslaug Marie Gjertrud Elisabeth Ivar Kristine Aarrestad Anette Guri Berthe Inger Haugland Ingebjørg

Initialer Epost : ***@rogfk.no JOSE SVSI LESK TSSK MASK PDSK SOSK MNSM NISO RASO ITSO HAST GUST MKSJ SISV RLSV ALSV KRSV AASÆ MBSØ GASØ ELTH HØTH BJTH KJTH ASTO THTR INTØ ROTØ AMUN GEUN IVUR KAVE ANVE GBVI IHVO INWA

Johannes.Seglem Sverre.Sigmo Leiv.Erik.Skadberg Torunn.Sonja.Skavoy Marit.Skeie Pernille.Damgaard.Skogly Svein.Olav.Skregelid Margaret.Nybo.Smorholm Nils.Solberg Rolf.Andreas.Solaas Irene.Thorberg.Songe Halldis.Steinskog Gunnar.Stusvik Magdalena.KJ.Styrnik Sigbjoern.Svalestad Riza.Suarez.Svanes Anne.LIse.Svelland Kristin.Svendsen Anita.Assersen.Sestad Monica.Bjunes.Sonsteli Gjertrud.Sorensen Ellen.Tharaldsen Halvor.Osterman.Thengs Bjorg.Thomassen Kjartan.Thu Asta.tollefsen Torill.Hansen.Tronerud Inger.Nuland.Tonnessen

Tlf. privat 38 32 20 64 51 49 24 97 41 52 95 19 51 46 51 24 51 49 35 14 51 49 53 69 97 65 55 36 51 49 46 06 51 49 35 14 51 49 07 91 51 45 01 81 51 49 72 47 51 49 80 30 91 58 66 87 51 49 08 93 51 49 83 42 51 32 46 20 40 06 93 86 51 49 66 96 51 46 66 06

51 49 00 14 47 63 68 56 98 63 80 90 47 91 80 65 51 49 33 51 51 49 43 68 90 74 25 75 51 43 83 34 Aslaug.Undheim 51 45 19 67 Gjertrud.Elisabeth.Undheim 51 49 38 60 Ivar.Urdal 51 49 35 40 Kristine.Aarrestad.Venas 51 49 44 48 Anette.Veshovde 51 49 09 20 Guri.Berthe.Vinningland 51 45 17 90 Inger.H.Voll 51 49 29 41 Ingebjorg.Waldeland 51 43 73 75

I tillegg er følgende personer knyttet til skolens virksomhet: · Ingunn Molvik - som driver skolens kantine (tlf. 51 49 26 36 mobil 958 41 696) · Helge Eide - PP-kontoret (se informasjon annet sted i dette heftet) · Helsesøster: Åshild Stornes Slettebø (se egen informasjon om helsetjenesten)

Mobil 99 70 31 53 90 67 34 55 41 52 95 19 93 66 01 49 93 86 62 90 93 40 61 67 97 65 55 36 93 29 52 20 95 15 77 25 95 81 43 81 48 23 30 25 90 26 38 14 91 58 66 87 48 12 16 74 90 10 07 64 40 06 93 86 95 27 31 70 90 84 88 43 91 15 24 16 97 07 46 12 47 63 68 56 98 63 80 90 47 91 80 65 40 23 73 37 90 74 25 75 95 90 34 19 91 86 65 50 47 63 83 09 97 68 60 98 41 16 29 62 97 95 37 01 48 02 95 18 92 01 27 31

Ledergruppe

Aslaug M. Undheim Rektor

Sigbjørn Svalestad Ass. rektor

Hilde J. Wathne Mong Avdelingsleder

Sverre Sigmo Avdelingsleder

Tor-Magne Rotevatn Avdelingsleder

Tor-Inge Rake Avdelingsleder

Maria Myklebust Avdelingsleder

Tor Dahle Avdelingsleder

Det overordnede ansvaret for den pedagogiske drifta ligger hos rektor og avdelingslederne. Rektor og avdelingslederne danner til sammen skolens lederteam. Rektor Aslaug Undheim har det overordnede ansvaret for den daglige og langsiktige drift av skolen - både administrativt og pedagogisk. Avdelingslederne vil ha delegert ansvar for elever, kontaktlærere og faglærere i sine klasser. Sammen vil skolens personale så langt vi makter, søke å være til hjelp for deg som elev slik at du kan lykkes med din del av jobben.

Frank Emil Moen Avdelingsleder

Kontoransatte

Sigrun Andersen Kontorleder

Synneve Helleren Konsulent

Halldis Steinskog Konsulent

De ansatte på kontoret kan hjelpe deg med praktiske spørsmål om f.eks skoleskyss, skolebevis, lånekassen m.m.

Anita Assersen Sæstad Lærling i kontor- og administrasjonsfaget

IKT Drift

Kjell E. Medhaug Systemansvarlig

Thor Erik Olsen IKT-tekniker

Inger Haugland Voll Konsulent

Avdeling 1: Helse- og sosialfag (HS) og tilrettelagt opplæring (AO)

Hilde J. Wathne Mong Avdelingsleder

Rune William Gjertsen (AO)

Liv Oddny Haaland (AO)

Ann-Christine Petersson (AO)

Bjørg Thomassen (AO)

Inger Nuland Tønnessen (AO)

Åse Kjosavik Gudmestad (HS)

Kari Hannisdal (HS)

Berit Haugen Johnsen (HS)

Anne Lise Kindervåg (HS)

Mette Synnøve Larsen Kulander (HS)

Aud Grete Ollestad (HS)

Aud Harriet Sleveland Olsen (HS)

Elin Roaldsen Skadberg Risholm (HS))

Pernille Damgaard Skogly (HS)

Torill Hansen Tronerud (HS

Ellen Tone Aas (HS)

Monica Bjunes SĂ¸nsteli (HS))

Gjertrud Aa. SĂ¸rensen (HS

Avdeling 2: Bygg- og anleggsteknikk (BA) og elektrofag (EL) Sverre Sigmo Avdelingsleder

Odd Hadland (EL)

Kurt Hegelstad (EL)

Helge Larsen (EL)

Irene Thorberg Songe (EL)

Anette Veshovde (EL)

Sigurd Asbjørnsen (BA)

Bernt Terje Høyland (BA)

Espen Johannessen (BA)

Jann Roar Kvalsund (BA)

Ole Rinden (BA)

Leiv Erik Skadberg (BA)

Gunnar Stusvik (BA)

Kjartan Thu (BA)

Avdeling 3: Teknikk og industriell produksjon (TP)

Henry Hetland

Reinert M. Myklebust

Johannes Seglem

Sigbjørn Svalestad Avdelingsleder

Ole Garpestad

Tore Kjølstad

Jan Waaler Modahl

Birgitte T. Moskar

Bjørn Tore Netland

Eivind Olsen

Arnt Olav Seglem

Svein Olav Skregelid

Robert Tønnessen 12

Avdeling 4: Service og samferdsel (SS), design og håndverk (DH) og kroppsøving (KO)

Tor-Magne Rotevatn Avdelingsleder

Lars Magnus Hannisdal (DH)

Ellen Weido Lorentzen (KO)

Dag Opheim (KO)

Ivar Urdal (KO)

Jon Arne Hoås (KO/ST)

Marit Skeie (KO/ST)

Heidi Fotland (SS)

Christine Lindås (SS

Tove Karin Mannes Ege (SS)

Margaret Nybø Smørholm (SS)

Kari Waldal Aarstad (SS)

Nina Havsø (SS/DH)

Sølvi Hølland (SS/DH)

Avdeling 5, 6 og 7: Studiespesialisering og fellesfag Tor-Inge Rake Avdelingsleder (Vg1)

Maria Myklebust Avdelingsleder (Vg2)

Tor Dahle Avdelingsleder (Vg3)

Svein Arneson

Mette Kari Lædre Bjørdal

Kjell Ivar Dversnes

Arne Geir Ege

Roar Edland-Hansen

Einar Larsen Ege

John Faltin Hafsø

Marit Fimland

Evy Hadland

Arvid R. Helland

Jeanette Håkull

Knut Kvelland

Roar Løken

Inger Midtbø

Turid Mæland

Olga Stankiewicz Nakken

Raija Marjatta Nakken

Aleksandra B. Olsen

Knut Pettersen

Espen Raugstad

Bjørn Salte

Magdalena K. Styrnik-Jørgensen

Anne Lise Svelland

Kristin Svendsen

May Sissel Sæstad Pedersen

Kristine Aarrestad Venås

Ellen Tharaldsen

Gjertrud Elisabeth Undheim

Guri Berthe Vinningland

Ingebjørg Waldeland

Halvor Østerman Thengs

Emton Ådnesen

Avdeling 8: Utvikling og nettskole Frank Emil Moen Avdelingsleder

Anja Hovland

Bjørn Terje Husby

Evy Nodland 16

Idar Ose

Driftspersonalet Thor Kristian vikarierer høsten 2011 på byggfag.

Renholdere

Thor Kristian Klepp Vaktmester

Rolf A. Solås Driftsleder

Evy Anita Fuglestad

Eva Grøsfjell

Ingrid Hafsø Ledende renholder

Siriphan W. Lien

Kittima Merkesdal

Oddny Omdal

Andrea Schröder

Torunn Sonja Skavøy

Riza L. Svanes

Asta Tollefsen 17

Oppfølgingstjenesten i Dalane (OT) Oppfølgingstjenestens oppgave er å arbeide for at all ungdom som tilhører vår målgruppe skal få tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Vi gir derfor utdannings- og yrkesveiledning. For å ha rett til våre tjenester, må du ha rett til videregående opplæring og være mellom 16 og 21 år. I tillegg må ett av følgende punkter passe for deg inneværende skoleår:

· · · ·

Du har takket nei til offentlig skoletilbud. Du tar ut et venteår eller friår. Du har ikke søkt om skoleplass eller læreplass. Du har sluttet på skole eller i et læreforhold.

Kari Waldal Aarstad OT-veileder

Dersom du er i en slik situasjon, vil vi gjerne at du tar kontakt. OT-veileder Kari Waldal Aarstad, mobil 926 17 032 E-post: kari.waldal.aarstad@ot.rogfk.no Tjenesten er lokalisert i Eiegubben, rett overfor skolens hovedbygg. Se vår nettside for oppdatert kontaktinformasjon: www.oppfolgingstjenesten.rogfk.no.

Karrieresenter Rogaland Veiledningstjenesten for voksne Avdeling Bryne Postboks 400, 4349 Bryne Besøksadresse: Kirsten Brynes veg 30, NAV-bygget, Bryne Fagleder Vigdis Norddal telefon 52 04 88 53 // 992 73 139 E-post: vigdis.norddal@rogfk.no Hjemmeside: www.karrieresenter.rogfk.no

Rådgivertjenesten Skolen har tre rådgivere: Jan Egil Bjørdal, Ellen Henriksen og Nils Solberg. De har alle kontorer i 3. etasje. Kontortid er oppslått på kontordøra til hver av dem. Nils Solberg og Jan Egil Bjørdal er YOU-rådgivere, de gir yrkes- og utdanningsrådgiving. I tillegg er de saksbehandlere for stipend/lån til Statens Lånekasse. De har delt utdanningsprogrammene slik mellom seg: Nils Solberg: Utdanningsprogrammene DH, HS og Studiespesialisering Tlf. 51 46 34 34

Jan Egil Bjørdal Rådgiver (YOU)

Jan Egil Bjørdal: Utdanningsprogrammene BA, EL, SS og TP Tel 51 46 34 30 Ellen Henriksen er sosialrådgiver, hun arbeider for alle skolens elever når det gjelder andre forhold enn yrkes- og utdanningsrådgiving Tlf. 51 46 34 32 Se for øvrig elevsidene på skolens hjemmeside for nærmere informasjon om tjenesten. Ta gjerne kontakt på it's learning. Du får ikke fravær for avtalt besøk hos rådgiver.

Ellen Henriksen Rådgiver (SOS)

Rådgiver har taushetsplikt.

Nils Solberg Rådgiver (YOU)

Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PPT) PPT for videregående skoler er en hjelpetjeneste for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. PPT samarbeider også med skolene om å legge opplæringen til rette for elever med særskilte behov. PPT er sakkyndig instans i spørsmål om rett til spesialundervisning. PPT samarbeider nært med rådgiverne, oppfølgingstjenesten, helsesøster og ledelsen ved skolen, og deltar i ukentlige møter med rådgivere og ledelsen. Vi har et mål om at elever som har behov for særskilt hjelp/tilrettelegging skal få den hjelpen de trenger for å få best mulig utbytte av sin skolegang. PPT tilbyr samtaler til elever som sliter med personlige vansker, sosiale vansker eller utfordringer knyttet til opplæringssituasjonen. Eksempler på tema kan være: Tristhet, fagvansker, mobbing, angst, spisevansker, fravær, familievansker, stress, rus, selvskading,

spilleavhengighet, vansker i skolemiljøet, overgrep, kriser og sorg. I de fleste tilfellene prøver vi å løse vanskene ved å snakke med den enkelte elev. Andre ganger kan vi finne løsninger sammen med skolens fagfolk eller hjelpeinstanser utenfor skolen. Henvisning til oss ordnes vanligvis gjennom rådgiverne på skolen, men elever kan også ta direkte kontakt, ringe eller skrive til oss. Alle ansatte i PPT har taushetsplikt og tjenesten er gratis. Elevsamtaler foregår på helsesøsters kontor i Eiegubben, rett overfor skolens hovedbygg. Skolens kontaktperson ved PPT er Helge Eide, som vil være på Dalane vgs hver tirsdag. PPT for videregående skoler St.Olavsgt. 9 B 4005 Stavanger Tlf: 51 84 25 00 / 51 84 25 10 www.rogfk.no

Helge Eide PP-rådgiver

Skolehelsetjenesten · Hjelp til å kontakte andre fagpersoner / henvisninger · Samarbeid med elev, hjem og skole

Åshild Stornes Slettebø er helsesøster ved Dalane Videregående Skole. Hun har kontortid på skolen hver mandag og torsdag fra kl 09.00 - 14.00. Kontoret hennes finner du i "Eiegubben", like overfor bussholdeplassen. Helsesøster har kontor ved siden av OT-kontoret, med inngang fra parkeringsplassen.

Åshild Stornes Slettebø Helsesøster

Du kan ta kontakt vedrørende; seksualitet, prevensjon, seksuelt overførbare infeksjoner, graviditet/abort, røykeslutt, rusproblemer, søvnproblemer, spiseproblemer, fysiske plager, psykososiale problemer, eller andre ting du måtte ha behov for å snakke om.

Målsettingen med skolehelsetjenesten i den videregående skole er å tilby tjeneste som skal bidra til bedre helse for ungdom i en viktig fase i livet. Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud, dvs. at det ikke skal være vanskelig å ta kontakt med helsesøster. For at du som elev skal få den hjelpen du trenger og har krav på, samarbeider helsesøster med skolen, foreldre og andre instanser. Dette skjer selvfølgelig i samarbeid med deg. Helsesøster henviser til annen hjelpeinstans hvis det er ønskelig.

Helsesøster har taushetsplikt. Tilbudet er gratis. Samtalene blir ikke registrert som fravær fra skolen. Du er velkommen til å ta kontakt ved å møte opp på kontoret, ved å ta hente en avtale lapp i resepsjonen, eller ved å ta kontakt på: mail: hfu@eigersund.kommune.no eller på it s learning. · Telefon 924 59 771 eller 51 46 34 46

Skolehelsetjenesten i den videregående skole tilbyr tjenester som: · Oppfølging og støttesamtaler · Helseopplysning / veiledning

Helsestasjon for ungdom - HFU

Du trenger ingen timebestilling, men kan få det ved å ta kontakt på :

Elevene kan også nytte seg av Eigersund kommune sitt tilbud for ungdommer på tirsdag ettermiddag. Helsestasjon for ungdom har åpent i kjelleren på Sentrum helsestasjon. Skriverallmenningen 2. Helsestasjonen har åpent tirsdag mellom kl.14.00 og kl. 17.00. Tjenesten er gratis.

· mail: hfu@eigersund.kommune.no · telefon 924 59 771 eller 51 46 81 50. Lege treffes på helsestasjonen hver 2.uke (uker med partall.)

Ungdomsbedrift (UB) Dalane vgs har lange tradisjoner når det gjelder å drive ungdomsbedrift. Hvert år har bedriftene fra skolen gode resultater i konkurranser som fylkesmessa og NM. Mange av bedriftene har også svært gode økonomiske resultater å vise til. I løpet av et skoleår skal elevene starte, drive og avvikle en ungdomsbedrift. Læreren eller lærerne legger til rette og gir råd underveis, sammen med rådgivere fra næringslivet Ungdomsbedrift som metode i undervisingen brukes i yrkesfaglige utdanningsprogram, samt i faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling på studieforberedende utdanningsprogram.

Margaret N. Smørholm UB-Koordinator

Biblioteket Biblioteket finner du like ved kantina. Det er åpent alle skoledager kl 8 - 15. Bibliotekar Liv Fles Dybing vil hjelpe deg med å finne fram på biblioteket og hjelpe til med å søke på internett etter gode ressurser til skolearbeidet. Elever på Vg1 vil få opplæring i bruk av biblioteket. Biblioteket har mange nye fagbøker, skjønnlitterære bøker, lydbøker, tidsskrifter og aviser, DVD-er og tegneserier. På biblioteket er det også studieplasser.

Vel møtt i biblioteket!

Liv F. Dybing Bibliotekar

Nettskolen Rogaland Strand, Ølen, Dalane og Sauda vidaregåande skolar står saman om å tilby undervising på Vg 2 og Vg 3-nivå. Elevar ved desse skolane kan søke til utvalde programfag som ingen av enkeltskolane har eller kan opprette. Undervisinga går via nettet. Siktemål: Frank Emil Moen Avdelingsleder

· gjere distriktsskulane konkurransedyktige på tilbodssida samanlikna med byskulane

Anja Hovland Koordinator

· gjere distriktsskulane konkurransedyktige i forhold til privatskulane

er eigen kontaktperson for nettskolen ved kvar av skolane.

· halde oppe eit breidt utdanningstilbod ved distriktsskulane ved å slå saman lokale smågrupper

Ta evt. kontakt med koordinator for nettskolen Anja Hovland, anja.hovland@rogfk.no, (mobil 930 65 647) for meir informasjon.

· organisere vidaregåande utdanning for elevar ved distriktsskulane innanfor forsvarlege økonomiske ramer Utan fastlagd undervisingstid og vanleg direktekontakt med lærar møter nettelevane nye utfordringar til struktur og systematikk i arbeidet. Klassekameratar ved fleire skolar er både fagleg og sosialt spennande, for i nettskolen inngår terminvis to fellessamlingar lærar-elevar. I tillegg reiser nettlærarane rundt for å møte elevar og kontaktlærarar ved enkeltskolane.

Les om fagtilbud og annen informasjon på www.nirog.no

Nettskolen Rogaland er eit kontaktskapande samarbeid og døropnar til moderne arbeids og studiemetodar. Sauda vgs. har det administrative ansvaret, men det 23

Satsingsområder og forventninger · Du har fått nok søvn og mat når du kommer til skolen.

Rogaland fylkesting har vedtatt at de fylkeskommunale skolene skal ha følgende satsingsområder for inneværende skoleår:

· Du møter presis både til første time og etter at du har hatt pause i løpet av dagen.

1. Læringsmiljø 2. Vurdering 3. Den digitale skolen 4. Resultatkvalitet

· Du har gjort hjemmearbeidet ditt. · Du er ryddig og har med deg alt nødvendig utstyr, læremidler og pc.

Skolens ledelse og lærere vil bidra til å fylle de forventninger som er rettet mot oss.

Vi forventer at du opptrer hensynsfullt, realt og høflig.

Du vil finne mer informasjon om satsingsområdene og hvordan vi vil arbeide med dem når vi i midten av september legger ut virksomhetsplanen på vår hjemmeside www.dalane.vgs.no. Du er også velkommen til å komme med kommentarer og idéer på rektors blogg, se lenke på skolens hjemmeside.

Det vil si: · Du er høflig og vennlig overfor både ansatte og elever. · Du retter deg etter de reglene som gjelder ved skolen. · Du retter deg etter at det er skolens personale som er tildelt myndighet til å lede arbeidet ved skolen.

Våre forventninger og krav til deg som elev. Du har fått elevplass ved Dalane vg. skole. Det innebærer at du har en del rettigheter og en del plikter. Vi vil her peke på noen av de forventninger vi har til deg som elev:

· Du må ta konsekvensene hvis du bryter lover og regler som gjelder.

Læringsmiljø Opplæringsloven § 9a-1. Generelle krav Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 24

Vi bryr oss Dette er svært alvorlig, og slik atferd rammes av straffeloven. Hvis vi ved skolen får informasjon om slikt, oppfordrer vi til at slike forhold anmeldes. Vi informerer også politiet. Det foreligger rettskraftige dommer pga plaging på internett.

Alle ved skolen har rett til et godt fysisk og psykisk miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven § 9a) Det betyr at ingen skal utsettes for mobbing, plaging eller trusler. Mobbing blir ofte definert som systematisk plaging over tid. Det kan skje fysisk ved bruk av direkte vold, med ord der noen blir erta, uthengt, latterliggjort eller utskjelt. Det kan også skje uten ord, f.eks ved at noen stenges ute eller blir oversett. Noen ganger skjer det også mobbing, plaging og trusler på forskjellige nettsteder.

Røykfri skole Den gamle brannstasjonen er også skoleområde, og det er heller ikke tillatt å røyke der. Bruk av snus er ikke tillatt inne i skolebygningene.

Vi forventer at du respekterer at Dalane videregående skole er en røykfri skole, både inne i bygningene og på skolens uteområde. Røykfri skole innebærer økt trivsel og bedre helse både for deg, dine medelever og skolens ansatte. Hvis du røyker, må du gjøre det utenfor skolens område. Det er ikke tillatt å røyke i eller utenfor Eiegubben og heller ikke på parkeringsplassen nedenfor Eiegubben.

Hvis du røyker på skolens område, må du regne med å bli bortvist resten av skoledagen. Ved gjentatte brudd på denne regelen må du regne med å bli bortvist fra skolen for flere dager.

Kantina av Ingunn Molvik. Vareutvalget består hovedsaklig av ernæringsmessig sunne varer. Kantinesalget åpner litt etter kl 08 varer til ca kl 14.30.

Du kan være i kantina når du har undervisningsfri. Du må også her ta hensyn og vise høflighet. Du skal selvfølgelig ikke ha beina dine på bord eller stoler. Når du har spist, rydder du bort søppelet. Merk at det ikke er lov å sitte i kantina i arbeidstøy som du bruker på verkstedet. I kantina er det også salg av mat og drikke, dette drives

Telefon 51 49 26 36 / 958 41 696.

Elevmedvirkning Elevrådet Elevrådet er elevenes eget organ. Det består av tillitselever fra hvert utdanningsprogram, og ledes av en elvrådsleder og et elevrådsstyre som velges i tråd med rådets vedtekter. Gjennom de tillitsvalgte og elevrådsarbeidet har elevene mulighet til å ta opp og fremme sine saker, synspunkter og interesser. Elevrådet disponerer eget budsjett i samråd med rektor. Gjennom skoleåret er det reglmessige møter med rektor og skolens kontakt for elevråd, avdelingsleder Tor-Magne Rotevatn. I tillegg bistår Halvor Ø. Thengs elevrådsstyret. For høsten 2011 er Asbjørn Mathiesen Rake (3STA) valgt til leder av elevrådet. Ny leder velges til nyttår. Se forøvrig oppdatert informasjon om elevrådet på skolens hjemmesider.

Helse, miljø og sikkerhet Alle klasser velger et elevverneombud og et varaombud som er klassens tillitsvalgte i HMS-saker. Avdelingsleder Tor-Magne Rotevatn er skolens verneleder, og skal støtte elevene i deres HMS-arbeid. Elevene er representert i enkelte saker i skolens arbeidsmiljøutvalg.

Skoleutvalg Skoleutvalget er et lovpålagt samarbeidsorgan med representanter fra de ansatte, fylkeskommunen og to representanter valgt av elevrådet

(Opplæringsloven §11-5). Utvalget er et rådgivende organ som har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen.

Skolemiljøutvalget Skolemiljøutvalget er et lovpålagt samarbeidsorgan der elever, ansatte og skoleledelsen er representert (Opplæringsloven §11-5a). Skolemiljøutvalget skal arbeide for å fremme godt skolemiljø.

Lokalstyrt "Operasjon dagsverk" I dette prosjektet samler elevene inn penger for å hjelpe mennesker som ikke har de samme mulighetene som oss. Prosjekt styres av en elevkomité, og man samarbeider normalt med en lokal organisasjon eller stiftelse om et prosjekt som fremmer barn og unges utdanning og/eller helse. Samarbeidsperioden settes normalt til tre år. Høsten 2011 skal elevene i uravstemning velge samarbeidspartner og nytt prosjekt. Følg med på skolens nettside for oppdatert informajon.

Kantinestyre Elevene har to representanter i skolens kantinestyre

Allmøter En gang hvert halvår samles elevene til allmøte i skolens aula. Her får elevene informasjon om arbeidet i elevråd, skoleutvalg og skolemiljøutvalg. 26

Fravær og permisjon Elever i vg. opplæring har en generell plikt til å delta i alle læringsaktiviteter som skolen organiserer, jf Fylkeskommunal forskrift til ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland (Ordensreglementet).

Plikt til å møte og delta aktivt Som elev skal du møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læreren får grunnlag for å vurdere din kompetanse i faget. Jf forskrift til opplæringsloven, § 3-3, 3. ledd. Stort fravær, manglende deltakelse i planlagte vurderingssituasjoner eller andre særlige grunner kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter mangler.

fravær både for enkelttime(r) og dag(er). Permisjonssøknaden skal være skriftlig, den leveres kontaktlæreren så snart som mulig. I søknaden må du gjøre rede for hvorfor du har behov for permisjon. Permisjonssøknaden skal leveres i god tid. Det gis ikke permisjon hvis det kan føre til manglende vurderingsgrunnlag i fag. Permisjon for feriereiser gis kun unntaksvis. Oppdatert informasjon om dette og søknadsskjema vil du finne på skolens hjemmeside: www.dalane.vgs.no

Fravær

Elevundersøkelsen

Alt fravær skal føres på vitnemål eller kompetansebevis, jf forskrift til opplæringsloven § 3-47. Fravær skal meldes til din kontaktlærer så snart som mulig. Når fraværet ikke er planlagt, skal du melde fra til skolen så snart som mulig første fraværsdag, fortrinnsvis via skolens SMSsystem før skoledagen begynner.

Hvert år gjennomføres det en elevundersøkelse. Dette er en undersøkelse som er lik for alle fylkeskommunale videregående skoler i Norge. Vi pleier å gjennomføre undersøkelsen i løpet av perioden januar-mars. Vi legger stor vekt på de svarene du og de andre elever. Svarene bearbeides av andre, og skolen får tilbakemelding om hvordan vi ligger an i forhold til våre resultater tidligere år. Vi får også vite hvordan vi ligger an sammenlignet med gjennomsnittet i Rogaland fylkeskommune og i Norge.

Fravær på eksamensdager fører til at trinnet ikke er fullført, eleven mister årstimene og elevstatus i faget. Det fører til at eleven kan ha problem med å bli tatt inn på neste årstrinn. Elev som mangler timer i fag, må ta privatisteksamen i faget.

Det er viktig at du og dine medelever svarer på elevundersøkelsen så godt dere kan. Elevrådet og elevrådsstyret informeres om hvilke resultater som kommer ut av elevundersøkelsen. De er også med og drøfter hva vi må ta tak i for å forbedre skolen vår.

Permisjon Skulle du ha behov for å være noe borte fra skolen, skal du/dine foresatte på forhånd søke om permisjon for fraværet, det gjelder 27

Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i "Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61 § 3-7". Vedtatt i Fylkestinget 7. juni 2011. Gjelder fra 1. august 2011

Kapittel 1: Formål og virkeområde 1.1 Formål 1.2 Virkeområde

Kapittel 2: Elevens rettigheter 2.1 Generelt 2.2 Elevdemokrati 2.3 Psykososialt opplæringsmiljø 2.4 Gratisprinsippet

Kapittel 3: Elevens plikter, orden og atferd 3.1 Generelt 3.2 Orden 3.3 Atferd 3.4 Karakter i orden og i atferd

Kapittel 4: Fravær og permisjon 4.1 Permisjon 4.2 Fravær

Kapittel 5: Refsingstiltak ved brudd på ordensreglementet 5.1 Refsingstiltak uten klageadgang: 5.2 Refsingstiltak med klageadgang

Kapittel 6: Saksbehandling ved refsingstiltak Kapittel 7: Utfyllende retningslinjer

Kapittel 1: Formål og virkeområde 1.1 Formål Formålet med ordensreglementet er å bidra til samarbeid, trivsel og respekt for hverandre. Reglementet skal fremme god orden og gode arbeidsvaner slik at læringsmiljøet blir best mulig. 1.2 Virkeområde Ordensreglementet gjelder for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Rogaland. Reglementet gjelder på skolens område, i skolens nærområde i skoletiden, på skoleveien, på skolens læringsplattform, ved ekskursjoner og ved andre aktiviteter i skolens regi, uavhengig av tid og sted. Reglementet gjelder også andre forhold som har klar sammenheng med skolegangen.

Kapittel 2: Elevens rettigheter 2.1 Generelt Elevene har rett til et opplæringstilbud som er i samsvar med opplæringsloven med forskrifter. 2.2 Elevdemokrati Elevene har rett til å kunne påvirke sin egen skolehverdag, blant annet gjennom noen formelle organ. Det skal være skoleutvalg og skolemiljøutvalg på hver skole, og elevene har rett til å være representert i disse. Det skal også være et elevråd på alle skoler. Elevrådet skal arbeide for å skape et sosialt fellesskap, utvikle arbeids- og læringsmiljøer og bidra til at elevenes rettigheter ivaretas, jf. Opplæringslova § 11 5,6. http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#11-5 2.3 Psykososialt opplæringsmiljø Skolen skal arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Alle i skolesamfunnet har plikt til å gripe inn om de får kunnskap eller mistanke om at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Vedkommende skal snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen. Slike tilfeller skal registreres i fylkeskommunens system for avvikshåndtering, jfr. Opplæringslovens § 13.10." Elevene, i den grad det er naturlig, skal engasjeres i planlegging og gjennomføring av det systematiske arbeidet for helse, miljø og sikkerhet ved skolen. 29

2.4 Gratisprinsippet Opplæringen i offentlig videregående skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Fylkeskommunen kan pålegge elevene, lærlingene og lærekandidatene å holde seg med annet individuelt utstyr som opplæringen gjør det nødvendig å ha. I Rogaland fylkeskommune får elevene låne bøker på skolen, og de får tilbud om å kjøpe datamaskin for et årlig beløp tilsvarende Lånekassens utstyrsstipend.

Kapittel 3: Elevens plikter, orden og atferd 3.1 Generelt Eleven skal møte til og delta aktivt i opplæring og i alle læringsoppdrag slik at læreren får grunnlag for å vurdere kompetansen i faget. Vurdering i orden og i atferd er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet, jf. Forskrift til opplæringslova § 3 - 5. http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-005.html 3.2 Orden · Eleven skal rette seg etter lover, regler og instrukser som til enhver tid gjelder, og følge anvisninger fra skolens personale. · Eleven skal møte presis og skal gjøre pålagt skolearbeid til avtalt tid. · Eleven plikter å skaffe seg, og ha med til undervisning, det materiell og utstyr som opplæringa krever. · Eleven plikter å behandle skolens lokaler, bøker og utstyr på en forsvarlig måte. · Alle elever har ansvar for å holde det rent og ryddig på skolen, i nærområdet og på steder der opplæringa foregår. · Eleven plikter å bruke påbudt verneutstyr og ellers overholde gjeldende regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS). · Eleven skal varsle lærer/kontaktlærer når han må forlate skolen i opplæringstida. 3.3 Atferd · Elevene skal bidra til et godt arbeidsmiljø ved å opptre hensynsfullt og høflig, holde arbeidsro i timene og vise respekt for andre både i undervisningssituasjoner og i pauser. · Krenkende atferd (mobbing, diskriminering, rasistiske utsagn, seksuell trakassering, vold o.l.), det være seg fysisk, verbalt eller digitalt, aksepteres ikke. · Røyking er ikke tillatt på skolens inne- og uteområde, og det er heller ikke tillatt å bruke snus på skolens inneområde. · Kjøp, salg, besittelse og bruk av rusmidler på skolens område er forbudt. Det er 30

heller ikke tillatt å være påvirket av rusmidler i skoletiden eller ved aktiviteter i skolens regi. Den enkelte skole har utfyllende regler for behandling av overtredelse av dette. · Det er ikke tillatt å ha med seg farlige gjenstander eller våpen på skolens område eller ved aktiviteter i skolens regi. · Fusk eller forsøk på fusk vil normalt føre til nedsatt karakter i atferd. 3.4 Karakter i orden og i atferd Karakterene i orden og i atferd er God, Nokså god og Lite god. Elevene får vurdering med karakter hvert halvår. Når opplæringa avsluttes, skal eleven ha standpunktkarakter. Det er klagerett på standpunktkarakter i orden og i atferd, ikke på halvårsvurdering, jf. Forskrift til opplæringslova § 3 - 6. http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-005.html

Kapittel 4: Permisjon og fravær 4.1 Permisjon Ved planlagt fravær skal det søkes om permisjon. Det gis normalt ikke permisjon til feriereiser. Søknader om permisjon skal være begrunnet og innleveres i god tid. Fravær føres dersom det ikke kommer inn under unntaksbestemmelsene i forskriftens § 3-47. Rektor avgjør om permisjon skal gis. Myndighet til å avgjøre permisjonssøknader kan delegeres til avdelingsleder. Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak 4.2 Fravær Fravær skal meldes så snart som mulig i løpet av første fraværsdag. Dersom eleven må forlate skolen pga sykdom eller andre årsaker, skal lærer eller kontaktlærer få beskjed. Skolen har rutiner for melding av fravær. Fravær som ikke er avtalt med skolen, og som ikke er nødvendig som følge av for eksempel helse- og velferdsgrunner, kan anses som brudd på ordensreglementet og gi grunnlag for refsingstiltak. Alt fravær skal i prinsippet føres på vitnemålet. Noe fravær kan likevel unntas fra fraværsføring. Eleven kan kreve at fravær på inntil 10 dager i opplæringsåret ikke skal føres på vitnemålet dersom det kan dokumenteres at fraværet skyldes: a. helse- og velferdsgrunnar b. arbeid som tillitsvald c. politisk arbeid d. hjelpearbeid e. lovpålagt oppmøte f. representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå. 31

Søknad til rektor med dokumentasjon leveres så langt det er mulig på forhånd. Det kreves legeattest som dokumentasjon for fravær av helsemessige grunner. Sammenhengende enkeltfravær kan strykes fra og med fjerde dagen, jf. Forskrift til opplæringslova § 3 - 47. http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-012.html Et eventuelt avslag på slik søknad behandles som et enkeltvedtak.

Kapittel 5: Refsingstiltak ved brudd på ordensreglementet Dersom eleven bryter ordensreglementet, kan skolen bruke ulike refsingstiltak. Skoleeier kan anmelde straffbare forhold til politiet. 5.1 Refsingstiltak uten klageadgang: · Anmerkning, muntlig/skriftlig advarsel fra lærer eller rektor · Pålegg om oppgaver for å rette opp skade eleven har påført skolens eiendom eller eiendeler (rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging o.l.) · Erstatningsansvar · Beslag av ulovlige gjenstander · Midlertidig eller permanent klassebytte · Bortvisning fra gruppen for resten av timen/arbeidsperioden eller resten av dagen · Begrenset adgang til spesielle aktiviteter ved gjentatte brudd på instrukser eller anvisninger som er gitt for slike aktiviteter · Begrenset tilgang til eller utestengning fra skolens IKT-ressurser/nettverk for en angitt periode og omfang 5.2 Refsingstiltak med klageadgang · · · ·

Midlertidig eller permanent skolebytte Bortvisning fra skolen for lengre tid enn resten av skoledagen (rektor) Bortvisning fra videregående skole for resten av skoleåret (fylkesrådmannen) Tap av retten til videregående opplæring for elever som går i videregående opplæring (fylkesrådmannen)

Kapittel 6: Saksbehandling ved refsingstiltak Før det treffes avgjørelse om refsing, blant annet om bortvising eller tap av rettigheter, skal eleven ha mulighet til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen, jf. Opplæringsloven § 3 - 7, siste ledd. http://www.lovdata.no/all/hl-19980717061.html#3-7

Refsingstiltak og begrunnelse for disse skal nedtegnes. Før det treffes vedtak om bortvisning eller tap av rettigheter, skal det vurderes om det er mulig å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak, jf. Opplæringsloven § 3 - 8 http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#3-7. Ved refsingstiltak med klageadgang skal forvaltningslovens regler om enkeltvedtak følges. Eleven har da rettigheter i samsvar med bestemmelsene i kapittel IV - VI i forvaltningsloven. http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html#map004 Vedtaket skal være begrunnet og opplyse om klageadgang, klagefrist, den nærmere fremgangsmåte ved klage og om retten til å se sakens dokumenter. Det skal også opplyses om muligheten til å be om at gjennomføringen utsettes, jf forvaltningsloven § 42. http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html#map004

Kapittel 7: Utfyllende retningslinjer Skoleutvalget på den enkelte skole kan vedta utfyllende retningslinjer til denne forskriften. Skolen skal ha rutiner for melding av fravær og behandlingsprosedyre for eventuell overtredelse av rusbestemmelsene. Ordensreglementet gjøres kjent for elevene og gjennomgås med dem så snart som praktisk mulig etter skolestart.

Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering 1. Ny forskrift til opplæringslova høsten 2009 De fylkeskommunale retningslinjene er laget innenfor rammene av nasjonale bestemmelser i opplæringslova og i forskrift til samme lov. Rogaland fylkeskommune har som skoleeier et selvstendig ansvar for å presisere ytterligere hvordan disse nasjonale bestemmelsene skal praktiseres i vårt fylke. Retningslinjene er oppdatert i tråd med kapittel 3 om individuell vurdering i den nye forskriften som ble gjort gjeldende fra 1. august 2009, og de endringene som trådte i kraft 1. august 2010. Som grunnlag for fylkets utfyllende retningslinjer brukes rundskriv Udir - 1 - 2010 som gir fortolkninger og nærmere utdypinger av enkeltbestemmelsene i det nye kapittel 3. Udir skriver at hensikten med rundskrivet er at det skal være et oppslagsverk for tolkning av forskriftens paragrafer.

2. Rett til vurdering. Elever i videregående skole har rett til vurdering i skolearbeidet sitt. Det står både i opplæringslova og i forskriften: Opplæringslova § 3-4. Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar, lærlingar, lærekandidatar, om klage på vurderinga, om eksamen, om fag- og sveineprøve og om dokumentasjon. Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Forskrift til opplæringslova § 3-1. Rett til vurdering . elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for

opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd.

3. Formålet med vurdering Forskrift til opplæringslova § 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa. Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åtferd.

4. Grunnlaget for vurdering i fag Forskrift til opplæringslova § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn . Læraren og instruktøren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren eller instruktøren får grunnlag for å vurdere eleven, lærlingen eller lærekandidaten sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. 35

Utfyllende retningslinjer: Ved sluttvurderingen/standpunktvurderingen skal elevens kompetanse vurderes i forhold til alle kompetansemålene i læreplanen for faget. Kompetansemålene må ses i sammenheng. Det er ikke i tråd med forskriften å fastsette en standpunktkarakter på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene. Paragrafen understreker at både lærer og elev har ansvar for at det foreligger grunnlag for vurdering. Læreren skal legge forholdene til rette slik at eleven får mulighet til å delta aktivt i opplæringen. Vurderingen i fag skal uttrykke den faglige kompetansen, og andre forhold skal ikke trekkes inn som grunnlag for vurderingen. Fravær kan ikke vurderes i seg selv. Dersom en elev har høyt fravær, kan det føre til at læreren ikke har grunnlag for å vurdere eleven. Når det foreligger fare for manglende vurderingsgrunnlag, må læreren prøve å skaffe seg et grunnlag for vurdering. Det gjelder særlig for elever som har langvarig sykdom. Men ansvaret for å skaffe vurderingsgrunnlag ligger ikke bare hos læreren. Forskriften pålegger eleven en aktivitetsplikt for at han skal få vurdering. Eleven har plikt til å møte til og delta aktivt i opplæringen og dermed bidra til at læreren har grunnlag for vurdering. Aktiv deltakelse og medvirkning i opplæringen er en nødvendig forutsetning for vurdering. I mange fag er det i Rogaland fylkeskommune utarbeidet konkretiseringer av læreplanmålene med vurderingskriterier, som felles rammer for skolene for videre lokalt læreplanarbeid.

5. Karakterer i fag Forskrift til opplæringslova § 3-4. Karakterar i fag m.v. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurdering også givast med talkarakterar. Det skal brukast talkarakterar på ein skala frå1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast. Utfyllende retningslinjer: Bestemmelsen om at det bare skal brukes hele karakterer, gjelder for karakterer til halvårsvurdering og/eller standpunktvurdering.

6. Underveisvurdering Forskrift til opplæringslova § 3-11 Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. 36

Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. § 3-13 . Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova § 5-1 og § 5-4. § 3-12 Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling . § 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering utan karakter og halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga. I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket. § 3-16 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i orden og i åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart halvår. Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf. § 3-11 til § 3-15. Utfyllende retningslinjer: Hovedmålet for all underveisvurdering er at den skal fremme læring. Faglæreren skal gi eleven grunngitt informasjon om kompetansen hans og veiledning om hvordan han kan øke kompetansen i faget. Det at vurderingen skal gis "løpende og systematisk" innebærer at den må "være en kontinuerlig del av opplæringen og prege måten opplæringen gjennomføres på." (Udir - 1 2010, side 24). Underveisvurderingen må være en integrert del av undervisningen/opplæringen i faget. Den skal foregå i samtaler, i muntlige tilbakemeldinger 37

til eleven, og på grunnlag av prøver, innleveringer eller andre avtalte arbeidsoppgaver. Underveisvurderingen gir læreren den informasjonen som er nødvendig for å tilpasse opplæringen best mulig til den enkelte elev. Minst én gang pr halvår har eleven rett til en faglig samtale med kontaktlæreren. Før samtalen må kontaktlæreren få informasjon fra faglærerne slik at han har en samlet oversikt over elevens kompetanse og utvikling i de ulike fagene. Denne oversikten danner grunnlaget for veiledning til eleven. Det er kontaktlæreren som har ansvaret for fagsamtalen, men dersom skolen finner det formålstjenlig, kan rektor delegere gjennomføringen til en eller flere faglærere. Eleven skal ikke bare motta tilbakemeldinger fra læreren, han skal også selv delta i vurderingen. Elevens egenvurdering er en del av underveisvurderingen, og hensikten er å øke elevens prestasjoner i faget ved at han får et mer bevisst forhold til sin egen læring. Den har ikke betydning for sluttvurderingen som skal gjøres av faglærer. Underveisvurderingen skal munne ut i en halvårsvurdering. I fellesfag som går over flere år, skal det være halvårsvurdering, ikke standpunktvurdering, ved slutten av skoleåret fram til det året faget blir endelig avsluttet. Dette gjelder kroppsøving, norsk, fremmedspråk og historie i studieforberedende utdanningsprogram, kroppsøving, norsk og engelsk på yrkesfag. Bare karakterer som skal føres på vitnemålet, er standpunktkarakterer. Det er krav om at halvårsvurderingen med karakter skal dokumenteres skriftlig. Halvårsvurdering med karakter skal føres inn i SkoleArena. Halvårsvurdering uten karakter blir gitt i faglige kommentarer, meldinger og skriftlig og/eller muntlig veiledning.

7. Dialog om annen utvikling Forskrift til opplæringslova § 3-8 Dialog om anna utvikling Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Utfyllende retningslinjer: Samtale om annen utvikling skal ikke være en del av vurderingen i fag eller i orden eller i atferd. Samtalen skal knyttes til de overordnede målene med opplæringen og til læreplanverkets generelle del. Eleven kan få oppfylt retten til en slik "elevsamtale" ved å møte til kontaktlærertimer og delta i de samtalene med kontaktlærer som skolen legger til rette for. Tid til dette skal ikke gå på bekostning av tida til opplæring i fag.

8. Sluttvurdering Forskrift til opplæringslova § 3-17 Sluttvurdering i fag Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. § 3-3. Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøve og kompetanseprøve. Sluttvurderingar er enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i kapittel 5. § 3-18 Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, jf. læreplanverket, og som skal førast på vitnemålet. Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget, jf. § 3-3. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter. Rektor har ansvaret for at faglærar set standpunktkarakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for fastsetjing av standpunktkarakter er følgde, kan rektor krevje ei ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette og førte. Utfyllende retningslinjer: Faglærer må gjøre eleven kjent med kompetansemålene i faget og hva som vektlegges ved fastsettelsen av standpunktkarakteren, se også § 3-1. Mens underveisvurderingen skal fungere som en del av selve opplæringen, skal sluttvurderingen dokumentere hvor høy kompetanse eleven har oppnådd, men de to formene for vurdering må ses i sammenheng. Gjennom underveisvurderingen får læreren oversikt over elevens kompetanseutvikling, og dermed kan standpunktkarakteren ved avslutningen av opplæringen settes på et bredt grunnlag, jf. § 3-2. Standpunktkarakteren skal likevel ikke være et matematisk gjennomsnitt av tidligere karakterer i faget. Eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin fram til standpunktkarakteren blir satt. Skolen legger til rette slik at eleven får oppfylt sin rett innen en praktisk gjennomførbar ramme. Etter den nye forskriften skal det settes standpunktkarakter bare for det høyeste nivået i fag. For gjennomgående fag skal det gis halvårsvurdering etter Vg1 og Vg2, se side 8. Dersom en elev står i fare for ikke å få karakter (til halvårs- og/eller standpunktvurderingen), skal det varsles skriftlig, se punkt 11 om varsling.

9. Elever med individuell opplæringsplan (IOP) og vurdering Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Opplæringslova § 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Utfyllende retningslinjer: Elever som er tatt inn i særinntaket til videregående opplæring, har sakkyndig vurdering som konkluderer med rett til spesialundervisning. Det er fattet et enkeltvedtak hvor det går fram at eleven følger en individuell opplæringsplan, IOP, i ett eller flere fag. For elever med IOP kan det gjøres unntak fra læreplanene for fag slik at eleven har en individuelt tilpasset læreplan med færre mål- og kompetansekrav. Elevene skal ha underveisvurdering og veiledning i forhold til innholdet i den individuelle læreplanen. Forskrift til opplæringslova § 3-17 Sluttvurdering i fag Dersom sluttvurdering ikkje er mogleg for ein elev i vidaregåande opplæring, skal eleven ha dokumentasjon ført i samsvar med § 3-45 og § 3-46. § 3-18 Standpunktkarakterar i fag I dei tilfella der det ikkje er grunnlag for å setje standpunktkarakter, har rektor ansvaret for at det blir fatta enkeltvedtak om at standpunktkarakter ikkje skal bli gitt. For at det skal kunne gjerast enkeltvedtak om å ikkje gi karakter, skal eleven vere varsla, jf. § 3-7. § 3-20 Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå vurdering med karakter sjølv om dei har individuell opplæringsplan i eit fag. § 3-45 Kompetansebevis Kompetansebevis blir skrive ut som dokumentasjon for vidaregåande opplæring i dei tilfella der vilkåra for å få vitnemål eller fag- og sveinebrev ikkje er oppfylte. § 3-46 Føring av karakterar i fag på vitnemål og kompetansebevis For elevar i vidaregåande opplæring med individuell opplæringsplan som ikkje gir grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter, , skal kompetansen til eleven dokumenterast på kompetansebeviset. 40

Utfyllende retningslinjer: Elever med IOP kan ikke fritas for vurdering med karakter dersom de skal kunne få standpunktkarakter. Grunnlaget for karaktervurdering skal være de samlede kompetansemålene i læreplanen. Heller ikke for elever med IOP er det adgang til å sette standpunktkarakter bare på grunnlag av noen av kompetansemålene. Elever med IOP der læreplanen avviker fra læreplanen fastsatt i Læreplanverket, skal ikke vurderes med karakter, men de skal ha skriftlig vurdering uten karakter. Elever som ikke har vurdering med karakter i ett eller flere fag, får ikke vitnemål, men kompetansebevis.

10. Vurdering i orden og i atferd Forskrift til opplæringslova § 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. § 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag. I vurderinga i orden og i åtferd skal det takast omsyn til føresetnadene eleven har. Til vanleg skal det ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar; unntaket er dersom enkelthendinga er særleg klanderverdig eller grov. Fråvær kan føre til nedsett karakter i anten orden eller i åtferd. § 3-15 Halvårsvurdering i orden og i åtferd for elevar Halvårsvurdering i orden og i åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Det skal givast halvårsvurdering utan karakter i orden og i åtferd i heile opplæringsløpet. I vidaregåande opplæring i skole skal det givast halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. Det skal givast halvårsvurdering med karakter ved 41

slutten av opplæringsåret dersom eleven ikkje avsluttar opplæringa i skole dette opplæringsåret. Når eleven avsluttar opplæringa i skole skal det fastsetjast standpunktkarakter i orden og i åtferd etter § 3-19. Kontaktlæraren skal gi halvårsvurdering i orden og i åtferd i samarbeid med dei andre lærarane til eleven. § 3-19 Standpunktkarakterar i orden og i åtferd I vidaregåande opplæring skal elevar ha standpunktkarakter når dei avsluttar opplæringa i skole, jf. læreplanverket. Rektor har ansvaret for at standpunktkarakterar i orden og i åtferd blir fastsette etter drøfting i møte der lærarane til eleven er til stades. Endelege karakterar i orden og i åtferd skal fastsetjast etter at opplæringa er avslutta. Utfyllende retningslinjer: Skolen må selv definere hvilke forhold som gjelder orden, og hvilke forhold som gjelder atferd. Vurderingen i orden og i atferd skal knyttes til ordensreglementet. Det er ikke adgang til å vurdere orden eller oppførsel på noe annet grunnlag enn ordensreglementet. Reglementet må derfor være formulert slik at det er egnet som vurderingsgrunnlag. Paragrafen presiserer at vurderingen av orden og atferd skal holdes atskilt fra vurderingen av fagkompetanse, se også § 3-3. Elevene skal ha halvårsvurdering i orden og i atferd midt i skoleåret og ved skoleårets slutt hvert år. Først det året de avslutter opplæringen, skal det settes standpunktkarakter i orden og i atferd. Se også Fylkeskommunal forskrift til ordensreglement.

11. Varsling Forskrift til opplæringslova § 3-7 Varsling Eleven og foreldra skal varslast skriftleg dersom det er tvil om eleven kan få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag fordi det ikkje er grunnlag for fastsetjing av karakter. Eleven og foreldra skal også varslast skriftleg dersom det er fare for at eleven i halvårsvurdering med karakter eller i standpunktkarakter kan få karakteren nokså god (Ng) eller lite god (Lg) i orden eller i åtferd. Varselet skal givast utan ugrunna opphald. Varselet skal gi eleven høve til å skaffe grunnlag for halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter, eller gi eleven høve til å forbetre karakteren i orden eller åtferd. Etter at eleven har fylt 18 år, skal foreldra ikkje varslast. 42

Utfyllende retningslinjer: Forskriften presiserer at det kreves varsel både før halvårsvurdering og før standpunktvurdering. Dersom det er fare for manglende vurdering i fag eller nedsatt karakter i orden eller atferd både til halvårs- og standpunktvurderingen, skal det varsles begge gangene. Det er ikke tilstrekkelig å varsle bare det første halvåret.

12. Eksamen Bestemmelsene om eksamen står i § 3-25 til § 3-37 i forskriften. Forskrift til opplæringslova § 3-25 Generelle føresegner Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket. Læreplanen i det enkelte faget fastset om og eventuelt når i opplæringsløpet det skal vere eksamen i faget. Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen. Utfyllende retningslinjer: Ved slutten av skoleåret kan eleven bli trukket ut til eksamen i ett eller flere fag som avsluttes med standpunktkarakter det året. Dersom eleven består eksamen, er faget bestått selv om han har 1 (én) i standpunktkarakter. Dersom eleven får 1 (én) til eksamen, har han ikke bestått faget, selv om han har 2 (to) eller bedre i standpunktkarakter. Reglene er noe annerledes for tverrfaglig eksamen. Dersom en elev har 1 (én) i standpunktkarakter i ett eller flere programfag som inngår i tverrfaglig eksamen, regnes ikke kurset som bestått selv om han består tverrfaglig eksamen. Eleven beholder eksamenskarakteren, men må gå opp til særskilt eksamen i programfaget/fagene eleven har 1 (én) i, for å få bestått. Dersom en elev ikke får standpunktkarakter i et avsluttende fag, blir en eventuell eksamen eleven har vært oppe til, annullert, og han må ta privatisteksamen i faget. En elev som ikke får standpunktkarakter i ett eller flere programfag som inngår i tverrfaglig eksamen, må ta privatisteksamen i faget og tverrfaglig eksamen. Tilrettelegging av eksamen: Forskrift til opplæringslova § 3-32 Særskild tilrettelegging av eksamen Elevar og privatistar med behov for særskild tilrettelegging skal kunne få lagt forholda til rette slik at dei kan få vist kompetansen sin ut frå kompetansemåla i fag i læreplanverket. Tiltaka må vere tilpassa behova til eleven og privatisten så langt råd er.

Tiltaka må ikkje føre til at eleven eller privatisten får fordelar framfor andre som ikkje får tilrettelegging ved eksamen. Rektor avgjer etter søknad kva for ordningar som skal nyttast for elevar. Avgjerda til rektor er eit enkeltvedtak som kan påklagast til fylkesmannen. Rektor kan krevje uttale frå ein sakkunnig instans. Utfyllende retningslinjer: Dersom det er dokumentert behov for spesiell tilrettelegging på eksamen, kan kontaktlærer/rådgiver hjelpe eleven med å søke om dette. Dette gjelder f. eks. ved lese- og skrivevansker, kronisk sykdom eller funksjonshemninger. Tilretteleggingen kan for eksempel være forlenget eksamenstid. Søknad sendes til rektor. Ny, utsatt og særskilt eksamen: Forskrift til opplæringslova § 3-25 Generelle føresegner Fylkeskommunen har plikt til å informere elevar og privatistar i vidaregåande opplæring om kva for reglar som gjeld for ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen. Forskrift til opplæringslova § 3-33 Særskild eksamen for elevar i vidaregåande opplæring Ein elev som får karakteren 1 i standpunktkarakter i eit fag, har rett til særskild eksamen i faget dersom han eller ho ikkje er trekt ut til eksamen i faget. Det gjeld òg for fag der det ikkje blir halde eksamen ordinært. Særskild eksamen blir normalt halden samtidig med ny og utsett eksamen. Forskrift til opplæringslova § 3-34 Ny eksamen for elevar i vidaregåande opplæring Ein elev som får karakteren 1 ved ordinær eksamen, har rett til ny eksamen i faget ved første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld då standpunktkarakteren i faget. Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som privatist, og standpunktvurderinga i faget fell bort. Forskrift til opplæringslova § 3-35 Utsett eksamen for elevar og privatistar i vidaregåande opplæring Ein elev eller privatist som har dokumentert fråvær ved ordinær eksamen og særskild eksamen, eller ein elev som har dokumentert fråvær ved ny eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgjande eksamen. Eleven beheld standpunktkarakteren i faget. Dersom eleven ikkje går opp til første etterfølgjande eksamen, må han eller ho ta faget som privatist, og eventuell standpunktvurdering i faget fell bort. Dersom ein elev har rett til utsett eksamen i trekkfag, skal trekkinga av fag gjerast på ny. 44

Forskrift til opplæringslova § 3-26 Melding av elevar til eksamen Elevar i vidaregåande opplæring må sjølve melde seg til ny eksamen, utsett eksamen og særskild eksamen. Meldinga skjer til skolen. Skolen informerer om oppmeldingsfrister, men eleven må selv gi skriftlig melding til skolen innen fristen.

13. Klage på vurdering. Forskrift til opplæringslova § 5-1 Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til fag/sveineprøvar og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering. Det kan også klagast på vedtak om ikkje å setje standpunktkarakter. Utfyllende retningslinjer: Hvem som kan klage står oppgitt i § 5-2. Eleven kan skrive klagen selv, eller elevens foresatte kan gjøre det dersom eleven ikke er myndig. Dersom han er myndig og vil at andre skal skrive klagen for seg, må han gi skriftlig fullmakt til det. Klagefrister se § 5-5 Klagefristen på karakterer er 10 dager etter at eleven har fått resultatet, eller etter at han burde ha gjort seg kjent med resultatet. Eleven må holde seg orientert om skolens frister for kunngjøring av karakterene. En klage på karakter skal være skriftlig. Eleven har rett til å be om begrunnelse for karakteren. Dersom eleven ber om begrunnelse innen fristen på 10 dager, blir klagefristen avbrutt. Når eleven mottar begrunnelsen, har han ny frist på 10 dager dersom han vil klage. Før eleven klager, bør han kontakte faglærer og be om en begrunnelse for karakteren. Dette gjelder ikke skriftlig eksamen. Eleven skal ha kopi av alle dokumentene som følger klagen. Klage på standpunktkarakter/manglende standpunktkarakter: Forskrift til opplæringslova § 5-6 Formkrav Klagen må fremjast skriftleg, og underskrivast av klagaren eller eventuelt ein med fullmakt. § 5-12 Klage på standpunktkarakter Ved klage på standpunktkarakter eller vedtak om ikkje å fastsetje standpunktkarakter kan klageinstansen berre vurdere om gjeldande føresegner om karakterfastsetting er følgde. 45

Utfyllende retningslinjer: Klagen sendes til skolen. Den må presisere hva det klages på, og den må begrunnes. Opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune har laget et eget skjema til bruk for elever ved klage på standpunktkarakterer. Faglærer redegjør for hvordan karakteren er satt, eller hvorfor karakter ikke er gitt. Rektor gir en uttalelse om skolens saksbehandling. Når det gjelder orden og atferd, skal elevens kontaktlærer og rektor gi uttalelse. Eleven skal ha kopi av faglærers og rektors uttalelse. Dersom eleven mener det er feil i disse uttalelsene som kan ha betydning for om klagen blir tatt til følge eller ikke, må han straks skrive brev til klageinstansen og påpeke eller dokumentere det han mener er feil. Klageinstansen skal vurdere om skolen har fulgt gjeldende bestemmelser for karakterfastsetting eller ikke (formelle feil). Klageinstansen kan ikke avgjøre om faglærer har vært "streng med karakteren". Dersom eleven får medhold i klagen, skal rektor og faglærer diskutere standpunktkarakteren på nytt. Rektor fastsetter endelig karakter. Dersom eleven får medhold i en klage på karakteren i orden eller i atferd, er det klageinstansen som fastsetter endelig karakter. Når rektor eller klageinstansen har fastsatt endelig karakter, er klagebehandlingen over, og resultatet er endelig. Dersom eleven mener avgjørelsen er feil, kan han bringe saken inn for ombudsmannen for forvaltningen eller gå til sivilt søksmål mot fylkeskommunen. Klage på eksamen - skriftlig, muntlig og praktisk: Forskrift til opplæringslova

§ 5-9 Klage på karakter til skriftleg eksamen Når det gjeld klage på karakter til skriftleg eksamen, prøver nemnda alle sider ved karakterfastsetjinga. Finn nemnda at karakteren er urimeleg i forhold til eksamensprestasjonen, set ein ny karakter. Utfyllende retningslinjer: Ved klage på skriftlig eksamen kan eleven ikke be om begrunnelse for karakteren, men han kan kreve å få se eventuelle retningslinjer som sensorene har brukt ved sensureringen. Eleven har rett til å få kopi av sin egen besvarelse slik at han kan gjøre seg kjent med den. Besvarelsen blir vurdert av en klagenemnd som setter endelig karakter. Klagebehandling kan føre til at karakteren blir satt ned, opprettholdes eller blir satt opp. Forskrift til opplæringslova § 5-10 Klage på karakter ved munnleg eksamen Ved munnleg eksamen kan det berre klagast på formelle feil som kan ha noko å seie for resultatet. 46

Dersom klagaren får medhald i klagen ved munnleg eksamen, skal karakteren annullerast, og klagaren har rett til å gå opp til ny eksamen. Gjeld klagen prøve i trekkfag, skal det trekkjast fag på ny. Utfyllende retningslinjer: Ved muntlig eksamen kan det ikke klages på karakteren, bare på formelle feil som kan ha hatt betydning for karakteren, for eksempel at eksamen ikke ble gjennomført under forsvarlige forhold. Rektor, sensor og eksaminator gir uttalelse til klageinstansen. Dersom det gis medhold i klagen, kan eleven velge om han vil gå opp til eksamen på nytt. Gjelder klagen trekkfag, og han vil gå opp på nytt, skal fag trekkes på nytt. Ved ny eksamen skal det være ny ekstern sensor. Ved klager på eksamenskarakteren til tverrfaglig eksamen som skal behandles som klage på muntlig eksamen, må eleven gå opp til ny eksamen dersom klagen tas til følge. Forskrift til opplæringslova § 5-11 Klage på eksamensresultat ved andre, ikkje-skriftlege eksamenar i vidaregåande opplæring Ved andre ikkje-skriftlege eksamenar enn munnleg eksamen, der det ikkje ligg føre dokumentasjon som kan vurderast av ei klagenemnd, kan det berre klagast på formelle feil som kan ha noko å seie for resultatet. I slike tilfelle skal ein følgje same prosedyren som for munnleg eksamen. Dersom ein slik eksamen resulterer i dokumentasjon som kan vurderast fagleg av ei klagenemnd, skal ein følgje same prosedyren som for skriftleg eksamen. Utfyllende retningslinjer: Klage på praktisk og praktisk-muntlig eksamen behandles som klage på muntlig eksamen.

Fylkeskommunale retningslinjer for eksamen

Retningslinjene følger bestemmelsene i forskrift til opplæringslova § 3-25 til § 3-37 Fylkeskommunale retningslinjer for eksamen Retningslinjene følger bestemmelsene i forskrift til opplæringslova § 3-25 til § 3-37 RETNINGSLINJER VED SKRIFTLIG EKSAMEN FOR ELEVER OG PRIVATISTER Alle eksaminander (= elev/privatist som er oppe til eksamen) skal ha hvert sitt eksemplar av disse retningslinjene og skal ha gjort seg kjent med dem før eksamen. Rektor ved eksamensskolen er ansvarlig for utlevering av retningslinjene.

Frammøte Du må møte fram ved eksamenslokalet i god tid før prøven begynner. For elever: Dersom du ikke møter opp til fastsatt tid uten å ha gyldig grunn, må du vente til neste ordinære eksamen med å gå opp i faget, og da som privatist.

Hjelpemidler Skolen skal gi en oversikt over de hjelpemidlene som er tillatt for det enkelte fag. Du er selv ansvarlig for å ta med de hjelpemidlene du tror du har bruk for.

Legitimasjon Privatister må legitimere seg før prøven tar til.

Forholdene i eksamenslokalet Du skal sette deg på tilvist plass. Eksamensvaktene skal kontrollere at du bare har med deg de hjelpemidlene som er tillatt. Mobiltelefoner (avslått), vesker o.l. må leveres inn. Du må kontrollere at du mottar riktig eksamensoppgave. Du må ikke ha noen form for kommunikasjon med de andre eksaminandene og du må ikke bruke spillere eller ørepropper av noe slag. Hvis du ønsker opplysninger, trenger noe eller ønsker å forlate eksamenslokalet, må du henvende deg til eksamensvaktene.

Eksamenstid Den tiden som er fastsatt for eksamen, er oppgitt på oppgavearket. Det blir også gitt muntlig beskjed om eksamenstiden. Når tiden er ute, kan du få inntil 15 minutter til klargjøring og levering av besvarelsen.

Gjennomføring av eksamen Eksamen kan gjennomføres på to måter: 1. med PGS (IKT-basert eksamen) 2. med papir (ikke IKT-basert eksamen)

1. Med PGS (IKT-basert eksamen) Her følger du rutinen skolen har satt opp for gjennomføringen. Du kan også se egen bruksanvisning* for kandidat/elev på Utdanningsdirektoratets sider: http://www.udir.no/Artikler/_Eksamen/Brukerveiledninger-IKT-basert-eksamen/ *Dersom skolen din har utarbeidet sin egen bruksanvisning vil du få informasjon om dette.

Hjelpemidler All Internett- tilgang er stengt (med unntak av PGS) og forbudt å bruke. Vi minner også om at alle kommunikasjonsmidler er forbudt å bruke under eksamen. Misbruk vil bli behandlet som juks. Levering av besvarelsen ved eksamen med PGS (IKT-basert eksamen) Når du skal levere besvarelsen, gir du beskjed til eksamensvaktene, og du følger rutinen som skolen har satt opp ved levering av IKT-basert eksamen.

2. Med papir (Ikke IKT-basert eksamen) Alt papir som skal brukes ved eksamen, er merket med skolens navn og blir utlevert av eksamensvaktene. Eksamensvaktene leverer ut ekstra papir dersom du trenger det. Du må bruke penn med blå eller svart skrift ved innføring av besvarelser som skrives for hånd. I oppgaver der det kreves grafisk framstilling, figurer, e.l., kan blyant og farger brukes. Eksamensvaktene hjelper deg med å fylle ut headingen på svararkene (eksaminandnummer, utdanningsprogram, fag/oppgavekode osv). Alle svarark (medregnet eventuelle vedlegg) skal nummereres før innlevering. Du må ikke merke noen svarark slik at du kan identifiseres.

Når du skal levere besvarelsen din, gir du tegn om dette til eksamensvaktene. Svararkene skal ligge i nummerorden. Kasserte svarark eller svarark som er brukt som kladdepapir, leveres for seg til oppbevaring på skolen. Alt papir må leveres før du forlater eksamenslokalet, unntatt eksamensoppgaven dersom tiden er ute når du leverer. Kladdeark og eksamensoppgave kan utleveres etter eksamenstidens slutt. Dersom sykdom eller annen rimelig grunn til forsinkelse har hindret deg i å fullføre besvarelsen innenfor fastsatt tid, kan kladdeark vedlegges besvarelsen. I slike tilfeller skal skolen legge ved særskilt melding om dette. Sensorene kan da betrakte kladdearkene som en fullgod del av besvarelsen. Dersom du ellers ikke har fullført besvarelsen når eksamenstiden er slutt, kan du likevel velge å legge ved kladd. I slike tilfeller kan du ikke regne med at kladdearkene blir betraktet som en fullgod del av besvarelsen.

Generelt for alle eksamener: Du må ikke forlate eksamenslokalet før eksamensvakten har kontrollert at innleveringen er i orden. Ved fusk eller forsøk på fusk kan eksamenen bli annullert. Rektor avgjør dette. Nærmere orientering om reaksjonsmåtene står i forskriften til opplæringslova § 3-37. Hvis du ikke retter deg etter reglene for gjennomføring av eksamen, kan du bli bortvist fra eksamen av rektor. Retningslinjer for særskilt tilrettelagt eksamen, utsatt eller ny eksamen er oppgitt i forskrift til opplæringslova § 3-33 til 3-35. Det er adgang til å klage på eksamen. § 5-9 i forskriften gir retningslinjer for klage på eksamensresultat ved skriftlig eksamen. Skolen skal også gi deg orientering om disse retningslinjene.

Revidert februar 2011. MUNTLIG EKSAMEN Forberedelse. · Det skal være 48 timer forberedelsestid i alle fag. · Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestida. Faglærer er tilgjengelig for spørsmål innenfor skolens "ordinære åpningstid" etter avtale. Rektor bestemmer, om nødvendig, tidspunkt for slik hjelp. · Forberedelsesdelen består av et tema/emne med tilknytning til flere kompetansemål. Temaene/emnene for partiet bør til sammen dekke alle hovedområder i læreplanen i faget. · Elevene skal trekke tema/emne til forberedelsesdelen når forberedelsene til 50

eksamen starter. Aktuelle kompetansemål knyttet til tema, skal gjøres kjent for eleven samtidig med trekk av tema/emne. Utvalget må være slik at eleven får vist bredden i sin kompetanse (Rundskriv 1 § 3-29, § 3-30). · Dokumentasjon, notater, datafiler osv som er produsert i forberedelsestida kan tas med til første (elevstyrte) del av eksamen. · Elevene kan gjerne samarbeide i forberedelsestida, men selve eksaminasjonen er individuell.

Eksaminator og sensor. Ved muntlig eksamen skal det være to sensorer. Faglærer skal være eksaminator, og sensor skal til vanlig ikke være tilsatt ved eksamensskolen.

Den muntlige prøven. · Muntlig eksamen er todelt og varer i inntil 30 minutter. · Første del er en elevstyrt presentasjon med utgangspunkt i tema/emne og kompetansemål fra forberedelsesdelen. Denne delen kan være på inntil 15 minutter. Etter presentasjonen vil eksaminator stille utdypende spørsmål til det eleven har presentert. (jfr. avsnitt Forberedelse). · Andre del av eksamen er styrt av eksaminator og skal ta utgangspunkt i andre kompetansemål fra forberedelsesdelen knyttet til tema (jfr. avsnitt Forberedelse ). Eksaminasjonen skal dreie seg om sentrale begreper, overordnede linjer og oversikt.

Vurdering. Eleven skal vurderes på grunnlag av presentasjon, utdypingsspørsmål/samtale og samtale med utgangspunkt aktuelle kompetansemål. Det er helhetsinntrykket som teller, men hvis det er tvil, er det den eksaminatorstyrte delen som teller mest.

Tilpasning for fremmedspråk. · Normalordningen er å starte muntlig eksamen med en lytteprøve. Den arrangeres slik at elevene har en felles ukjent lytteprøve i 20 minutter. Deretter får elevene 10 minutter til å besvare skriftlige spørsmål på norsk. Spørsmålene tester forståelsen. Besvarelsene leveres inn og vurderes før den muntlige eksaminasjonen starter. · Lytteprøven kan også være individuell med eksaminasjon på norsk eller målspråket. Rektor avgjør bruk av lytteprøve og bruk av norsk/målspråket i lytteforståelsen. · Eleven har en presentasjon på målspråket på inntil 10 minutter om et emne knyttet til tema og kompetansemål fra forberedelsesdelen. Deretter er det utdypingsspørsmål og samtale knyttet til elevpresentasjonen. · Til slutt er det en samtale om andre aktuelle emner knyttet til tema og 51

kompetansemål fra forberedelsesdelen, som har mer preg av "språket i bruk" enn av eksaminasjon.

Engelsk. I engelsk kan skolen velge å bruke hovedmodellen for muntlig eksamen, eventuelt i en kombinasjon med ordningen for fremmedspråk. Vurdering i engelsk og fremmedspråk. Eleven skal vurderes på grunnlag av eventuell lytteprøve, presentasjon, utdypingsspørsmål/samtale og samtale om aktuelle emner. Det er helhetsinntrykket som teller, men hvis det er tvil, er det den eksaminatorstyrte delen (inkl. eventuell lytteprøve) som teller mest.

Alternativ modell med kort forberedelsestid: Skal alternativ modell brukes til eksamen, skal faglærer søke til rektor. Søknaden skal være begrunnet. Elevene gjøres kjent med hvilket fag som trekkes ut til eksamen 48 t før eksamen starter. Temaet/emnet/kompetansemålene kandidaten skal si noe om, trekkes ved eksamensstart. Oppgavesettet er todelt: Del 1: Kandidaten får 30 minutters forberedelsestid. Alle hjelpemidler er tillatt. Del 2: Kandidaten prøves i andre kompetansemål uten forberedelse.

Revidert februar 2011 MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN Forberedelse. · Det skal være 48 timer forberedelsestid i alle fag. · Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestida. Faglærer er tilgjengelig for spørsmål etter avtale. Rektor bestemmer, om nødvendig, tidspunkt for slik hjelp. Skolen stiller lokalene sine til rådighet utover "ordinær skoletid" så langt det er praktisk mulig og dersom eksamensformen tilsier det. Rektor avgjør hva som er praktisk mulig. · Forberedelsesdelen består av et tema/emne eller en oppgave med tilknytning til flere kompetansemål. Temaene/emnene for partiet bør til sammen dekke alle hovedområder i læreplanen i faget. Elevene skal trekke tema/emne eller få en oppgave individuelt eller som gruppe til forberedelsesdelen når forberedelsene til eksamen starter. Aktuelle kompetansemål knyttet til tema, skal gjøres kjent for eleven samtidig med trekk av tema/emne. 52

· Den praktiske delen av eksamen skal være knyttet til tema/emne/oppgave som elevene trekker eller er tildelt. · Dokumentasjon, notater, datafiler osv som er produsert i forberedelsestida kan tas med til elevstyrt del av eksamen, men skal normalt ikke inngå i vurderingsgrunnlaget. · Elevene kan gjerne samarbeide i forberedelsestida, men selve eksaminasjonen er individuell.

Eksaminator og sensor. Ved muntlig eksamen skal det være to sensorer. Faglærer skal være eksaminator, og sensor skal til vanlig ikke være tilsett ved eksamensskolen. Den muntlig-praktiske prøven, omfang og organisering. · Muntlig-praktisk eksamen er tredelt, og varer i inntil 45 minutter. En del er en elevstyrt presentasjon av tema/emne eller oppgave fra forberedelsesdelen, en del er styrt av eksaminator, og en del er praktisk og styrt av eksaminator. Rekkefølgen på hver del bestemmes av eksaminator og sensor. Den elevstyrte delen kan være på inntil 15 minutter. · Første del er en elevstyrt presentasjon med utgangspunkt i tema/emne og kompetansemål fra forberedelsesdelen. Etter presentasjonen vil eksaminator stille utdypende spørsmål til det eleven har presentert. (jfr. avsnitt Forberedelse). · Andre del av eksamen er styrt av eksaminator og skal ta utgangspunkt i andre kompetansemål fra forberedelsesdelen knyttet til tema (jfr. avsnitt Forberedelse ). Eksaminasjonen skal dreie seg om sentrale begreper, overordnede linjer og oversikt. · Tredje del av eksamen skal ha et praktisk innslag. Innslaget skal integreres som en naturlig del av eksaminasjonen og er styrt av eksaminator.

Vurdering. · Eleven skal vurderes på grunnlag av presentasjon, utdypingsspørsmål/samtale og ferdigheter i forhold til praktisk innslag. Det er helhetsinntrykket som teller, men hvis det er tvil, er det eksaminatorstyrt del og den praktiske delen av eksamen som skal vektlegges.

Alternativ modell for muntlig-praktisk eksamen utøvende form: · Muntlig-praktisk eksamen skal ta utgangspunkt i den utøvende delen av faget. Eleven skal få god anledning til å få vist kompetansen sin som utøver. · Eksamen kan inneholde en muntlig del hvor eleven gir en faglig begrunnelse for framføringen. 53

· Eksamen kan inneholde en eksaminasjonsdel der eleven må redegjøre for og begrunne valgene sine i prosessen fram mot framføringen.

Vurdering av muntlig-praktisk eksamen utøvende form: · Eleven skal vurderes på grunnlag av framføring, presentasjon og eventuelle utdypingsspørsmål. Det er helhetsinntrykket som gjelder. I tvilstilfeller vektlegges framføringen.

Oppgavesettet er tredelt: Del 1: Kandidaten får 30 minutters forberedelsestid. Alle hjelpemidler er tillatt. Del 2: Kandidaten prøves i andre kompetansemål uten forberedelse. Del 3: Kandidaten viser ferdigheter i forhold til praktisk arbeid i felt eller laboratorium.

Klagebehandling - standpunktog eksamenskarakterer Du vil mot slutten av skoleåret få nærmere informasjon om regelverk knyttet til klage på standpunktog eksamenskarakterer. Allerede nå minner vi om at klagefristen er 10 dager, og denne fristen regnes fra det tidspunkt du har mulighet til å gjøre deg kjent med standpunktog eksamenskarakterene dine (for eksempel på It's Learning/skolearena). Vær derfor oppmerksom på at klagefristen begynner å løpe før du får utlevert skriftlig dokumentasjon på den opplæringen du har hatt. (Se også fylkeskommunale retningslinjer for vurdering og forskrift til opplæringsloven på Utdanningsdirektoratets hjemmeside http://www.utdanningsdirektoratet.no) Vi minner også om at det ikke er klagerett på halvårsvurdering.

Skolegang og økonomi Datamaskin

Fylkestinget i Rogaland har vedtatt at alle elever skal bruke bærbar datamaskin i læringsarbeidet. Elevene på Dalane videregående skole må derfor ha en bærbar datamaskin til bruk i undervisningen. Elever som allerede har egen datamaskin står fritt til å bruke denne. Forutsetningen er at det er installert antivirus på makinen. Fylkeskommunen har inngått avtale med Telenor Telehuset AS og Eplehuset for de som må kjøpe ny datamaskin, men det er fritt for deg å bruke en annen forhandler eller ta med egen bærbar pc. Denne avtalen innebærer at du får kjøpt en ny datamaskin til subsidiert pris. Denne ordningen gjelder bare for elever som begynner på Vg1. Noen få program er kun utviklet for Windows. De som bruker Mac må du for egen regning kjøpe et tilleggsprogram for å kjøre windows.

Programvare På den bærbare pc-en som du kjøper fra Telenor Telehuset AS vil de fleste aktuelle program være installert når du får maskinen. For andre maskiner må programmene legges inn på skolen. Skolen betaler utgifter til de nødvendige programlisensene.

Skolebøker De lærebøkene som trengs for å gjennomføre undervisningen, vil du få låne av skolen. Hvis du mister bøkene, eller hvis bøkene blir skadet må du erstatte disse.

Lydbøker Noen elever har behov for lydbøker. Dersom det er aktuelt for deg, tar du kontakt med faglærer.

Verneutstyr På noen yrkesfaglige utdanningsprogram er det nødvendig med personlig verneutstyr. Slikt utstyr, bl.a. kjeledress og vernesko, må du kjøpe selv. Noe utstyr vil du få låne på skolen. Dersom du mister eller ødelegger noe av dette, må du selv betale for å få nytt

Ekstra materiell Ekstra materiale er nødvendig innen flere utdanningsprogram. I noen tilfeller må elevene selv skaffe dette. I andre tilfeller kjøper skolen inn det som trengs, og elevene får da regning fra skolen. Det gis nærmere orientering til dem det er aktuelt for.

Stipend Alle elever har rett til utstyrsstipend i Lånekassen, men de må sende søknad for å få det. Størrelsen på stipendet er avhengig av hvilket utdanningsprogram man går på. Les mer om dette på www.lanekassen.no/utstyrsstipend. Elever på alle trinn kan ha rett til læremiddelstipend hvis de foresatte har lav inntekt. Din yrkes- og utdanningsrådgiver kan hjelpe deg med søknaden.

Skoleturer og ekskursjoner Skolen har ikke anledning til å pålegge elever eller foresatte å dekke kostnader ved skoleturer og /eller ekskursjoner. Dette henger sammen med gratisprinsippet. Skolen har ikke budsjett til å dekke slike kostnader. Dersom en klasse/gruppe elever ønsker å dra på faglig begrunnet skoletur/ekskursjon, må klassen/gruppen selv skaffe til veie nok midler til å finansiere utgiftene for alle elever som vil delta. Klasser/grupper som ønsker å få til slik faglig skoletur/ekskursjon må tidlig drøfte dette med faglærer og med skolens ledelse.

Når uhellet er ute Dersom du kommer i skade for å ødelegge skolens eiendom/ utstyr (inkludert utlåns pc-er) kan skolen kreve erstatning. Alt etter omfang og kostnad - og måten skaden skjedde på avtales fordeling av utgiftene mellom skolen og deg. Hvis du skader deg og trenger ekstra skyss, kan du få dekket dine ekstrautgifter etter regler gitt av trygdekontoret. Ekspedisjonen gir nærmere opplysninger.

Forsikring Alle elever i Rogaland fylkeskommune er forsikret. Forsikringen dekker ulykkesskader. Forsikringer gjelder: · på skolen i skoletiden · på vei til og fra hjem og opplæringssted · under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som er ledd i opplæringen, og på vei mellom hjem og arbeidsplass · under transport, skoleturer, idrettsdager, leirskoler og lignende · under Operasjon dagsverk og andre lignende elevaktivteter, og mellom hjem og det sted der aktiviteten foregår. Se ytterligere informasjon på skolens hjemmeside.

Orientering om skoleskyss Elever som bor innenfor ungdomskortsonen må selv kjøpe ungdomskort. Minsteavstand for å ha rett til fri skyss er normalt 6 km, eller bosted utenfor ungdomskortsonen.

Reisebevis Elever som har rett til fri skoleskyss og som ikke har reisebevis får utlevert midlertidig reisebevis første skoledag. Fylles ut av eleven. Stemples og underskrives på kontoret.

Søknad om skoleskyss med rutegående transportmiddel: Søknadsskjema fås av kontaktlærer, og returneres til kontoret ferdig utfylt, snarest.

Søknad om kontant skyssrefusjon: · Søknad om kontant skyssrefusjon må innleveres til kontoret før 15.september.

Skyssberettige elever har imidlertid rett til kontant skyssrefusjon når: · Det ikke finnes tilgjengelig/akseptabelt rutetilbud på den aktuelle reisestrekning. · Avstanden på delstrekning mellom bosted/opplæringssted eller mellom aktuelle transportmidler overstiger 3 km. · Daglig samlet ventetid ved bruk av rutegående transportmidler overstiger 120 minutter (dvs. ventetid mellom korresponderende offentlig transportmidler og/eller ventetid ved skolens start- eller slutt-tid).

Skyssbehov Dersom du trenger midlertidig reise til / fra skolen pga sykdom: Henvendelse til kontoret for skjema som skal utfylles av lege. Gjelder uansett hvor du bor / uavhengig av avstand. NB! Husk å passe på kortet, dette skal brukes alle år du er skysselev. HUSK Å HA MED DEG SKYSSKORTET HVER DAG. Dersom du ikke har gyldig reisebevis, er du selv ansvarlig ved eventuelle kontroller / bøter.

Plan hovedbygg 1. etasje

2. etasje

3. etasje adm.bygg

ARBEIDSROM LÆRERE MØTEROM

Paviljong

Verkstedbygg 1. etasje

2. etasje

Verneombud KWAA

Verneombud HELA

BTMO, REMY

Miljøarbeidere

Driftsled. RASO,INHA Miljøarbeidere

INTØ, ACPE, RWGJ

GUST

Lærere JWMO,EIOL,AOSE HEHE,TOKJ,BTNE JOSE,SOSK, EIOL OLGA

Lærere

BTHØ, KJTH,ITSO KUHE,HELA,ESJO SIAS,ANVE,OLRI,ODHA, JRKV, LESK

Lærere

PDSK,ETAA,KAHA BHJO,ALKI,MSLK GASØ,BJTH,THTR ÅKGU, LOHA ERSR,MBSØ,ELHE, AGOL, AHSO

Miljøarbeidere

Klasser 1TPA, 1TPB, 1TPC 1TPD, 1TPE, 2TPKA 2TPPA, 2INTA

Klasser 1EFA, 1EFB, 2AUTA, 2ELEA 1BAA, 1BAB 1BAC, 1BAD 2BABA, 2BABB

Klasser 1HEA, 1HEB, 1HEC 1HED, 2HSBA 2HSBB, 2HSHA 2HSHB, AOIA

AVD. 3 – TP Sigbjørn Svalestad Ass. rektor Stabsoppgaver Personal/lønn Fag- og timefordeling

AVD. 2 – BA/EL Sverre Sigmo Avd. leder Stabsoppgave Skolebygg Brannvernleder HMS Beredskapsleder

AVD 1 – HS/AOI Hilde W. Mong Avd. leder Stabsoppgaver Koordinator spes.underv. Opplæringsavtaler

2011-2012

Organisasjonskart

Verneombud KWAA

SØHØ, NIHA

Miljøarbeidere

HEFO,CHLI,TKME MNSM,LMHA,DAOP IVUR,MASK,JAHO JEBJ,SØHØ, EWLO

Lærere

Klasser 1SSA, 1SHA, 2SSSA, 1DHA

Timeplan

ADV. 4 - SS/DH Tor-Magne Rotevatn Avd.leder Stabsoppgaver Elevretta tjenester IOP, særinntak UB, skolemiljøutv Verneleder Utdanningsvalg

RÅDGIVERE Jan Egil Bjørdal - YOU Nils Solberg - YOU Ellen Henriksen - SOS

Hovedverneombud KNKV

KEME, TEOL

IKT drift

ARHE,AGEG,SVAR, EMAA,OSNA,BJSA, ELEG,ESRA,REHA, JEHÅ, INMI JEHÅ,INMI

Lærere

Klasser 1STA, 1STB, 1STC

AVD. 5 - ST Vg1 Tor-Inge Rake Avd. leder Stabsoppgaver IT, ITL, Skolearena Elev/pers.undersøk. RKK

Hovedverneombud KNKV

KNKV,RMNA,ABOL, MAFI,INWA,MKSJ EVHA, KRSV

Lærere

Klasser 2STA, 2STB, 2STC

AVD. 6 - ST Vg2 Maria Myklebust Avd.leder Stabsoppgaver Eksamen Heldagsprøver Småprøveplan ST Kartleggingsprøver Timeplan

OPPFØLGINGSTJENESTEN Kari W. Aarstad OT-veileder

ADMINISTRASJON Sigrun Andersen Kontorleder Kontorpersonale HAST, INVO, SYHE

REKTOR Aslaug Marie Undheim

Hovedverneombud KNKV

LIDY

Bibliotekar

KNPE,ELTH,GBVI, JFHA,KAVE,MKLB ROLØ,MSSP,HØTH TUMÆ,KIDV,NISO, GEUN, ALSV

Lærere

Klasser 3STA, 3STB, 3STC, 3PÅBA

AVD. 7 – ST Vg3 Tor Dahle Avd. leder Stabsoppgaver Vitnemål Blokkskjema Fagvalg, faginfo Bibliotek

Hovedverneombud KNKV

ANHO, BTHU, IDOS, EVNO

Lærere

AVD. 8 - UTVIKLING Frank Emil Moen Avd. leder Stabsoppgaver Energiprosjekt Nettskolen Kontakt næringslivet Nettside, profilering Internasjonalisering

39 40 41 42 43 44 44 45 46 47 48

3 4 5 F F F 17 18 19 24 25 26 31 1 2 7 8 9 14 15 16 21 22 23 28 29 30

48 49 50 51 52

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 F F 24 25 26 F F F F 31

Uke 52 1 2 3 4 5

Ma Ti On To Fr Lø Sø 1 P P 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

oktober januar februar mars april mai juni

5 6 7 8 9 9 10 11 12 13

6 7 13 14 F F 27 28 5 6 12 13 19 20 26 27

1 2 3 4 8 9 10 11 15 16 17 18 22 23 24 25 29 30 1 2 6 7 8 9 F F 15 16 20 21 22 23 27 28 29 30 3 4 5 6 10 11 12 13 17 18 19 20 24 25 26 27

1 2 8 9 15 16 F F 29 1 7 8 14 15 21 22 28 29

3 4 5 10 11 12 17 18 19 F 25 26 2 9 16 23 30

3 4 10 11 17 18 24 25 31

13 14 15 16 17 18 18 19 20 21 22

F F F 5 9 10 11 12 16 17 18 19 23 24 25 26 F 1 2 3 7 8 9 10 14 15 16 17 21 22 23 24 28 29 30 31

22 23 24 25

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

6 7 13 14 20 21 27 28

1 8 15 22 29

4 5 6 11 12 13 F 19 20 25 26 27

Elevdager

Merknad Planleggingsdager for lærere 17., 18. og 19. august. Første skoledag for elever mandag 22. august.

Høstferie 10. – 14. oktober.

Juleferie fra og med torsdag 22. desember

15 Elevdager

Merknad Planleggingsdager for lærerne 2. og 3.januar Elever møter etter jul / nyttår onsdag 4. januar.

Vinterferie 20. – 24.februar

Påskeferie 2. – 9. april for elever og lærere. Fridag 30.april

Fridager 1.,17., 18. mai og 28.mai

Siste skoledag for elevene er 22.juni

190 Skoledager for elever. + 5 Planleggingsdager lærere: 17/8,18/8,19/8, 2/1 og 3/1.

www.fuglseth.no

5 6 7 12 13 14 19 20 21 26 27 28

september

35 36 37 38 39

november

Uke Ma Ti On To Fr Lø Sø 33 P P P 20 21 34 22 23 24 25 26 27 28 35 29 30 31

desember

august

SKOLERUTE MED FERIER OG FRIDAGER 2011/2012