Landbrukets klimaplan har som mål at alle gårdsbruk skal ta i bruk klimakalkulatoren etter hvert som verktøyet er ferdig utviklet for de ulike produksjonene. Målet er at alle gårdsbruk i løpet av 2025 skal ha gjennomført en klimaberegning og fått tilbud om klimarådgivning.
Denne planen viser hvordan et samlet jordbruk gjennom ni satsingsområder skal nå målet om å kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jord fra 2021 til 2030.
4–6
MILL. TONN
CO2-EKVIVALENTER
AVL OG FRISKERE HUSDYR
Brede og bærekraftige avlsmål med fokus på egenskaper som har sammenheng med klimagassutslipp, er et viktig tiltak for fortsatt reduksjon av klimagasser fra husdyrproduksjonen. Målrettet innsats for friskere og mer fôreffektive dyr gir lavere klimaavtrykk per produsert enhet.
860 000 – 1
mill. tonn CO2-ekvivalenter
815 000
tonn CO2-ekvivalenter
Metan fra vomma til drøvtyggere utgjør 48,5 prosent av klimagassutslippene fra jordbrukssektoren i Norge. Metanhemmere i fôret og bedre grovfôrkvalitet kan bidra til redusert metanproduksjon i vomma.
KLIMAVENNLIG FÔRING
FREMTIDSRETTET AGRONOMI
God drenering, smart gjødselbruk og riktig sortsvalg reduserer klimagassutslipp i landbruket.
470 000–
590 000
tonn CO2-ekvivalenter
FOSSILFRI MASKINPARK
Klimagassutslipp fra jordbrukets maskinpark kan reduseres ved å fase ut bruken av fossilt drivstoff og erstatte den med biodrivstoff eller med maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen, samt redusere forbruket gjennom økt kunnskap om drivstoffeffektiv maskinbruk.
600 000 – 1,4
mill. tonn CO2-ekvivalenter
Jordbruket har klimagassutslipp fra fossil oppvarming i veksthus, fjøs og ved bruk av dieselaggregat på setre og korntørker.
HUSDYRGJØDSEL I BIOGASSANLEGG
Bruk av husdyrgjødsel til biogass reduserer klimagassutslipp i landbruket og andre næringer.
280 000
tonn CO2-ekvivalenter
JORDA SOM KARBONLAGER OG AREALBRUK
Økt karbonbinding i jorda oppnås ved å plante fangvekster eller bruke biokull. Samtidig bør arealomdisponering begrenses for å bevare eksisterende karboninnhold i jorda.
1 – 1,2
mill. tonn CO2-ekvivalenter
KLIMARISIKO OG KLIMATILPASNING
Det er behov for både å redusere klimagassutslipp, og på samme tid sørge for å tilpasse næringer, natur og samfunn til et klima i endring.
215 000–
255 000
tonn CO2-ekvivalenter
INNHOLD
1: Klimakalkulator og klimarådgivning
2: Avl og friskere husdyr
3: Klimavennlig fôring
6. Fossilfri oppvarming
7. Husdyrgjødsel i biogassanlegg
8. Jorda som karbonlager og arealbruk
9. Klimarisiko og klimatilpasning
FORORD
ET MER BÆREKRAFTIG LANDBRUK KREVER ENDRING
Klimaarbeidet er en del av landbrukets samlede innsats for et bærekraftig landbruk. Det innebærer blant annet å øke produksjonen av korn, frukt, grønnsaker og poteter, øke produksjonen av fornybar energi, øke norskandelen i fôret til husdyra, redusere matsvinnet og tilpasse norsk landbruk til et klima i endring. Dette er viktige satsinger for fremtidens bærekraftige landbruk. En klimaomstilling i landbruket som gir lavere utslipp, uten å gå på akkord med bruk av norsk matjord og utmark, matsikkerhet og beredskap, selvforsyningsevne, god plantehelse, god dyrevelferd og en dyrehelse i verdensklasse er en ambisiøs, men nødvendig målsetting for næringen vår. Dette vil kreve mye av oss, både som bønder, som næring og som samfunn.
Landbrukets klimaplan setter en felles kurs for landbrukets samlede arbeid med å redusere klimagassutslippene, uten å ta hensyn til de andre bærekraftaspektene ved landbruket. Dette fordi landbruket som alle andre næringer blir målt på utslipp, og skal i henhold til klimaavtalen kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorda tilsvarende 5 000 000 tonn CO2-ekv. akkumulert for perioden 2021-2030.
KLIMAAVTALEN REPRESENTERER ET TAKTSKIFTE FOR NORSK LANDBRUK
Klimaavtalen gir jordbruket ansvar for å peke på hvilke klimaløsninger som næringen selv kan gjennomføre for å oppfylle avtalen. Landbrukets klimaplan viser vei for hvordan en samlet næring skal levere på oppdraget. Med denne planen viser vi at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord eller animalske produkter og uten å svekke bosetting i distriktene. Et samlet jordbruk står bak planen og er allerede godt i gang med arbeidet. Skal vi komme i mål trenger vi myndigheter som er villige til å satse på et landbruk i bærekraftig utvikling blant annet med tilstrekkelige støtteordninger og norske forbrukere som fortsatt foretrekker mat basert på norske naturressurser. Så til deg som leser, enten du produserer maten eller spiser den, vi håper at du blir med på laget!
LANDBRUKETS KLIMAPLAN
Den 21.juni 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en intensjonsavtale med regjeringa om å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon fra jordbruket i perioden 2021-2030.
I avtalen forplikter partene seg til å bidra til en samlet klimagassreduksjon på 5 millioner tonn CO2-ekv. i perioden, målt mot referansebanen fra nasjonalbudsjettet 2019. Avtalen følger IPCCs metodikk for klimarapportering og omfatter klimatiltak som kan tilskrives jordbruksaktivitet innenfor sektorene jordbruk, transport, bygg og arealbrukssektoren (unntatt skog) i det offisielle klimagassregnskapet. Avtalepartene har satt de fire hovedmålene for jordbrukspolitikken som en overordnet ramme for klimaavtalen: matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskapning og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Avtalen viser også til at klimagassutslipp fra biologiske prosesser ikke kan sidestilles med utslipp fra fossile kilder.
Jordbruksorganisasjonene er ansvarlige for klimatiltak som næringen selv kan styre og gjennomføre, og står fritt til å bestemme hvilke tiltak dette skal være. Klimatiltakene som jordbruksorganisasjonene er ansvarlige for skal utgjøre en vesentlig andel av avtalens samlede klimaforpliktelse.
NORSKE OG EUROPEISKE KLIMAMÅL
I november 2022 meldte Norge inn et forsterket klimamål for 2030 under Parisavtalen. Det nye målet for 2030 innebærer at utslippene skal reduseres med minst 55 prosent sammenlignet med referanseåret 1990. Det er en økning fra målet som ble inngått i 2015 om
40 prosent utslippskutt. I likhet med Norge har EU økt sitt samlede klimamål for 2030, fra 40 prosent til minst 55 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990, men i motsetning til Norge har EU et netto utslippsmål.
EU-kommisjonen la i 2021 frem et forslag til en pakke med regelverk som skal hjelpe EU å nå det forsterkede klimamålet. Pakken kalt “Fit for 55” er en del av EUs grønne vekststrategi, Green Deal, og foreslår endringer i egne lover og regler som vil påvirke Norge, inkludert det norske landbruket.
Pakken inneholder forslag til endret utforming av alle de tre pilarene av EUs klimalovgivning. Endringer i ikke-kvotepliktig sektor, som utslipp fra jordbruket i dag dekkes av, og arealbrukssektoren (LULUCF) påvirker landbruket direkte. LULUCF dekker i dag klimagassutslipp og biologisk karbonfangst og lagring som følge av vår forvaltning av land, skog og biomasse. Frem mot 2030 vil utslippskutt i jordbrukssektoren være styrt av nasjonale mål under ikke-kvotepliktig sektor. For skogbruk og annen arealbruk, som ligger under LULUCF, er det et ønske om at netto opptak av karbon i jord økes frem mot 2030.
FELLES KLIMAPLAN FOR EN SAMLET LANDBRUKSNÆRING
I Landbrukets klimaplan peker en samlet næring på noen tydelige mål og tiltak for videre for å innfri
klimaavtalen med regjeringen mot 2030. Planen fungerer som rapporteringsverktøy gjennom avtaleperioden. Den første revisjonen er gjennomført i 2024, og heretter vil planen revideres hvert tredje år for å innlemme ny kunnskap om tiltak som kan redusere klimagassutslipp eller øke karbonopptaket.
9 SATSINGSOMRÅDER FOR LANDBRUKETS KLIMAARBEID
Landbrukets klimaplan identifiserer syv satsingsområder for utslippskutt i landbruket som samlet skal bidra til å innfri klimaavtalen mot 2030, i tillegg til et kapittel om landbrukets klimakalkulator og et om klimatilpasning. Planen skisserer løsninger som reduserer de samlede klimagassutslippene fra jordbruket med 4 000 000–6 000 000 tonn CO2-ekv. akkumulert over perioden 2021-2030. Den samlede klimagassreduksjonen avhenger av at nye og forsterkede virkemidler iverksettes tidlig i perioden, i tillegg til at ny teknologi og forbedret metodikk for det nasjonale klimagassregnskapet tas i bruk. Satsingsområdene synliggjør hvilke tiltak som må iverksettes, barrierer, nødvendige rammevilkår, og nøkkelaktører i landbruksnæringen.
ÅRLIG RAPPORTERING I EGET
KLIMAGASSREGNSKAP
I henhold til klimaavtalen er det satt ned en regnskapsgruppe som arbeider med å gjøre opp status for å innfri klimaavtalen.
• Regnskapsgruppa for klimaavtalen har også ansvar for at gjennomføring og effekt av klimatiltak, som per i dag ikke fanges opp i det offisielle klimagassregnskapet, skal synliggjøres i eget regnskap.
I avtalen viser partene til at det har kommet ny kunnskap om hvordan man kan håndtere det faktum at metan har mye kortere levetid enn CO2, når gassene skal sammenlignes. Svakheten til dagens metodikk er at den undervurderer den raskt avkjølende effekt av metanutslipp reduksjon. Derfor vil utslippsreduksjoner i henhold til avtalen føres i regnskapet både i CO2-ekv. og separat for de ulike klimagassene.
SATSINGSOMRÅDENE
1. Klimakalkulator & klimarådgivning
2. Avl og friskere husdyr
3. Klimavennlig fôring
4. Fremtidsrettet agronomi
5. Fossilfri maskinpark
6. Fossilfri oppvarming
7. Bruk av husdyrgjødsel i biogassanlegg
8. Jorda som karbonlager og arealbruk
9. Klimarisiko og klimatilpasning
Figur 1: Jordbruksrelaterte kligassutslipp i 2021 (i millioner tonn CO2-ekvivalenter)
Utslippskildene som er omfattet av klimaavtalen mellom staten og jordbruket. Hentet fra Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak rapporteringsår 2023 - Marsnotat fra regnskapsgruppa for klimaavtalen mellom jordbruket og staten. 11.04.2023.
5 Klimagassutslipp relatert til jordbruket i 2021 fra jordbrukssektoren, energisektoren og arealbrukssektoren. Millioner tonn CO2-ekvivalenter.
5.1. Jordbrukssektoren
I dette avsnittet omtales utslipp i jordbrukssektoren, det vil si ekskludert jordbruksrelaterte utslipp i energi- og arealbrukssektoren. Siden 1990 har utslippene av klimagasser fra jordbrukssektoren gått ned med 5,0 prosent. I perioden 2020-2021 har utslippet gått opp med 1,1 prosent, hovedsakelig på grunn av en økning i antallet melkekyr, ammekyr og ungdyr av storfe, og økt bruk av mineralgjødsel. Figur 6 viser utslippstrenden for jordbrukskildene i perioden 1990-2021.
Figur
01
KLIMAKALKULATOR & KLIMARÅDGIVNING
Landbrukets klimaplan har som mål at alle gårdsbruk skal ta i bruk klimakalkulatoren etter hvert som verktøyet er ferdig utviklet for de ulike produksjonene. Målet er at alle gårdsbruk i løpet av 2025 skal ha gjennomført en klimaberegning og fått tilbud om klimarådgivning.
FELLES KLIMAVERKTØY FOR EN SAMLET LANDBRUKSNÆRING
Gårdsbruk i Norge er forskjellige og har både fellestrekk og ulikheter for å iverksette klimaløsninger tilpasset egen drift. Blant faktorene som skiller gårdsbruk fra hverandre er geografi, produksjon, jordsmonn, klimatiske forhold, eiendomsstruktur, størrelse og driftsøkonomi. Et samlet landbruk har siden 2016 jobbet med utvikling av en felles klimakalkulator. Arbeidet er organisert gjennom prosjektet Klimasmart Landbruk som eies av samvirket Landbrukets Klimaselskap SA.
Ved bruk av bondens egne data fra produksjonen vil klimakalkulatoren beregne klimaavtrykk på gårdens produksjoner. Dermed kan man sammenligne egne resultater fra år til år, og med andre gårdsbruk fra samme område og innenfor samme produksjon. Klimakalkulatoren, sammen med klimarådgivning og tiltaksplan, vil bidra til å kunne gjøre de riktige tiltakene på gårdsnivå når det kommer til klima, agronomi og økonomi. Dette kan for eksempel være tiltak innenfor fôring, dyrkingsteknikk, gjødsling og spredeteknikk, eller bruk av jorda som karbonlager. Kalkulatoren er dermed et viktig virkemiddel for å identifisere mulige klimatiltak, og som kan implementeres og i mange tilfeller vil dette bidra til å forbedre driften på gården.
2018
Des. 2021
Jun. 2022
2024-2025
Nov. 2021
Okt. 2020
2021
Sept.
PERSONVERN
Klimaberegningen som foretas basert på bondens egne data og håndtering av disse følger personvernlovgivningen (GDPR). Bonden må selv gi samtykke til at beregningen skal foretas og resultatene vil kun bli tilgjengelig for en tredjepart dersom gårdbrukeren gir samtykke til dette.
For å beregne klimaavtrykket fra gårdens produksjoner, må bonden gi samtykke til at Landbrukets Klimaselskap, via Landbrukets Dataflyt, henter inn de opplysningene som kreves for å gjennomføre en klimaberegning. Etter at man har samtykket til innhenting av data hentes opplysningene digitalt fra, for eksempel, husdyrkontrollene, skifteløsninger, varemottakere og vareleverandører (avregninger og faktura) og regnskapskontor.
Resultatet fra klimaberegningen kan inngå i et anonymisert og samlet datagrunnlag som kan benyttes til sammenligning i kalkulatoren gjennom ulike utvalg av landbruksforetak. En kostnadseffektiv klimaberegning med god nok datakvalitet på gårdsnivå vil være et godt utgangspunkt for å dokumentere klimaavtrykket, og dekke behovet som ulike varemottagere vil ha. Dette kan gi den norske maten, norske aktører tilknyttet landbruksnæringen, det enkelte landbruksforetak og landbruksnæringen samlet et viktig konkurransefortrinn innenfor bærekraft framover.
BEHOV FOR STYRKET SATSING
PÅ KLIMARÅDGIVNING
Klimarådgivning er en helhetlig gjennomgang av utslipp og opptak av klimagasser fra alle gårdens produksjoner, med sikte på å identifisere og gjennomføre klimatiltak. Klimarådgiverne har fokus både på kortsiktige og langsiktige tiltak for fremtiden, med mål om å finne tiltak som gir bedre agronomi og lavere utslipp. I mange tilfeller gir investeringer i slike tiltak også økt produksjon og bedre lønnsomhet på sikt. Et eksempel kan være prioritering av bedre grovfôrproduksjon, som kan medføre kostnader i starten, men som gir bedre avling på sikt. Tiltak i forhold til klimarisiko og klimatilpasning blir også diskutert. Kapasiteten og kompetansen innen klimarådgivning er betydelig styrket de siste årene, og det er avgjørende at en øker engasjementet til bøndene slik at de har lyst til å ta kontakt med rådgiver for videre arbeid.
Når bonden kontakter en rådgivningsaktør avtales et gårdsbesøk eller en samtale, hvor rådgiver og bonde sammen ser på tilstand, arbeidsoperasjoner, avlinger, ytelse, energiforbruk og andre faktorer som spiller inn i akkurat den aktuelle produksjonen. Det er også mulig å delta på grupperådgiving, der bønder diskuterer klimatiltak for sine produksjoner sammen med kollegaer, og der det blir laget en tiltaksplan for den enkelte gård.
Bonden har i dag muligheten til å få refundert kostnadene knyttet til klimarådgivning gjennom tilskudd fra Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP). Det er mulig å dra nytte av klimarådgivning selv om det ikke finnes kalkulator for alle produksjoner enda, eller hvis ikke alt nødvendig datagrunnlag er tilgjengelig i
Jan.
Første versjon Pilot melk, korn og grovfôr
Nov. 2019 Pilot svin
Lansering melk, grovfôr, korn, svin
Apr.
Pilot ammeku/ storfekjøtt
2021 Pilot slaktekylling
Klimaberegning for alle
Lansering ammeku, potet, slaktekylling
Lansering sau og egg Pilot løk, gulrot, kålrot
Grønnsaker, geit, frukt og bær
kalkulatoren. Til tross for disse begrensningene er det likevel mulig å delta i meningsfulle diskusjoner om klimatiltak og utarbeide en handlingsplan.
STATUS OG AMBISJONER
Landbrukets klimaselskap har per utgangen av 2023 utviklet klimakalkulator for melkeproduksjon, grovfôr, korn, potet, gris, ammeku, sau, slaktekylling og eggproduksjon. I 2024 fortsetter arbeid med kalkulator for grønnsaker, kalkun, rugeegg og geit. Det foregår også en kontinuerlig forbedring av de ulike kalkulatorene. Etter at TINE erstattet tillegget for egenregistreringer med et bærekraftstillegg på to øre per liter melk i januar 2023 gikk antall samtykker til klimaberegninger kraftig opp. 80 prosent av melkekuprodusentene har per i dag gitt sitt samtykke, og totalt antall samtykker i kalkulatoren per januar 2024 er i underkant av 8300. Det er fortsatt flest melkekuprodusenter som har samtykket til en klimaberegning. For de resterende produksjonene som har tilgang på klimakalkulatoren er andelen samtykker på et nivå mellom 15 og 40 prosent. Dette viser et behov for at det må jobbes videre med å få flere produsenter inn i klimakalkulatoren ved å gi kunnskap om hensikten, gjeldende personvernregler, samt fordeler ved å logge seg inn. Det jobbes for å fange opp effekten av flere tiltak i klimakalkulatoren, men det krever at det foreligger aktivitetsdata og utslippsfaktorer for tiltaket. I tillegg foregår et omfattende arbeid med et kvalitetssikringssystem av dataflyt inn i kalkulatoren, og verifisering av utslippstallene fra beregningene.
Et samlet landbruk skal jobbe for at aggregerte tall fra klimakalkulatoren på ulike husdyrprodukter kan gi grunnlag for utslippstall som brukes i nasjonale klimadatabaser for mat. Det er for eksempel et mål at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring skal bruke tall fra norsk landbruk og at tallene oppdateres slik at utslippsreduksjoner fanges opp.
NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN
Det er 16 eiere av Landbrukets Klimaselskap SA: Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgivning, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Gartnerhallen, GENO, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), HOFF, Norsvin, Norsk Sau og Geit, Norgesfôr, Q-Meieriene, TYR, Felleskjøpet Rogaland Agder og Fiskå Mølle.
02 AVL OG FRISKERE HUSDYR
Brede og bærekraftige avlsmål med fokus på egenskaper som har sammenheng med klimagassutslipp, er et viktig tiltak for fortsatt reduksjon av klimagasser fra husdyrproduksjonen. Målrettet innsats for friskere og mer fôreffektive dyr gir lavere klimaavtrykk per produsert enhet.
OPPSUMMERT: AVL OG FRISKERE HUSDYR
Mål om klimagassreduksjon:
860 000-1 090 000 tonn CO2-ekv.
Hovedtiltak under satsingsområdet: Avl på egenskaper som har sammenheng med klimagassutslipp
• Friskere dyr
Blir tiltaket fanget opp i dagens klimagassregnskap?
Bedre dyrehelse og avlsarbeidet fanges opp ved registreringer i husdyrkontrollene.
Kostnad for bonden:
Bonden får mulighet for økt lønnsomhet på bakgrunn av bedre helse og fruktbarhet kombinert med økt produksjon gjennom et stadig bedre avlsmateriale og raskere avlsfremgang. Avlsarbeid for direkte reduksjon i metanutslipp er kostbart, og må finansieres utenfra med friske midler.
Virkemidler: Ny teknologi og nye egenskaper innenfor avlsarbeidet forutsetter videre støtte gjennom jordbruksoppgjøret. Det må sikres finansiering av erstatnings- og kompensasjonsordninger for offentlige pålegg ved bekjempelse av dyresykdommer.
Basert på en videreføring av det tradisjonelle avlsarbeidet med brede avlsmål som har pågått i mange tiår allerede, ser man at gjennom ulike avlstiltak for å redusere klimagassutslipp hos drøvtyggere går avlsfremgangen stadig raskere. Dette påvirker den akkumulerte effekten av avlsarbeidet over tid og vil påvirke utslippsreduksjonen ytterligere. Dagens avlsframgang for Norsk Rødt Fe (NRF) har en økning på 50 prosent i forhold til nivået i 2019.
I avlsarbeidet for økt fôreffektivitet og redusert klimagassutslipp ligger også målet om drøvtyggere som kan utnytte norske ressurser på en optimal måte. Disse nye avlstiltakene vil derfor ikke gå på bekostning av andre mål i norsk landbruk, som for eksempel god arealutnyttelse og økt norskandel i fôret.
Norske husdyr har unikt god dyrehelsestatus. Dette skyldes blant annet målrettet avl på dyrehelse og produktive dyr, samt relativt få tilfeller av alvorlige eller kroniske, smittsomme dyresykdommer. Dette har en klimagevinst, da friskere dyr gir mindre utslipp per produsert enhet sammenlignet med syke dyr. Forbedret dyrehelse spiller en vesentlig rolle i å forhindre sykdom og dødsfall blant husdyr før de slaktes, noe som resulterer i lavere klimautslipp per enhet produsert.
Den gode helsestatusen innebærer at dyra står i god produksjon det meste av tiden. Det er derfor viktig å opprettholde den gode situasjonen med lav forekomst av smittsomme sykdommer hos produksjonsdyr.
Ambisiøs Moderat
Tonn CO2-ekvivalenter
Avl
Det er særlig viktig å unngå at smittsomme dyresykdommer kommer inn og etablerer seg i populasjonene.
MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN
Avlsarbeid på storfe er langsiktig, og effekten av nye egenskaper i avlsmålet vil gi konkrete resultater 4-5 år etter implementering. Det er derfor på nåværende tidspunkt vanskelig å beregne klimagassreduksjon på bakgrunn av satsingen på fôreffektivitet og redusert metanutslipp. Landbrukets Klimaplan vil derfor ta hensyn til det tradisjonelle avlsarbeidet og hva dette kan bidra med i inneværende periode (2021-2030).
Geno, avlsorganisasjonen for NRF, estimerer en avlsfremgang fra 2021 til 2030 som vil gi en direkte klimagassreduksjon på rundt 650 000 tonn CO2-ekv. samlet
over perioden. Avlsfremgangen har dermed økt med 50 prosent i forhold til nivået i 2019. I det målretta avlsarbeidet for økt fôreffektivitet og redusert klimagassutslipp ligger også målet om ei god grovfôrku som kan utnytte norske ressurser på en optimal måte. Disse nye avlstiltakene vil derfor ikke gå på bekostning av andre mål i norsk landbruk, som for eksempel god arealutnyttelse og økt norskandel i fôret.
Norsk Sau og Geit (NSG) har beregnet at det tradisjonelle avlsarbeidet bidrar til en akkumulert 4,7 prosent reduksjon i metanutslippet per kilo slakt for perioden 2021 til 2030. Dette tilsvarer en akkumulert reduksjon på 17 000 tonn CO2-ekvivalenter i planperioden 2021 til 2030. Økt produktivitet vil ha effekt på klimagassutslipp per produsert enhet, dette kan være knyttet
«Norske husdyr har unikt god dyrehelsestatus. Dette har en klimagevinst, da friskere dyr gir mindre utslipp per produsert enhet sammenlignet med syke dyr.»
opp til valg av rase, god tilvekst og holdbarhet samt driftsopplegg. Avlsarbeidet som baserer seg på individuelle metanmålinger i NSGs klimabil starter i 2024, og vil derfor ikke ha vesentlig effekt før helt i slutten av perioden
TYR sitt avlsarbeid reduserer også utslippet per kilo slakt. Blant annet har TYR i flere år registrert daglig grovfôropptak og fôreffektivitet på sin teststasjon for okser. For alle raser som er testet ser man en positiv utvikling i fôreffektivitet over år. En gunstig genetisk sammenheng mellom tilvekst og fôrutnyttelse gjør at man forbedrer fôrutnyttelsen i hele populasjonen ved å selektere på dyr med høy tilvekst. Avlsarbeid for bedre helse og færre fødselsproblemer vil også føre til økt produksjon per mordyr.
Norsvin estimerer at bedre dyrehelse gjennom prosjektet “Friskere gris med SPF” vil gi en klimaeffekt tilsvarende 205 000 tonn CO2-ekv. i perioden 2021 til 2030. Effekten forutsetter en omlegging til 100 prosent SPF-gris i Norge innen 2030. Dette er mulig dersom 10 prosent av svinepopulasjonen legger om hvert år. For hver svineproduksjon som legger om gir det en varig reduksjon på 13 prosent klimagasser for de aktuelle SPF-grisene på disse gårdene. SPF står for spesifikk patogenfri og er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge.
Videre vil avlsarbeidet og profesjonalisering (fôr og drift) i svinenæringen kunne gi en klimaeffekt tilsvarende 196 000 tonn CO2-ekv. i perioden 2021 til 2030. Det er da forutsatt en årlig reduksjon i klimagassutslippene på 1,2 prosent, tilsvarende den utviklingen som er målt for perioden 2014 til 2019. Beregningen forutsetter en jevn produksjon av svinekjøtt på 2020-nivå med 1 513 000 gris slaktet og et utgangspunkt med 2019-nivå på 2,35 kg CO2-ekv. i totale utslipp per kg slakt (Bonesmo og Enger, 2021). Den totale reduksjonen av klimagasser fra disse tiltakene tilsvarer 13 prosent av svinenæringen sine klimagasser i Norge for denne tiårsperioden.
For klimagassreduksjoner knyttet til både SPF og avl gjelder det at utslipp relatert til fôr er beregnet til 81 prosent av de totale utslippene, mens de dyrerelaterte utslippene er estimert til 15 prosent. Estimerte utslipp fra elektrisitet, produksjon av ulike innsatsfaktorer og transport knyttet til gårdsaktivitet utgjør 4 prosent av de totale vektede utslippene (Bonesmo og Enger, 2021).
BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR
Et ensidig fokus på egenskaper i avlsmålet som reduserer klimagassutslipp vil kunne gå på bekostning av andre egenskaper. I tillegg kan det påvirke andre mål i norsk landbruk, som god arealutnyttelse og økt norskandel i fôret. Bærekraftig avlsarbeid på norske husdyr er svært kapitalkrevende i form av investeringer, forskning og utvikling og arbeidet forutsetter støtte over jordbruksforhandlingene.
Nasjonal dyrehelsestrategi (2020-25) ble etablert i forbindelse med innføring av nytt dyrehelseregelverk fra EU i norsk rett. Dyrehelsestrategien sikrer et nasjonalt ambisjonsnivå for dyrehelse utover EUs liste over smittsomme dyresykdommer. For å bevare den gode helsa er det nødvendig å opprettholde ambisjonsnivået. Støtteordninger, for eksempel til omlegging til SPF, vil kunne virke motiverende og øke gjennomføringstakten.
NY TEKNOLOGI
Landbrukssamvirket Geno forsker på avlsegenskaper tilknyttet et lavere metanutslipp fra den norske kurasen NRF, og er i gang med den første storskalamåling av metanavtrykk på storfe. Disse dataene kobles så med all annen data på dyrene, inkludert genotyping, for å
se om det er mulig med en avlsmessig fremgang for egenskapene som påvirker metanutslippet fra kua. Prosjektet er et av flere i verdenssammenheng og vil gi økt konkurransekraft til norsk landbruk og eksport av norsk avlsmateriale.
NSG har tatt i bruk teknologi som Metanmåleren samt genomisk seleksjon som bidrar til ytterligere reduksjon av metanutslipp, som kommer i tillegg til det tradisjonelle avlsarbeidet.
Tilsvarende jobbes det med et pilotptosjekt på TYRs teststasjon der det måles metanutslipp ved grovfôropptak. Dette er unikt, og målet er å på sikt å beregne arvbarhet, og avle videre på egenskapen.
NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN
Geno, TYR, Norsk Sau og Geit, Norsvin og Animalia gjennom Helsetjenestene
Kilder
Bonesmo, Helge, and Eli Gjerlaug Enger (2021). The effects of progress in genetics and management on intensities of greenhouse gas emissions from Norwegian pork production. Livestock Science 254 (2021): 104746.
03 KLIMAVENNLIG FÔRING
Metan fra vomma til drøvtyggere utgjør 48,5 prosent av klimagassutslippene fra jordbrukssektoren i Norge. Metanhemmere i fôret og bedre grovfôrkvalitet kan bidra til redusert metanproduksjon i vomma.
OPPSUMMERT: KLIMAVENNLIG FÔRING
Mål om klimagassreduksjon: 815 000 tonn CO2-ekv.
Hovedtiltak under satsingsområdet:
Metanhemmere i fôr
• Bedre grovfôrkvalitet
Blir tiltaket fanget opp i dagens klimagassregnskap?
Økt grovfôrkvalitet og bruk av tilsetningsstoff i fôr fanges ikke opp i klimaregnskapet.
Kostnad for bonden:
Mulighet for økte løpende kostnader ved bruk av tilsetningsstoffer, samt investeringskostnader i fôringsutstyr for å sikre jevn tildeling av metanhemmere. Potensial for økt lønnsomhet ved bedre grovfôrkvalitet.
Virkemidler:
Ingen eksisterende virkemidler for stimuli til økt grovfôrkvalitet eller bruk av tilsetningsstoffer i fôr.
Metanhemmere er et fôrtilskudd til drøvtyggere for å redusere utslippet av metan fra vomma, og det foregår mye forskning på dette feltet hos flere aktører i landbruket. Dersom en skal nå ambisjonene i Landbrukets klimaplan er dokumentasjon og studier av effekten av metanhemmere under norske forhold avgjørende.
Metanhemmere
Grovfôr
Trinnvis implementering av metanhemmere fram mot 2030 kan bidra til reduksjon av metan fra fordøyelse.
Prosjektet MetanHUB med finansiering over jordbruksavtalen og med oppstart i 2024, har som mål å bygge kunnskap for implementering og oppfyllelse av mål om metanreduksjon (MetanHUB, 2023). Prosjektet ledes av Tine, men det er mange aktører med fra næringen som samarbeider om forskning, utvikling og implementering av metanhemmere i husdyrproduksjonen. Tilsetningsstoffene som har blitt utprøvd på melkeku i Norge er Bovaer som inneholder 3-Nitrooxypropanol (3-NOP) som aktiv komponent og rødalger (Asparagopsis armata), som inneholder bromoform som aktivt stoff. Begge typene av metanhemmere blokkerer produksjonen av metan i vomma og er godt dokumentert som fôrråvare under forutsetning av at trygg mat og dyrehelse er ivaretatt. Det aktive halogenet bromoform i ren form er ikke godkjent til bruk per i dag. Nitrat, planteoljer og biokull er andre fôrtilsetninger som også har positive virkestoffer for reduksjon av metan, men har vist lavere effekt enn Bovaer og Asperagopsis. Det antas at tanniner som opptas gjennom enkelte vekster på beite, og spesielt i utmark, kan ha en metanhemmende effekt. Det bør forskes videre på dette.
Fôr gir utslipp, både fra produksjon av fôret, fra fordøyelsen og fra gjødsla. Det gjelder derfor å utnytte fôret best mulig, slik at vi får mest mulig kjøtt, egg og melk igjen for ressursene og utslippene. I Norge er grovfôr av gras den dominerende grovfôrtypen. God kvalitet på graset påvirker grovfôropptaket og fermenteringsintensiteten i vomma. Uttrykt per kg melk ved produksjon av en gitt melkemengde vil økt fordøyelighet
i grovfôret gi et lavere utslipp av metan (Alvarez et al., 2022). Det skyldes at fôreffektiviteten økes og at det trengs mindre fôr til å produsere samme melkemengde. Økt grovfôrkvalitet vil øke energiopptaket fra gras og dermed produktiviteten, samtidig som kraftfôrforbruket kan reduseres. Økt energiopptak fra grovfôr kan dermed også ha en positiv effekt på selvforsyningsgraden (Aass og Åby, 2018).
Klimagrovfôrprosjektet viser at de strategier som bonden velger i produksjonen av grovfôr (høstetid, slåttesystem, grasarter m.m) vil kunne redusere metanproduksjonen per kg kjøtt og melk. Tidspunktet for slått og grasets utviklingstrinn fremstår som helt sentralt for å redusere utslippene av metan fra drøvtyggere (Weiby et al., 2022, 2023). Dette har først og fremst sammenheng med økt fordøyelighet av grovfôret og dermed økt produksjon. Dersom man kan øke kvaliteten på grovfôret vil man redusere antallet oppfôringsdager og dermed det totale klimaavtrykket fra kjøttproduksjonen og per kilo avvendt kalv. I tillegg vil dette øke en allerede svært høy norskandel i fôret i ammekuproduksjonen.
Det er forskning som tyder på at bruk av beite vil kunne ha en positiv effekt på metanproduksjonen ved at beiteplanter ofte har et lavere fiberinnhold, en annen fettsyresammensetning og innhold av tanniner som igjen kan ha en direkte effekt på metanproduksjonen i vomma. I tillegg vil beiting kunne binde karbon som dermed vil kunne utligne mye av utslippene fra kjøttproduksjonen når dyra er ute.
Balansert fôring er et godt tiltak for mer ressurseffektiv produksjon med lave klimagassutslipp, samt for god
Moderat
Tonn CO2-ekvivalenter
«Det meste av fôret til norske husdyr blir produsert i Norge, men norskandelen varierer med dyreslag.»
NORSKPRODUSERT PROTEIN I FÔR
Raps er den viktigste proteinråvaren i kraftfôret, mens soya er nummer to, og Norge er i dag avhengige av import av disse varene. All soya som brukes til husdyr i Norge er bærekraftsertifisert, men ser man på den globale soyaproduksjonen er det stor usikkerhet knyttet til bærekraften.
Dersom en dyrker planter og alger som gir avlinger med økt proteininnhold i Norge, vil en kunne erstatte importen av proteinråvarer til kraftfôr (Abildgaard, 2023). Tiltaket er viktig for å øke norsk selvforsyning. Utslipp fra produksjon av råvarer regnes inn i utslippet til det landet hvor de produseres. Redusert import vil derfor ikke påvirke klimaavtalen i norsk jordbruk.
Det meste av fôret til norske husdyr blir produsert i Norge, men norskandelen varierer med dyreslag. Importerte proteinråvarer i kraftfôret utgjør i dag rundt 20 prosent av andel proteiner. Om lag 90 prosent av jordbruksarealet i Norge brukes til å produsere fôr til husdyra, og derfor er utmarksbeite så viktig. 2/3 av norsk jordbruksproduksjon er grasbasert, og ved å stimulere til større grovfôravlinger av bedre kvalitet på arealer som egner seg best til grasproduksjon, vil behovet for importert fôrråvare gå ned. Det vil også øke norskandelen i mat og fôr i alle produksjoner.
Bruk av biprodukter fra foredlede potetprodukter vil kunne være et positivt tiltak siden de er kortreiste, norskproduserte og kan redusere bruk av importerte proteinkilder.
helse og dyrevelferd. Det innebærer at dyra blir tilbudt fôr som er tilpasset deres behov i ulike faser av livsløpet, og produktiv syklus. Viktige framskritt for balansert fôring har vært utvikling av fôrplanleggingsverktøy, fôrtabeller, fôrnormer og modeller som presist beregner fôrets næringsverdi, og hvordan ulike rasjoner treffer i forhold til dyras behov.
MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN
I 2024 vil det bli en gradvis implementering av produktet Bovaer i norsk melkeproduksjon. Målet er at 100 besetninger tar i bruk produktet, og at metanhemmere skal kunne tilbys alle melkeprodusenter fra 2027. Usikkerheter rundt tildelingsmetoder i forhold til driftsopplegget,
spesielt knyttet til beiting og i besetninger med båsfjøs gjør at det er usikkert hvor stor andel av melkekupopulasjonen som vil få fôrtilskuddet. Beregninger viser en mulig utslippsreduksjon på 305 000 tonn CO2-ekv. for melkeku i perioden 2027 til 2030. Bruk av stoffet til ammeku og ungdyr forventes godkjent senere i perioden, og tiltaket er beregnet til å gi utslippskutt på henholdsvis 60 0000 og 219 000 tonn CO2-ekv. for de to gruppene mellom 2028 til 2030. For sau er tallet estimert til 100 000 tonn. CO2-ekv. Til sammen vil bruk av metanhemmere til norske drøvtyggere kunne gi utslippskutt på nærmere 700 000 tonn CO2-ekv. (MetanHUB, 2023).
Fordøyeligheten i grovfôret er høyt korrelert til energikonsentrasjonen. Denne varierer fra år til år og mellom landsdeler. De siste årene har gjennomsnittet vært i området 0,83 til 0,85 fôrenheter (FEm) per kg tørrstoff. Et realistisk mål er å øke grovfôrets fordøyelighet fra dagens nivå på 71 prosent til 75 prosent innen 2023, noe som tilsvare en økning i FEm konsentrasjonen på 4 hundredeler (0,84-0,88 FEm per kg tørrstoff). Under forutsetning av samme samlede produksjonsvolum for melk som i dag og en økning i melkeytelsen per ku på 400 kg (frem til 2030) vil det gi et akkumulert redusert metanutslipp på 115.000 tonn CO2- ekvivalenter frem til 2030. Beregningene forutsetter at tiltaket gjennomsnittseffekten gjelder for alle melkekyr. Innsatsen for å implementere tiltaket bør rettes både mot melkekyr, ammekyr, og småfe.
Det er knyttet usikkerhet til estimert potensial for utslippsreduksjon i perioden, blant annet fordi det er knyttet usikkerhet til dagens grovfôrkvalitet som vil ha stor geografisk variasjon. For det andre vil tilgang på areal og været ved innhøsting i stor grad avgjøre bondens mulighet til å realisere potensialet for økt grovfôrkvalitet. For å ta høyde for usikkerheten ved gjennomføring av tiltaket er målet for utslippskutt tatt betydelig ned sammenlignet med det tekniske potensialet.
BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR
Kostnader til bruk av metanhemmere som et klimatiltak på norske gårder innebærer både utgifter til kjøp av metanhemmere, mulig doseringsløsning gjennom mineralblanding og distribusjon til bruker. Metoder for å tilpasse tildelingen av metanhemmere til å fungere i praksis i ulike typer fjøs i Norge er under utprøving.
Det har vært liten endring i både energikonsentrasjon og avlingsmengde av grovfôr de siste 20-30 år. Prosjektet “Grovfôr 2020” har avdekket stor variasjon i kostnader, avling og effektivitet i grovfôrproduksjonen. Denne
variasjonen viser at det er et potensial for å senke kostnadene ved dyrking, høsting og bruk av grovfôr. Prosjektet viste også at det er et betydelig potensial for å øke avlingsmengden per arealenhet, og det er derfor ikke sikkert at bedre grovfôrkvalitet trenger å gi økt arealbehov, også knyttet til tiltak for klimatilpasning. For å utløse potensialet er det behov for en betydelig satsing på målrettet rådgivning. Høsten 2021 startet prosjektet “Økt norsk selvforsyning gjennom bærekraftig grovfôrproduksjon og optimal fôring”, for å gi et grunnlag for skreddersydd rådgivning og sammenligning på gårdsnivå. I 2023 ble det gjennomført samlinger med melkeprodusenter hvor rådgivningsverktøyet ble testet og det er planlagt ytterligere samlinger i 2024.
Det er per i dag ikke etablert metodikk for å estimere utslippsreduksjon som følge av bedre grovfôrkvalitet i det offisielle klimagassregnskapet, men det vil komme
indirekte frem gjennom lavere utslipp per produsert enhet. I dagens regelverk for økologisk landbruk er det ikke tillatt med syntetiske metanhemmere som Bovaer. Det forskes på naturlige metanhemmere som også kan brukes i økologisk landbruk, slik som rødalger.
NY TEKNOLOGI
Grovfôranalyser gir viktig informasjon til bønder om kvaliteten på dyrefôr. Moderne håndholdte eller maskinintegrerte NIR-sensorer (nær infrarød spektroskopi) kan erstatte stasjonære sensorer på laboratorier. Dermed vil bønder kunne måle fôrkvaliteten på alle sine skifter eller rundballer uten å måtte sende inn prøver til analyse på laboratorier. De mobile NIR-sensorene gir rask analyse av fôrkvalitet og andre viktige parametere. Sensoren kan integreres i høstekartleggingssystemer, noe som gir bøndene innsikt i avlingen og hjelper dem med agronomi-
«Balansert fôring er et godt tiltak for mer ressurseffektiv produksjon med lave klimagassutslipp, samt for god helse og dyrevelferd.»
ske beslutninger. Den allsidige NIR-teknologien kan tilpasses norske forhold gjennom kalibreringer, og potensielt redusere kostnader knyttet til analyse. NIR analysene gir bonden rask tilbakemelding og er til støtte i vurdering av høstetidspunkt og fôring.
Flere selskaper arbeider med å utvikle smarte, autonome og fossilfrie fôringsanlegg for jordbruket. Et eksempel på dette er det norskutviklede FeedCarrierprosjektet, som er et samarbeidsprosjekt med hensikt å utvikle et intelligent og autonomt fôringssystem som muliggjør fleksibel, robust og optimal fôring med hensyn på fôrkvalitet og dyrehelse. Slik teknologi kan bidra til å redusere klimagassutslipp, både ved å utnytte fôrressursene bedre, gi bedre ytelse og helse hos produksjonsdyr, og ved å kutte fossile utslipp ved elektrifisering av fôringssystemet. Prosjektet startet felttesting i 2023.
NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN
Felleskjøpet Agri, TINE, Nortura, KLF, Fiskå Mølle, Norgesfôr, Strand Unikorn, Felleskjøpet Rogaland Agder, Q-Meieriene, Norsk Landbruksrådgivning, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Kilder
Aass, L. og B. Åby (2018). Mulige tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i husdyrsektoren, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Fakultetet for biovitenskap, Institutt for husdyr- og akvavitenskap.
Alvarez et. al. (2022) High-digestible silages allow low concentrate supply without affecting milk production or methane emissions. Journal of Dairy Science, 105(4), 3633-3647.
Christina Abildgaard (2023) Et samfunnsløft for bærekraftig fôr: forslag til mål og organisering, Norges forskningsråd, SIVA, Mattilsynet, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, Enova SF, Innovasjon Norge, Fiskeridirektoratet og Landbruksdirektoratet.
Weiby et. al. (2022) Associations among nutrient concentration, silage fermentation products, in vivo organic matter digestibility, rumen fermentation and in vitro methane yield in 78 grass silages, Animal Feed Science and Technology, Volume 285.
Weiby et. At. (2023) Effect of grassland cutting frequency, species mixture, wilting and fermentation pattern of grass silages on in vitro methane yield. Sci Rep 13, 4806 (2023).
04
FREMTIDSRETTET AGRONOMI
God drenering, jordarbeiding til rett tid, bedre utnyttelse av husdyrgjødsla og mineralgjødsla er god ressursbruk, og gir lavere klimagassutslipp.
Videre optimalisering med riktig sortsvalg og dyrkingsstrategi er fornuftig.
Gjødsling
Drenering
OPPSUMMERT: FREMTIDSRETTET AGRONOMI
Mål om klimagassreduksjon:
470 000-590 000 tonn CO2-ekv.
Hovedtiltak under satsingsområdet:
Presisjonsjordbruk som gir bedre jordarbeiding
Optimal gjødsling
• Kalking ved behov
• Drenering av jord
Blir tiltaket fanget opp i dagens klimagassregnskap?
Ja, og drenering er klassifisert som indirekte tiltak.
Kostnad for bonden:
Enkelte tiltak er enkle å utføre, mens andre krever betydelig investeringer. Enkelte tiltak kan gi kostnadsbesparelser og det kan gi mulighet for bedre avlinger, i mengde og/eller kvalitet.
Virkemidler:
Styrke eksisterende virkemidler i jordbruksavtalen, slik at de klimavennlige tiltakene velges.
God agronomi basert på tilgjengelige ressurser er et godt klimatiltak. Det handler om rett metode for jordarbeiding, kalking og gjødsling til rett tid.
Bruk av miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel demper tapet av ammoniakk og derav dannelsen av
lystgass. Tiltaket innebærer økt bruk av stripespreder og raskere nedmoldning ved spredning på åker. Bedre lagerkapasitet øker muligheten for å spre gjødsel i vekstsesongen, som også gir bedre utnyttelse av nitrogenet. Mer optimalt spredetidspunkt og bruk av miljøvennlige spredemetoder reduserer også behovet for mineralgjødsel og tilhørende lystgassutslipp.
Kalking kan bidra til bedre effekt av gjødsel og gi bedre avlinger, samt redusere utslipp ved å hente ut mer av avlingspotensialet. Dannelse av lystgass favoriseres av sur jord, og det er derfor et stort behov for kalking, og ved kalkmangel vil effekten av gjødsla være lavere. Imidlertid kan kalkbehovet internt på skiftet variere mye, så det må være en ambisjon at så mye av kalkinga som mulig skjer etter tildelingskart med variable mengder. For best mulig utbytte er det mye å hente på valg av arter, sorter og dyrkingsstrategier.
Godt drenert jord er en forutsetning for god jordhelse, høyt avlingsnivå og god avlingskvalitet. Lavere vanninnhold i godt drenert jord reduserer dannelsen av lystgass og reduserer nitrogenavrenning.
Presisjonsutstyr som kan tildele innsatsfaktorer og utføre arbeid meget eksakt er tilgjengelig på markedet. Valg av utstyr må balanseres etter hvilket handlingsrom det enkelte bruk har. Grunnlaget for presisjonsjordbruk starter med bevisstgjøring om hva som er optimal agronomi. Presisjonsjordprøver og multispektrale bilder fra sensorer på maskiner, droner eller satellitter gir en god pekepinn på jordas innhold og plantens behov.
Ambisiøs
Moderat
Tonn CO2-ekvivalenter
Presisjonsgjødsling kan deles i enkel og avansert metode. Den enkle innebærer bruk av kantgjødslingsutstyr, slik at avlingen opprettholdes ut mot jordekanten samtidig som minimalt av gjødsla kommer på avveie. Seksjonskontroll kan regulere spredebildet etter formen på jordet, slik at unødig overlapp unngås. Den avanserte metoden er å legge til variabel tildeling, hvor gjødselmengden varieres internt på jordet etter variasjoner i jord og plantenes behov. Enkel presisjonsgjødsling gir lavere forbruk og høyere avling per areal, noe som gjør at klimagassutslippene per produsert enhet blir lavere. 68 prosent av bønder som bruker presisjonsutstyr mener de sparer 10 prosent gjødsel eller mer ifølge en undersøkelse gjennomført av NLR (2019). Samtidig gjør ulike jordestørrelser, arrondering og presisjonsnivå på tidligere gjødslingsmetode det vanskelig å gi gode overslag over nøyaktig hvor stor klimagevinsten av slike tiltak er.
Faste kjørespor er et svært aktuelt tiltak innen grovfôrproduksjonen, hvor det etter tradisjonelle metoder er svært mye traktorkjøring gjennom året. Kjøring på jorda medfører redusert avling og økt utslipp av lystgass fra jorda. Bruk av faste kjørespor innebærer at så mye som mulig, og helst all kjøringen på jordet skjer i faste spor. Sporene dokumenteres elektronisk, som forutsetter traktor med autostyring og repeterbare posisjonssignaler. Konsekvensen gir et større avlingstap i kjøresporene enn ved tilfeldig kjøring, men en vesentlig gevinst for jordhelse og avlingsnivå på det ikke-trafikkerte arealet, og gir generelt bedre jordhelsestruktur som forbedrer motstandsdyktighet.
MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN
Samlet mål for utslippsreduksjon som følge av de ulike tiltakene for bedre gjødsling er 201 000 tonn CO2-ekv. mot 2030. For implementering av de ulike tiltakene er det lagt til grunn følgende innfasingstempo:
• Miljøvennlige spredemetoder: Det er lagt til grunn at andelen blautgjødsel som spres med miljøvennlige metoder øker. Et ambisiøst scenario legger til grunn utslippsreduksjon dersom andelen husdyrgjødsel som spres med stripespreder øker fra 15 prosent i dag til 85 prosent i 2030. Bedre spredetidspunkt og økt lagerkapasitet: Det er forutsatt at tiltaket innfases gradvis mot 2030.
• Gradvis innfasing av tett dekke på gjødsellager, svin: Forutsatt lineær innfasing av bruk av tett dekke mot 2030. Det er et mål om dekke på alle gjødsellager for svin innen 2035.
• Gradvis innfasing av tørr lagring av fjørfegjødsel
NIBIO anslår behovet for drenering av ytterligere 640 000 dekar utover dagens aktivitet på grunn av vedlikeholdsbehov (Bardalen et. al.,2018). Arealet er fordelt på 230 000 dekar kornareal og 410 000 dekar grasareal. Rapporten Klimakur 2030 anslår at drenering av disse arealene vil gi en mulig utslippsbesparelse på 244 000 tonn CO2-ekv i perioden 2021-2030.
BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR
Dekke på gjødsellager, utvidet lagerkapasitet og presisjonsutstyr krever betydelige investeringer i jordbruket og målrettede tilskudd er derfor avgjørende for at tiltakene skal realiseres uten en betydelig økt kostnad
«Godt drenert jord er en forutsetning for god jordhelse, høyt avlingsnivå og god avlingskvalitet.»
for bonden. Mange tiltak krever et kunnskapsløft og en bevisstgjøring som forutsetter økt bruk av rådgiving. Det synes også å være behov for mer rådgiving for å utnytte presisjonsutstyret til fulle, ikke minst i grenselandet mellom agronomi og teknologi. Dette er et område hvor det ikke har vært tradisjon for bøndene å kjøpe rådgivingstjenester.
Tilskudd til drenering er det viktigste virkemiddelet for innfasing av tiltaket, men dagens innretning gjør at det ikke er utløsende i mange områder av landet. Tilskuddet ble økt fra 2500 til 4000 kr/dekar i jordbruksoppgjøret våren 2023. Imidlertid er det store forskjeller i dreneringskostnader. I enkelte områder dekker nå tilskuddet en svært høy andel av dreneringskostnaden, mens kostnaden for drenering av engarealer i vest ligger ofte mellom 10 000 og 30 000 kroner. I mange områder av landet er det betydelig mer kostbart å drenere areal enn andre, og tilskuddet til drenering er ofte ikke nok til å få lønnsomhet i tiltaket. Dette sammenfaller ofte med områder med høye arealtilskudd, som samtidig virker motsatt, med å bidra til en ekstensivering i driften av disse arealene. Det må utvikles metoder for å fange
opp drenering i det offisielle utslippsregnskapet. Både støtte til drenering og til flere gjødselmetoder tildeles gjennom ordninger i jordbruksforhandlingene.
Forslag til revisjon av Gjødselvareforskriften kommer på høring i 2024. Dersom det kommer skjerpede krav, som for eksempel kortere tidsvindu for spredning av husdyrgjødsel, krav om dekke over gjødsellager, økt lager kapasitet og økt krav til spredeareal, vil dette kunne få store konsekvenser for den enkelte husdyrprodusent og medføre økte kostnader og behov for investeringer.
God agronomi og miljøtiltak blir viktige faktorer fremover. Kalking, optimal gjødselbruk- og jordarbeiding er alle faktorer som spiller inn for å øke produksjon på en bærekraftig måte samtidig som klimaavtrykket reduseres. For å stimulere til dette kan en høyere andel av tilskuddene til bonden gå til klima- og miljøtiltak.
NY TEKNOLOGI
Plasmabehandling av husdyrgjødsel er en ny teknologi utviklet av det norske selskapet N2 Applied. Gjødsla går gjennom en maskin lokalt på gården som dobler
nitrogeninnholdet ved hjelp av luft og strøm. Dette stopper ammoniakktap fra gjødsla, nitrogenet resirkuleres lokalt og sikrer at bonden blir selvforsynt med nitrogengjødsel. Plasmabehandlingen eliminerer 100 prosent av metanutslippet i gjødsla (Dörsch og Nyvold, NMBU 2023). En stor del av energiforbruket kan gjenvinnes som varme. Maskiner er tilgjengelig for det norske markedet.
NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving, landbruksmaskinbransjen, NIBIO
NIBIO – Bondelagsrapport des 23.
NLR (2019) Omfanget av, og erfaringa med, presisjonslandbruk i Noreg (På oppdrag for Styret for Forskningsmidler over jordbruksavtalen).
Wiik et. Al (2022) Faste kjørespor i eng.
Bardalen et.al (2018). Utslippsreduksjoner i norsk jordbruk. Kunnskapsstatus og tiltaksmuligheter. NIBIO rapport 149.
Dörsch og Nyvold (2023) Complete elimination of methane formation in stored livestock manure using plasma technology, NMBU.
Kilder
NIBIO (2020) Drenering og klimagassutslipp: Virkning av drenering på klimagassutslipp, arealomfang og tiltaksanalyse, rapport M-1659.
Miljødirektoratet (2020) Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030.
Miljødirektoratet (2023) Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler, rapport M-2539.
05
FOSSILFRI
MASKINPARK
Klimagassutslipp fra jordbrukets maskinpark kan reduseres ved å fase ut bruken av fossilt drivstoff og erstatte den med biodrivstoff eller med maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen, samt redusere forbruket gjennom økt kunnskap om drivstoffeffektiv maskinbruk.
Økt innfasing EL Biodrivstoff
OPPSUMMERT: FOSSILFRI MASKINPARK
Mål om klimagassreduksjon:
600 000-1 470 000 tonn CO2-ekv.
Hovedtiltak under satsingsområdet:
Biodrivstoff i eksisterende maskinpark
• Omstille maskinparken til elektrisitet, biogass og hydrogen, etter hvert som den gamle naturlig fases ut
• Automatisering og robotisering
• Bruk av mindre energikrevende mekaniseringslinjer
Bedre økonomisk utnyttelse av drivstoffet
Blir tiltaket fanget opp i dagens klimagassregnskap?
Ja. Biogass krediteres dersom den erstatter fossile energikilder, for eksempel i landbruksmaskiner eller brukes til fossilfri oppvarming i jordbruket.
Klimagassutslipp fra jordbrukets maskinpark stammer i all hovedsak fra bruk av traktoren. “Klimakur 2030” legger til grunn at 155 671 registrerte traktorer i jordbruket står for om lag 90 prosent av de totale utslippene fra næringens maskinpark.
Kostnad for bonden:
Behov for nye investeringer i maskinpark ved andre energikilder enn diesel. Betydelig økning i løpende kostnader ved innfasing av biodrivstoff. Investeringsbehov ved overgang til mindre energikrevende mekaniseringslinjer.
Virkemidler:
Eksisterende virkemidler må styrkes for økt elektrifisering. Økt bruk av biodrivstoff må følges opp med kostnadskompensasjon. Stimulering av tiltak som bidrar til mindre energibruk.
Forsøk viser at dagens maskinpark i jordbruket kan ta i bruk 100 prosent biodrivstoff uten driftsmessige eller tekniske konsekvenser, forutsatt at biodrivstoffet er av høy kvalitet. En overgang til 100 prosent biodrivstoff er den mest tilgjengelige løsningen for store utslippskutt fra landbrukets maskinpark fram mot 2030.
Ambisiøs
Moderat
Tonn CO2-ekvivalenter
Elektrifisering kan gi utslippskutt, både ved å ta i bruk elektriske eller hybride varianter av traktorer, men også ved å erstatte bruk av traktor til formål som andre maskiner kan håndtere. Per i dag har det kommet flere elektriske alternativer for traktoren på markedet i det lettere segmentet, og det finnes i dag også flere leverandører av elektriske minilastere, som primært benyttes til fôring. Dersom den elektriske traktoren lades av kortreist energi, slik som solkraft, vindkraft og vannkraft vil klimaavtrykket bli svært lavt.
De første biogassdrevne traktorene ble tatt i bruk i Norge i 2023. Traktorene er produsert av selskapet New Holland, og er drevet på komprimert biogass (CBG). De planlegger å lansere en tilsvarende modell med flytende biogass (LBG) i begynnelsen av 2025. Også andre leverandører ser på alternative energibærere for enkeltmodeller. Fremdeles er dette på et stadium som ikke gir det nødvendige volumet og utvalget for å bidra til en utskifting av den norske traktorparken.
Landbruksmaskiner har stor spennvidde i bruken. Under våronn og innhøsting brukes maskiner gjerne kontinuerlig i lange økter, noe som stiller store krav til energitetthet og egenvekt for energibæreren. Fôringsarbeid og logistikkoperasjoner på gårdstunet, består derimot av mye tomgangskjøring og lavt effektuttak. Dette er oppgaver som kan løses ved for eksempel å ta i bruk elektrifiserte anlegg til oppgaver som fôring. Utskiftingstakten av traktorer på gjennomsnittlige gårdsbruk er langsom, og NLR anslår at hovedtraktoren på et gjennomsnittsbruk skiftes ut om lag hvert 18. år.
Økt innslag av elektrifisering vil føre til at flere arbeidsoppgaver som i dag utføres av traktorer blir erstattet av andre maskiner, roboter og droner i fremtiden. Dette er mest aktuelt for de arbeids- og kapitalintensive produksjonene, som frukt og grønt. Her er det også mindre behov for trekkraft. Eksempler på dette er radrenserutstyr, plukkeroboter, skjære- og plukkeplattformer og utstyr for presisjonssprøyting og -gjødsling. I noen tilfeller vil slikt utstyr også kunne håndtere et
«De
første biogassdrevne
traktorene ble tatt i bruk
i Norge i 2023.»
mer krevende klima. Eksempelvis kan sprøytedrone i frukt, bær, grønnsaker og poteter drive plantevern også når bakken er uegnet for traktorkjøring. I tillegg sparer lettere maskiner jorda for pakking.
Det er et tydelig reduksjonspotensial knyttet til atferdsendring, i form av mer drivstofføkonomisk kjøring, mer bruk av presisjonsteknologi, samt endringer i driftsstrategien. NLR tilbyr kurs som stimulerer til mer effektiv traktorkjøring og energiøkonomisk bruk av maskinene. Optimal innstilling av maskinene lar bonden utføre samme arbeid som tidligere med mindre bruk av drivstoff.
MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN
I klimaplanen fra 2021 ble det forutsatt et omsetningskrav for 10 prosent innblanding av avansert biodrivstoff fra 2021 med en gradvis opptrapping til 20 prosent mot 2030. Dette var forventet å kunne gi en samlet utslippsreduksjon i underkant av 520 000 tonn CO2-ekv. for perioden. En teoretisk opptrapping til 100 prosent innblanding ville kunne gi en utslippsreduksjon i underkant av 1 400 000 tonn CO2-ekv.
Omsetningskravet ble først innført i 2023 med et nivå på 10 prosent avansert biodrivstoff for ikke-veigående transport. Den første rapporteringen av omsetningskravet vil komme i midten av 2024, og først da vil man kunne se hvordan kravet slår ut på landbrukets utslippsregnskap. Fleksibilitetsmekanismer på tvers av sektorer og mål kan føre til at landbrukets reelle innblanding blir på et annet nivå enn 10 prosent.
Miljødirektoratet har anslått i sin rapport for Klimatiltak i Norge mot 2030 (2023) at elektrifisering kan redusere utslippene fra maskiner i jordbruket med 10 prosent i 2030. Dette tilsvarer ca. 84 000 tonn CO2-ekv. i perioden 2024-2030, og er en oppjustering fra 30 000 tonn CO2-ekv. i anslaget som Landbrukets klimaplan la til grunn i 2021.
Potensialet for utslippsreduksjon som følge av optimalisert kjøring er ikke tallfestet og kommer i tillegg til målfestet utslippsreduksjon i Landbrukets klimaplan.
For å nå landbrukets klimamål må det derfor både brukes kraftfulle virkemidler på å støtte alternativ teknologi, og det må satses tungt på å utnytte eksisterende maskiner på en mer klimavennlig måte.
BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR
Omsetningskravet på 10 prosent ble anslått til å gi en samlet kostnadsøkning på 135 mill. kr i 2023 for norsk jordbruksnæring, noe som vil føre til en gjennomsnittlig økning på 3 400 kr/årsverk. Dersom bruk av biodrivstoff i jordbruket skal økes må det kompenseres med støtteordninger for bondens økte kostnader.
For at jordbrukets maskinpark skal kunne oppnå minimumsnivået for utslippskutt på 520 000 tonn CO2ekv. innen 2030 må andelen biodrivstoff oppjusteres gradvis. Siden omsetningskravet kom to år senere enn
hva Landbrukets Klimaplan opprinnelig la til grunn fører det til at opptrappingen må skje til et nivå over 20 prosent. Alternativt må satsingen på innfasing av fossilfrie landbruksmaskiner økes for å utløse det anslåtte potensialet.
Økt bruk av biodrivstoff kan bidra til ytterligere press på verdens landarealer. Dersom man legger til grunn at all økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren skjer med avansert biodrivstoff, produsert av rester og avfall som ikke kan utnyttes som mat og dyrefôr, er det per i dag et begrenset tilbud i markedet. Det er ingen norsk produksjon av avansert hydrated vegetable oil (HVO), eller andre typer drop-in biodiesel, før tidligst i 2024. Mesteparten av drivstoffet vil derfor måtte importeres. Klimautvalget 2050 mener at bruk av biodrivstoff ikke nødvendigvis er en permanent løsning i et 2050perspektiv. Dette kommer av at biomasseressursene er knappe og bruk av slike ressurser potensielt truer matsikkerhet, naturmangfold og andre miljøverdier. Fram mot 2050 vil det bli viktigere å prioritere
«Økt innslag av elektrifisering vil føre til at flere arbeidsoppgaver som i dag utføres av traktorer blir erstattet av andre maskiner, roboter og droner i fremtiden.»
hvilke formål som skal kunne benytte seg av denne begrensede ressursen.
Elektrifiseringen av maskinparken i jordbruket avhenger av teknologiutviklingen og hvilke elektriske maskiner som kan erstatte dagens traktor. I 2024 anslås elektriske traktorer å utgjøre om lag én prosent av det totale traktormarkedet og rundt 0,6 prosent av den solgte effekten. Det overveiende flertallet av el-traktorer vil selges utenfor landbruket. Traktorer med alternative energikilder har høye utviklingskostnader, mens traktorpopulasjonen er svært liten. Høye kostnader kombinert med at det ofte er dårlig strømnett og manglende infrastruktur for andre energikilder, som strøm og biogass, tilsier at det er få drivere for å få utviklet et tilstrekkelig utvalg av traktorer med alternative energikilder. Tilgjengeligheten av offentlige hurtigladere og biogassfyllestasjoner har økt betydelig de siste årene, men begrenset tilgang på strømnettet har blitt en hindring for ny utbygging av ladekapasitet i Norge.
Det finnes spesialiserte roboter og droner på markedet, men det er behov for oppdatert regelverk på flere områder før disse kan tas i bruk. Robotisering av de arealkrevende produksjonene, slik som grovfôr og korn, er ansett til å være mindre realistisk innen et rimelig tidsperspektiv. Robotisering er derfor et tiltak som i første rekke kan bidra til utslippskutt i enkelte deler av landbruket, men som vil ha stor betydning for de aktuelle bøndene. Det er avgjørende med gode investeringsstøtteordninger både for eksisterende og ny teknologi, samt testing av teknologi på pilotstadiet tilpasset norske forhold. Derfor må det etableres virkemidler for markedsintroduksjon som gjør det norske markedet tilstrekkelig attraktivt for produsenter av traktorer og landbruksmaskiner. Det finnes ingen slike
ordninger rettet mot landbruket i dag. I tillegg må eksisterende investeringsstøtteordninger oppdateres for å imøtese investeringer i etablert teknologi som kan bidra til bedre klimatilpasning og reduserte utslipp.
NY TEKNOLOGI
Den verdensledende landbruksroboten Thorvald ble først utviklet på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) i Norge, og selskapet Saga Robotics designer, videreutvikler og drifter teknologien i dag. Thorvald er en autonom elektrisk robot som bruker avanserte algoritmer for å navigere i utfordrende forhold på jordbær- og vingårder. Roboten anvender høyintensitets UV-C-lys, en effektiv metode for å bekjempe soppen meldugg, uten behov for sprøytemidler. Thorvald er også utstyrt med kameraer og samler inn bilder og informasjon fra hver enkelt plante som brukes til å forutse avlingene. Roboten kan også utføre oppgaver som å kutte avløpere og spre nyttedyr i jordbærproduksjon.
NØKKELAKTØRER
I LANDBRUKSNÆRINGEN
Landbruksmaskinbransjen, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving og Landkreditt SA
Kilder
Miljødirektoratet (2020) Klimakur 2030.
Ruralis (2019) Hovedrapport fra prosjekt «Ren biodiesel som drivstoff i norsk landbruk».
Miljødirektoratet (2023) Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler, rapport M-2539.
06
FOSSILFRI OPPVARMING
Jordbruket har klimagassutslipp fra fossil oppvarming som stammer fra oppvarming av veksthus, kyllingfjøs, smågrisfjøs, bruk av dieselaggregat på setre og korntørker på gårdsbruk. Samtidig besitter norske gårder mange ressurser som kan bidra til fossilfri energiproduksjon og energieffektivisering.
Gårdsbiogass
Utfasing av fossil energi
OPPSUMMERT: FOSSILFRI OPPVARMING
Mål om klimagassreduksjon: 215 000-255 000 tonn CO2-ekv.
Hovedtiltak under satsingsområdet:
• Utfase fossil energibruk i veksthus
• Utfase fossil oppvarming av fjøs
• Prioritere energieffektivisering
Blir tiltaket fanget opp i dagens klimagassregnskap?
Ja, gjennom utgiftsført drivstoffmengde og strømforbruk.
Kostnad for bonden:
Behov for nye investeringer til alternativ oppvarming. Mulighet for en reduksjon i løpende kostnader ved for eksempel konvertering til strøm.
Virkemidler:
Eksisterende virkemidler må styrkes. En kan i dag søke støtte for tilkobling til fjernvarme og biogass gjennom Enova, og for etablering av fossilfri gårdsvarmeproduksjon fra Bionova.
Den 1. januar 2025 trer forbudet mot fyring med mineralolje til oppvarming av landbruksbygg i kraft. Mineralolje som benyttes til korntørking er foreløpig
ikke omfattet av forbudet, mens for oppvarming i landbruket er det forventet at forbudet vil redusere utslippene ned til 49 000 tonn CO2-ekv. innen 2030. Tiltak beskrevet i Landbrukets klimaplan kommer i tillegg til forventet nedgang i utslippene mot 2030 og legger til grunn at landbruket utelukkende bruker fossilfrie oppvarmingskilder innen utgangen av perioden. I 2018 var 67 prosent av energibruken i veksthusnæringen fornybar, og næringen har som mål å oppnå 100 prosent innen 2030. Alternative oppvarmingskilder er kombinasjoner innen bruk av elektrisitet og bioenergi. Oppvarming ved bruk av gass er den største utslippskilden fra norske veksthus. Tall fra Norsk Gartnerforbund (NGF) viser at 2/3 av gassbruken i veksthusnæringen stammet fra direkte bruk av gass fra Lyses gassrørledning i Rogaland per i dag. Innblanding av biogass i stedet for fossil gass i gassrørene vil kunne fjerne klimagassutslippene uten at veksthusnæringen mister viktig tilførsel av CO2. I 2018 bestod den fossile andelen av ca. 224 GWh med gass og ca. 17 GWh med mineralolje (av totalt 708 GWh). I 2022 var gassforbruket sunket til 202 GWh og NGF anslår at mineraloljeforbruket har sunket til ca. 15 GWh. NGF jobber målrettet med energi- og klimarådgivning mot veksthusnæringen og bistår produsentene med blant annet å sende søknader om prosjektstøtte hos Innovasjon Norge og Enova.
Fremover blir konvertering til LED-vekstlys, en mer utstrakt bruk av varmepumper, bioenergi og implementering av veksthusteknologier som gir bedre kontroll på klimaet i veksthusene viktige områder. Fortsatt
Ambisiøs
Moderat
Tonn CO2-ekvivalenter
SOLCELLER
Verdiskapningsprogrammet har over flere år gitt støtte til mange utbygginger av solcellepaneler på tak av driftsbygninger i landbruket. Ordningen har vært svært populær, og interessen har økt, samtidig som kostnadene, og dermed også støttesatsene, har blitt redusert. Tiltaket er svært positivt for å øke selvforsyningen og beredskapen på norske gårder, samtidig som det kan redusere energikostnader og bidra positivt til den norske energibalansen. I dag rapporterer flere bønder som har installert solcellepaneler at tiltaket ville vært lønnsomt også uten støtte.
Til tross for positive effekter av solcelleutbygging på tak har tiltaket ikke vært inkludert i Landbrukets klimaplan fordi det i de fleste tilfeller erstatter elektrisitet fra strømnettet framfor å erstatte fossil energi eller andre utslipp på gården. Derfor vil det i de fleste tilfeller ikke bidra til å kutte direkte utslipp på gårdsnivå og dermed heller ikke bidra til å nå målet i landbrukets klimaavtale med staten. Samtidig kan økt egenproduksjon av strøm bidra til å gjøre andre elektrifiseringstiltak på gården lønnsomme, og dermed indirekte bidra til å redusere gårdens klimagassutslipp.
investeringsstøtte gjennom virkemiddelapparatet behøves. Mineralolje som benyttes til korntørking er foreløpig ikke omfattet av forbudet. I dag bruker omkring 90 prosent av nye anlegg for korntørking diesel. Noen nye anlegg benytter bioenergi der det er et varmebehov til andre formål utover korntørking, og det benyttes kombinasjonsanlegg som bruker bioenergi til forvarming og diesel for å løfte temperaturen ytterligere.
Landbruket besitter store energiressurser som kan erstatte fossil energibruk og kan i flere tilfeller redusere energikostnadene sine. Moderne bioenergiteknologi, som gårdsbasert produksjon av varme og/eller elektrisitet, biogass, biokull med spillvarme og mer, kan representere klimavennlige og fleksible alternativer basert på utnyttelse av lokale og regionale ressurser.
Gårdsvarmeanlegg kan ta i bruk egne ressurser som treflis, ved eller halm, og kan være gode alternativer til fossil oppvarming av fjøs og andre gårdsbygg. Ved etablering av biogassanlegg på gården kan bonden benytte husdyrgjødsel til å produsere strøm og varme. I 2023 eksisterte det 20 slike gårdsbiogassanlegg i Norge, som er en dobling fra 2020. Klimanytten av tiltakene vil avhenge av hva tiltakene erstatter, og bør derfor prioriteres i tilfeller hvor det erstatter fossil energi. Det er likevel viktig å se den store sammenhengen. Lokal utnyttelse av biomasse til energi bidrar i høy grad til lokal, men også samfunnsnyttig verdiskaping gjennom sysselsetting, vedlikehold av kulturlandskapet og å avlaste kraftnettet.
Norsk Bioenergiforening (NOBIO) melder om at det skjer en jevn og kontinuerlig konvertering fra fossile til fornybare oppvarmingskilder på landbrukseiendommer med oppvarmingsbehov. Utskiftningen har skjedd over tid som et resultat av at det finnes støtte til fornybar energi i landbruket gjennom Verdiskapningsprogrammet som nå ligger under Bionova i Innovasjon Norge. Siden 2021 har også interessen for å være selvforsynt med energi på gården økt som en konsekvens av økende priser på olje, gass og strøm.
MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN
Landbrukets klimaplan setter som mål at oppvarmingen i landbruket skal være fossilfri innen 2030. Utfasingstempoet avhenger av hvilke virkemidler som iverksettes. Konvertering fra fossil gass til biogass i Lyses rørnett er avgjørende for å oppnå nødvendig utslippskutt. I ambisiøst scenario beskrives en raskere utfasing.
BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR
En konkurransedyktig veksthusnæring er en forutsetning for å oppnå økt produksjon av norske grønnsaker. Alternativer til bruk av gass i veksthusnæringen bør støttes i langt større grad enn i dag. Det må også stimuleres til produksjon og bruk av biogass. Et krav til leverandører av gass hvor en viss andel biogass i forhold til omsatt volum bør vurderes. Et slik krav kan imidlertid ikke gå på bekostning av veksthusnæringens konkurransekraft.
Det finnes i dag få egnede alternativer som kan erstatte fossil energibruk i korntørker fullstendig. Oppbevaring og bruk av gass, inkludert biogass, har strenge sikkerhetskrav og høye kostnader, og gårdsvarme basert på forbrenning av bioenergi har for lav varmeeffekt. Biodiesel kan være et praktisk alternativ, men har foreløpig høyere kostnader enn fossil diesel.
Gjennom Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi i landbruket, som fra 2023 har ligget under det nyopprettede Bionova, skal stimulere landbruket til å produsere, bruke og levere fornybar energi, samt ta i bruk nye teknologier som gir klima- og miljøeffekt.
Det er stor etterspørsel og midlene på programmet blir raskt brukt opp hvert år. Det er også en økende andel korntørker som blir koblet på gårdens fornybare oppvarmingssystem. Skal målet om utslippskutt i Landbrukets klimaplan nås, forutsetter det fortsatt satsing på konvertering fra fossil til fornybar energi, også innenfor korntørker. I tillegg må leverandører av oppvarmingsløsninger til fjøs satse på utslippsfrie alternativer.
Biogassanlegg på gårdsnivå får også støtte fra Verdi-
skapningsprogrammet, og interessen i næringen har økt. Flere biogassanlegg på gårdsbruk forutsetter likevel en videre utvikling i teknologien som gjør investeringen rimeligere og gjør reaktoren enkel å håndtere.
Prisutvikling innen strøm og varme vil også avgjøre lønnsomheten. Videre er det viktig med økt kunnskapog erfaringsdeling.
NY TEKNOLOGI
Testprosjektet HybridGrowth, ser på vertikal planteproduksjon i kombinasjon med tradisjonelle veksthusanlegg. Hybridanleggene er unike i Norge, og konseptet er testet og analysert i begrenset grad rundt om i verden. Hensikten er å gjennomføre tiltak som kan optimalisere drift og energisparing, samtidig som karbonavtrykket minimaliseres, for å demonstrere et bærekraftig konsept for økt produktivitet og lønnsomhet i norske veksthus.
SINTEF arbeider med forskningsprosjektet Zero Emission Cowshed (ZEC) som har som mål å redusere utslippene av metan fra fjøs med minst 60 prosent ved hjelp av nye teknologier basert på katalytisk forbrenning. Metangassen som fanges blir omgjort til CO2, noe
«Ved etablering av biogassanlegg på gården kan bonden benytte husdyrgjødsel til å produsere strøm og varme.»
som både har en positiv klimaeffekt, samtidig som den halvvarme CO2-holdige gassen kan gi tilgang på varmeenergi som kan brukes lokalt.
NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Gartnerforbund, Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder, Landkreditt SA og Norsk Landbruksrådgivning.
Kilder
Miljødirektoratet (2020) Klimakur 2030.
Miljødirektoratet (2023) Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler, rapport M-2539.
SINTEF (2022) Bærekraftig gårder med redusert utslipp fra kveg.
SSB (2019) Hagebrukstellingen 2018.
07
HUSDYRGJØDSEL I BIOGASSANLEGG
Utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og i andre næringer. Husdyrgjødsel representerer en svært viktig innsatsfaktor for flere nye biogassanlegg i Norge. Biorest fra biogassproduksjon basert på husdyrgjødsel er også verdifull som erstatning for kunstgjødsel.
Husdyrgjødsel i biogassanlegg
OPPSUMMERT:
HUSDYRGJØDSEL I BIOGASSANLEGG
Mål om klimagassreduksjon: 280 000 tonn CO2.ekv.
Hovedtiltak under satsingsområdet:
• Levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg
• Mottak og spredning av biorest
Blir tiltaket fanget opp i dagens klimagassregnskap?
Tiltaket fanges opp i det nasjonale klimaregnskapet, og det jobbes med å identifisere hvordan bøndene kan få godskrevet klimanytten de bidrar med i klimakalkulatoren.
Kostnad for bonden:
Investeringskostnad ved etablering av ekstra gjødsellager og dekke.
Virkemidler:
I dag er det etablert en ordning i jordbruksavtalen der bønder får økonomisk støtte per tonn levert husdyrgjødsel til biogassanlegg.
Ved å utnytte husdyrgjødsel til biogass reduserer vi lagringstiden til gjødselen og dermed utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager. I tillegg fører biogassproduksjon med husdyrgjødsel til reduserte utslipp fordi det i biogassprosessen tas ut metan som blir omformet til biogent CO2 (CO2 fra biomasse) når det konverteres til energi. Biogass kan erstatte fossile oppvarmingskilder og fossilt drivstoff for eksempel i tungtransporten og skipsfart. Biogass brukes allerede i dag til å erstatte fossilt drivstoff og potensialet er stort, men klimagevinsten fra transportsektoren er ikke inkludert i jordbrukets offisielle klimagassregnskap.
Produksjon av biogass og biorest fra husdyrgjødsel bidrar til sirkulærøkonomien, der gjenvinning av næringsstoffer fra biologisk avfall muliggjør at de kan føres tilbake i naturens kretsløp. Etter at biologisk avfall har gått gjennom biogassanlegget sitter man igjen med en biorest som har like mye fosfor som før prosessen startet. I husdyrtette områder har bøndene begrensede muligheter for å ta imot biorest som gjødsel, da fosforverdiene i husdyrgjødsla allerede dekker plantenes behov. Det er i slike områder nødvendig å se på andre anvendelsesområder for biorest.
Ambisiøs
Moderat
Tonn CO2-ekvivalenter
Ved inngangen av 2024 finnes det 56 aktive anlegg og 26 nye anlegg under planlegging i Norge. Av de industrielle biogassanleggene er det Den Magiske Fabrikken (DMF) som tar imot husdyrgjødsel i størst omfang. I 2022 mottok DMF 72 000 tonn husdyrgjødsel fra 33 jordbruksforetak. Det finnes andre biogassanlegg som mottar husdyrgjødsel, men foreløpig er det relativt små mengder.
Flere landbruksaktører jobber med industrielle satsinger innen biogass. Flere større anlegget er i dag under planlegging. Sømna Biogass er et eksempel, hvor et samarbeid mellom 58 lokale bønder har gitt grunnlaget for et nytt industrielt anlegg.
Moderne biogassanlegg bidrar til klimakutt. En produksjon på 5 TWh biogass kan gi klimakutt på 2 000 000 tonn CO2-ekv. per år. Det forutsettes en gradvis opptrapping av bruk av husdyrgjødsel i eksisterende og nye biogassanlegg, men ved inngangen av 2024 produseres det kun 739 GWh årlig.
MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN
Stortinget har tidligere vedtatt et mål om at 30 prosent av husdyrgjødselen skal benyttes til biogassproduksjon, men i dag benyttes kun 2 prosent. I Landbrukets klimaplan er det satt mål om at økt bruk av husdyrgjødsel, som råstoff i eksisterende biogassanlegg og ved etablering av nye anlegg, vil gi en klimagassreduksjon i underkant av 280 000 tonn CO2-ekv. i perioden. Dette samsvarer med beskrevet potensial i rapporten Klimakur 2030.
BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR
Teknologi som fortsatt er under utvikling og lave energipriser tilbake i tid er medvirkende til at det så langt finnes få biogassanlegg på gårdsnivå. Målet for klimagassreduksjoner fra biogass i Norge kan oppnås innen 2030 om det legges til rette for kraftig vekst med økt investeringsstøtte og en forutsigbar støtte for bøndene til levering av husdyrgjødsel.
For å styrke lønnsomheten i verdikjeden for biogass er det også viktig å skape et marked for bioresten og at
«Flere landbruksaktører jobber med industrielle satsinger innen biogass.»
gjødselvareforskriften er innrettet slik at kvaliteten på bioresten er ivaretatt. Det er avgjørende at produksjonen følger regler for god mattrygghet dersom bonden skal kunne bruke bioresten som gjødsel.
Det er behov for å etablere metodikk for å identifisere hvor klimakuttene tas i verdikjeden til biogass, samt utvikle standardisert avtaleverk som sikrer både leverandør av husdyrgjødsel og mottaker av biorest.
NY TEKNOLOGI
Industrielle anlegg kan bygges med flytendegjøring av biogassen og med det kan det også fanges CO2 fra anleggene. CO2 kan brukes i veksthus, til produksjon av mat og drikke, eller den kan lagres på sjøbunnen. Biogent CO2 har blitt et tilleggsmarked i verdikjeden for produksjon av biogass. Fangst og bruk av biogent CO2 fra biogassanlegg gir en klimagevinst som gjør at klimaregnskapene i disse anleggene viser negative utslippstall. Anleggene bidrar dermed til å fjerne CO2 fra atmosfæren. Den Magiske Fabrikken har tall som viser at ved å bruke CO2 fra sin biogassproduksjon direkte inn i veksthuset for tomater, får anlegget negative CO2 tall.
NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Felleskjøpet Rogaland Agder, TINE og Nortura.
Kilder
Landbruksdirektoratet (2020) Husdyrgjødsel til biogass. Gjennomgang av virkemidler for økt utnyttelse av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Rapport fra arbeidsgruppe, 14.02.2020.
Miljødirektoratet (2020) Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030.
Biogasstatistikk fra Biogass Norge og Biogass Oslofjord (2023).
08
JORDA SOM KARBONLAGER
OG AREALBRUK
Tiltak som bidrar til økt binding av karbon i jorda kan være å plante fangvekster eller ta i bruk biokull. Samtidig bør omdisponering av arealer begrenses for å beholde karbonet som finnes i jorda.
OPPSUMMERT:
JORDA SOM KARBONLAGER OG AREALBRUK
Mål om klimagassreduksjon: 1 060 000-1 210 000 tonn CO2.ekv.
Hovedtiltak under satsingsområdet:
• Bruk av fangvekster
• Biokull i jord
• Begrense omdisponering av arealer Jordsmonnskart i alle kommuner bør utarbeides
Blir tiltaket fanget opp i dagens klimagassregnskap?
Bruk av biokull, fangvekster eller utslipp og opptak fra omdisponering av arealer fanges ikke opp ved dagens metodikk.
Kostnad for bonden:
Bruk av fangvekster og biokull medfører en kostnad, men også mulighet for bedre lønnsomhet ved jordforbedring.
Virkemidler:
Tilskudd til bruk av fangvekster, samt bruk og spredning av biokull eksisterer i Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP). Tilskudd til biokull er kun tilgjengelig i noen fylker, og har et begrenset omfang.
Forbud mot nydyrking av myr
Fangvekster
Økt karbonlagring i jord baserer seg på flere tilpasningstiltak for styrket klimatilpasning. Tiltak som bruk av fangvekster, biokull og god agronomi gir også positive avlingseffekter slik som bedret jordhelse og utvikling av mikroorganismer. Buk av biokull kan bidra til at nedbrytingen av annen biomasse i jorda går saktere, noe som gir økte opptak av karbon i jorda, som igjen forsterker effekten av fangvekster.
Potensialet for karbonlagring i jord vil variere ut fra geografi, klima og jordsmonn. De siste årene har det kommet mye ny forskning innenfor feltet, blant annet for varigheten på biokull i jorda. NIBIO (2023) peker på at bruk av fangvekster og biokull er tiltakene med størst effekt og gjennomførbarhet i Norge, basert på dagens tilgjengelige kunnskap.
Bruk av fangvekster som for eksempel grasarter, belgvekster og korsblomstrede vekster kan sås på korn-, potet- eller grønnsaksarealer etter at hovedveksten er høstet (høstsådd). Fangvekster kan også sås sammen med hovedveksten (vårsådd) med samme resultat. Mer biomasse blir produsert og mer karbon blir tilført jord, uansett når fangveksten vokser. Bruk av fangvekster har to hovedfunksjoner: bidra til å ta karbon ut av atmosfæren og lagre det i plantebiomasse og jord. Bruk av fangvekster i dette omfanget krever at plantevernmidler er tilgjengelig for å avslutte vekst før det sås ny produksjonsvekst. Det er en forutsetning for bruk av fangvekster i nødvendig omfang.
Bruk av fangvekster kan ha gunstige virkninger på vannmiljøet ved å redusere avrenning, erosjon og utvasking av næringsstoffer. Dette gjelder spesielt for blomstrende fangvekster, som ikke bare bidrar til å bevare naturmangfoldet og jordlivet, men også har en positiv innvirkning på jordstrukturen. På denne måten gir bruken av fangvekster flere fordeler, ikke bare for landbruket, men også for miljøet og kulturlandskapet (Miljødirektoratet, 2023). Bruk av fangvekster har økt de siste årene, og i 2022 var 129 000 dekar sådd med fangvekster, dette tilsvarer 4,5 prosent av kornarealet på 2,84 millioner daa. Det er et tiltak som det er relativt lett å implementere, og søknader om bruk av fangvekster i regionalt miljøprogram har økt betraktelig.
Biokull er forkullede rester av biomasse som trevirke, halm og andre ubrukte råstoff omdannet til stabilt karbon gjennom en pyrolyseprosess. På denne måten dannes stabilt biokull som ved lagring i jord kan bidra til å binde karbon, gjøre fosfor langsomt nedbrytbart og redusere utslipp av CO2. Biokull er en sikker og stabil metode for å redusere klimaavtrykket i landbruket. Ny forskning ved Universitetet i Århus (Hamed Sanei, 2024) viser at biokull produsert i pyrolyseanlegg under kontrollerte forhold vil kunne ha en lagringsstabilitet på over tusen år.
I tillegg til å ha en karbonbindende effekt, kan biokull også være et tiltak for klimatilpasning i landbruket, da det bidrar til økt vannhusholdningsevne. Biokull
Ambisiøs
Moderat
Tonn
Biokull
tar opp store mengder vann ved mye nedbør og vannet avgis over tid ved tørre perioder, noe som bidrar til økt klimarobust jord i møte med mer ekstremvær. Jordas evne til å holde på næringsstoffer øker og symbiosen biokull kan skape gir gunstige forhold for rotutvikling og mikrobers funksjoner (Stephen Joseph, 2021).
Det største volumet biokull som gikk til landbruksjord i 2023 ble kjøpt av næringsliv som betalte for både karbonsertifikat og biokull, som deretter ble videreformidlet kostnadsfritt til bønder. Det nest største bruksområde for biokull har vært som fôrtilskudd til gris ved avvenning. Det har også vært brukt som et rote- og aktivitetsmateriale til slaktegris, hvor biokullet har bidratt til et høyere dekningsbidrag. Feltforsøk i Norge viser også potensiale for gode resultat ved biokull som tilskuddsfôr til kalv og fjørfe.
I 2023 var det 4 biokullanlegg i drift i Norge. I løpet av 2024 ser dette tallet ut til å øke betydelig. Det kommer et stort anlegg i Agder som retter seg mot jord, kapasiteten i Innlandet vil mer enn dobles, det forventes å
komme et noe mindre anlegg i Bergen, ett i Møre og Romsdal og på Jæren. Et stort anlegg starter produksjonen i 2024 i Buskerud, men her er målet å levere biokull til metallurgisk prosessindustri.
Matjorda i Norge er en knapp ressurs. Kun 3 prosent av vårt totale landareal er dyrka jord, og et sterkt jordvern er kritisk for god matberedskap og økt selvforsyningsgrad. Norge har altså svært lite matjord sammenlignet med andre land, og det er derfor viktig at grunneiere og bønder påser at driveplikten følges, slik at så mye som mulig av jordbruksarealene utnyttes på en god måte. Mye matjord går også tapt som følge av nedbygging hvert år.
Karbonrike arealer som myrjord, skog og annet organisk materiale lagrer karbon som frigjøres ved nydyrking og nedbygging. Ved å unngå arealbruksendringer som nydyrking av myr for å etablere dyrka mark og beite, forblir karbonet lagret i naturen. Et forbud mot nydyrking av myr ble innført i 2020, men det er fortsatt rom for å søke om dispensasjon i særlige tilfeller, for eksempel dersom en ellers risikerer tap av produksjonsarealer.
«Eng er viktig for karbonlagring, hvor god agronomi sørger for god plantevekst både over og under bakken.»
Mye av nedbyggingen av matjord i Norge skjer på kommunalt nivå gjennom omdisponering av jordbruksarealer til utbyggingsformål. Å ta vare på matjorda er viktig av flere grunner, hvor målet om økt selvforsyning og beredskap er sentrale, men også av klimahensyn fordi matjord er karbonrikt areal. Ved å redusere egen nedbygging, vil landbruket kunne bidra til en mer bærekraftig naturressursforvaltning i Norge. Individuelle tiltak vil være å unngå og legge nye driftsbygninger på dyrka mark, eller å fjerne utdaterte bygg, slik at tidligere bebygde arealer kan gjenbrukes.
Beiting er et av tiltakene som kan bidra til økt karbonbinding i jord, og det må forskes videre for å tallfeste potensialet for økt karbonlagring i jord ved beiting, med særlig vekt på beiting i utmarka. Prosjektet SUSCOW ble etablert i 2021, og skal avsluttes i 2025. Det skal blant annet anslå potensiale og kvantifisere karbonlagring i ulike typer beiter og utmark. Det må også forskes mer på effekten av albedo ved beiting i fjellregioner, som gir motvekt til de negative klimaeffektene til drøvtyggere.
Eng er viktig for karbonlagring, hvor god agronomi sørger for god plantevekst både over og under bakken. Varig eng lagrer ikke betydelig mer karbon i jorda enn kortvarig eng. Fornying av eng ved pløying påvirker jordkarbonet i liten grad. Økt karbonbinding er derfor mest aktuelt i kornområdene.
Vekstskifte er et annet tiltak som kan ha positiv betydning for arealeffektivitet og karbonopptak i jorda. Tilgang på god jord er spesielt viktig for frilandsproduksjon av grønnsaker. Støtte til vekstskifte kan bidra til bedre avlingsmengde og kvalitet for både korn-, oljevekst- og grøntproduksjon, i tillegg til økt jordliv og karbonbinding.
Jordsmonnkartlegging er vesentlig i forhold til karbonlagring. Ifølge tall fra NIBIO i 2023 er ca. halvparten av all dyrket mark i Norge jordsmonnskartlagt, og får sin “status” med hensyn på karbonbinding i klimakalkulatoren.
Regenerativt og økologisk landbruk er også produksjonssystemer som kan bidra til en positiv karbonlagringseffekt. Økologisk landbruk er i stadig utvikling og det er behov for å finne nye og bedre løsninger for å utvikle god agronomi basert på mindre innkjøpte innsatsfaktorer.
MÅL FOR UTSLIPPSREDUKSJON I PERIODEN
Bruk av fangvekster som tiltak går ut på å utvide arealet som plantes med fangvekster betydelig. I 2022 var det over 900 som søkte om regionale miljøtilskudd til bruk av fangvekster. Dette var en tydelig økning fra årene før, og trenden viser en positiv utvikling for tiltaket. Arealet har blitt utvidet fra 23 000 daa i 2018 til 129 000 dekar
i 2022. Det er anslått et potensial for å øke arealet som dekkes av fangvekster til 820 000 dekar innen 2030. Det omfatter 30 prosent av dagens kornareal, og vil gi økt karbonlagring tilsvarende 440 000 tonn CO2-ekv. (Miljødirektoratet, 2020).
Bruk av biokull til karbonlagring i jord har et stort teoretisk potensial. Teknologien er utprøvd og tilgjengelig. Landbrukets klimaplan legger til grunn at 5 prosent av identifisert potensial vil utsløses innen 2030 (NIBIO 2019). Mål om karbonopptak i jord som følge av bruk av biokull er satt til 830 000 tonn CO2-ekv. Dette er sammenfallende med estimert potensial i rapporten Klimakur 2030 (Miljødirektoratet 2020). Den kommersielle produksjonen av biokull i Norge er i startfasen. Bruken av biokull i større skala vil avhenge av dets økonomiske fordeler og potensielle positive effekter for bønder, inkludert forbedret agronomi og dyrehelse.
Klimaeffekten ved innføring av regjeringens forskrift om forbud mot nydyrking av myr som trådte i kraft i 2020 er enda usikker. Til tross for forbudet er det forventet at utslippene vil stige i løpet av avtaleperioden fordi karbon fra tidligere tiders nydyrking fortsetter å frigjøres over mange år. For arealer i overgang til dyrket mark på organisk jord er utslippene redusert med
rundt 40 000 tonn CO2-ekv. siden 2016 (Klimastatus for jordbruket, 2024). Myr som allerede er dyrket kan bidra til reduserte klimagassutslipp ved omgraving. Og det bør vurderes å tilbakeføre mislykkede oppdyrkningsprosjekter tilbake til myr, dette gjelder for eksempel i tilfeller der myra er så uproduktiv at det ikke lønner seg å drive jorda.
Omgjøring av dyrket og drenert myr til fastmark ved hjelp av omgraving vil gi en stor klimaeffekt pr dekar. Per i dag regnes det et CO2-utslipp på organisk jord på 500 kg pr dekar og år (IPCC). Ved omgraving kommer det karbonfattig jord til overflaten, hvor det bindes karbon. Forsøk som er gjort viser redusert utslipp av lystgass og metan, for å kunne forklare og dokumentere forhold knyttet til utslipp av karbondioksid fra omgravd myrjord, og binding av karbon i pålagt topplag må det gjøres mer forskning (NIBIO, 2019).
BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR
Det er behov for mer kunnskapsinnhenting og erfaringer fra bruk av ulike fangvekster og effekten av disse under norske forhold. Det må også utarbeides en metodikk for hvordan bruk av fangvekster kan fanges opp i klimaregnskapet.
Bruk av biokull fanges per i dag ikke opp i klimaregnskapet. FNs klimapanel har imidlertid foreslått en oppdatering av egne retningslinjer for klimaregnskapet, slik at tiltaket vil fanges opp i framtida. Norge bør implementere retningslinjene så snart det er mulig. Salg av karbonsertifikat har bidratt til økt kjøp og nedpløying av biokull. En utfordring med denne fremgangsmåten er at rettighetene til karbonlagringen blir solgt, slik at jordbruket ikke kan inkludere effekten i sitt klimaregnskap. Det er behov for tydeligere avklaringer for hvordan karbonlagring telles i klimaregnskapet, slik at en reduserer risikoen for dobbelttelling av karbonbindingen
Det er fortsatt et behov for forskning og utvikling på bruk av biokull. Spesielt er det behov for flerårige vekstforsøk for å opparbeide mer kunnskap om ulike typer biokull produsert på råstoff som ikke utnyttes i dag. Det er også behov for kunnskap om hvordan ulik etterbehandling av biokull påvirker resultatene. Gjennom praktisk bruk og vekstforsøk vil man kunne opparbeide erfaring knyttet til hvordan biokull bør brukes på ulike jordarter og kulturer. I dette arbeidet vil et samarbeid mellom bønder som bruker biokull, produsenter av biokull, rådgivere og forskere kunne utvikle kompetanse på optimal bruk av biokull.
Det er først og fremst økonomi som er barrieren for at biokull ikke etterspørres av bøndene i større omfang. Prisen på biokull ligger i dag på rundt 2500 kr/m3, eller 12 500 kr. per tonn. Biokull kan fra og med 2023 støttes gjennom RMP, men det første året valgte kun fire fylker å tilby det, og det ble kun søkt i tre av disse. Dette utgjorde 33 tonn biokull på norske gårdsbruk.
Tilskuddet har en øvre grense på 1 tonn biokull per bonde i året, noe som begrenser utbredelsen av tiltaket. Etter hvert som flere produsenter kommer til og utnyttelse av flere side-, rest-, og avfallsbiomasser blir brukt for produksjon av biokull, forventes prisen på biokull å gå ned, og tilgjengeligheten vil øke.
Det er behov for å etablere gode rammer for arealbruk og styrket nasjonal kontroll av jordvern for å redusere presset på matjord og minske behovet for omdisponering av arealet, og samtidig minske behovet for fremtidig nydyrking med de negative konsekvenser det har for utslipp og natur.
NY TEKNOLOGI
Småskala produksjon av biokull er også mulig, der bonden med relativt enkle løsninger kan produsere biokull selv. Det er utviklet teknologi for å produsere biokull med høy kvalitet der investeringskostnadene er lave. Teknologien er lite utprøvd i Norge, men i Sverige
har derimot flere bønder erstattet flisfyringsanlegg med biokullanlegg som både gir biokullproduksjon og varmeenergi.
NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgivning og Felleskjøpet.
Kilder
Bye, A.S., Aarstad, P.a., Løvberget, A.I., Høie, H. 2017. Jordbruk og Miljø 2, Tilstand og utvikling, SSR Rapport nr 41.
Miljødirektoratet (2020), Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030.
NIBIO (2019). Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord. NIBIO Rapport 5 (36) 2019.
NIBIO (2023) Karbonlandbruk, nibio.no.
NIBIO (2018), Utslippsreduksjoner i norsk jordbruk. Kunnskapsstatus og tiltaksmuligheter. NIBIO Rapport 4 (149) 2018.
NIBIO (2022) Effekt av biokull i planteproduksjon, gjødsellager og husdyrproduksjon. Kunnskapsstatus og anbefalinger til videre utprøving i Norge. Rapport 8 (46) 2022.
Bøe et. al (2019). Fangvekstenes økosystemtjenester. Kunnskapsstatus om effekten av fangvekster. Rapport 5 (9) 2019.
de Wit, H. A., et. Al (2014) Climate warming feedback from mountain birch forest expansion: reduced albedo dominates carbon uptake. Global change biology, 20(7).
Miljødirektoratet (2023) Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler. Rapport (M) 2539.
Regnskapsgruppa for klimaavtalen mellom jordbruket og staten (2024) Klimastatus for jordbruket: Rapporterting etter intensjonsavtale mellom jordbruket og staten om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden 2021-2030.
Hamed Sanei et al (2024) Assessing biochar’s permanence: An inertinite benchmark.
Stephen Joseph et. al. (2021) How biochar works, and when it doesn’t: A review of mechanisms controlling soil and plant responses to biochar.
Det er behov for både å redusere klimagassutslipp, og på samme tid sørge for å tilpasse næringer, natur og samfunn til et klima i endring. Å se de to temaene i sammenheng kan innebære å identifisere potensielle konflikter i strategier og tiltak, foreta avveininger og prioriteringer mellom utslippsreduserende tiltak og tilpasningstiltak, og identifisere vinn-vinn-tiltak.
Klimaendringene bidrar til mer ekstremvær som kan føre til avlingstap og dermed økte utslipp gjennom høyere ressursforbruk per produserte enhet. Tilpasninger i landbruket kan bidra til å redusere de negative effektene og gi bedre avlinger. Arbeidet med klimatilpasning og utslippsreduksjoner skal ses i sammenheng der det er relevant. Dette kan bidra til å realisere synergier og unngå at målkonflikter mellom klimatiltak med ulike formål har utilsiktede virkninger. Det er en ambisjon å integrere både tiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning i jordbrukets klimarådgivning.
Klimaendringer vil føre til store endringer i mange av verdens viktige matproduksjonsområder. Ifølge FNs klimapanel vil menneskeskapte klimaendringer kunne redusere den globale matproduksjonen med rundt 1 prosent hvert tiår fra og med 2030. For å holde tritt med en økende befolkning, vil det være behov for en økning i matproduksjonen på rundt 14 prosent per tiår. FN oppfordrer alle land til å ta i bruk tilgjengelige ressurser og tilpasse matproduksjonen til naturgitte forhold.
Landbruket må være forberedt på endringer i form av høyere temperaturer, dårligere planteovervintring, ekstremnedbør, tørke, endret biologisk mangfold og økt forekomst av plante- og dyresykdommer. Økt nedbør vil kunne forkorte tidsvinduet for kjøring og jordarbeiding og bidra til mer avrenning og erosjon. Ustabile værforhold om høsten kan forsinke innhøstingen og føre til avlings- og kvalitetstap. På grunn av klimaendringene varer værtypene over lengre perioder enn tidligere. Får vi nedbør nå, varer det ofte en lang nedbørsperiode, og det samme med tørke, og disse langvarige nedbør- og tørkeperiodene gir store utfordringer. Matproduksjonen i dag er tidvis utsatt for flom og skred med påfølgende tap av matjord, gjødsel og plantevernmidler. Landbruket påvirkes også av byggeprosjekter (vei, bolig), og får en ekstra belastning i forhold til nedbør og avrenning fra virksomheter som grenser inn mot matjorda. Dette vil trolig forverre seg med et endret klima. Men varmere klima kan også føre til lengre vekstsesong, økt vekst og dermed økte muligheter for karbonbinding.
MÅL FOR PERIODEN
Klimatilpasning vil være avgjørende for å sikre jordbruksarealer og opprettholde matproduksjonen under ekstremvær og endrede dyrkingsforhold. Gode tiltak kan redusere negative effekter og minske avlingstap.
Landbruksnæringen forvalter store arealer og kan gjennom riktig skjøtsel bidra til skadeforebygging i andre sektorer. Jordvern og aktiv drift med god agronomi er derfor et godt klimatilpassingstiltak. Avlingstap med påfølgende klimautslipp kan forebygges ved å sikre jordressursene mot flom og skred og ukontrollert avrenning inn på jordbruksarealene. Tiltak på gårdsnivå kan være drenering og hydrotekniske systemer, kalking, bevaring og økning av jordas karboninnhold, vekstskifte, tilpasset gjødsling og plantevern og klimarobuste sorter. Teknologiutvikling og ny kunnskap vil være viktig for å utvikle klimarobuste produksjonssystemer.
Norsk landbruk må være rustet for fremtiden. Internasjonal matproduksjon blir stadig mer spesialisert og konsentrert. Spesialisering har gitt lavere priser, men det har også økt sårbarheten i landbruket. Et vitalt landbruk med spredt produksjon vil gi redusert klimarisiko, og det blir derfor viktigere enn noen gang å opprettholde landbruk i hele Norge.
BARRIERER OG NØDVENDIGE RAMMEVILKÅR
Landbruket er en næring som må ses i et langtidsperspektiv, og tiltak som settes inn i dag vil påvirke hva slags jordbruk og matsikkerhet Norge har i 2050.
Klimatiltakene må ikke svekke vår forsyningssikkerhet, eller hindre oss i å oppfylle bærekraftmålene. Klimarisiko er knyttet til den direkte konsekvensen av klimaendringene, men også til fare for mistilpasning ved overgangen til et lavutslippssamfunn.
Klimatiltak og tilpasninger kan gi uønskede effekter som øker sårbarheten. Det kan bety at utslippene til klima og miljø øker, eller at produksjonens stabilitet svekkes. Klimatiltak rettet mot husdyr kan for eksempel svekke dyrenes evne til å håndtere et endret klima med påfølgende sykdomspress. Dersom utslippstiltaket er å redusere husdyrproduksjon, må det tas hensyn til at matplanter er mer sårbare for vanskelige værforhold enn produksjon av grovfôr til husdyr. Drøvtyggere som beiter i utmark er også bedre rustet mot klimaendringer enn det planteproduksjon er.
Agronomiske tilpasninger for å sikre god avlingsmengde og kvalitet under endrede forhold vil kreve økt presisjon. En av flaskehalsene i klimatilpasning kan være tilstrekkelig maskinkapasitet. Jordbruket vil ha behov for økt presisjon og dermed større maskinkapasitet for å treffe kortere perioder med gode værforhold. Dette krever økte investeringer på hvert enkelt gårdsbruk.
Det må utvikles et rammeverk som kan vise sammenhenger mellom klimatiltak og klimatilpasning og
hvordan overgangsrisikoen kan svekke matproduksjonen og matsikkerheten. Klimatiltakene må være basert på en helhetlig og bærekraftig tilnærming til hvordan jordbruket kan bidra til matvareberedskap, lave klimagassutslipp og samtidig være forberedt på et endret klima.
For å sikre matproduksjonen i et endret klima, er det behov for en gjennomgang av ordningene for erstatning ved naturskade, tilskudd ved produksjonssvikt og forsikringer for landbruket. Disse må være treffsikre nok til å fungere som et økonomisk sikkerhetsnett ved ekstremvær og avlingsskade. Med økte investeringer i større og mer spesialiserte produksjoner øker den økonomiske effekten for bonden dersom ekstremvær eller tilsvarende svekker kvalitet eller kvantitet på årets produksjon. Skadeforebyggende tiltak er et viktig førstelinjeforsvar, men det er også viktig at bonden opplever at det finnes et sikkerhetsnett i kraft av offentlige støtteordninger og et velfungerende forsikringsmarked for å avlaste risiko. Det må være tydeligere forpliktelser om at offentlig støtte vil følge utviklingen i produksjonsstørrelser. Uten dette vil både risiko og pris for forsikringer kunne øke, slik at den økonomiske risikoen for bonden blir for høy.
Forebyggende tiltak kan i mange tilfeller være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn å reparere etter at skaden har skjedd. Kartlegging av klimarisiko og
støtteordninger for forebyggende tiltak er nødvendig for å hindre tap av matjord og minske utslipp til klima og miljø.
NY TEKNOLOGI
Jordbruket er svært værutsatt, og et endret klima vil gi et mer uforutsigbart og ekstremt værsystem. Sesongvarslene i Climate Futures kan bidra til å tilpasse jordbruket et endret værsystem ved å fortelle om forventet temperatur, nedbør og vind. Climate Futures samarbeider med aktører i jordbruket for å tilpasse variablene til å lage et enda mer praktisk varsel. Et sesongvarsel for temperatur er et langtidsvarsel som gjelder fra 10 dager til 5 måneder fram i tid som ser på hvordan temperaturen utvikler seg. Varselet skal kunne si noe om sannsynligheten for at en sesong blir kaldere eller varmere enn normalt og om det blir tørrere eller våtere enn normalt. Et pilotprosjekt arbeider også med å utvikle et varsel som skal kunne si noe om hvor lenge det er til den første frosten kommer på høsten og hvor sannsynlig det er at den kommer tidligere eller senere enn den pleier.
Graminor er et forskningsbasert selskap som jobber for å utvikle plantesorter for norske vekstforhold og for å sikre en fremtidig klimatilpasset matproduksjon. Et langsiktige mål er å utvikle sorter med høy og stabil produksjon, med god resistens mot plantesykdommer,
samtidig som de også tar hensyn til forventede klimaendringer. Som vil kunne gi redusert bruk av plantevernmidler, lavere klimagassutslipp og økt CO2-binding i jord og planter.
NØKKELAKTØRER I LANDBRUKSNÆRINGEN
Alle aktører i landbruket har ansvar for at jordbruket tilpasser seg endringer knyttet til klima.
Kilder
Miljødirektoratet (2020) Klimakur 2030: Tiltak og virkemidler mot 2030.
Stortingsmelding nr. 13 (2020 – 2021) Klimaplan for 2021-2030.
Stortingsmelding nr. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn.
Landbruk og klimaendringer (2016) Rapport fra arbeidsgruppe avgitt 19. Februar 2016.
NOU (2018) 17 Klimarisiko og norsk økonomi, Regjeringen.
NIBIO (2015) Veileder for miljø- og klimatiltak i landbruket.
