Bransjeblad for det tematiserte landsdelsselskapet Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner november 2025, 41. årgang Nr 130
Sesongstart hos små og store!
Spektakulær utsikt i Narvik!
Skarmoen Alpinpark.
innholdsrik dag for mange.
Hovden Alpinsenter er godt i gang med snøproduksjonen.
Foto: Hovden Alpinsenter AS Oppdal Skisenter. Foto Marius Nilsen
Foto: Bodø Alpinklubb
Foto: Narvikfjellet
Kontakt oss i dag for mer informasjon e-post: geosyntia@dahl.no
Langrennsløyper høsten, Idrefjäll
Lagring av snø med Coverice, Natrudstilen - Sjusjøen
Utlegging av Coverice, Idrefjäll
Lagring av snø med Coverice, Kvitfjell
Lagring av snø, Idre fjäll
Innhold
Endelig er vi i gang igjen! 4
Årskonferanse for første gang 5
En innholdsrik årskonferanse 6
Folka på konferansen 19
Årsmøtet 23
Medlemsmøte 27
Rammebetingelser
Leverandørnytt:
Taubane Teknikk
Antra 80 år
Gålå Alpin og Aktiv
Skarmoen Alpinpark
Oppdal Skisenter
Ørskogfjell Skisenter 40
Nytt fra juss, Advokatfirmaet
Glittertind AS 41
Nytt fra juss, Nordia law 42
Kalender: kurs og møteplasser 44
Leverandørmedlemmer 46
Bransjeadvokater 47
Samarbeidspartnere
Endelig er vi i gang igjen!
Det er noe eget ved starten på en ny vintersesong – forventningen, dugnadsånden, kulda som biter litt for første gang, og lyset fra flomlykter som tennes i hele landet. I denne utgaven viser vi nettopp bredden av det som skjer: fra små dugnadsdrevne rekrutteringsanlegg til store destinasjoner som løfter norsk alpinsport nasjonalt og internasjonalt.
Årets årskonferanse samlet hele bransjen – store og små – og bekreftet hvor tett vi står sammen når rammevilkår, rekruttering og framtiden vår skal løftes. Diskusjonene, historiene og alvoret fra scenen viser hvorfor arbeidet vårt betyr noe. Mange av dere kjenner på presset i hverdagen. Flere trenger bedre støtte. Det skal vi jobbe for, både lokalt og nasjonalt.
Annonsører
Alpma 14
Antra 18, 43, 48
Axess 12
B-stedt 26
Doppelmayr 24-25
Geilo sti- og løypelag 9
Geosyntia 2, 45
Invicta 7
InnoSnow 16
JL Toppteknik
Taubane Teknikk
Samtidig ser vi alle de sterke kreftene som drar i riktig retning: nye heiser, ny snøproduksjon, flotte lokale initiativ, sterke idrettsmiljøer og destinasjoner som satser for framtida. Det spirer, også der det er tøffest. Skarmoen, Gålå, Harpefossen, Narvik, Oppdal – små og store milepæler som viser at engasjementet er sterkt, og fellesskapet enda sterkere.
Nå ser vi fremover.
Sesongstarten står for døren mange steder, og vi ønsker dere alle en strålende åpning.
La oss løfte hverandre gjennom vinteren – i bakken, i kommunestyrene, i styrerommene og i hverdagen.
Lykke til med vintersesongen og ikke nøl med å kontakte meg hvis dere trenger hjelp til noe eller har innspill til foreningens arbeide! Neste styremøte er 9. desember.
Vennlig hilsen Camilla
Foto: Grethe Bøhn Busterud
’’Norsk alpinnæring er ikke bare snø og skiheiser.
Det er kultur, verdiskaping, reiseliv, eksport, folkehelse – og fellesskap. Vi ser frem til å jobbe videre sammen med dere. – Camilla Sylling Clausen
Årskonferanse for første gang
Onsdag 22. oktober var 260 personer tilknyttet alpinbransjen samlet i Oslo til en innholdsrik dag, den første årskonferansen i sitt slag.
Dagen ble ledet profesjonelt av programleder Regine Leenborg Anthonessen og ekspertkommentator og styremedlem Marius Arnesen. De kjenner hverandre godt fra alpinsendinger på Viaplay Sport. En samkjørt duo med godt innarbeidede roller.
Det var første gangen bransjeorganisasjonen arrangerte en årskonferanse. Styreleder Helge Bonden forteller om bakgrunnen for og viktigheten av en årskonferanse, slik bransjeforeningen ser det.
Mer anerkjennelse, mer støtte, mer engasjement – Hovedmålsettingen med vår alpine årskonferanse er å bidra til mer anerkjennelse, sikre mer støtte og skape større engasjement for bransjen. Dette gjør vi blant annet gjennom å gi bedre innsikt i bransjens tall og fakta og, ikke minst, alle de samfunnsmessige gevinster vi bidrar til i hele Norge. Det er viktig å synliggjøre dette tydelig til alle våre interessenter og rammesettere lokalt, regionalt og
Med 200 alpinanlegg spredt rundt i alle fylker og i hver tredje kommune, er alpinanleggene viktige fritidstilbud for alle i hele Norge. Omtrent halvparten av våre alpinanlegg drives på frivillig basis og trenger mer hjelp for å sikre at de kan fortsette å levere gode skiopplevelser også i fremtiden. De store kommersielle alpinanleggene er viktige hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn og bidrar til et stort antall internasjonale gjester til Norge. Vi må også bidra til å løfte disse, slik at vi utnytter det store kommersielle potensialet for økte eksportinntekter for Norge.
Den alpine årskonferansen markerte startskuddet for et løpende og langsiktig arbeid, for å arbeide for bedre rammebetingelser for hele bransjen – både små og store alpinanlegg.
Vi vil nå fortsette denne jobben sammen med dere og forsøke å skaffe bedre gjennomslag for tiltak som trengs for å sikre og utvikle alpinbransjens fremtid.
Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra mange medlemmer etter vår første årskonferanse, og jeg håper den alpine årskonferansen har kommet for å bli. Om vi skal arrangere den årlig eller hvert annet år, får vi vurdere nærmere i dialog med medlemmene.
«Det store bildet» – noen glimt:
En innholdsrik årskonferanse
– noen utdrag
Årskonferansen var to-delt. Del 1 av dagen hadde som mål å vise fram det store bildet av alpinbransjen i Norge. På scenen stod Oslo Economics, Harpefossen skisenter og Marikollen skisenter som representanter for små dugnadsdrevne anlegg, tidligere storalpinist Sebastian Foss Solevåg, nå ansatt som partneransvarlig i Norges Skiforbund Alpint, og skipresident Tove Moe Dyrhaug.
Del 2 hadde alpint reiseliv som industri som tema. Til å sette innhold til det, kom Anders Buchardt, eier Alpinco, på scenen, Niclas Sjögren Berg fra SkiStar Ab, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Vegard Grøslie Wennesland, administrerende direktør NHO Ole Erik Almlid, reiselivsdirektør Innovasjon Norge Aase Marthe Horrigmo og Ragnar Norum fra Narvikfjellet Allmenn AS. Sistnevnte med «Slik blir VM-anlegget i Narvik» som tema. I tillegg var det en panelsamtale på scenen, ledet av konferansier Regine. «Hva betyr alpinbransjen for Norge, hvordan kan vi videreutvikle ringvirkninger lokalt og nasjonalt». Mye kunnskap og ekspertise samlet på et sted!
Det store bildet
Det store bildet av alpinbransjen i Norge, med mange små alpinanlegg og noen veldig store, ble synliggjort konkret av Oslo Economics, som startet konferansen med å presentere de viktigste funnene fra den ferske bransjeanalysen «Dette er norsk alpinbransje – tall og fakta». Oslo Economics har på oppdrag fra bransjeforeningen utarbeidet en stor ringvirkningsanalyse.
Bransjeforeningen sier dette om analysen «For å sikre gode rammevilkår og rom for videre utvikling av alpinbransjen, er det viktig å belyse virkningene som følger av alpinanleggene, ikke bare for lokalsamfunnet, men også for omkringliggende kommuner og landet som helhet. I 2025 har vi hatt et stort prosjekt for å samle inn tall og fakta, for bedre innsikt i alpinbransjen.
Vintersesongen 2024/2025 er oppsummert, og heiskortomsetningen i norske alpinanlegg passerte for første gang 2 milliarder kroner – det høyeste som noen gang er registrert. Det viser at både nordmenn og utenlandske gjester fortsatt søker seg ut til snøen for alpine aktiviteter og opplevelser. Samtidig preges sesongen av store variasjoner, både geografisk og mellom ulike typer anlegg.»
Av de 200 alpinanleggene i Norge, regnes120 som små, 60 er mellomstore og 15 store.
Mindre anlegg har en årlig heiskortomsetning mindre enn 2 millioner, de mellomstore mellom 2 og 30 millioner, og hos de 15 store ligger den årlige heiskortomsetningen på over 30 millioner kroner. Se oversikten over de 15 store på høyre side.
Her ligger rapporten til Oslo Economics i sin helhet:
kymar.no
Forleng oljeskiftintervaller
bytt olje når nødvendig
Kontroller maskineriets helsetilstand
– unngå havari i høysesongen
Send 50 ml brukt olje til:
Invicta AS
Du vil motta innen 48 timer (etter mottak i vår lab) en rapport pr e-post med analysesvar, kommentarer og anbefalinger
Tenk sikkerhet, vedlikehold, økonomi og miljø!
Invicta AS
Trondheimsveien 436b
0962 Oslo
Tel 22 90 13 80
Faks. 22 90 13 89 post@invicta no
www invicta no
Fordi den har roterende deler og går på strøm, fikser vi det
Kymar er spesialister på drifting av skiheiser. Vi foretar service, tilstandskontroll, vedlikehold, omvikling og overhalinger, eller tar ansvaret for vedlikeholdsprogrammet for heisen din. Og vakttelefonen vår er selvsagt betjent 24/7.
... Og trenger du noe nytt, så ordner vi det også.
Vi kan også skaffe deg ny motor, gir, børster, lager og andre reservedeler.
KYMAR - Keeps your machinery running.
Kontakt oss på 800 40 700 Moss • St avanger • Trondheim • Bergen
Harpefossen skisenter
Hverdagshistorier fra to små
Harpefossen skisenter og
Marikollen skisenter
Vidar Haugland, daglig leder Harpefossen skisenter, og Cecilie Wenger, styreleder Rælingen skiklubb alpin/Marikollen skisenter, var invitert til å fortelle fra hverdagen til to små dugnadsdrevne anlegg, de viktige rekrutteringsanleggene.
I forrige utgave av Alpin & Fjell leste vi om hvordan næringslivet og flere stilte opp for Harpefossen skisenter, etter fjorårets snøfattige vinter, som førte til en økonomisk vanskelig situasjon.
Med følgende historie, satte Haugland ord på hvor lite penger skisenteret har, og hvordan de jobber og tenker for å utnytte pengene best mulig.
– Parkeringsplassen, ved den øverste heisen vår er ikkje asfaltert. Heisen er 20 meter unna. Vi mangler som regel snø ved dei to fyrste mastene. Om vi hatt asfalt på parkeringsplassen kunne vi brukt denne snøen direkte i bakken bare ved å skyve den dit. Men med grus på parkeringen, kan ikke denne snøen brukes da den er full av stein og grus, og derfor må vi bare skuffe den utfor kanten.
Vi har ikkje har råd å asfaltere.
Hadde vi fått tilskudd, kunne vi asfaltert parkeringen og fått veldig godt effekt. Både miljømessig, billig, nyttig på alle vis, innovativt.
Marikollen skisenter
Cecilie Wenger
har også en stor utfordring som Cecilie Wenger belyste i Alpin & Fjell nr 128. «Må Marikollen skisenter kaste inn håndkle».
– Vannregningen fra kommunen etter snøproduksjonen, tar knekken på alpingruppa og skisenteret. Vi vet ikke hvordan framtida ser ut, men vi kan ikke gå med underskudd i mange år, sier Wenger.
Vi har store røde tall som henger igjen fra forrige sesongs snølegging. Vannregningen kommer på våren og er vårt mareritt. Vi har heldigvis en trofast skare med besøkende som kjøper sesongkort tidlig, men det tipper oss ikke over på «sort side» tallmessig ennå. Vi planlegger å starte snøproduksjonen så fort det er kaldt nok. Det er avgjørende for vår økonomi at vi kan åpne i god tid før jul, for da kjøpes det heiskort.
Wenger forteller at det er grønne og blå nedfarter som åpner først, etterfulgt av rød og sort, parken og hopp til airbagen. Videre sier hun at slik situasjonen er nå, så er det ikke penger nok til å snølegge barneområdet som består av bakke, båndheis, grillhytter, bålplasser og bord/benker.
– Barneområdet er gratis å bruke, men det genererer ingen inntekter. Vi har måttet ta den tøffe beslutningen om at hvis vi ikke får støtte fra kommunen, lokale bedrifter, fond, stiftelser og/eller privatpersoner, så vil vi ikke kunne snølegge barneområdet i vinter. Vi har søkt om midler flere steder, og vi planlegger en Spleis. Så får vi se hva vi får til. Dette er veldig trist! Området brukes også utenfor åpningstid av barnehager og skoler.
Cecilie Wenger og Vidar Haugland på konferansen
Cecilie Wenger snakket varmt og viktig om forbilder.
Ønskeliste
Cecilie Wenger fra Rælingen skiklubb/ Marikollen skisenter presenterte en ønskeliste, hvilke tiltak som kan «redde» små dugnadsdrevne anlegg, slik hun ser det.
1. En justering av rammebetingelser. Som eksempel at spillemidler kan brukes til driften i et anlegg. Slik reglene er i dag, er ikke driftskostnader støtteberettiget.
2. Legge nasjonale renn til lokale bakker, til små anlegg. Det gir også litt penger i kassa.
3. Få flere ut på ski. Klubbene sliter med rekruttering. Vi må få flere ut på ski. Der er noen enkle grep som skal til. Utlånsmuligheter som BUA og Utlånssentraler må videreføres.
4. Få «Skidag» tilbake på timeplanen i skolene, slik at alle får mulighet til å prøve seg på ski.
5. Gi lokale idrettslag/dugnadsdrevne bakker mulighet til å tilby rimelig skiskole til alle ved hjelp støtteordninger.
6. Forbilder er viktig for både synlighet og motivasjon/ inspirasjon, som igjen øker interessen for alpin og rekruttering. Dette fremmer sunne verdier og livsstil. – Om vi skal ha forbilder fremover, så må både NIF og stat/fylkeskommune/kommune ta sitt ansvar. Alpinklubber gir et tilbud ut ungdomsskolen. Etter dette er det toppidrett på videregående hvor man kjører FIS-renn. Som eksempeI: I Akershus er det kun ett offentlig tilbud på videregående skole, Dønski alpin. Det offentlige tilbudet, hvor det går 55-60 elever, er nå foreslått lagt ned for å spare penger. Et offentlig tilbud gir mulighet for å bo hjemme og ikke betale skolepenger, som igjen gjør det mulig for flere å delta og holde på idretten lengre. 50% av uttaket til landslaget denne sesongen består av utøvere fra Dønski.
7. Skilyst og skiglede hjelper til på omsetningen. Flere besøkende til skisenteret fører ofte til flere medlemmer (barn og unge), som igjen bidrar til å få flere foreldre til å ta sin del av dugnaden.
årskonferanse 2025
5 stk Demaclenko snøkanoner for salg. Enkeltvis eller samlet! Geilo sti- og Løypelag selger Demaclenko Snow gun Ventus 4,0 Blizzard AMK (automatic mobile kompressor) snøkanoner med integrert pumpe, taubar med 3 hjul og radiomodem inkl 20 m slange og 25m kontroll kabel Lite brukt og som ny. Levert ny 2022. Pris etter avtale. Interessenter vil få tilsendt spec. på forespørsel. Henvendelse til post@geilostiogloypelag.no
Stort og lite anlegg
Niclas Sjögren Berg, operasjonell direktør i SkiStar AB, var på konferansen og snakket om alpint reiseliv på børs. Han startet med å henvende seg til Harpefossen skisenter og Marikollen skisenter.
’’
– Vidar, Cecilie, sluta aldrig kämpa»! Dere (små anlegg) får nye ut på ski. Vi (de store) tar hand om eksporten.
Til venstre Niclas Sjögren Berg i samtale med Vidar Haugland fra Harpefossen skisenter.
Sebastian Foss Solevåg
Den tidligere aktive alpinisten la karrieren på hylla etter fjorårssesongen. På konferansen snakket han om rekruttering og Telenorkarusellen som Norges viktigste rekrutteringstiltak.
Solevåg snakket også varmt om de små anleggene. Selv stod han på ski på Fjellsætra alpinanlegg, Stranda og Bjorli i oppveksten. Oppkjøring til mesterskap foregikk også i mange små anlegg, som Lommedalen og Marikollen.
Foss Solevåg var også klar i talen når han snakket om rekruttering.
’’
– Jeg er ute etter at ski skal være lavterskel, for alle. Vi må ha mest mulig ski til mest mulig folk!
FULLAUTOMATISK SNØPRODUKSJON I VERDENSKLASSE
I KIRKERUDBAKKEN
Like sør for Oslo, rundt 15 kilometer fra sentrum, ligger Kirkerudbakken – et skianlegg som kun ligger 28 meter over havet. Til tross for den lave høyden har anlegget en lang og stolt tradisjon innen norsk alpinsport. Kirkerudbakken ble tatt i bruk av Bærum Skiklubb i 1937, og den første heisen ble installert i 1962. Gjennom årene har anlegget arrangert fire verdenscuprenn i slalåm, noe som understreker den viktige rollen det har hatt i det norske alpinmiljøet.
ET LANGSIKTIG
PARTNERSKAP INNEN SNØPRODUKSJONSINNOVASJON
TechnoAlpin har hatt et nært samarbeid med Kirkerudbakken i mer enn et tiår. I 2010 leverte selskapet den første delen av et fullautomatisk snøproduksjonsanlegg – et viktig teknologisk milepæl for skianlegget. Siden den gang har det blitt gjort kontinuerlige oppgraderinger i tett samarbeid med Hans Kristiansen, som har vært involvert i driften av Kirkerudbakken siden 1996, samt Bærum Skiklubb. Gjennom dette sterke partnerskapet har Kirkerudbakken utviklet seg til å bli ett av Norges mest robuste skianlegg når det
gjelder snøleggingskapasitet per kvadratmeter – og dermed sikrer høy driftssikkerhet selv i utfordrende vintre. I dag drives snøproduksjonsanlegget av en vannforsyning på 100 l/s, som gir imponerende produksjonskapasitet. Systemet omfatter 54 V3-lanser og 5 viftekanoner (1 TF10, 1 TR9, 2 T60 og 1 T40). Alle enheter styres sømløst via ATASSpro, TechnoAlpins avanserte automasjonsplattform. I kombinasjon med helautomatiske snøkanoner gjør ATASSpro det mulig å utnytte selv korte kuldevinduer –en avgjørende fordel for et anlegg som ligger så nær havnivå.
EN SUKSESSHISTORIE I NORSK ALPINSPORT
Samarbeidet mellom Kirkerudbakken og Bærum Skiklubb er blitt en sann suksesshistorie. Takket være e ektiv snøproduksjon og høy driftssikkerhet spiller anlegget fortsatt en viktig rolle i utviklingen av norske alpinutøvere. Dette sterke engasjementet gjenspeiles i den imponerende prestasjonen til Bærum Skiklubb, som hadde hele 11 deltakere under vinter-OL i Beijing 2022 – et bemerkelsesverdig resultat som tydelig viser betydningen av treningsanlegg av høy kvalitet, slik som Kirkerudbakken.
Skipresident Tove Moe Dyrhaug var sistemann på scenen i del 1 av programmet og hadde fått med seg engasjementet og informasjonen fra alle forut. I samtalen med konferansier Regine bruke Moe Dyrhaug ord som ydmyk og samhandling.
– Det handler om samhandling, alle er viktige. Vi må se hverandre og jobbe i samme retning.
Jeg ser at økonomi er en utfordring. Mange sliter, legger ned mange timer. Jeg ser at det ikke gis støtte til drift, da må vi gjøre noe. Vi må se på andre driftsstøtter. Vi må ha bedre rammebetingelser!
Skipresidenten var også innom VM i Narvik i 2029 – tidenes første alpin-VM i Norge.
’’
– Store arrangement betyr mye – VM betyr mye for alle, for alt. Jeg har trua!
From Parking to Lift Tickets –Everything
Et viktig ord
Niclas Sjögren Berg fra SkiStar AB hadde blant annet bærekraft/hållbarhet på sin agenda.
Eksportnæring
Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, snakket om Alpinbransjen som eksportnæring.
’’– Reiselivsnæringen og alpinbransjen kommer til å ha vekst fremover. Får vi flere til Norge, så selger vi Norge som et godt land, og dere er nøkkelen til å gjøre det.
– Vi bidrar til å bygge bærekraftige samfunn.
• Brukte maskiner og deler • Sporsettere for løype- og alpinmaskiner • Overhaling av hydraulikkmotorer og -pumper
Panelsamtale
Det var det det var. En god samtale mellom kloke hoder med følgende tema:
Hva betyr alpinbransjen for Norge, hvordan kan vi sammen videreutvikle ringvirkninger lokalt og nasjonalt?
Med i samtalen var fra venstre Silje Hjemdal (politiker FrP), Cecilie Wenger, Anders Buchardt, Andreas Smith-Erichsen og Nikolai Astrup (politiker Høyre). Ledet av programleder Regine, helt til venstre.
Alpin & Fjell gjengir en svært tydelig Andreas Smith-Erichsen, av Camilla Sylling Clausen kalt «alpinbransjens bestefar».
• Det er rigget et seminar som tar for seg det som er essensen for bransjen, det er et stort løft! Her vi snakker om rammebetingelser, måten vi driver på, marked.
• Det er viktig å heie på de små.
• Alpinsporten er for alle, den aktiviserer alle.
• Videre, det er en katastrofe at det ikke gis støtte til å kjøpe tråkkemaskiner!
Innovasjon Norge
Reiselivsdirektør Aase Marthe Horrigmo presenterte noen funn fra Turistundersøkelsen vintersesongen 2025 og snakket også om Innovasjon Norge sin rolle i å styrke reiselivsnæringen.
Turistundersøkelsen er en årlig undersøkelse fra Innovasjon Norge som kartlegger norske og utenlandske turisters atferd, motivasjon og forbruk i Norge.
Årets undesøkelse avdekker blant annet at flere ønsker tilrettelagt.
Turistundersøkelsen 2025 i sin helhet ser du her:
Reiselivsdirektør Aase Marthe Horrigmo
’’ Det er viktig å heie på de små
Kobra™ blir ännu effektivare med nästa generations nucleatorer. Samma höga snöprestanda i marginaltemperatur men med halverad luftförbrukning*. Mer snö för pengarna och mer miljövänligt.
* 300 l/min tryckluft Kan eftermonteras på befintliga Kobra™.
innosnow.com
Fredrik Hedin • 073-974 67 34 • fredrik@innosnow.com Johan Erling • 070-366 65 45 • johan@innosnow.com
Över 1 200 Kobra™ sålda de senaste fyra åren
For perfekt resultat ved laging av langrennsspor og skøytetrassé.
Med solid vekt og 2 belter blir snøen godt komprimert for best resultat.
Solid bygget, gir god kjørekomfort og har lave drifts- og vedlikeholdskostnader.
Med spesialbygget passasjerslede kan du frakte inntil 13 personer med Alpina Superclass.
Nå ser vi inn i fremtiden med SNOWsat LiDAR
Besøk vår nye nettbutkk
Mer om Alpina
Folka på konferansen
Det var en godt rigget konferanse og et lydhørt publikum. Hva syntes de som satt i salen? Les svarene og se bilder. Mange gode smil vitner om god stemning.
Kristin Larsen
Daglig leder i Rauland Skisenter
Hva synes du om årskonferansen? – Veldig bra!
Det var en variert og innholdsrik konferanse. Etter dagen tror jeg de fleste både ble inspirerte og stolte av å være en del av alpin-familien.
Det å få med seg inspirasjon, ny lærdom og en repetisjon på viktige fokusområder ved det å drive alpinanlegg før ny sesong var veldig bra!
Noe du syntes var spesielt interessant? – Å høre historier fra virkeligheten til små og store anlegg er alltid interessant, og kanskje det som fester seg mest.
I tillegg var det utrolig gøy å få se og høre status og om utviklingen videre i Narvik og VM i Alpint i 2029!
Barnevakten er allerede booket, så det gleeeedes til VM!
Hvis du skal oppsummere konferansen til en kollega/ansatt som ikke var der, hva vil du si da?
– Konferansen ga en god boost inn mot en ny vintersesong, med et innholdsrikt program der alt var relevant for bransjen vi driver i.
Hvis du skal trekke fram ett ord som du synes var gjennomgående for konferansen, hva blir det? Slik du ser det.
– Drivkraft
folk
Bransjeadvokatene side om side! Fra venstre Felix Reimers og Espen Egseth.
Styreleder Haukelifjell Skisenter
Hva synes du om årskonferansen?
– Veldig bra
Noe du syntes var spesielt interessant? – Blant annet undersøkelsene utarbeidet av Oslo Economics.
Hvis du skal oppsummere konferansen til en kollega/ansatt som ikke var der, hva vil du si da? – Alltid nyttig med bransjesamlinger; løsningsorienterte diskusjoner rundt felles problemstillinger. Gir alltid et kick å lytte til suksesshistorier.
Hvis du skal trekke fram ett ord som du synes var gjennomgående for konferansen, hva blir det? Slik du ser det.
– Erfaringsutveksling
Halvor Vinje
Flere
Halvor Vinje og Kristin Larsen.
Rune Osvold
Destinasjonsleder Kvitfjell
Hva synes du om årskonferansen?
– Et veldig bra arrangement og møteplass for alle i alpinbransjen. Interessante temaer og foredragsholdere.
Noe du syntes var spesielt interessant?
– Viktig at både de store og små aktørene møtes. Vi er avhengig av hverandre og sammen blir vi sterkere.
Hvis du skal oppsummere konferansen til en kollega/ansatt som ikke var der, hva vil du si da?
– Flott møteplass hvor viktige temaer og problemstillinger rundt drift og sikkerhet ble adressert.
Hvis du skal trekke fram ett ord som du synes var gjennomgående for konferansen, hva blir det?
Slik du ser det.
– Sterkt fellesskap.
Flere folk
Mer god tone!
Fra venstra Ragnar Norum, Jonas Bjørnerud og Anders Buchardt.
Veslemøy Eineteig Wedum
Forretningsutvikler, kommunikasjon, PR i Fossekall
Hva synes du om årskonferansen?
– Veldig bra - fin arena for å knytte kontakter og ikke minst hilse på kolleger man stort sett bare ser i fjellet om vinteren.
Noe du syntes var spesielt interessant?
– Elsker at man fremhever de små like mye, eller mer, som de store. Inspirerende å høre hvordan Harpefossen snur på brusbokser nærmest for å lage snø, på lik linje som det også er inspirerende å høre hva SkiStar har fått til. Ytterpunkter av norske skidestinasjoner som alle har noe å lære av hverandre.
– Hvis du skal oppsummere konferansen til en kollega/ansatt som ikke var der, hva vil du si da?
– Tårevåt start med rørende film fra de norske fjell sine brennende lyshjerter under pandemien - for oss som jobbet i fjellet denne perioden traff det meg midt i hjertet. Variert program med inspirerende foredrag om hvordan alle kan bidra til at alle får det til – om alle vil!
Hvis du skal trekke fram ett ord som du synes var gjennomgående for konferansen, hva blir det? Slik du ser det.
– Kultur, for å lykkes, både politisk og i laget.
Fra venstre Kenneth Larsen, Kjetil Fladmark Larsen og Rune Osvold. Veslemøy Eineteig Wedum til venstre i hyggelig prat med Dagny Margrethe Øren fra NHO Reiseliv.
Sture Chr. Bodahl-Pilegård
Daglig leder og driftsleder Hovden Alpinsenter AS
Hva synes du om årskonferansen?
– Jeg synes dette fremstår veldig godt planlagt, profesjonelt gjennomført med en folkelig atmosfære.
Noe du syntes var spesielt interessant?
– I grunn så var alt gjennomført og lagt opp til karakter 10/10 men jeg ble godt motivert av Skipresidentens innlegg med blant annet skikultur.
Hvis du skal oppsummere konferansen til en kollega/ansatt som ikke var der, hva vil du si da?
– Da ville jeg sagt noe slikt som: «dette er begynnelsen på et skikkelig nasjonalt løft for bransjen vår i Norge!»
Hvis du skal trekke fram ett ord som du synes var gjennomgående for konferansen, hva blir det?
Slik du ser det.
– Det må bli to ord; folkelig og profesjonelt.
Pauseprat er viktig prat.
Til venstre Knut Skarsem Granås fra Sollifjellet Alpinsenter, Felix Reimers og Sondre Sollid fra Advokatfirmaet Glittertind, til høyre Rune Nygård fra Sollifjellet Alpinsenter.
God tone! Fra venstre Tim Midtskau Rønning fra Turufjell og Sture Chr. Bodahl-Pilegård.
Flere folk
Flere folk
Tilbud på advokatbistand
Alle medlemmer av Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner mottar en gratis første konsultasjon i alle typer saker. Erfaringsmessig vil dette være tilstrekkelig tid til å kunne foreta en første vurdering av saken og til å kunne gi råd om veien videre.
Vi kan bistå innen de fleste forretningsjuridiske områder hva gjelder bl.a. arbeidsrett, kontraktsrett, forsikring, selskapsrett, anskaffelser, tilsyn, konflikter og mekling inkl. rettssaker, tomtefeste, plan- og bygg, GDPR, markedsføring, finansiering, etc.
Gjennom mange års samarbeid med Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner har vi omfattende bransjekunnskap og er godt kjent med de typiske bransjesakene.
Vi har gode kontakter i Norden og utlandet ellers og kan bistå i saker med internasjonal karakter, f.eks. ovenfor utenlandske leverandører eller samarbeidspartnere.
• Er bildene fine, kanskje det er på tide med noen nye?
Legg gjerne inn en «dagens oppdatering» der du forteller hva dere driver med av forberedelser.
Har ikke anlegget ditt side på fnugg, men det ønsker dere? Ta kontakt!
Takk for at dere hjelper meg å holde tjenesten oppdatert.
Hilsen Camilla camilla@alpinogfjell.no
Årsmøtet
23. oktober ble det avholdt årsmøte i bransjeforeningen. Det ble et raskt og effektivt årsmøte, ledet av styreleder Helge Bonden.
Avvikende regnskapsår:
Det er besluttet å gå over til avvikende regnskapsår. Det vil si at regnskapet ble avsluttet 30. juni, årsmøtet ble gjennomført 23. oktober, og messen er i mai 2026.
Årsberetningen for 2024 ble godkjent
I og med at den var blitt sendt ut på forhånd, ble den ikke gått igjennom.
Helge Bonden gjorde rede for bransjeorganisasjonens inntekter
• Medlemskontingenter
• Fnugg-inntekter
• Kursinntekter
• Skadeappen Slao
• Alpin & Fjell magasinet
• Messe annethvert år
– Vi har tjent litt penger i 2025. Vi har investert en del i skadeapp, digitalisering og kurs. Vi har litt Egenkapital, blant annet til å jobbe videre med rammebetingelsene.
Forslag til vedtektsendringer ble tatt opp. – Ingen stor dramatikk i det, sa styreleder Bonden. De to endringene som er foreslått og vedtatt er at destinasjonsselskaper som er medlem i bransjeorganisasjonen betaler en fast kontingent i året, ikke inntektsbasert.
Videre endres vedtektene med at årsmøtet avholdes årlig i oktober.
Valg av nytt styre
Valg av nytt styre medførte ikke de store endringene.
Odd Stensrud og Marius Arnesen ble gjenvalgt for 2 nye år.
Sigbjørn Aanes kom inn i styret igjen, valgt for 2 år. Aanes har vært styremedlem tidligere.
Hans Kristiansen, tidligere styremedlem, ble valgt inn som 1. varamedlem.
Helen Bjørnø ble valgt inn som nytt 2. varamedlem.
Jeg er oppriktig bekymret for hvordan de små anleggene skal klare seg hvis de ikke får mer hjelp.
Vi må jobbe knallhardt med det! ’’
Bransjeforeningens styre og administrasjon
Fra venstre Sigbjørn Aanes, Andreas Smith-Erichsen, Grethe Bøen Busterud, Helge Bonden (styreleder), Camilla Sylling Clausen (adm), Hans Kristiansen, Odd Stensrud (nestleder) og Marius Arnesen. Ikke til stede: Helene Bjørnø.
For den beste fjellopplevelsen
Skianlegg rundt om i verden velger heiser fra Doppelmayr Group. Vi er en pålitelig partner og nøyer oss ikke før vi har gitt deg og dine gjester den beste opplevelsen på fjellet. Våre innovasjoner bygger på mangeårig erfaring. De skall sterke din destinasjon og skape trygge anlegg for besøkere og driftspersonell. Derfor forbedrer vi stadig våre heisers teknologi og kvalitet. Det er sånn vi har blitt verdensledende innen komfortable og sikre alpine transporter. Vi gleder oss til å møte deg på alpine bransjemessen i Sundvolden i mai.
doppelmayr.com
Medlemsmøte
I medlemsmøtet 23. oktober snakket nyvalgt styremedlem Sigbjørn Aanes om hvordan vi jobber og skal jobbe for å påvirke rammebetingelsene.
Statens Jernbanetilsyn, Arbeidstilsynet og Statens Havarikommisjon var også til stede på medlemsmøtet og holdt viktige presentasjoner, gav påminnelser og informasjon om rapporteringer, oppdateringer og annet.
Rammebetingelsene
Et ord som gjentas ofte og som er på manges lepper er «rammebetingelser». Som styreleder Bonden sa i årsmøtet:
– Jeg er oppriktig bekymret for hvordan de små anleggene skal klare seg hvis de ikke får mer hjelp.
Sigbjørn Aanes er politisk rådgiver for bransjeforeningen og har en sentral rolle i prosjektet som bransjeforeningen jobber med nå, å påvirke rammebetingelsene.
Den politiske hverdagen
Sigbjørn Aanes startet sin presentasjon med å skildre den politiske hverdagen nå, for at vi skal forstå hvordan våre rammer er, hva vi har å jobbe innenfor.
– Vi må forstå det politiske landskapet. Vi må forstå de rammene vi opererer innenfor – som er der uansett. Det er en politikk vi skal forstå og bruke for å komme videre. Med godt arbeid i Stortinget, er det mulig å få gjennomslag og flertall.
– Summen av alt vi gjør, vil føre til at rammebetingelsene vil bedre seg over tid.
Med «alt vi gjør» menes blant annet arbeid mot media og politikere. Og der kom det første viktige rådet: – Det viktigste for å få gjennomslag, er å jobbe nedenfra og opp.
Jobbe med deres nærmeste Hvert enkelt anlegg, hver destinasjon skal jobbe med sine nærmeste politikere og lokale medier. Bransjeorganisasjonen skal jobbe fram en presentasjon som anleggene, sammen med egen info, kan bruke i samtaler med lokale politikere. For at alle kan jobbe nedenfra og opp.
– Noe av det viktigste for oss er lokale medier, og summen av det vi gjør som er rettet mot lokalmediene, er viktigere enn de store riksmediene, sa Sigbjørn Aanes.
– Gårdagen var bra Sigbjørn Aanes avsluttet på en fin oppsummerende måte.
– Gårdagen, årskonferansen, var bra! Statssekretæren var her, skipresidenten, politikere i panelsamtalen. Alle fikk med seg innspill fra bransjen. I løpet av gårdagen kom vi en god bit på vei. Jeg fikk sagt til statssekretæren før han gikk, at kanskje kan Næringsministeren besøke et anlegg på sesongåpningsdagen.
Alpin & Fjell har i ettertid fått erfare at det ser ut til at Næringsministeren skal besøke Trysil i desemeber.
Sigbjørn Aanes er partner/seniorrådgiver i First House. Han har jobbet mye med kommunikasjon og politikk, med norsk næringsliv i ulike former.
Trysilgondolen er Skandinavias første ekspressgondol med autonom stasjonsdrift. Alt er testet, og rutiner er drillet inn. Bildet viser redningsøvelsen i uke 47. Luftig! På det høyeste «svever» gondolene om lag 40 meter over bakken. Under SkiTest Weekend første helga i desember blir det en markering av vinterens store nyhet – Trysilgondolen. Foto: Ola Matsson, SkiStar
Tekst: Helge Bonden, styreleder
Rammebetingelser
Slik jobber foreningen for bedre rammebetingelser for alpinanleggene – med særlig fokus på de små og ideelle aktørene.
Norske alpinanlegg står midt i en krevende tid.
Økte kostnader, skjerpede myndighetskrav og et stadig større behov for investeringer i moderne og energieffektiv teknologi gjør at mange anlegg – spesielt de små og ideelt drevne – opererer med svært begrenset økonomisk handlingsrom. For en stor del av bransjen handler dette nå ikke om utvikling, men om å sikre videre drift.
Som bransjeforening jobber vi derfor målrettet for å styrke rammebetingelsene for alle alpinanlegg i Norge – med et særlig fokus på de mange små, lokale og frivillighetsbaserte anleggene som er fundamentet i norsk ski- og vinterkultur.
Et tydelig startskudd
Den alpine årskonferansen 22. oktober var et tydelig startskudd for dette arbeidet. Konferansen samlet hele bransjen og satte ord på både utfordringer og muligheter, spesielt for de mindre anleggene. Diskusjonene og presentasjonene ga et tydelig bilde av situasjonen: Bransjen trenger bedre og mer treffsikre rammevilkår nå.
– Årskonferansen viste med all tydelighet at de små anleggene er under kraftig press. Nå må vi stå samlet for å sikre at de fortsatt kan være viktige lokale møteplasser og arenaer for skiglede, sier styreleder Helge Bonden.
Konferansen markerte også starten på en mer samordnet innsats i dialogen med myndigheter, idrettens organisasjoner og støtteordningsforvaltere.
Strategisk arbeid for bedre vilkår
Foreningen arbeider langs to hovedspor:
• å synliggjøre den samfunnsmessige betydningen av alpinanlegg, og
• å påvirke utformingen av støtteordninger, slik at de faktisk treffer behovene i bransjen.
Arbeidet inkluderer politisk dialog, innspill til departementer, tett samarbeid med Norges
Skarmoen Alpinpark.
Foto: Bodø alpinklubb
Skiforbund og Norges Idrettsforbund, og målrettet faglig dokumentasjon som viser effekten av både drift og investeringer.
– Vi skal være en tydelig stemme for anleggene –særlig for dem som drives av frivillighet og som gjør en formidabel innsats for barn og unge. De fortjener bedre rammevilkår enn de har i dag, sier Bonden.
Slik jobber vi for bedre støtteordninger
Enova – muligheter for energi- og klimatiltak Energieffektive løsninger er avgjørende for framtidig drift. Moderne snøproduksjonsutstyr, energieffektiv belysning og tekniske oppgraderinger kan redusere energiforbruket betraktelig – men krever investeringer mange små anlegg ikke har mulighet til å ta alene.
Foreningen jobber derfor med å:
• identifisere tiltak som kvalifiserer innen dagens Enova-rammer
• synliggjøre bransjens energisparepotensial
• foreslå justeringer som gjør ordningene mer tilgjengelige for alpinanlegg
Dette er et arbeid med stort potensial – både for økonomi og klima.
Spillemidler – et nødvendig løft for alpinanleggene
Tippemiddelordningen er en av Norges viktigste finansieringskilder for idrettsanlegg, men alpinanlegg faller ofte utenfor eller får utilstrekkelig støtte. Foreningen arbeider derfor for å:
• få tydeligere anerkjennelse av alpinanlegg som idrettsanlegg
• sikre mer treffsikre og realistiske tilskuddsordninger
• dokumentere de betydelige folkehelse- og samfunnsverdiene anleggene skaper
• gi frivillighetsdrevne anlegg reell mulighet til å søke støtte til drift og vedlikehold
Dette er nødvendig for å hindre ytterligere frafall av små anlegg.
Hvorfor dette arbeidet er kritisk
Små alpinanlegg har i dag svært begrenset økonomisk handlefrihet. Mange drives utelukkende av frivillige og står midt i en krevende balansegang mellom økte kostnader, stramme budsjetter og nødvendige tekniske oppgraderinger.
Konsekvensene ved nedleggelser eller redusert drift er store:
• færre barn lærer å stå på ski
• lokalsamfunn mister viktige møteplasser
• folkehelse- og rekrutteringseffekten svekkes
• nasjonal vinterkompetanse går tapt
Derfor er dette arbeidet ikke bare viktig – det er helt nødvendig.
Volda Skisenter åpnet 18. november. Hele anlegget er åpent , og det er åpent alle dager. Volda Skisenter er hundre prosent basert på dugnad, og i løpet av en sesong har de over hundre frivillige som bidrar på alle områder.
Foto: Volda Skisenter
Et felles løft – og en invitasjon til bransjen
Det videre arbeidet krever både dokumentasjon, dialog og bred mobilisering. Foreningen vil fortsette å arbeide systematisk og strategisk for å sikre bedre rammevilkår, men innspill fra anleggene selv er avgjørende.
Vi oppfordrer derfor alle anlegg sammen med bransjeforeningen til å bidra med og dele:
• erfaringer fra hverdagen
• energidata og tekniske behov
• eksempler på manglende treffsikkerhet i støtteordninger
• historier som viser den lokale betydningen av anlegget
Jo tydeligere bransjen står sammen, desto større kraft har vi i arbeidet for bedre rammebetingelser – og en bærekraftig framtid for alle alpinanlegg.
!Vi er også helt avhengige av at anleggene selv jobber aktivt lokalt – opp mot lokalpolitikere, ordførere, kommunale administrasjoner og andre lokale beslutningstakere – for å tydeliggjøre behovet for støtte og skape engasjement gjennom hele vinteren.
Det er gjennom lokalpolitisk dialog og direkte kontakt med ordførere og kommunale ledere at mange konkrete utfordringer får nødvendig synlighet og mulighet til å bli løst. Løft fram lokale problemstillinger som driftspress, rekrutteringsutfordringer, vedlikeholdsbehov, høye energikostnader og manglende ressurser til snøproduksjon og sikkerhet – disse sakene krever lokal forankring for å få effekt.
www.toppteknik.se
TOPLIFT
Vi har nu levererat 87st av vår egna skidlift.
Totalleverantör till skidanläggningar
Vi projekterar, dimensionerar och levererar kompletta snösystem, pumpstationer och skidliftar. Vi lagerför ett stort sortiment av rör och rördelar, ventiler, slangar, hydranter, kopplingar mm.
Senaste liftarna
Bodö
Nybro
Åland Germundö
Branäs (har 7st)
Hovfjället
Hudiksvall
Kungsberget (4st)
Kil Frykstabacken
Oskarshamn 2st
Hornindal
Les Deux Alpes i Frankrike 2st
Baqueira Spanien
Vi har en mycket omfattande egen tillverkning av rör och rördelar vilket borgar för god kvalitet och effektiv hantering.
Vi saluför vår egna knapplift och våra egna snökanoner TOPGUN.
SUNNE │ SVERIGE jens.eide@toppteknik.se
Bygger fremtidens skiheiser i Norge og Sverige
Taubane Teknikk er et kjent navn i alpinbransjen, og mange kjenner eierne Aud Flatlandsmo og Lars Stenmoe. I denne utgaven av Alpin & Fjell blir vi bedre kjent med bedriften. Administrasjonskontoret er på Voss, og det operative kontoret er på Gardermoen. Kontoret på Gardermoen ble åpnet i 2021.
– Plassering av kontoret på Gardermoen er av logistikkmessige årsaker – det er mest gunstig i hele Skandinavia i forhold til alle kundene våre, også de svenske, sier Lars.
Den siste tiden har både Trysil og Narvik vært viktige destinasjoner for Aud og Lars.
– Ja, nå har vi mye på gang, sier daglig leder Aud Flatlandsmo. Jeg er som regel mest på kontoret vårt på Voss eller på Gardermoen, men Lars er svært mye på farten. Nå for tiden er det Narvik som gjelder.
Nordisk nøkkelaktør
Siden etableringen i 1997 har Taubane Teknikk AS vært en sentral bedrift i norsk og svensk vintersport. De tilbyr et bredt spekter av tjenester – fra grunnarbeid og fundamentering til høyteknologiske snøanlegg. I høysesongen for bygging, det vil si sommer og høst, har de mellom 40 og 45 ansatte.
– Vi leier ikke inn, vi gjør 90 % av all entreprenørjobbing med vårt eget utstyr. Vi er den eneste i bransjen som gjør all entreprenørjobbing sjøl. Både graving, sprenging, betongarbeid, montasje, spleis, ja til og med steinknusing, orienterer Lars. Vi har heldigvis mange dyktige medarbeidere som har vært med oss i mange år og som kan jobben sin.
– Vi leverer alle type skiheiser, fra skitrekk, via stolheiser til gondoler, samt alle typer snøproduksjonsanlegg til skidestinasjoner i hele Norden. Det som driver oss, er at vi er med på å skape gode opplevelser i fjellet, sier Aud.
Internasjonale samarbeid – lokale løsninger
Taubane Teknikk er eneforhandler i Norge og Sverige for Leitner Ropeways, Poma og Demaclenko og har dermed tilgang til den fremste heis- og snøproduksjonsteknologien i verden. Bedriften er ansvarlig for montasje, drift og service, og dette gir kundene en nøkkelferdig leveranse.
– Nå om dagen er vi så heldige å få jobbe med spennende prosjekter på to store destinasjoner. Trysils første gondol, også vant vi anbudsrunden og har fått oppdraget med å bygge ut heiser, snøanlegg og traseer i Narvik, til alpin-VM i 2029.
Store prosjekter i pipeline
Trysilgondolen, en ny 10-seters Leitner-gondol, er SkiStar Trysil store nyhet i vinter. Gondolen er klar til sesongåpning. Den er topp moderne.
– Trysilgondolen er den første ekspressgondolen i Skandinavia med bemanningsfri operasjon på begge stasjoner, oppe og nede. Autonom stasjonsdrift, LeitPilot-tekonologi, er framtida. Det kommer mer og mer. Det er kameraer som overvåker alt som skjer.
Lars forteller videre at Trysilgondolen har størst gondolkapasitet i Skandinavia. Den er levert for 3000 personer i timen, men er forberedt for 4000. Noen av kabinene blir levert med bord for bespisning og innvendig lys.
Over til Narvik!
Kontrakten i Narvik som Taubane Teknikk har sikret seg, sammen med sine internasjonale partnere, er verdt over 500 millioner kroner. Prosjektet omtales som en milepæl for norsk vintersport.
– Det er sikkert det største alpine prosjektet som er bygget i Skandinavia, sier Lars. I tillegg til alt som skjer i Trysil og Narvik, har vi også andre byggeprosjekter. Vi leverer snøanlegg i Støten og for SkiStar i Vemdalen og 2 stk. skiheiser i Myrkdalen og en i Åre. I år har det virkelig tatt av!
Bærekraft og fremtidssikring
Lars og Aud forteller at de merker godt utviklingen i bransjen. Økende fokus på helårsdrift og bærekraftige løsninger gjør at de satser på anlegg som gir høy kapasitet, lavt energiforbruk og mulighet for helårsbruk.
– Kundene våre har i de siste årene hatt god økning i anleggene sine. Det kommer også flere utenlandske turister til Norge for å stå på ski pga den svake norske krona. Dette genererer gode inntekter i de fleste destinasjoner som igjen resulterer i nye investeringer. Som eksempel på det, nesten alle nye prosjekter er forberedt for sykkel og helårsdrift.
Lars Stenmoe er mye i Narvik i forbindelse med utbyggingen til alpin-VM i 2029. Anleggsarbeidet holder god fremdrift. I februar åpner den nye 6-seteren Linken Express.
Foto: Rune Dahl, Arctic Media House
Utbyggerne ønsker seg anlegg som er robuste og fremtidsrettede. Vi er stolte av å kunne bidra med løsninger som både gir bedre opplevelser og reduserer miljøavtrykket. Bygget på Gardermoen er også bygget for å møte framtida på ettermarkedssiden, sier Aud.
Aud Flatlandsmo og Lars Stenmoe har til sammen mer enn 70 års erfaring fra bransjen. De har også med en tredje aktør med på eiersiden i Taubane Teknikk AS, Ropfin GmbH, og bak dette holdingselskapet finner vi, blant annet, Leitner og Demaclenko. I 2017 kjøpte Rpofin GmbH seg inn med 30 % i Taubane Teknikk AS som igjen eier 100 % i Taubane Teknikk AB.
NYTT SERVICEBYGG PÅ GARDERMOEN ÅPNET I 2021:
Ivar Løfshus feirer 25 år i Antra i år. Her på feiringen av Antra 80 år, sammen med til venstre Alexander Dehm og til høyre Markus Böringer fra
www.taubane.no
Stiftet i 1997 av Lars og Aud 2017 kjøpte Ropfin GmbH seg inn i Taubane Teknikk AS med 30 %.
De resterende aksjer er fordelt med 50/50 % på Lars og Aud
HTI GROUP/ROPFIN GMBH:
High Technology Industries S.p.a. www.hti.global
Holdingselskapet til, blant annet, Leitner, Poma, Bartholet, Demaclenko, Prinoth, Leitwind ect.
Bygget er på ca 1.500 m2 og inneholder kontoravdeling, delelager og verksted.
Adressen er Majorveien 14, 2030 NANNESTAD Hovedlager for Norge og Sverige når det gjelder ettermarkedet til Leitner, Demaclenko og Poma.
Antra 80 år
I september fylte Antra 80 år. Det ble invitert til åpne dager og lukket festarrangement.
Det kom bra med folk, og det var en veldig trivelig fest med ca. 100 gjester. Det ble taler, konkurranser med skikkelige premier, og det ble servert god mat og drikke. Fantastiske dager. Tusen takk til alle som besøkte oss og de som ønsket å feire sammen med oss.
Antra = Anleggstransport
Antra begynner å få en ganske lang historie, 80 år er en anselig alder! Antra er kort for
Kässbohrer (PistenBully- fabrikken)
Anleggstransport. Bedriften ble startet opp av seks venner på høsten etter at andre verdenskrig var over. Landet skulle bygges opp igjen, og det var etterspørsel etter transport i ulendt terreng. Det startet med diverse kjøretøy på 40-tallet, men disse ble byttet ut med selvkonstruert taubane på 50-tallet. Gjennom hele 50- og størsteparten av 60-tallet handlet det om transport opp på fjelltopper for å bygge Nato-anlegg. Det ble også bygget gondol i Tromsø i 1961. Mot slutten av 60-tallet begynte Antra å lisensprodusere Poma skitrekk. Dette ble en suksess, og flere av disse trekkene er fortsatt i bruk. På begynnelsen av 70-tallet ble det inngått avtale med Kässbohrer om å selge tråkkemaskiner i Norge. Den første PistenBully ble solgt til Beitostølen i 1972. På 80- tallet ble det også inngått avtale med York om salg av deres snøproduksjonssystemer. I 1986 fikk Norge det første automatiske snøanlegget montert i Hemsedal. Det ble gjennom 80- og 90-tallet satt opp et betydelig antall skitrekk, stolheiser og snøanlegg av Antra. Salget av PistenBully tok seg også opp igjennom årene. Høsten 2000 leverte Antra sin siste stolheis (Li-ekspressen i Trysil). I 2010 sitt siste skitrekk. I 2012 var det også slutt med snøanlegg.
PistenBully og PowerBully
Fra 2012 har Antra drevet med PistenBully og diverse andre småprodukter for å spe på salget. I dag er salg og ettermarked PistenBully 95% av bedriftens omsetning og virksomhet. Men vi søker litt tilbake til starten av vår virksomhet ved å begynne å selge maskiner for transport i uveisomt terreng. Kässbohrer startet i 2015 å utvikle eget terrenggående kjøretøy som de har valgt å kalle PowerBully. Det er dette produktet som de par siste årene har vært i salg fra Antra. Planen er at dette skal bli et lite ekstra bein å stå på i framtiden. Tiden og markeder er i stadig endring. Dette gjelder også alpinbransjen i aller høyeste grad. Været endrer seg, kundene endrer seg. Vi ser flere og flere turister som kommer til Norge og besøker de store skidestinasjonene. De små lokale sliter med å holde seg flytende grunnet større kostnader og myndighetskrav. At det kommer til å bli færre skianlegg de neste årene, er dessverre noe vi må ta innover oss. Men det er også gledelig når lokalsamfunn står sammen for å redde sitt kjære anlegg og møteplass på vinteren.
Det handler om bærekraft
Antra ser framover, og vi skal utvikle oss sammen med våre kunder. Det handler om bærekraft og miljøtenkning i praksis. Maskinene vi selger skal være så effektive pr liter diesel som overhodet
mulig, de skal bruke miljøvennlige oljer og produseres på en så miljøskånsom måte som mulig. Dette gjør Kässbohrer allerede. Og Antra står midt i næringskjeden mellom produsent og kunde. Da er det viktig at også Antra tar sin del av ansvaret. Det handler om hvordan vi jobber når vi reparerer og tar service på maskinene og lærer våre kunder hvordan de best kan utnytte maskinene. Dette er en kontinuerlig jobb, og vi har kommet langt.
Salg og ettermarked av PistenBully er 95 % av Antras omsetning og virksomhet.
Ved å jobbe sammen, produsent, Antra og kunde, skal vi lage de beste forutsetninger for en trivelig, sunn og minnerik tur på ski i bakken og i turløypa. Med dette som grunnlag ser jeg en lys og god framtid for Antra og håper å kunne invitere til ny fest om noen år. Ivar Løfshus, personlig 25 års-jubileum i Antra i august 2025
De siste årene har også PowerBully vært i salg fra Antra.
Fra skiheis til skisenter igjen
Ny heis, fullt heistilbud og nytt driftsteam
Gålå tar et solid steg inn i en ny epoke som fjelldestinasjon. Etter flere år med begrenset alpinaktivitet i Valsfjellet, investerer Gålå Alpin og Aktiv AS i en ny, moderne t-krokheis som åpner rett før jul.
Et strategisk løft for fremtiden
Skisenteret i Gålå strekker seg over to dalsider. Det er på Valsfjellet det er stor utbygging på gang. Den gamle stolheisen fra 1987 ble revet tidligere i år. En hovedfaktor til det var at det er mye stritt vær på toppen, og heisen var mye stengt. Stolheisen har vært ute av drift i 4-5 sesonger.
Nå blir det igjen aktivitet i Valsfjellet. Den nye t-krokheisen markerer et av de største utviklingsprosjektene på Gålå de siste årene. Heisen har en lengde på 1 648 meter, en høydeforskjell på rundt 300 meter, og en kapasitet på nær 900 personer i timen.
En t-krokheis i et av fjellets mest populære områder, vil sikre bedre flyt, større driftsstabilitet og et mer robust alpintilbud.
Fra skiheis til skisenter igjen
Investeringen representerer en langsiktig satsning på å etablere et moderne og helårig reiselivsprodukt, styrke destinasjonens konkurransekraft og gi gjestene en tydelig kvalitetsopplevelse av Gålå som skidestinasjon.
Sesongen 2025/26 vil også markerer et viktig vendepunkt – drift i alle heiser hele vinteren. Dette vil gi økt variasjon, bedre fordeling av trafikk og et mer attraktivt produkt for familier, frikjørere og kurs/gruppe-markedet, samt ski in og ski out for mange av Gålås gjester.
Kombinasjonen av full drift og ny heis, gjør at Gålå igjen fremstår som en sterk kommersiell fjellaktør innen kombinasjonen langrenn og alpint.
Nytt team og styrket drift
Gålå Alpin og Aktiv AS har denne høsten styrket organisasjonen. Ole Andre Renshusløkken er ansatt som ny daglig leder og vil lede videreutviklingen av både alpinanlegget og flere av aktivitetskonseptene på Gålå.
Renshusløkken skal være en nøkkelperson i arbeidet med å profesjonalisere og videreutvikle hele alpinsatsningen. Samtidig går mangeårig driftssjef, Morten Jonassen, over i en annen rolle. Jonassen har vært en sentral ressurs for Gålå Alpin gjennom en årrekke, og hans innsats har lagt mye av grunnlaget for trygg drift.
– Satsningen på Valsfjellet, styrkingen av hele alpinproduktet og videre blikk på helårsturisme, markerer starten på en ny tid, sier Brita Knutsen Dahl, daglig leder i Gålå Muligheter AS.
Vi investerer ikke bare i en ny heis, men i destinasjonens fremtid, opplevelseskvalitet og et sterkt helårstilbud. Med et nytt team på plass og full heisdrift denne vinteren, ser vi frem til å bygge videre på den entusiasmen og energien som nå sprer seg på fjellet.
Investeringene på Gålå er ivaretatt av to lokale investorer; familien Haverstad, eiere av Tinde, og familien Rønn, eiere av Gålå Eiendom.
Det satses på Gålå! Med ny heis blir det aktivitet i Valsfjellet igjen.
Gålå Alpin og Aktiv
Etterlengtet heis og bakke. Nyheisen i Skarmoen Alpinpark heter Skogsheisen
Nytt familie og nybegynnerområde
Skarmoen Alpinpark er Bodøs eneste bynære alpinanlegg og et lavterskeltilbud for barn, unge og familier. Anlegget drives på ren dugnad av Bodø alpinklubb, som i dag teller rundt 200 medlemmer, hvorav 60 aktive utøvere.
Klubben har de siste årene bygget opp et sterkt sportslig miljø med deltakelse i regionale renn, Hovedlandsrenn og Telenorlekene.
Bodø Alpinklubb ønsker å styrke rekrutteringen til alpint i regionen, gi et rimelig og inkluderende tilbud til byens mange barn og unge og videreutvikle anlegget i takt med byens vekst. Med ny heis, ny familiebakke og ny ake-trasé med kjelkeløype, tar klubben et stort steg i å gjøre alpint og vinteraktiviteter tilgjengelig for alle i Bodø og omegn.
Et inkluderende og aktivt nærmiljøanlegg
Skarmoen har åpent for publikum fire dager i uken, og i en god sesong blir det over 100 000 heispasseringer. Store deler av aktivitetene er rettet mot å inkludere flest mulig. Det kan nevnes gratis aktivitetsdager i samarbeid med lokale organisasjoner,
gratis skiskole gjennom støtteordninger, utstyrslån via egen skiutleie, jibbepark, hopp og rails. Anlegget har blitt et samlingspunkt for barn og unge som ønsker et sosialt, uorganisert og trygt vintertilbud.
Bodø Alpinklubb trener 2–4 ganger i uken gjennom vinteren og deltar på renn i hele regionen. Klubben satser også på å utvikle egne unge trenere gjennom instruktørroller i skiskolen.
Sesongens store løft
Sommeren og høsten 2025 har klubben gjort betydelige løft i anlegget, og vintersesongen 25/26 åpner en ny heis og nybegynnerbakke med snøproduksjon og flomlys samt en egen trasé for kjelkekjøring. Det nye familie- og nybegynnerområdet er et etterlengtet tilbud for alle som skal lære å stå på ski, med en slak og trygg bakke for både barn og voksne nybegynnere. Dette området gjør Skarmoen til et langt mer tilgjengelig anlegg for familier og nye skikjørere som tidligere syntes hovedbakken var for bratt. Klubben planlegger også å arrangere både skiskole, skileik og Telenorkarusell for barn og unge.
Kjelketraseen blir et trygt og enkelt aktivitetstilbud for alle som vil ha vinterglede uten ski. Kjelkekjøring er populært i mange norske alpinanlegg og treffer særlig familier, skoler og turister som ønsker en uformell og inkluderende opplevelse. Traseen gir et morsomt alternativ til alpint.
Disse nyhetene til sammen gjør Skarmoen enda mer attraktivt som bynært vintermål for både lokalbefolkning og tilreisende. Vi krysser fingrene for tidlig åpning og en lang, stabilt kald vintersesong!
Bodø Alpinklubb har rundt 200 medlemmer, hvorav 60 aktive utøvere. Klubben jobber for å øke rekrutteringen og få flere ut
på ski.
Skarmoen Alpinpark
Foto: Bodø Apinklubb
Foto: Bodø Apinklubb
Nå åpner mange skisteder!
Snøproduksjonen går godt mange steder, og nå åpner skistedene på rekke og rad. Volda Skisenter åpnet 18. november, tett fulgt av Ørsta Skisenter, Ørskogfjell Skisenter, Oppdal Skisenter, Gol Skisenter, Valdres Alpinsenter, Målselv Fjellandsby og Rauma Skisenter. Siste helgen i november ønsket ytterligere mange skisteder velkommen til vintersesongen 2025/26. På Fnugg er det oppdatert oversikt over alle som har åpnet, er åpne og skal åpne.
Oppdal Skisenter er tidlig i gang. Et par dager før sesongstart 22. november, fikk Alpin & Fjell denne rapporten fra heisleder Arnulf Erdal.
– Snøleggingsarbeidet har gått svært bra så langt. Vi har hatt full produksjon i rundt en uke, og temperaturene har vært ideelle for snøproduksjon. Sammen med de omtrent 70 centimeterne med natursnø som har falt, gir dette et solid grunnlag for sesongen. Likevel er det kunstsnøen som er avgjørende for en stabil såle.
Vi åpner med Vangsliaekspressen til mellomstasjonen med skikjøring i utforløypa fra mellomstasjonen og Stolheisløypa
Videre jobber vi for å åpne hele Vangslia. Snøproduksjonen i både Hovden og Stølen er også godt i gang, men der planlegges åpning først senere i desember.
Heisleder Arnulf Erdal hos Oppdal Skisenter er godt fornøyd med det hvite gullet som er på plass i Oppdal. Dette ser lovende ut for en knallstart på sesongen.
Oppdal Skisenter
Foto: Marius Nilsen
Foto: Marius Nilsen
Ørskogfjell Skisenter
En av tidenes tidligste sesongåpninger!
Jørn Inge Løvik, styreleder i Ørskogfjell Skisenter.
Foto: Torstein M. Sønstabø/ Vestnesavisa.
Ørskogfjell Skisenter i Vestnes, Møre og Romsdal, har fått den best mulige åpningen på sesongen. Fredag 21. november var de i gang.
– Med bare fire driftsdager sist sesong, er vi veldig glade for at vi kom oss gjennom en av tidenes dårligste sesonger med hodet over vannet. Og rekordtidlig start av ny sesong føles veldig bra! Dette må da bli bra, smiler Jørn Inge Løvik, styreleder i Ørskogfjell Skisenter.
Vi har fått ca. 80 cm med snø, og da vi testet tråkking, fant vi ut at det var bra hold i snøen. Det kom ytterligere 20 cm med snø, og da var det bare å starte opp. Nysnø og pudder er det som lokker flest kunder, men med lokasjon på Vestlandet er man ikke så lenge i «himmelen». Været skifter fort.
Det begynte å blåse allerede på åpningskvelden, og det slo over til regn med det samme vi slo av heisen. Allikevel kom vi oss gjennom en regntung lørdag og en forholdsvis grei søndag. Vi håper nå å få med tirsdag kveld for denne omgangen med snø. (Sagt til Alpin og Fjell 25. novmeber.)
Hva ser vi gjennom luka?
– Gjennom billettluka ser vi hovedtraseen med T-trekket på 900 meter til høyre, og Poma-trekket på 1225 meter til venstre. Begge trekkene kan være åpne på kvelden, men Poma-trekket trenger noen runder til med snø for å dekke over ujevnheter. Til høyre for bildet har vi Familieløype, Juvet og Midtløypa.Mellom hovedtraseen og Poma-trekket har vi et område som vi kaller Parken. Enkelte
sesonger har vi fått til den ganske bra, men Vestlandet og manglende mannskap gjør det utfordrende å vedlikeholde.
Er det periode med kaldt nok vær, kan vi produsere snø i hovedtraseen med lanser og to stk viftekanoner.
Takk for praten, Jørn Inge Løvik, og lykke til med sesongen!
Foto: Ørskogfjell Skisenter
Foto: Ørskogfjell Skisenter
Alpinanlegg frifunnet for skade i terrengpark
INNLEDNING
Oslo tingrett har nylig avsagt dom i en sak som mange i alpinbransjen har fulgt med stor interesse. Saken gjaldt anleggseiers ansvar for en alvorlig personskade i en terrengpark, og er – så vidt vi vet – den første av sitt slag for norske domstoler. Retten konkluderte med at anlegget ikke kunne holdes ansvarlig og frifant anleggseier. Dommen er per dags dato ikke rettskraftig.
BAKGRUNN
Ulykken skjedde da en utøver overskred landingen på et hopp i en sortmerket terrengpark. Det sentrale spørsmålet retten tok stilling til var om hoppet var uaktsomt konstruert. Etter bevisførsel konkluderte retten med at hoppet var utformet i tråd med gjeldende veiledere og at anlegget ikke hadde opptrådt uaktsomt. Dommen gir viktige signaler til bransjen – særlig om merking av løyper, utøverens eget ansvar, og nyanseforskjeller mellom bransjestandarder og veiledere.
BRANSJESTANDARD, ANBEFALINGER OG UTØVERENS ANSVAR
Retten vurderte hoppet opp mot veilederen fra 2019, tilgjengelig på Snowpark.no. Selv om hoppet var i samsvar med veilederen, presiserte retten at veilederen gir anbefalinger om «best practice» og ikke kan anses som en bransjestandard. Avvik fra anbefalingene i veilederen vil derfor ikke automatisk tilsi at anlegget har opptrådt uaktsomt.
Et viktig moment i saken var at terrengparken var sortmerket – altså beregnet for svært erfarne utøvere. Retten la til grunn at anleggseier må kunne forvente at brukere av slike parker er kjent med risikoen og tilpasser kjøringen deretter. I tillegg hadde anlegget satt opp skilt med oppfordring om å gjøre seg kjent med hoppene før bruk.
DOKUMENTASJON OG SIKKERHETSRUTINER
I tillegg til at terrengparken var merket i tråd med Alpin og Fjell sin bransjestandard, hadde anleggets dokumentasjon betydning for rettens vurdering:
• Hoppet var prøvehoppet før åpning, og prøvehoppene var filmet.
• Skader i parken var loggført, og det var ikke registrert lignende hendelser tidligere.
• Leie av utstyr var registrert, og kvitteringen viste at skadelidte hadde begrenset tid til å gjøre seg kjent med parken før ulykken.
Denne typen dokumentasjon ble tillagt betydelig vekt og viser viktigheten av gode og etterprøvbare rutiner i anleggsdriften.
KOMPETANSE OG OPPLÆRING
Retten bemerket at det ikke finnes formelle krav til utdanning for parkbyggere, men at parkbyggeren
hadde gjennomgått opplæring før sesongstart. Dette understreker betydningen av frivillig kompetanseheving. Vi vil derfor minne om Alpin og Fjell sitt digitale parkbyggerkurs, som gir en solid innføring i sikker bygging av terrengparker. Kurset kan gjennomføres på mobil eller PC!
BRANSJENS STEMME I RETTEN
I saken var det alpinanleggets forsikringsselskap som formelt ble saksøkt og som førte saken på vegne av anlegget. Alpin og Fjell engasjerte seg aktivt ved å sende inn et brev til retten for å belyse de allmenne interessene knyttet til ansvarsforhold i terrengparker.
En domfellelse kunne fått store konsekvenser for bransjen, med strengere aktsomhetskrav, høyere sikringskostnader – og i forlengelse - redusert terrengparktilbud i mange anlegg.
Selv om saken har et trist bakteppe med alvorlig personskade, er det viktig at også de positive sidene ved alpin skikjøring og terrengparker løftes frem. Aktiviteten gir glede, mestring og fysisk utfoldelse for svært mange utøvere hver sesong, og rettslige vurderinger må ta hensyn til både risiko og verdi.
Vi mener det er avgjørende at slike saker vurderes i lys av bransjens praksis og utvikling, og at rettens vurderinger reflekterer den virkeligheten parkbyggere og anlegg står i.
SJEKKLISTE FOR PARKDRIFT
• Har parkbygger/designer relevante kurs, opplæring eller erfaring?
• Er kompetansen dokumentert?
• Er ansvaret for parken tydelig plassert i organisasjonskart og sikkerhetsstyringssystem?
• Finnes et sikringskart med skilt, markeringer, polstring og andre sikringstiltak?
• Er rutiner etablert og dokumenterbare for daglig og periodisk vedlikehold av parken?
• Brukes digital skaderegistrering for skader i parken (og anlegget ellers)?
• Får gjestene nødvendig informasjon om parkens vanskelighetsgrad og gjeldende sikkerhetsregler før bruk (f.eks. ved kjøp av heiskort eller ved inngang til parken)?
• Er parken fysisk sikret slik at andre gjester ikke utilsiktet kan komme inn i parken eller parkkjørers linje/landingsområde – også ved dårlig sikt eller vær?
nytt fra juss
Advokatfirmaet Glittertind AS, advokatfullmektig Sondre Sollid og advokat Felix Reimers
Espen Egseth
Nordia Law
Regler for sesongarbeid
Ansettelse av sesongarbeidere er kanskje en årlig problemstilling for mange. I denne utgaven av Nytt fra Juss skal vi kort gå gjennom noen av reglene knyttet til sesongarbeid.
Adgangen til å ansette sesongarbeidere
Den klare hovedregel er at arbeidstakere skal ansettes fast. Arbeidsmiljøloven (aml.) har ikke egne regler for sesongarbeidere. Det er imidlertid åpnet for at reglene for midlertidig ansettelse i aml. § 14-9 også gjelder for sesongarbeidere.
I hvilken grad en person kan ansettes som en sesongarbeider, må vurderes konkret. Arbeidet må være av «midlertidig karakter». Selv om behovet er gjentagende hvert år, som er typisk for sesongarbeid, er det lovlig å ansette sesongarbeidere midlertidig (forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt).
Det er imidlertid begrensinger i hvor lang en sesong kan være for at det lovlig kan ansettes midlertidig. Eksempelvis vil en ansettelse for en sesong på 9 måneder ofte anses som for lang. På den andre siden kan det ikke settes opp et krav om at ansettelsen bare kan være på 3 til 4 måneder. Jo lenger sesongen er, jo større er plikten for arbeidsgiver til å forsøke å organisere arbeidet på en måte som innebærer fast ansettelse.
Andre muligheter enn sesongarbeid kan være å sette den ansatte til andre oppgaver utenfor sesongen, muligheten for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden over året eller arbeidsgivers mulighet til å styre ferieavviklingen.
Merk at en arbeidstaker som har arbeidet 6 måneder eller mer to sesonger på rad, vil ha fortrinnsrett til ny ansettelse etter aml. 14-2 (2) og (3).
Arbeidstidsreglene for sesongarbeidere Skisesongen er hektisk med periodevis mye som må gjøres på kort tid. Ofte ønsker den ansatte også å arbeide mest mulig, for å tjene seg opp mest mulig penger på kortest mulig tid.
I den sammenheng er det viktig å huske på at arbeidsmiljøloven ikke kan fravikes ved avtale. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at loven ikke brytes.
Som kjent setter aml. begrensninger for hvor mye den enkelte arbeidstaker kan jobbe, herunder hvor mye overtid som kan jobbes. Arbeidsmiljøloven har detaljerte regler for arbeidstid i aml. kap. 10, som også gjelder for sesongarbeidere. Maksimalnivåene fremgår ganske rett frem av loven. Videre er de så omfattende, og til dels detaljerte, at det ikke er rom for å gå gjennom disse i detalj her. Det beste råd her er å se konkret på hva deres behov er, og deretter sjekke med ordlyden i aml. kap. 10 i hvilken grad ønsket arbeidsmengde er mulig å få til.
Merk at aml. åpner opp for at noen grupper kan på visse vilkår ha utvidede rammer for overtid. Dette kan gjelde hvis
(1) arbeidsgiver og de tillitsvalgte i en virksomhet som er tariffbundet, har avtale om utvidede rammer for overtid, eller
(2) arbeidsgiver har fått tillatelse fra Arbeidstilsynet om utvidede rammer for overtid.
Andre ting å huske på, avgrensinger
’’
Pass på å ha skriftlig arbeidsavtale med alle arbeidstakere. Jeg anbefaler at arbeidsavtalene har en bestemmelse om prøvetid.
Dersom en sesongarbeider ikke møter opp til avtalt tid ved oppstart, anbefaler jeg at dere kontakter den ansatte (skriftlig), og påpeker at det anses som oppsigelse fra den ansatte å ikke møte opp. Dette for å redusere risikoen for en tvist om dette senere. Tilsvarende dersom den ansatte bare slutter å møte opp.
Merk at arbeidsgiver kan gjøre trekk i lønn og opparbeidede feriepenger for å dekke tap som følge av urettmessig fratredelsen. Det er imidlertid anbefalte retningslinjer som bør følges, og det er begrensninger i hvor mye som kan trekkes, så jeg anbefaler at slikt trekk ikke gjøres uten etter samtale med en juridisk rådgiver.
Sesongarbeid toucher innom mange områder som ikke er omhandlet i denne artikkelen, eksempelvis tariffestede rettigheter/plikter, permitteringer, overtidsbetaling, fritak/forbud mot overtid for enkelte ansatte (eks. yngre arbeidstakere), tilkallingshjelper, innreise/opphold for sesongarbeider etc.
Illustrasjonsfoto
Denne artikkelen er kun en kort innføring i temaet. Den kan derfor ikke erstatte juridisk rådgivning i en konkret sak. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål eller kommentarer til artikkelen.
www.antra.no tlf. 67 92 00 90
Mountain Coaster
Besøk vår nye nettbutkk
– en unik mulighet for å skape mer aktivitet i norske alpinanlegg i sommerhalvåret.
• Lav vekt på kjelkene muliggjør bruk av eksisterende infrastruktur som slepe- og stolheiser, gondol-heiser eller din egen fjelltransportør.
• Betydelige besparelser i byggekostnadene.
• Eksisterende infrastruktur kan brukes hele året.
• Bærekraftig og miljøvennlig konstruksjon.
• Enkelt vedlikehold av hele anlegget.
• Oppfyller DIN ISO 19202 og Oenorm S 4730.
Scan QR-koden og les mer
Sikrings- og skiarenautstyr
– vi har det du trenger
Antra er eneforhandler av de originale TS-10 mattene fra TatamSport. Vannavstøtende fyll, mindre vekt, større støtabsorbering. Utbyttbart trekk. Alle typer og til alle formål i alpinanlegg.
Kalender: kurs og møteplasser
Oppdatert til enhver tid på alpinogfjell.no/kursmoterogmesser
Her kan du også lese mer om hvert kurs og finne link til påmelding.
2026
14.-15. januar
Krisehåndteringsseminar
Hemsedal skisenter og Skarsnuten Hotell. To dager med faglig påfyll, erfaringsutveksling og praktisk trening i krisehåndtering. Seminaret samler nødetater, fagmiljøer og bransjen for å styrke samhandling, beredskap og læring fra faktiske hendelser.
Seminaret er rettet mot driftsledere, skipatruljer, teknisk og administrativt personell, samt andre med ansvar for sikkerhet, beredskap og operativ drift i norske alpinanlegg.
Mer informasjon og påmelding her:
25.–29. januar
Inspirasjons- og studietur til Zermatt
Bransjeforeningen har gjort det til tradisjon å arrangere årlige inspirasjons- og studieturer til alpindestinasjoner i andre land. Sommer som vinter. Vinterturen til Zermatt er fulltegnet.
Har du spørsmål om studieturer er det bare å ta kontakt direkte med Camilla!
20.–21. mai 2026
Bransjemesse på Sundvolden Hotel Messen er et høydepunkt for alpinbransjen i Norge. Vi avslutter vintersesongen og starter sommersesongen, og messen er den viktigste møtearenaen for medlemmer, leverandører, og alle våre premissgivere og samarbeidspartnere.
Opprigg 19. mai.
Messedager er 20. og 21. mai.
Mer informasjon:
Nettbaserte kurs kan du ta når du vil.
• Sikkerhetskurs for førere av prepareringsmaskin
• Driftslederkurs og lederkurs
• Nytt parkbyggerkurs
Se mer om våre kurs her:
Nettbaserte kurs
KVALITET & TRYGGHET
til skianlegg i hele Norge
Fleksible løsninger for ski og trafikk
Norges lengste skitunnel Olympialøypa Hafjell
Kontakt oss i dag for mer informasjon
e-post: geosyntia@dahl.no
Ski- og trafikktunnel i stål Bjønnlia/ Kvitfjell Vest
Ski- og trafikktunnel i stål, Lurslia Nittedal
Ski- og trafikktunnel i stål, Kvitfjell
Heis opp og ski ned, Nesfjellet
AAK Safety AS +47 71 22 71 00, post@aaksafety.no
ALGE-TIMING Norway AS +47 418 52 020, salg@alge-timing.no
Alpinservice AS +47 913 08 855, post@alpinservice.no
Alpin & Fjell blir sendt gratis til alle alpinanlegg som er medlemmer, leverandører til bransjen, offentlige instanser og andre som vi mener bør bli bedre kjent med bransjeorganisasjonen.
Medlemsbladet gis ut 4–5 ganger i året. Opplaget er 1900. En digitalversjon ligger ute på alpinogfjell.no
Utgiver Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo Tlf 22 46 46 60 www.alpinogfjell.no
