KU N D EB ESĂK
BETHI DIRDAL JĂ TUN
â ALT KAN BLI BEDRE.
Alltid. â FĂŽret er nĂžkkelen! fastslĂ„r bonde Trond Joa som sammen med kona, Siv Time Joa, driver Joa Melk DA, et bruk bestĂ„ende av to gĂ„rder. GĂ„rden pĂ„ Ălberg, som de kjĂžpte hĂžsten 2014 stĂ„r i konas navn, mens den andre, som ligger en ti minutters kjĂžretur herfra, pĂ„ Joa, er gĂ„rden hvor Trond vokste opp og der de to bor sammen med sine tre barn.
SELVFORSYNT MED GROVFĂR Sammen disponerer ekteparet rundt 1000 mĂ„l, hvorav 350 tilhĂžrer egne gĂ„rder. Resten leier de. Trond er opptatt av at de skal produsere sitt eget grovfĂŽr pĂ„ gĂ„rden. â GrovfĂŽret er viktigst! Jo mindre kraftfĂŽr vi trenger, jo bedre, smiler Trond. MĂ„let er Ă„ skape en sĂ„ Ăžkonomisk produksjon som overhodet mulig. Ă rets avling har innvirkning pĂ„ fĂŽrrasjonen. â Vi dyrker helst raigras og prĂžver oss pĂ„ fire slĂ„tter om vĂŠret er med pĂ„ det. I Ă„r ble det tre. Vi kom veldig fint i gang med fĂžrsteslĂ„tten, men ble noe forsinket pĂ„ andre, noe som gjorde at ogsĂ„ tredjeslĂ„tten kom seint i gang, forteller han. Mengden er det ingenting Ă„ si pĂ„, men de er spente pĂ„ kvaliteten. â FĂŽrprĂžven sier at vi har en veldig god fĂžrsteslĂ„tt. AndreslĂ„tten var imidlertid for dĂ„rlig. TredjeslĂ„tten har vi ikke fĂ„tt resultatet pĂ„ enda, men den har jeg veldig tro pĂ„, for det var sĂ„ mye fint, ungt gras i den. Dessuten fikk vi tĂžrket den godt. MAIS SOM STABILISATOR Da de begynte Ă„ fĂŽre pĂ„ fĂžrsteslĂ„tten, merket de at dyra ble blautere i magen. â Da savnet jeg maisen. Den er en viktig stabilisator og gir et tĂžrrere klima i fjĂžset med tĂžrrere spalter og renere klauver, sier Trond som nĂ„ dessverre ikke har mer mais igjen av fjorĂ„rets avling. I tre-fire Ă„r har han dyrket mais pĂ„ Joa og Ălberg. â Vi holder pĂ„ Ă„ finne utav hvilke tjelver som egner seg best til maisdyrkingen. Mais er et veldig godt suppleringsfĂŽr til sterkt raigras for Ă„ regulere magene til kyrne, sier Trond.
6 VĂ RT FELLESKJĂP
Seks store plansiloer foran og ved siden av fjĂžset til Joa Melk DA pĂ„ Ălberg i Sola kommune i Rogaland, vitner ikke bare om stor drift, men ogsĂ„ om et stort fokus pĂ„ grovfĂŽr.
â Vi er ikke akkurat drevne i faget enda, sier han. â Men vi lĂŠrer. Han har latt seg inspirere av bĂžnder i nabobygdene. â Jeg er ikke avskremt verken av avlings mengde eller kvalitet. ForelĂžpig er det ikke mange bĂžnder som gjĂžr som Trond og kollegene, men flere er i ferd med Ă„ fĂ„ Ăžynene opp for maisen. â Det er som smĂžr pĂ„ skiva. Du har ett fĂŽrslag til Ă„ tilby dyra slik at de slipper Ă„ spise tĂžrre skiver hver eneste dag, beskriver Trond smilende. STOR DRIFT Over 400 dyr, godt over 875.000 liter i kvote og jord pĂ„ noe over 1000 mĂ„l, gjĂžr at ekteparet Joa ikke har anledning til Ă„ ligge pĂ„ latsiden. â Vi har en avlĂžyser som kommer hver onsdag kveld og tredje hver helg. Svigerfar er ogsĂ„ til god hjelp, men ellers er det stort sett vi to som gĂ„r her, sier Siv som har ansvaret for kalvene. â Og sĂ„ tar Trond resten, ler hun. Siv kommer selv fra gĂ„rd pĂ„ Time pĂ„ JĂŠren, men utdannet seg som sykepleier og jobbet noen Ă„r som det. De siste 6 Ă„rene har hun imidlertid tatt aktivt del i gĂ„rdsdriften. GĂ„rden de driver pĂ„ Ălberg bestĂ„r av ett melkefjĂžs fra 2009, et nytt fjĂžs for ungdyra og kalvebinger ute og inne. â Vi kjĂžpte garden i 2014 og har renovert siden. Den nye ungdyrfjĂžsdelen bygde vi i 2016, oppgir Siv. FĂRER MED FORMEL OPTIMA Rundt nyttĂ„r begynte melkebĂžndene pĂ„ Ălberg Ă„ bruke Formel Optima hos melkekyrne, et kraftfĂŽr de ikke hadde prĂžvd tidligere. â Det var Henning (red.anm.: Henning RĂžyneberg, salgskonsulent storfe) som mente vi burde prĂžve det. Dyra lĂ„ litt hĂžyt pĂ„ fettsyrer, forklarer Trond. I melkefjĂžset pĂ„ Ălberg gĂ„r det rundt 24-25 kilo kraftfĂŽr per 100 kg melk.
â Tall fra husdyrkontrollen viser at snittet for antall kilo kraftfĂŽr per 100 kilo EKM i Rogaland ligger pĂ„ 30 kilo. SĂ„ dette er godt under snittet, opplyser salgskonsulent Henning og fortsetter: â Optimaen er det mest melkedrivende kraftfĂŽret vi har. Det inneholder mye AAT, som er melkedrivende. I tillegg har det blant annet en hĂžy andel vombestandig stivelse, noe som gjĂžr at dyra tĂ„ler relativt store mengder av det uten at de blir sure i vomma. â Erfaringen er positiv. Dyrene har vĂŠrt i godt hold med dette, og ytelsen er god, kommer det fra Trond. Han prĂžvde ogsĂ„ Premium en periode, men gikk relativt raskt tilbake til Optima. â Jeg fĂžlte ikke at dyra responderte pĂ„ Premiumen. Det var som Ă„ dimme lyset i fjĂžset, smiler han. â Ingenting er spikret til evig tid, men per nĂ„ fĂžler jeg at kombinasjonen Formel Optima sammen med grovfĂŽret med raigras og mais fungerer best. HĂY Ă RSYTELSE â Hva er Ă„rsytelsen? â I gjennomsnitt 10.000 liter per ku. Noe Henning kommenterer som hĂžyt. Snittet pĂ„ landsbasis ligger pĂ„ rundt 8.000 liter. â Har du et mĂ„l om Ă„ nĂ„ hĂžyere? â MĂ„let er ikke hĂžy ytelse, men en ku du ikke ser, svarer Trond, og kona utdyper: â De dyra som nĂŠrmest bare «flyter rundt» uten at du nesten registrerer dem, er de gode kyrne som melker bra, er friske og trives. â Som ikke har problem med jur eller brunst. Som bare fungerer. En ku du ikke merker i hverdagen, det er mĂ„let, fastslĂ„r Trond. Trond benytter FKRA-konsulent Henning RĂžyneberg som sparringspartner. â Og jeg ser pĂ„ fĂŽranalysen og setter opp forslag til fĂŽrplan slik at Trond fĂ„r et utgangspunkt. SĂ„ er det opp til ham hva han vil gjĂžre. â Det som er kjekt nĂ„r du ringer Henning er