Smågrisproduksjon i særklasse

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Håkon Friestad (48) fra Orre på Jæren står øverst på Ingrislista over smågrisprodusenter i 2019. Han er tett på produksjonen, kjenner dyra, holder huset rent og stiller store krav til inputen, der kraftfôret står i en særstilling.

BETHI DIRDAL JÅTUN ANNE LINN OLSEN

– Jeg er nok en krevende kunde. Håkon Friestad sitter lett tilbakelent i kontorstolen like innenfor inngangsslusen til grisehuset på Haugland på Jæren og gir FKRAs fagsjef på svin, Borghild Njærheim Barstad, et halvvegs spørrende, halvvegs ertende blikk. – Du er nok en av de kundene jeg snakker mest med, ja, smiler hun.

EGET FÔR Purkene hos Håkon får en egen kraftfôrresept. Det koster ham litt mer, men gir forutsigbarhet og bedre fôropptak. – Grisene er vare for endringer i fôret, spesielt ungpurkene, og de trenger å spise jevnt. Får vi for eksempel en levering som lukter litt annerledes, blir de frustrerte, og spiser dårlig, sier Håkon. Hans erfaring er at fôr med stabil råvareinngang øker fôropptaket og reduserer halebitingen til et minimum.

I tillegg vurderes holdet på purkene fra dag til dag. – Purkene må ikke bli for tunge. Det er viktig at vi holder vekta på dem slik at grisingen går godt.

FÔRFORSØK PÅ SMÅGRISFÔR I sommer kjørte Borghild og FKRA fôrforsøk på smågris i grishuset på Haugland. Grisebonden opplevde noen utfordringer i smågrisavdelingen som de begge ønsket å bedre. I samarbeid ble det gjort noen justeringer i smågrisfôret som ble fulgt opp med veiing og registreringer fra avvenning til salg.

Fôrforsøket i sommer gav gode resultater, og både bonde og fagsjef er ganske så fornøyd. – Resultatene så langt viser en tilvekst på 676 gram per dag og et fôrforbruk på 1,47 Fen per kilo tilvekst, sier Borghild.

Håkon nikker tilfreds. Dette er gode tall. – Fôropptaket er grunnleggende viktig for alt som skjer i grisehuset. Spiser grisene godt, trives de bedre, melker bedre og oppfører seg bedre, oppsummerer bonden som har drevet smågrisproduksjon i huset på Haugland siden 2010 da Prima Jæren kontaktet ham for å høre om han var interessert i å gå inn med drift der han leide hus, men eide besetningen.

På det tidspunktet jobbet Håkon i betongbransjen, men før det hadde han drevet en mindre griseproduksjon på Varhaug, der han forpaktet en gård. – Jeg var egentlig litt gal som slo til. Mange var skeptiske til prosjektet. Risikoen var rimelig stor, men det var for fristende til å la være.

DRIVER GODT Snart elleve år har gått. Håkon Friestad har gjort skeptikernes ord til skamme og driver i dag en mønstergyldig produksjon, noe som i fjor altså ga ham førsteplassen på Ingrislista over smågrisprodusenter.

– Det er mye jobb, sier han og legger til at det meste dreier seg om gode arbeidsrutiner og ikke minst om å holde seg til dem. Han er opptatt av å tilvenne smågrisen til kraftfôr allerede første leveuke og bruker mye smågrisfôr i fødeavdelingen. Slike rutiner gjør også at han får gode resultater uten bruk av medisinsk sink. – Innimellom kan det være fristende å utsette ting, men da gjelder det å ta seg selv i nakken og gjøre det som skal gjøres. Det skjer såpass mye i denne produksjonen at viktige ting kan glippe om du ikke holder deg til arbeidsoppgavene, sier han mens vi vandrer mellom avdelingene i grisehuset på Haugland.

Han stopper tidvis hos dyra, klør dem litt og sier at øynene og ansiktuttrykket forteller det meste om hvordan dyra har det.

GRISING HVER TREDJE UKE Håkon Friestad driver tre ukers puljedrift, noe som betyr grising hver tredje uke. De fleste

Borghild Njærheim Barstad, fagsjef svin og Håkon Friestad har et godt samarbeid.

smågrisprodusenter i dag jobber etter puljer på sju uker, noe som gir en lengre pause mellom «slagene». – Dette er en travel drift som gir lite rom for fridager, fastslår han.

I går ble de rundt 30 dagers smågrisene skilt fra mødrene sine. Ved avvenning veies hver eneste smågris før den går inn i smågrisavdelingen. I tillegg til selve skillingen kommer en omfattende rengjøringsjobb av fødeavdelingen, slik at den blir klar til neste pulje. – Yngstesønnen tok grovvasken, mens jeg kunne konsentrere meg om finvasken etterpå, sier han fornøyd og legger til at familien trår til om det trengs, men stort sett er det bare han som til daglig går i drifta. I helgene får han imidlertid god hjelp fra yngstesønnen og en nabogutt til det daglige stellet.

RENHOLD VIKTIG Å holde grisehuset så rent som mulig er viktig for ham av flere årsaker: – Alt henger sammen. Dyr som har det fint rundt seg, trives bedre og yter mer.

Med mellom 1000 til 1500 dyr i hus bruker han 810 timer på de daglige gjøremålene. – Jeg starter alltid dagen med en inspeksjonsrunde i fødeavdelingen der jeg sjekker om purkene har spist godt, før jeg fyller på med kraftfôr. Deretter går turen til smågrisrommet før jeg fortsetter med fôring og måking hos de store grisene, sier han.

VIKTIGE TILBAKEMELDINGER Borghild Njærheim Barstad forteller om et godt og interessant samarbeid med Håkon og anslår at hun er innom ham rundt tre ganger i året. I tillegg kommer en god del telefonsamtaler. – Vi i FKRA har et tett samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling og tilgang på studier og fôrforsøk som forteller oss noe om hva som funker. Likevel er det ikke alltid dette gir de ønskede resultatene i felt. Håkon sørger for at vi får viktig input, noe som er verdifullt for oss, sier hun og oppfordrer flere kunder om å melde tilbake. – Håkon legger flid i arbeidet, sier hun og mener at han antakeligvis har ligget blant de beste smågrisprodusentene i dette landet helt siden starten. – Vi begynte å føre Ingris i midten av 2017 og fikk vårt første hele år i 2018. Til tross for utfordringer med blant annet sykdom i huset kom Håkon likevel på en niendeplass blant smågrisprodusentene dette året, og i fjor helt til topps, oppsummerer hun.

Og der kommer han nok også til å holde seg så lenge han holder på, grisebonden Håkon Friestad fra Orre.

Fôropptaket er grunnleggende viktig for alt som skjer i grisehuset.

Håkon Friestad