Verdien av Finnmarkseiendommen

FeFo sitt oppdrag i Finnmarksloven er å forvalte Finnmark til det beste for finnmarkingene og særlig for den samiske befolkningen. Oppgaven er ikke enkel. Det skal den heller ikke være.

Vi skal sikre at finnmarkingene sine rettigheter ivaretas i alle eiendomsspørsmål. Ansvaret for den samiske kulturen følger oss i alle saker, og for reindrifta spesielt. Vi er institusjonaliseringen av samiske rettigheter.

Vår viktigste oppgave er å sikre at ikke folks rettigheter kolliderer med hverandre og opptre forutsigbart - enten du vil bygge bolig, etablere bedrift, dra på jakt- og fiske eller er reineier. Vi samarbeider med alle som vil utvikle Finnmark og sikrer at det er fornybar energi, kortreist byggeråstoff og bærekraftig skogsbruk på eiendommen.

I Finnmark forholder innbyggerne seg hovedsakelig til en grunneier som er under demokratisk kontroll, som er omfattet av offentlighetsloven og som ikke har kommersielle formål. Vi er også garantisten for at naturen ikke blir urettmessig privatisert eller solgt, men også for at mest mulig av verdiene blir igjen i Finnmark. Verdiene føres tilbake til finnmarkssamfunnet gjennom vår støtteordning Giisá og landets laveste jaktog fiskepriser for finnmarkingene. Hos andre grunneiere er det annerledes. Innsynet er begrenset, formålet er mer kommersielt og overskuddet går til private eller staten.

Vi sikrer en nærmere og mer demokratisk forvaltning av naturen i Finnmark, med et styre oppnevnt av fylkestinget og sametinget. Alle bor i Finnmark. I tillegg har reindrifta en lovfestet plass. Andre grunneiere har ikke slike krav. Finnmarksloven gir oss også muligheter for lokal råderett – for eksempel å sikre at lokale ikke blir fortrengt ved å stramme inn på utlendingers isfiske eller ved å regulere antall tilreisende fiskere i våre lakseelver.

Ofte ser vi at kommunal forvaltning for Finnmark diskuteres. Det vil bety å gå fra en forvaltning og ett regelsett - til 18 ulike forvaltninger og 18 ulike regelsett. Finnmark vil gå fra oversiktlig til en mer uoversiktlig forvaltning som er styrt av skiftende politiske flertall. Et kommunalt eierskap vil skape forskjeller mellom folk - fordi alle kommuner har ikke like rike lakseelver og jaktterreng. Reindrifta vil miste innflytelsen Finnmarksloven gir dem og må forholde seg til flere grunneiere på sin ferd mellom kyst og innland. Kommunalt eierskap ville gitt en mer stykkevis, ressurskrevende og politisk styrt forvaltning – som gir færre rettigheter og er mer byråkratisk - med ulike regler alt ettersom hvor du beveger deg.

Hva som er det beste for Finnmark kan og må diskuteres. For en boligkjøper kan det å eie tomta virke mer attraktivt enn å feste den, noe som er fullt forståelig. Men en festekontrakt gjør at etablere får en rimeligere inngang til boligmarkedet og kan investere mer i boligen sin. Det sikrer bygging og hindrer at eiendom blir holdt igjen for spekulasjon i markedet, som igjen gjør det dyrere for alle som kommer etter. Skal vi gjøre våre lovpålagte oppgaver, er vi avhengig av stabile inntekter. Feste sikrer stabilitet, mens eiendomssalg gir ustabile inntekter som må skattes av og som på sikt ville gitt fallende inntekter – fordi de mest attraktive områdene ville ha blitt solgt først til høyest pris. Det som kan være til det beste for den ene, kan være til det verste for det andre.

Finnmarkseiendommen er rik på historie og natur – et felleseie vi som bor i Finnmark har sammen. FeFo som forvalter er fortsatt en ung organisasjon. Det må være debatt om hvordan vi loser oppdraget. Bare sånn kan vi komme nærmest mulig hva som er det beste for Finnmark og den samiske kulturen i særdeleshet.