FeFo årsrapport 2019 NORSK

Ã…RSRAPPORT 2019

Forord

Jan Olli Direktør FeFo

2

FeFo har et bredt saksomfang. I saksbehandlingen må vi forholde oss til Finnmarksloven og andre lover. Det er ikke uvanlig at det knytter seg motstridende interesser til en sak. Det gjør at likebehandling og forutsigbarhet står helt sentralt i vår saksbehandling. Forutsigbarhet betyr bl.a. at vi respekterer inngåtte avtaler og våre forpliktelser.

Det skal aldri være tvil om dette. Det skal være trygt å inngå en avtale med FeFo, det være seg festeavtale, opsjonsavtale eller en annen type avtale. I noen saker settes dette på prøve fordi det er sterke motstridende interesser knyttet til saken.

I 2019 var det særlig to saker der FeFo ble satt under betydelig press, og sakene fikk stor medieomtale. Det var fornyelsen av festeavtalen med Rica Eiendom AS på Nordkapplatået og søknaden om opsjon for utvinning av kvartsitt på Skallelv i Vadsø kommune. FeFo inn-

gikk en ny festeavtale for Nordkapplatået ene og alene fordi vi var rettslig forpliktet til det. Arealet ble redusert til det vi mener fester har rettslig krav på, og festeavgiften ble oppregulert til et markedsmessig nivå. I «Skallelv-saken» ønsket en aktør opsjon på et areal for utvinning av kvartsitt. Utfordringen var at Elkem allerede hadde opsjon på det arealet aktøren ønsket. Selv om FeFo ikke ville inngått en så langsiktig opsjonsavtale i dag som den Elkem nå har, er FeFo likevel forpliktet av avtalen og må forholde seg til den. Saken løste seg ved at den nye aktøren fikk opsjon på arealer utenfor Elkems opsjonsområde. Presset var til tider stort, men FeFo hadde ingen andre alternativer enn å være lojale overfor rettslig forpliktende avtaler. Alternativet ville vært til stor skade for finnmarkssamfunnet. Hvem vil investere og satse med grunnlag i en avtale med en uforutsigbar grunneier?

ÅRSRAPPORT 2019

Innspillsmøte i Nesseby for hvordan lokalbefolkningen og FeFo kan samarbeide tettere 9. april 2019.

UTGIVER:

post@fefo.no | fefo.no | 78 95 50 00 Forsidefoto: Lars H. Krempig Layout: KIO Grafisk as

VISSTE DU AT …

FeFo hvert år gir en million kroner i grønne midler til frivilligheten i Finnmark? Siden oppstarten er det delt ut 13 millioner kroner.

Finnmarksloven og selvstendige rettigheter. FeFo har hele tiden vært opptatt av å sikre lokalbefolkningens interesser innenfor Finnmarkslovens rammer. I 2019 innførte FeFo forbud for utlendingers fiske etter innlandsfisk i perioden 15. april til 15. juni for å unngå konflikter med lokale brukere. Dette er vurdert å være et mer treffsikkert tiltak enn å innføre et generelt forbud for utlendingers fiske lenger enn 5 km fra en riksvei (5 km-sonen).

Ivaretakelse av lokalbefolkningens og samiske interesser er et saksfelt vi jobber med kontinuerlig. I arealsaker behandles saker i henhold til regelverket om endret bruk av utmark, når tiltak ikke er i henhold til gjeldende plan. De aller fleste sakene gjelder små tiltak, slik som tomt til hytter og utmarksbygg. I slike saker gjør vi en vurdering av hvilken virkning tiltaket vil ha på samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. De større sakene (arealer til veier, kraftledninger, vind- og vannkraft, gruver, steinbrudd, m.m.) er ofte krevende fordi de involverer mange kryssende samfunnsinteresser, også ulike samiske interesser. I 2019 var Elkems planer om utvidelse av kvartsittbruddet i Austertana i Tana kommune en slik stor arealsak. Styret gikk mot planene av hensyn til reindrifta i området.

Utmarksforvaltningen er i stor grad basert på rettigheter, både i medhold av

Finnmarkskommisjonen har for alle felt som er utredet hittil, unntatt Karasjok, konkludert med at lokalbefolkningen har selvstendige bruksrettigheter til de fornybare utmarksressursene (jakt, fiske, høsting, m.m.), men at disse skal forvaltes innenfor rammene av Finnmarksloven.

Vår tolkning er at disse rettighetene innskrenker FeFos utøvelse av eierrådighet etter Finnmarksloven, samtidig som de legger føringer for FeFos framtidige forvaltning av utmarksressursene i kommunen. Blant annet kreves det at det etableres retningslinjer for hvordan FeFos forvaltning skal hensynta bruksrettighetene, samt prosedyrer for dialog og samarbeid mellom lokalbefolkningen og FeFo. Dette ble også stadfestet av Høyesterett i «Nesseby-saken» i 2018.

FeFo har i 2019 startet arbeidet med å utvikle retningslinjene i Nesseby kom mune i første omgang, i nært samarbeid med Nesseby bygdelag. Etter hvert vil dette gjennomføres i andre kommuner etter samme modell.

Et annet stort diskusjonstema i 2019 var salg eller feste av arealer til kommuner for bolig- og næringsformål og om dette skal skje via kommunen eller direkte til privatpersoner og næringsaktører. FeFo ønsker primært å feste bort arealer av den enkle årsak at det sikrer FeFos langsiktige økonomi, noe som igjen sørger for finansiering av de lovbestemte oppgavene vi skal løse. FeFo er 100 prosent selvfinansiert, og vi er selv ansvarlige for å sikre at FeFo har et solid økonomisk fundament for vår drift. Det er grunn til å understreke at feste på ingen måte griper inn i kommunens rett til å regulere areal til ulike formål. Etter en lang prosess med Alta kommune om Skillemoen industriområde ble det inngått en avtale i 2019 som gir kommunen full disposisjonsrett samtidig som prinsippet om feste framfor salg ble akseptert av kommunen. Vi har forøvrig et godt og fruktbart samarbeid med Alta kommune på flere områder, bl.a. om utvikling av nye boligområder og boligsosiale tiltak.

For å bidra til å tilrettelegge for utbygging av rimelige boliger på FeFo-grunn har FeFo åpnet for å inngå samarbeid med boligbyggelag som ikke har profitt som formål. Vi håper dette blir et viktig bidrag til at flere skal slippe inn på boligmarkedet.

3

VIRKSOMHETSOMRÅDER

VISSTE DU AT …

ÅRSRAPPORT 2019

FeFo skal ivareta samiske rettigheter og alltid har reindrifta som høringspart?

Grunn og rettigheter Vår avdeling for grunn og rettigheter har ansvaret for festekontrakter, behandling av søknader om tomter og rettigheter, innløsning/ eiendomssalg, eiendoms- og rettighetssikring, samt eiendomsutvikling på Finnmarkseiendommen

Festekontrakter Sverre Pavel Leder for grunn og rettigheter

Vi har i overkant av 12 000 aktive festekon trakter. De omfatter boligtomter, hyttetomter, landbruksjord og næringstomter.

I 2019 ble 396 saker om overføring av festerett ferdigbehandlet. Det er en liten nedgang i forhold til 2018, da det ble overført 418 festekontrakter. Vi fikk 1429 søknader om tillatelse til bruk av grunn og tilhørende rettigheter.

Behandling av søknader om tomter og rettigheter I 2019 fikk vi inn 38 søknader om boligtomt.

Det er én mindre enn året før. Av de 38 er 22 innvilget, mens tolv er avslått eller trukket tilbake. Fire er fortsatt under behandling.

Det kom inn 52 søknader om hyttetomter i 2019. Det er tolv flere enn året før. Blant dem er 17 innvilget og 31 avslått fordi de er i strid med arealplanen, tomt ikke ledig eller hyttefelt ikke klart for tildeling. De øvrige holder vi på med å behandle.

Antall søknader om tilleggsjord eller beiteareal er tolv. Det er en liten oppgang fra 2018, da det kom inn ni søknader. Av de tolv er fem innvilget, én er avslått og én er avsluttet på grunn av at omsøkt areal ikke var på Finnmarkseiendommen. Fem søknader er fortsatt til behandling. Tre av disse ligger hos kommunen for en landbruksfaglig vurdering.

4

Det er en oppgang fra 2018 da det kom inn 51 saker. Det er særlig søknader om innløsning som har økt, fra 14 i 2018 til 35 i 2019.

Av de 35 søknadene om innløsning som kom inn, er 18 av disse innvilget. Ti har fått informasjon om ordningen, tre har fått avslag og to søknader er trukket. Alle innløsningssakene gjelder salg av boligfestetomter.

De øvrige 27 søknadene om kjøp av grunn gjelder i hovedsak arronderingssalg. Ni søknader er innvilget, mens 13 søknader om kjøp er avslått. Tre søknader er til behandling, mens én er trukket.

Eiendoms- og rettighetssikring I 2019 ble vi stevnet som part i ti nye jordskiftesaker. Året før var tallet elleve. Alle slike saker er ressurskrevende å forberede.

Bruksordningssaken for Detsikaveien fortsatte i Finnmark jordskifterett i 2019. Dom ventes i 2020.

Også i år har vi brukt ressurser på å forbedre kvaliteten i matrikkelen. Dette for å bidra til at eiendomsskattekrav ikke går via oss, men kommunene som krever eiendomsskatt.

Vi deltok i flere Geovekstprosjekter i 2019.

Fra vår side var det ønskelig å få oppdatert kartgrunnlaget i FKB-C og FKB-D områdene.

Disse er nå fotografert i forbindelse med den nye omløpsfotograferingen. Det omfatter fjell- og utmarksområdene som ikke er blitt revidert på svært mange år. Arbeidet fortsetter de neste årene.

I tillegg er vi fortsatt part i Norge Digitalt, som er den nasjonale overbygningen for all innsamling og håndtering av stedfestet informasjon (geodata) i Norge.

Behandling av søknader om innløsning og eiendomssalg

Eiendomsutvikling

I 2019 kom det 62 søknader om kjøp av grunn og innløsning i henhold til tomtefesteloven.

I 2019 behandlet vi fire opsjoner. Formålet med opsjonene er å bidra til å utvikle FeFo-

ÅRSRAPPORT 2019

VIRKSOMHETSOMRÅDER

Grunn og rettigheter

FeFo og Polarlys Boligbyggelag startet i 2019 et pilotprosjekt for sosial boligbygging. Her representert ved FeFo-direktør Jan Olli og daglig leder i Polarlys Boligbyggelag, Oddmund Eriksen.

grunn. Det ble gitt opsjon til utvikling av et område til boliger i Alta kommune og et område i Porsanger kommune. Det ble videre gitt en opsjon til å regulere et område til råstoffutvinning i Vadsø og en opsjon på vannrettigheter og areal for vannproduksjon i Nesseby kommune.

Forhandlingene med Alta kommune om Skillemoen ble sluttført. En festeavtale for industriområdet ble underskrevet i 2019. Avtalen gir kommunen styringsrett over et regulert industriområde på 720 dekar. Aktører som etablerer seg

på industriområdet skal på vanlig måte inngå festekontrakt med oss. Tildelingen av tomt gjøres av kommunen, som samtidig krever inn sin andel av grunnlagsinvesteringene.

Det har vært forhandlet om ulike samarbeidsavtaler for disponering av Finnmarkseiendommen til boligbygging.

En av disse er utkast til en avtale med Polarlys boligbyggelag, som er representert i kommuner som Alta, Sør-Varanger og Porsanger. Vi har forhandlet om et utkast til avtale som vil gi Alta kommune rett til å lyse ut utbyggingsprosjekter på

FeFo-grunn tilknyttet Lille Komsa. Vi forventer at avtalen undertegnes i løpet av første kvartal 2020.

Vi bidrar aktivt i kommuneplanprosessene og øvrig detaljplanlegging. I 2019 ga vi innspill til: • Åtte kommuneplaner • To planer på fylkesnivå • Én reguleringsplan for hyttefelt • To reguleringsplaner for boligfelt • Fem reguleringsplaner for industri/næring

5

VIRKSOMHETSOMRÅDER

VISSTE DU AT …

ÅRSRAPPORT 2019

FeFo har sju hytter tilgjengelig for folk?

En for utleie til kostpris og seks til gratis bruk.

Næring Vår næringsavdeling har ansvar for skog og ved, grus og pukk, naturstein, mineraler, fornybar energi, hytter og åpne koier på Finnmarkseiendommen.

Skogbruk

Kate Beate Persen Leder for næring

I 2019 ble det tatt ut 6 696 kubikkmeter tynningsvirke og sagtømmer fra Pasvik, 5 066 kubikkmeter fra Alta og 500 kubikkmeter fra Karasjok. Virket går til bioenergianlegg ved Forsvarets anlegg på Høybuktmoen og i Porsanger. Av dette ble knappe 600 kubikkmeter solgt som sagtømmer til lokale sagbruk i Alta og Pasvik. Pasvik Biovarme AS, Karasjok Skogsmaskiner AS og Arctic Bio AS er skogsentreprenører som leies inn. Kverneland Transport AS står for all transport av tømmer.

Finnmarkseiendommen har 256 kilometer skogsbilvei. I Pasvik er det 150 kilometer skogsbilveg som brukes vekselvis i skogbruket. Med tilskudd fra skogmyndighetene og økonomisk bidrag fra FeFo og Veirådet for skogsbilveier i Pasvik, står vi for planlegging og utføring av vegvedlikeholdet.

I 2019 ble det byttet noen stikkrenner og gjort vårvedlikehold på vegene i Pasvik. I Karasjok står FeFo alene om vedlikehold av den delen av Anárjokveien som går fra siste faste bosetting til Basevouvdi. I 2019 ble det utført vårvedlikehold og et større løft med nytt vegrekkverk på Goªªjohka bru, som er den lengste brua langs veien. Dette arbeidet ble delfinansiert med et tilskudd fra skogmyndighetene.

Frivillig vern av skog FeFo ga i 2017 et tilbud om frivillig vern av skog i Pasvik. Det er to forutsetninger for vern av de minst tilgjengelige skogområdene: • at andre og mer tilgjengelige vernede arealer frigis som bytte • at vernet ikke er til hinder for lokalbefolkningen.

Dagens grenser gjør det vanskelig å forvalte 6

skog og vilt, drift av skogsbilveier og åpne koier.

I neste konsekvens kan det ramme utviklingen av reiseliv og annen næringsvirksomhet.

Dialogen med Fylkesmannen og lokale rettighetshavere fortsatte i 2018 og 2019. Fylkesmannen sendte forslag til nye forskrifter til Miljødirektoratet i desember 2019. Forhandlingene vil fortsette i 2020.

Vedteig FeFo gikk over til 3-årige vedteiger fra 2018.

Ved utgangen av 2019 var det 1757 som hadde vedteig på Finnmarkseiendommen. I 2019 var det det 495 nye teiger.

Uttak av byggeråstoffer som grus, pukk og naturstein FeFo har inntekter fra uttak av grus, pukk og naturstein gjennom grunneieravgiften (tonnavgiften). Inntektene består av en fast årlig avgift som leie for arealet, og en volumbasert avgift. Inntektene for 2019 utgjorde seks millioner kroner og er en økning sammen lignet med tidligere år. Dette henger sammen med at gjennomsnittlig tonnpris har økt.

I 2019 kom de største leveransene fra Repparfjord, Alta, Nyelv i Nesseby, Veines i Porsanger og Lismajok i Tana.

Direktoratet for mineralforvaltning har registrert 89 masseuttak i Finnmark, inkludert natursteinsuttak. Det er nå tildelt driftskonsesjon etter mineralloven for 28 uttak, og 17 søknader er under behandling. Blant disse finner vi søknader fra Alta Skiferbrudd SA, som har avtale med FeFo om utvinning av skifer i Alta kommune.

Massedeponi Det er et stort behov for areal til å deponere rene masser der det foregår byggeprosjekter med masseforflytting. I Alta har Eriksen Maskin AS fått ansvaret for drift av Holmen massedeponi. Erfaringen fra første års drift var at store mengder overskuddsmasser ble deponert andre steder. Både FeFo og Alta kommune vil ha kontroll på forflyttingen av masser, og venter at kravene i lov-

VIRKSOMHETSOMRÅDER

ÅRSRAPPORT 2019

Næring

Tjeldgrunnen masseuttak i Porsanger kommune.

givningen oppfylles av tiltakshaverne.

Vi har økt fokus på deponering av masser, og ber kommunene om å sette av areal til massedeponi i forbindelse med rulleringen av gjeldende arealplaner.

Industrimineraler I Finnmark utvinner Sibelco Nordic nefelinsyenitt på Stjernøya i Alta kommune.

Elkem Austertana utvinner kvartsitt fra brudd i Austertana. I 2019 fikk vi fire millioner kroner i grunneieravgift fra disse.

Vann- og vindkraftverk De samlede inntektene fra vann- og vind kraftverk utgjorde 5,1 millioner kroner, mot 4,6 millioner kroner året før. Finnmark Krafts vindkraftverk på Hamnefjell i Båtsfjord og Varanger Krafts vind-

kraftverk på Raggovidda i Berlevåg kommune kan vise til rekordhøy produksjon. Hamnefjell vindkraftverk fikk prisen som «Årets vindkrigar 2019», som er en årlig kåring av det beste vindkraft verket i Norge. I 2019 vedtok styret i FeFo å selge sin aksjepost i Finnmark Kraft AS (12,45 prosent).

Tre vindkraftverk er under oppføring og vil stå ferdig 2020/2021: Dønnesfjord vindpark AS på Skonnertfjellet på Sørøya (14,1 MW), Varanger kraftvinds prosjekt «Raggovidda II» og nye Havøygavlen vindpark.

Det er i dag 22 vannkraftverk i drift på Finnmarkseiendommen. Mini- og mikrokraftverk er ikke regnet med.

Hytter og koier FeFo eier 20 hytter i Sør-Varanger, Karasjok, Porsanger og Alta kommuner.

De åpne koiene er gratis å bruke, mens resten av hyttene leies ut til kostpris.

De siste årene har vi renovert hyttene i Helligskogen, Morud i Pasvik og Gjøkvassbu ved Gjøkvannet. Vi har også gjort ytterligere vedlikehold på hytta i Skoganvarre. Samtidig har vi startet arbeidet med å renovere Sortbrysttjern-koia. Utleie av Gjøkvassbu startet høsten 2018. Stor interesse for leie av hytta på døgnbasis resulterte i 100 utleiedøgn etter ett år. FeFo har avtale med Pasvik jeger- og fiskeforening om ettersyn og kjøring av ved til utleiehytter og åpne koier i Pasvik.

7

VIRKSOMHETSOMRÅDER

VISSTE DU AT …

ÅRSRAPPORT 2019

FeFo er garantist for at finnmarkingene har den sterkeste retten til naturen?

Det sikrer dem sesongkort for laksefiske og rypejakt, enerett til elgjakt og sjølaksefiske, og gratis fiske i 60.000 vann.

UTMARK Vår utmarksavdeling har ansvaret for småvilt, storvilt, innlandsfiske og laksefiske i elv og sjø på Finnmarkseiendommen.

Småviltjakt

Einar Johannes Asbjørnsen

I 2019 ble det solgt 5 720 jaktkort, mot 5 473 i 2018; 119 i vintersesongen (januar–april) og 5 601 i høstsesongen (juli–desember). Jakt på lirype, fjellrype, skogsfugl og hare er mest utbredt.

Leder for utmark

Det ble solgt: • 2 308 dagskort • 1 654 kommunekort • 1 430 fylkeskort • 124 kommunekort tilreisende for perioden fra 25. september • 37 fylkeskort tilreisende ungdom • 101 smårovviltkort • 30 rovviltkort • 36 hundetreningskort FeFo solgte 3 085 kort til personer som bor i Finnmark og 2 470 til personer som bor utenfor fylket (figur 1).

Antall jaktkort

Det ble solgt jaktkort for om lag 4,3 millioner kroner i 2019, noe som er 350 000 kroner mer enn året før. De aller fleste jegerne benyttet nettportalen www.natureit.no til kjøp av jaktkort, aktivering og fangstrapportering.

Takseringene i 2019 viste et normalår for rype, sammenlignet med de siste ti årene (figur 2).

Kyllingproduksjonen var også normal.

Takseringene viste store lokale variasjoner i tetthet og produksjon. For Finnmarkseiendommen totalt var det 13 ryper per kvadratkilometer, mot elleve året før. Det ble taksert 508 km linjer i 13 kommuner, mot 415 km i 2018. I Pasvik har vi fått et estimat for storfugl for første gang, tidligere hadde vi kun deskriptiv statistikk. Dette er et resultat av doblingen av takseringslinjer i Pasvik.

Estimert tetthet av storfugl i Pasvik var 2,7 per kvadratkilometer.

Takseringsresultatene ligger tilgjengelig for bruk til for eksempel forskning. Resultatene ble brukt og sitert i minst fem ulike vitenskapelige arbeider i 2019.

Takseringene ble gjort i samarbeid med

Småviltkortsalg i Finnmark 1985–2019 Bosatte i Finnmark

Tilreisende

Totalt

10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000

8

1 000 0 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 1988 1987 1986 1985

Figur 1: Solgte småvilt jaktkort i Finnmark/ Finnmarkseiendommen i perioden 1985–2019.

VIRKSOMHETSOMRÅDER

ÅRSRAPPORT 2019

UTMARK Vest-Finnmark Fuglehundklubb, avdelingene Alta, Hammerfest og Lakselv.

Vadsø JFF, Sør-Varanger JFF og Måsøy JFF deltok også i takseringene.

Tetthet av liryper i Finnmark 2001–2019 Ryper pr. km22

Indre Finnmark

Vest Finnmark Kyst

Øst Finnmark

Totalt

50

Med bakgrunn i takseringsresultatene av lirype og skogsfugl, ble det innført dagskvote på tre ryper per jeger på hele Finnmarkseiendommen. Sesongkvote ble innført for første gang for alle rypejegere. Sesongkvote for folk som bor i Finnmark ble satt til 30 ryper (fjellrype og lirype samlet). For tilreisende jegere ble sesongkvoten satt til 20 ryper på hele Finnmarkseiendommen. I kommunene Sør-Varanger og Karasjok ble dagskvoten satt til én skogsfugl per jeger. Sesongkvoten for skogsfugl ble satt til tre fugler.

Den 25. oktober ble orrhøne og røy fredet for resten av sesongen.

Antallet tilreisende jegere per jaktfelt ble justert av hensyn til jaktretten til de som bor i fylket. Justeringen ble gjort ut fra erfaringsbasert kunnskap om lokale jegeres jaktutøvelse i det enkelte feltet, og av hensyn til reindrifta. I jaktfelt Ingøy og Loppa øy ble antallsbegrensningen for personer bosatt i Finnmark videreført. Et begrenset antall jaktkort for tilreisende ble lagt ut for salg før takseringen. Etter takseringen bestemte vi at ingen flere kort for rypejakt skulle legges ut for salg til tilreisende. Egne harekort ble solgt for enkelte jaktfelt. I elleve jaktfelt, alle i Kautokeino kommune, fikk fire lokale reiselivsbedrifter innvilget prioriterte jaktkort til kundene sine.

Totalt ble det aktivert 20 362 jaktdager i kalenderåret 2019, mot 21 490 året før.

Blant disse ble 3 726 dager ikke jaktet på, ifølge innrapporteringen. Jaktdagene var fordelt på 865 aktiverte dager i vintersesongen og 19 497 i høstsesongen.

Jaktrapport ble levert av 93 prosent av jegerne.

Det ble i kalenderåret 2019 registrert felt:

45 40 35 30 25 20 15 10 5 0

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Figur 2: Takseringsresultat Finnmark 2001–2019.

I februar holdt vi sammen med lokale jeger- og fiskeforeninger et skogsfuglseminar i Kirkenes. Over 50 personer deltok. Foreleserne var både lokale og fra forskningsinstitusjoner.

Rundt 20 personer deltok i møtet og blant deltakerne var lokale politikere, reiselivsbedrifter og jegerorganisasjoner.

I mai arrangerte vi et folkemøte om rypejakt og reiseliv i Kautokeino kommune.

I 2019 ble det lyst ut 300 elgjakttilbud (medregnet to jaktfelt avsatt til opp-

Storviltjakt

Felte elg i Finnmark 1990–2019 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990

• 10 981 liryper, mot 11 191 i 2018.

• 75 av disse var snarefanget • 3 463 fjellryper • 106 skogsfugl • 539 harer

Figur 3: Felte elg i Finnmark i perioden 1990–2019.

9

VIRKSOMHETSOMRÅDER

VISSTE DU AT …

ÅRSRAPPORT 2019

UTMARK

FeFo har et prisnivå som gjør at finnmarkingene har Norges billigste jakt og fiske?

Felte elg per kommune 2016–2019

2016

2017

2018

2019

250

200

150

100

50

0 Alta

Kautokeino

Karasjok

Porsanger

Lebesby

Sør-Varanger

Nesseby

Tana

Vadsø

Andre kommuner

Figur 4: Kommunevis fordeling av felte elg i Finnmark 2016–19.

læringsjakt), med en samlet kvote på 1011 dyr. Etter tre år uten jakt ble det i 2019 igjen organisert jakt i Anárjohka nasjonalpark.

Vi fikk inn elgjaktsøknader fra 404 jaktlag, med til sammen 2170 jegere. Dette var på omtrent samme nivå som året før.

Under jakten i 2019 felte jegerne til sammen 821 dyr i Finnmark, som er drøyt 60 flere enn året før (figur 3). Det ble felt flest elg i Karasjok kommune – 218 dyr (figur 4). I 2018 ble flest felt i Tana, her var tallet 217 (figur 4). I Øvre Anárjohka nasjonalpark ble det felt 31 elg.

I alt 30 jegere løste jaktkort for rovvilt i 2019, mot 15 året før. I tillegg har et ukjent antall elgjegere løst lisens og jaktet rovvilt innenfor sitt elgjaktfelt, uten å måtte kjøpe eget rovviltkort. Det ble felt én jerv på lisensfelling i sesongen 2018/19.

Det var verken kvotejakt på gaupe eller lisensjakt på bjørn i 2018/2019.

gitte vilkår, fortrinnsvis til lokale reiselivsbedrifter.

Innenfor øvrige fiskekortkategorier så fordelingen slik ut:

Totalt ble det utstedt 7 839 fiskekort.

Av disse var 4 383 ordinære døgn- og sesongkort, og 933 døgn- og sesongkort for familier (figur 5).

Det ble løst 1 104 gratiskort med følgende fordeling: • 851 gratis registreringskort til bosatte i Finnmark

Sum av norske

Sum av totalt

Sum av utenlandske

10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0

Figur 5: Antall solgte fiskekort fordelt på nordmenn og utlendinger fra 1994 til 2019.

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

1999

1998

1997

1996

10

1995

I 2019 ble det innført begrensninger på utlendingers fiske fra 15. mars til 15. juni.

Dispensasjon fra bostedskravet gis under

1994

Innlandsfiske

VIRKSOMHETSOMRÅDER

ÅRSRAPPORT 2019

UTMARK • 229 gratiskort til ungdom • 24 gratiskort til ungdom i Pikefossen fiskeområde I ¢abardasjohka ble det solgt 543 kort fordelt på: • 491 til tilreisende fra utenfor Finnmark • 52 til medlemmer i Kautokeino JFF og andre bosatte i Finnmark I Pikefossen fiskeområde ble det solgt 782 kort for til sammen 200 010 kroner.

1 817

1 500

1 395

1 317

1 316

1 286

1 266 1 137

1 000 533

500

122 0 POR57 Gaggavann

SVA55 Pasvikelva

TAN53 Sommervann

POR54 Stabbursdalen

KAR54 Mollesjohka

KAU57 Cárajávri

LEB52 Lebesby

KAU59 Kautokeinoelva

Pasvikelva, Gaggavann og Pikefossen/

2 000

POR53 Halkavarri

Krav om aktivering av fiskekort ble videreført. De fiskesonene som hadde flest aktiverte fiskedager i 2019 var Laksefjordvidda i Lebesby kommune med 2 353 dager og Hálkavárri i Porsanger med 1 817 dager (figur 6).

2 353

LEB53 Laksefjordvidda

Det er klart flest finlendere blant tilreisende sportsfiskere, med rundt 62 prosent av de løste fiskekortene. Nordmenn følger på med 32 prosent. De resterende seks prosentene er fordelt på svensker, dansker og «andre».

2 500

Figur 6: Antall aktiverte fiskedager i de åtte mest populære fiskesonene, samt Pasvikelva og Gaggavann som er skilt ut som egne soner.

NieidagorΩi fiskeområder er videreført som egne fiskesoner. I POR57 – Gaggavann gikk andelen aktiverte døgn ned fra 852 døgn i 2018 til 122 døgn i 2019.

I SVA55 – Pasvikelva, gikk andelen aktiverte døgn ned fra 756 i 2018 til 533 i

2019. I Pikefossen/NieidagorΩi fiskeområde gikk aktiverte fiskedøgn ned fra 1599 i 2018 til 1395 i 2019. Pikefossen/ NieidagorΩi fiskeområde har mange utenlandske fiskere, samtidig som det er lite brukt av lokalbefolkningen.

FeFo inviterte til bålkaffe og jaktprat langs veien mellom Breivikbotn og Dønnesfjord. Flere stakk innom, blant annet ordfører Eva D. Husby.

11

VIRKSOMHETSOMRÅDER

VISSTE DU AT …

ÅRSRAPPORT 2019

FeFo sin omsetning fra elvelaksefiske var på nesten 13 millioner kroner i 2019? Mer enn ti millioner kroner ble igjen hos elveforpakterne i Finnmark.

UTMARK

Antall av dato 600 500 400 300 200 100 0 29. desember 21. desember 04. desember 18. november 08. november 23. oktober 13. oktober 06. oktober 29. september 22. september 15. september 08. september 01. september 25. august 18. august 11. august 04. august 28. juli 21. juli 14. juli 07. juli 30. juni 23. juni 16. juni 09. juni 02. juni 26. mai 19. mai 12. mai 05. mai 28. april 21. april 14. april 07. april 31. mars 24. mars 17. mars 10. mars 03. mars 17. februar 19. januar 04. januar

Figur 7: Aktivering av fiskekort gjennom året 2019.

Totalt ble det aktivert 23 849 fiskedager på Finnmarkseiendommen i 2019. Flest fiskekort ble aktivert rundt påsken i april, og i juli og august (figur 7). Den nyinn førte begrensingen på utlendingers fiske førte til at aktiveringene i den aktuelle perioden gikk ned i forhold til året før.

Totalt ble det rapportert inn 36 734 fisk, fordelt på 6 371 rapporteringer for

fiskesesongen 2019. Til sammenligning ble det rapport fanget 52 759 fisk i 2018.

Fiskeartene som dominerer fangstrapportene er ørret, røye og harr.

Nesten fire av fem fiskekort selges på nett via kortsalgsportalen NatureIT. De resterende kortene ble solgt av våre lokale tilbydere, som har sin egen adgang til NatureIT.

Fangst av laks i forpakta vassdrag Antall laks

Vekt laks i kg

Snitt antall

I dag forpakter vi bort fiskeretten til 50 vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye. I hovedsak forvaltes fiskeretten av lokale organisasjoner. I 2019 ble det åpnet for fiske i 17 vassdrag som ikke er forpaktet.

Fangst av sjørøye og sjøørret i forpakta vassdrag Snitt vekt

Antall

80 000

8 000

70 000

7 000

60 000

6 000

50 000

5 000

40 000

4 000

30 000

3 000

20 000

2 000

10 000

1 000

0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019

Figur 8: Antall og kg laks fanget i elver på Finnmarkseiendommen 1993–2019.

12

Fiske etter sjøvandrende laksefisk i elv

0

Sjøørret

Sjørøye

1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019

Figur 9: Antall sjøørret og sjørøyer fanget i elver på Finnmarkseiendommen 1993–2019.

VIRKSOMHETSOMRÅDER

ÅRSRAPPORT 2019

UTMARK Vi selger nå fiskekort i 20 vassdrag som ikke er forpaktet og forvalter dermed til sammen rundt 70 vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye. I 2019 solgte vi totalt 43 sesongkort for laksefiske tilsvarende 17 630 kroner og 51 døgnkort tilsvarende 10 270 kroner.

Sjølaksefiske i Finnmark Antall plasser

1 600 1 400 1 200

Det var store variasjoner i laksefisket i elvene våre i 2019-sesongen. Antallet fanget laks har økt med fem prosent, fra 16 630 til 17 404, i forhold til 2018 (figur 8). Dette tilsvarer 95 prosent av gjennomsnittet for de ti siste årene.

I vekt økte fangsten med fire prosent fra 50 107 til 51 792 kilo, som er 90 prosent av gjennomsnittet de siste ti årene. Årene 2018 og 2019 er de første siden 2004 der fangstene var lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene.

Det betyr at vi har vært inne i en periode med en eventyrlig økning i fangstene.

På tross av to år med nedgang er fangstene fortsatt vesentlig høyere enn ved tusenårsskiftet. Bestandstilstanden er også betydelig bedre.

800

1 000

600 400 200 0 2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

1999

1998

1997

1996

1995

I 2019 solgte de forpaktende foreningene fiskekort for 12,82 millioner kroner. Dette er en økning på rundt 767 000 kroner sammenlignet med 2018. Av kortsalget gikk 3,26 millioner til FeFo i forpakt-

Antall fiskere

1 800

Fangst av laks i vassdragene utgjorde 20 prosent av den nasjonale fangsten i 2019.

Fangstene av sjørøye og sjøørret er igjen på tur ned (figur 9). Vi jobber med å kartlegge sjørøye rundt om i FeFo-forvaltede vassdrag, men har lite fokus på sjøørret. Vi har fortsatt for lite kunnskap om artene til å forklare endringene som oppleves.

Fangst pr. lakseplass (kg)

Figur 10: Antall plasser som ble fisket på i Finnmark, både private og FeFo-plasser.

Den viser også gjennomsnittlig fangst pr. plass.

ningsavgift. Det var en økning på rundt 218 000 kroner fra 2018. I 2019 ga FeFo 754 500 kroner i tilskudd til de forpaktende foreningene. Dette gikk i hovedsak til oppsyn, bestandskartlegging og bekjempelse av pukkellaks – rundt 200 000 kroner. Det ble også gitt 200 000 kroner til et prosjekt i regi av Kompetanseklynge laks.

Sjølaksefiske Sjølakseplasser hos oss tildeles etter reglene gitt av styret. Alle lakseplassene i en kommune fornyes hvert tredje år.

I 2019 var det plassene i Båtsfjord, Gamvik, Hasvik, Kvalsund, Lebesby, Loppa og Vardø som skulle fornyes for sesongene 2019–2021. I disse kommunene inn-

vilges søknadene for tre år. Avtaler om lakseplass sendes ut årlig.

I 2019 ble det utvist plass til 295 fiskere (figur 10). Av disse hadde: • 194 personer én plass • 61 personer to plasser • 39 personer tre plasser Til sammen blir det 433 lakseplasser av totalt rundt 1680 plasser. Tallet året før var 413 lakseplasser.

Det er ikke mulig å si noe om fangsten på FeFo sine lakseplasser. Totalt i Finnmark ble det fanget 91,2 tonn i 2019, 130,8 i 2018, og 137,5 i 2017. Det ble tatt i snitt 126 kg laks per plass.

13

Årsberetning

ÅRSRAPPORT 2019

ÅRSBERETNING 2019

Opplysninger om virksomheten Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) er et selvstendig rettssubjekt opprettet i medhold av Finnmarksloven. FeFo er lokalisert med hovedkontor i Lakselv og avdelingskontorer i Vadsø og Alta.

FeFo eier 95 prosent av grunnen i Finnmark fylke. Virksomheten omfatter bortfeste av grunn til bolig-, fritids- og næringsformål, utleie og salg av grus- og mineralforekomster, utleie av vind- og vannfallsrettigheter, salg av eiendom og aktiviteter knyttet til jakt og fiske og skogsdrift.

Styrets og kontrollkomiteens arbeid Sametinget og Finnmark fylkesting oppnevner tre representanter hver til styret. I tillegg oppnevner de ansatte én representant.

Styret har i 2019 bestått av følgende medlemmer: Bente Haug (nestleder til 4.2.2019, leder fra 4.2.2019) John Erik Pedersen (nestleder fra 4.2.2019, medlem til 13.12.2019) Máret Guhttor (leder til 4.2.2019) Mathis Nilsen Eira (nestleder til 4.2.2019) Line Kalak Jo Inge Hesjevik Kurt Wikan (medlem fra 13.12.2019) Erik Sundland (ansattes representant) Styret har i 2019 avholdt ni styremøter og behandlet 84 saker.

FeFo har en kontrollkomite på tre medlemmer. Sametinget, Finnmark fylkesting og Staten oppnevner ett komitemedlem hver. Kontrollkomiteen fører tilsyn med at FeFos virksomhet drives i tråd med Finnmarksloven og annen lovgivning. Komiteen avgir egen årsberetning.

Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningene er til stede.

Redegjørelse for årsregnskapet Etter styrets mening gir årsregnskapet et rettvisende bilde av FeFos eiendeler, gjeld og resultat. Forhold inntruffet etter regnskapsårets avslutning, og som har betydning for det fremlagte årsregnskapet, er inntatt i årsregnskapets noter ± note 12.

FeFos aktivitetsregnskap for 2019 viser et driftsresultat på 6,4 millioner kroner før poster utenfor drift. Poster utenfor drift gjelder eiendomssalg, frilufts-/samarbeidstiltak, samt poster som er tatt inn utenfor årets budsjett. Årsresultat før skatt var 8,1 millioner kroner og etter skatt 7,5 millioner kroner.

1 14

Årsberetning

ÅRSRAPPORT 2019

Prosjekter utenfor drift Ulike tiltak innenfor ordningen Grønne midler er kostnadsført med en million kroner i 2019. Samarbeidsprosjekter m.m. i 2019 er på 0,9 millioner.

Disponering av resultat Styret vedtar følgende disponering av årets resultat: Overføring annen egenkapital 7.530.640 kroner.

Eierandeler i andre selskap FeFos eierandel i Finnmark Kraft AS er uendret og utgjør 12,19 prosent.

I tillegg har FeFo datterselskapet FeFo Energi AS med 100 prosent eierandel.

Finansiell, markeds- og likviditetsrisiko.

FeFos finansielle risiko er knyttet til plassering av overskuddslikviditet. Plasseringen er gjort i produkter med lav risikoprofil. I årsregnskapet er investeringene bokført etter laveste verdis prinsipp.

Langsiktig lån knyttet til nytt hovedkontor er nedbetalt med to millioner til 29 millioner kroner i 2019.

Kontantstrømanalysen viser en positiv netto kontantstrøm fra drift med 7,5 millioner kroner og fra økning i gjeld med 1,6 millioner. Anskaffelser av driftsmidler bidrar negativt med 0,4 million. Dette har gitt en samlet økning i likviditetsbeholdningen med cirka 8,7 millioner kroner.

FeFos inntektsgrunnlag for 2020 kan til en viss grad bli berørt av koronakrisen, men selskapets likvide stilling vurderes som god med tilstrekkelige midler for å sikre fremtidig drift.

Organisasjon, miljø og likestilling Ved utgangen av 2019 var det ansatt 36 medarbeidere i FeFo, fordelt på 18 kvinner og 18 menn.

FeFo har mannlig direktør og styret var i perioden sammensatt av tre kvinner og tre menn. Kontrollkomiteen har bestått av tre kvinner.

Arbeidsmiljøet i FeFo er godt, og det er utarbeidet en egen likestillingsplan som er del av personalpolitisk plan. FeFos mål i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet er å skape trygghet og sikkerhet i arbeidet for egne ansatte og omgivelsene. Arbeidet med inkluderende arbeidsliv er videreført med spesielt fokus på lange og/eller gjentagende sykefravær. I 2019 ble det gjennomført brannvernkurs for ansatte ved hovedkontoret.

Sykefraværet har økt med 2,1 prosent fra fire prosent i 2018 til 6,1 prosent i 2019. Av dette utgjør langtidssykemeldte 3,7 prosent. Det er meldt inn ett avvik innen "personalskader" ± ett tilfelle mer enn i 2018. Avviket er lukket.

Ytre miljø FeFo driver ikke virksomhet i egen regi som i betydelig grad påvirker det ytre miljøet.

Andre aktører, både kommersielle og ikke kommersielle, driver imidlertid virksomhet

2 15

Årsberetning

ÅRSRAPPORT 2019

basert på FeFos ressurser som kan ha negativ innvirkning på det ytre miljøet, og her har FeFo fokus på forurensende virksomhet på FeFos grunn, spesielt på eiendommer som festes bort.

Skogsdrift drives i samsvar med allment anerkjente bærekraftige prinsipper i skogbruket, og under oppsyn av den offentlige skogmyndigheten.

Endret bruk av utmark Søknader om grunn som ikke er i tråd med kommunale arealplaner, behandles ii henhold til Sametingets retningslinjer om endret bruk av utmark. Det blir også vurdert hvorvidt slik behandling er relevant for andre søknader som innebærer endret bruk av utmark, men som er i tråd med plan. I 2019 omfattet dette 38 saker, hvorav fem innvilget, én avslått og resten er til behandling.

I all hovedsak dreier det seg om små arealer i form av enkelttomter til for eksempel bolig og små utmarksbygg eller arealer til nydyrking/tilleggsjord. I slike mindre saker innhentes uttalelser direkte fra berørte samiske interesser. I de fleste tilfellene vil det omfatte det aktuelle reinbeitedistriktet, men kan også omfatte bygdelag eller tilsvarende.

Forsknings- og utviklingsprosjekter FeFo har også i 2019 bidratt i prosjektet Elg i Finnmark, som er utført av Norsk Institutt for Bioøkonomi og har som målsetting å skaffe mer kunnskap om elgen og dens arealbruk i Finnmark. Prosjektet vil ha direkte innvirkning på hvordan FeFo forvalter elgbestanden i årene som kommer. Også deltakelsen i arbeidet med Hønsefuglportalen er videreført. Portalen driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA). I tillegg er FeFo med i referansegruppa til fjellrev-prosjektet, som gjennomføres i regi av NINA og UiT. FeFo har gitt økonomisk bidrag til Kompetanseklynge for laks til utvikling av en fiskefelle som klarer å skille og sortere ut pukkelaks fra andre laksefisker. Vi har også deltatt i det internasjonale forskningsprosjektet SUSTAIN.

Lakselv 02.06.2020 Styret i Finnmarkseiendommen

Máret Alehtta Guhttor Styreleder

Line Aimee Kalak Styremedlem

Mathis Nilsen Eira Nestleder

Kurt Pasvikbamsen Wikan Styremedlem

Jan Josef Olli Direktør

3 16

Jo Inge Hesjevik Styremedlem

Bente Haug Styremedlem

18

19

20

ÅrsREGNSKAP 2019

22

ÅRSRAPPORT 2019

ÅRSRAPPORT 2019

ÅrsREGNSKAP 2019

23

ÅrsREGNSKAP 2019

24

ÅRSRAPPORT 2019

ÅRSRAPPORT 2019

ÅrsREGNSKAP 2019

25

ÅrsREGNSKAP 2019

26

ÅRSRAPPORT 2019

ÅRSRAPPORT 2019

ÅrsREGNSKAP 2019

27

ÅrsREGNSKAP 2019

28

ÅRSRAPPORT 2019

ÅRSRAPPORT 2019

ÅrsREGNSKAP 2019

29

ÅrsREGNSKAP 2019

30

ÅRSRAPPORT 2019

ÅRSRAPPORT 2019

ÅrsREGNSKAP 2019

31

ÅrsREGNSKAP 2019

32

ÅRSRAPPORT 2019

ÅRSRAPPORT 2019

ÅrsREGNSKAP 2019

33

Fra FeFo sin kampanjefilm «Arven vi har sammen» om innbyggerne i Finnmark sine rettigheter til naturen. Filmen ble laget i forbindelse med sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker 1.1.2020.

VISSTE DU AT …

FeFo aldri selger utmark uansett pristilbud?

Jakt, fiske og naturgoder tilhøre lokalsamfunnet og innbyggerne i Finnmark.

www.fefo.no / post@fefo.no / +47 78 95 50 00